Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Repetisjon / oppgaver JUS201 Høst 2015. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Repetisjon / oppgaver Orientering om eksamen Tid til spørsmål.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Repetisjon / oppgaver JUS201 Høst 2015. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Repetisjon / oppgaver Orientering om eksamen Tid til spørsmål."— Utskrift av presentasjonen:

1 Repetisjon / oppgaver JUS201 Høst 2015

2 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Repetisjon / oppgaver Orientering om eksamen Tid til spørsmål

3 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kort gjennomgang av teorioppgaver NB: Følgende disposisjon er IKKE en fasit til oppgavene, bare noen stikkord for å sette i gang hukommelsen.

4 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 1 Gjør rede for hva legalitetsprinsippet er, og hvilken rolle det spiller i forhold til forvaltningens vedtak.

5 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. «Grunnlaget for forståelsen av rettsstaten» Lovfestet i Grunnloven § 113 (i 2014) Tidligere ulovfestet, men bekreftet av Høyesterett i Rt s. 612 Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep Eks: Både byggeforbud og rivning av et bygg

6 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Begrepsbruk Ikke alt som skjer i offentlig regi er myndighetsutøvelse. Ikke all myndighetsutøvelse er inngripende Borgernes rettssfære -Hvilket rettsområde? -Arten av inngrepet? -Hvordan rammer det? -Hvor tyngende?

7 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet: Virkninger Økt forutberegnelighet Minsker faren for myndighetsmisbruk Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne Bedre rettssikkerhet for den enkelte Nært beslektet med menneskerettighetene

8 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 2 Gjør i hovedtrekk rede for hvordan den statlige forvaltningen er bygget opp. Beskriv hovedoppgavene for organene på de ulike nivåene. Struktur og funksjoner for kommunal forvaltning skal ikke behandles.

9 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Regjeringen og departementene Dobbelt rolle for regjeringsmedlemmene Medlem i ”regjeringsgruppa” Leder av et departement Departementet er sekretariat for sin statsråd Departementets oppgaver Forberede saker for politisk behandling Planlegge, instruere og kontrollere hele forvaltningsapparatet Gi forskrifter og treffe vedtak Hierarkisk organisering Klare kommandolinjer og ansvarsplassering

10 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Direktorater og den slags Mange slags betegnelser Direktorat, verk, vesen, tilsyn, forvaltning mm. Sentralt forvaltningsorgan underlagt et departement Hierarkisk organisert Arbeidsdeling med departementet Direktorat: Faglig spesialisering, litt mindre politikk Departement: Mer politikk, økonomi og samordning Ulike departement har ulik arbeidsdeling

11 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kollegiale organer Eksempler på funksjoner -Fungere som et styre Styret for Lånekassen -Avgjøre tvister Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda -Kontroll og bevilgningsvirksomhet Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet, OmsetningsrådetOmsetningsrådet -Utredning og rådgivning Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner Mange spesialiserte funksjonsmåter

12 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Regional og lokal statsforvaltning Fylkesmannen Statens altmuligmann i fylket Amtmannstradisjon fra Mange oppgaver Samordning mellom stat, fylkeskommune og kommune Avlaster sentralforvaltningen Kjenner lokale forhold Avgjørelsesmyndighet i noen sakstyper -Tilknytning til flere departementer

13 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 3 Gjør rede for de viktigste reglene om habilitet i offentlig saksbehandling og forklar hvorfor vi har slike regler. Gjør også kort rede for hvilke spesialregler som gjelder for folkevalgte som er ansatt i kommunen.

14 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Habilitet Forvaltningen må ha borgernes tillit Folkets tillit til at det handles upartisk Mistanke er skadelig Forhold som er ”egnet til” å svekke tilliten Uavhengig av den enkelte ansatte Reglene beskytter også den ansatte Kan trekke seg fra en sak Slipper å bli utsatt for kritikk

15 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Den generelle regel i fvl. § 6,2 ”egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet” -Bedømt fra utsiden ”Særegne forhold” -Markerer en viss terskel -Ikke bare for unike tilfeller -Kan også være av samme art som i 1. ledd Slektskap og representasjon Skal da mer til for å utvide spesialregelen (eks: søskenbarn) Har lovgiver vurdert muligheten? (eks: samboere)

16 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Den generelle regel i fvl. § 6,2 ”særlig fordel, tap eller ulempe” -Spesiell vurdering i noen kollegiale organer Organer med interesserepresentasjon (eks: fylkeslandbruksstyret) Politiske standpunkter i folkevalgte organer Spesialregler i kommuneloven § 40 nr. 3 -Gjelder folkevalgte som også er ansatte -Skal hindre sammenblanding av roller

17 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 4 Forklar hva som skiller skjønnsutøvelse fra annen regelanvendelse i forvaltningsretten. Gjør i denne sammenheng rede for ulike hensyn som kan tale tale for og mot vide skjønnsrammer for forvaltningen. Gi konkrete eksempler.

18 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse generelt Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse Visse vilkår for at friheten kan brukes Grenser for hvordan friheten kan brukes HVIS... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS... SÅ SKAL ALLTID

19 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen Skjønn utøves hvis loven åpner for det Noen skjønnsvurderinger kan overprøves av domstolene Eks: Om et utvisningsvedtak er et ”uforholdsmessig tiltak” Noen regler tar sikte på å gi forvaltningen et spillerom – bare grensene for spillerommet kan overprøves Eks: Typisk politiske og faglige vurderinger

20 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Skjønnsutøvelse i forvaltningen Beslutningstakeren skal treffe avgjørelse på grunnlag av sine vurderinger Utfallet er ikke bestemt på forhånd av andre For den som berøres av forvaltningens skjønn kan dette bety at: -Deres rettigheter fastsettes ikke av lovgiveren -Domstolene kan ikke prøve dette på grunnlag av regler

21 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 5 Gjør kort rede for domstolenes rett til å overprøve forvaltningens skjønn. Forklar bakgrunnen for denne prøvelsesretten, og si noe om momenter som påvirker domstolenes vilje til overprøving.

22 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Domstolskontroll med forvaltningen -Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs rang (konstitusjonell sedvanerett) -Hva kan domstolene overprøve? Hjemmel for avgjørelsen (legalitetsprinsippet) Om saksbehandlingsreglene er fulgt Om riktig faktum er lagt til grunn Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt

23 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Domstolskontroll med forvaltningen -Hensiktsmessighet innenfor skjønnsgrensen overprøves ikke av domstolene Rt s. 738 (Fett og lim) -Subsumsjon ved skjønnsmessige ord og uttrykk overprøves ikke i alle tilfeller Rt s (Naturfredningsdommen): unntakene må begrunnes Rt s (Utvisningsdom II) vurderingstema av ”typisk rettslig natur” overprøves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv. Mindre overprøving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgjørelsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise

24 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 6 Gi en kort oversikt over hva som menes med prosessuell, personell og materiell kompetanse.

25 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetansebegrepet Kompetanse -Rett til å treffe bindende beslutninger / avgjørelser Eks: Lånekassen kan avgjøre din søknad om stipend -Kompetansen er avgrenset Eks: Lånekassen kan ikke avgjøre byggetillatelser Kompetanseregler finnes i lover og forskrifter Eks: Forurensningsloven kap. 11

26 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetansebegrepet Forvaltningens avgjørelser er gyldige når: -Innholdet i vedtaket er riktig etter gjeldende rett Materiell kompetanse -Saken er behandlet på riktig måte før vedtaket Prosessuell kompetanse -Det er riktig organ og person som har fattet vedtaket Personell kompetanse Dette er hovedinndelingen i forvaltningsretten

27 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 7 Gjør rede for hva som særpreger kollegiale forvaltningsorganer og drøft fordeler og ulemper med å organisere et organ slik. Gi i denne sammenheng eksempler på noen ulike typer av kollegiale organer. Gjør rede for hvilke spesialregler som gjelder for habilitet i et kollegialt organ.

28 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kollegiale organer Gruppe som treffer vedtak etter diskusjon eller avstemning Ingen enkeltperson på toppen som har ansvaret Mange slags betegnelser Råd, styre, komité, nemnd, utvalg, kommisjon osv. Finnes både i sentral, regional og lokal forvaltning Er det en god idé? PLUSS: Lang tradisjon. Kan få med eksperter. Kan få med organisasjoner. Allsidige vurderinger. Vedtakene aksepteres. MINUS: Kan gå tregt. Kan gi dårlige kompromissløsninger. Kan gi særfordeler til representerte grupper.

29 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kollegiale organer Eksempler på funksjoner -Fungere som et styre Styret for Lånekassen -Avgjøre tvister Trygderetten, Patentstyret, Riksskattenemnda -Kontroll og bevilgningsvirksomhet Regionale rovviltnemnder, Forskningsrådet, OmsetningsrådetOmsetningsrådet -Utredning og rådgivning Lovkomiteer, undersøkelseskommisjoner Mange spesialiserte funksjonsmåter

30 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 8 Gjør rede for hva offentlig myndighetsutøvelse er og på hvilken måte den skiller seg ut fra andre offentlige oppgaver. Gjør også rede for hvilke regler i forvaltningsloven som kun er knyttet til myndighetsutøvelse.

31 Steinar Taubøll - JUS201 UMB § 2.(definisjoner). I denne lov menes med: a)vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b)enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c)forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer § 3.(rekkevidden av visse bestemmelser i loven). Bestemmelsene i kapitlene IV-VI får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak, og bestemmelsene i kapittel VII bare i saker som gjelder forskrifter.

32 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Legalitetsprinsippet Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. «Grunnlaget for forståelsen av rettsstaten» Lovfestet i Grunnloven § 113 (i 2014) Tidligere ulovfestet, men bekreftet av Høyesterett i Rt s. 612 Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep Eks: Både byggeforbud og rivning av et bygg

33 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 9 Forklar hva som menes med ”det offentliges private autonomi”.

34 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Det offentliges private autonomi «Det som IKKE er myndighetsutøvelse» Det offentliges private autonomi (selvbestemmelsesrett) er en samlebetegnelse på den alminnelige juridiske rådighet over eiendom og andre rettigheter, og den alminnelige kompetanse til å binde seg ved avtale som det offentlige har på lik linje med en privat eller juridisk person.

35 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 10 Forklar hva som menes med ”rettslig klageinteresse”. Gjør rede for hvordan denne er regulert rettslig, og hvilke samfunnshensyn som ligger bak reglene.

36 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Hva er ”rettslig klageinteresse” ? Alt som omfattes av ”rettslig interesse” Det skal ikke være vanskeligere å bli part i klagesak enn i rettssak Dommer om rettslig interesse i domstolene trekker grensene for fvl. § 28 Tvl. § 1-3: ”(1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav. (2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.”

37 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Rettslig interesse for private -Konkurranseforhold til en part Eks: søkt samme tillatelse til næringsdrift -Interessemotsetninger Naboforhold, forurensning ++ -Interessefelleskap Flere personer enn parten kan ha nytte av positivt vedtak Eks: Rivningspåbud – banken mister sikkerhet for byggelån -Rettsetterfølgere Arvinger, kjøpere som har overtatt etter vedtaket

38 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Rettslig interesse for organisasjoner -Ulovfestede regler skapt av rettspraksis -Betydelig utvidet de seneste tiårene Rt s. 569 (Alta) Rt s (Iddefjorden) -Må være representativ Er det andre organisasjoner som er nærmere til å ta saken? https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/rettslig- klageinteresse-for-hytteeierforening-article htmlhttps://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/rettslig- klageinteresse-for-hytteeierforening-article html -Innenfor rammen av vanlig interesseområde Grensetilfelle: Framtiden i våre hender (Iddefjord-saken) -Ny tvistelov utvider adgangen Kap 35. Gruppesøksmål

39 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 11 Gjør rede for forskjellige grunner til at et forvaltningsvedtak kan bli ugyldig. Framstillingenbør systematiseres etter ulike typer kompetanse.

40 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Kompetansefeil kan føre til at en avgjørelse blir ugyldig -Materielle feil Feil rettsanvendelse Feil fakta Feil i utnyttelse av skjønnsfrihet Utenforliggende hensyn Usaklig forskjellsbehandling Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet -Personelle feil Feil organ Ulovlig delegering Feil person -Prosessuelle feil Brudd på forvaltningslovens regler Brudd på saksbehandlingsregler i aktuell særlov Brudd på ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling

41 Steinar Taubøll - JUS201 UMB

42 Oppgave 12 Forklar sivilombudsmannens rolle i forhold til klagesaker i forvaltningen.

43 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Klagereglene i forvaltningsloven Gjelder klage til overordnet forvaltningsorgan Andre muligheter for den misfornøyde: -Be vedtaksorganet om å omgjøre etter § 35 -Reise sak for domstolene Klage til Sivilombudsmannen

44 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Stortingets ombudsmann for forvaltningen Før du klager til Sivilombudsmannen, må man ha brukt alle andre klagemuligheter Fristen for å klage er 1 år fra den endelige avgjørelsen i saken ble tatt. Det er gratis å klage til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen kan ikke behandle: -domstolenes avgjørelser -uenigheter/tvister mellom privatpersoner -saker der det offentlige opptrer som privat part (jf. privat autonomi). FORVALTNINGEN VIL SOM REGEL RETTE SEG ETTER SIVILOMBUDSMANNENS AVGJØRELSE.

45 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 13 Gjør rede for hva som menes med begrepet ”meroffentlighet” i saksbehandlingen, og hvilke paragrafer som er sentrale i den sammenheng.

46 Steinar Taubøll - JUS201 UMB § 3.Hovudregel Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. § 11.Meirinnsyn Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. § 12.Unntak for resten av dokumentet Når organet gjer unntak frå innsyn for delar av eit dokument, kan det også gjere unntak for resten av dokumentet dersom a)desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet, b)det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å skilje dei ut, eller c)dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet.

47 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Oppgave 14 Gjør rede for forholdet mellom offentlig innsynsrett og offentlig ansattes taushetsplikt. Gi eksempler på lovregulering av dette.

48 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Fvl § 13 § 13. (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1)noens personlige forhold, eller 2)tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

49 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Offl § 13 Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten § 13.Opplysningar som er underlagde teieplikt Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn. Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det. Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.

50 Informasjon om eksamen og neste semester

51 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Eksamen i JUS201 Tirsdag 15. desember 2015 kl Tre oppgaver som teller likt To teori og en praktisk Tillatte hjelpemidler: -Norges Lover Pass på at den ikke innholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette -Vanlige skrivesaker -Generelle ordlister kan brukes Til og fra andre språk er greit Ikke med synonymordlister Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”

52 Steinar Taubøll - JUS201 UMB Forretningsjus JUS102 og JUS103 JUS102 i vårparallell -Kjøpsrett, kontraktsinngåelse og avtaletolkning, opprettelse og styring av selskaper ++ -Nyttig for alle - både privat og på jobb JUS103 i januarblokk -Pengekrav, inkasso, konkurs, økokrim -For alle som kommer i nærheten av penger

53 Steinar Taubøll - JUS201 UMB JUS220 Miljørett Du lærer om: -plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven, jordloven, friluftsloven m. fl. -Går i høstparallellen. Det er en stor fordel å ta JUS201 (Forvaltningsrett) før eller samtididig med JUS220. -Kan bygges videre med JUS320 (Plan- og bygningsrett) som går i vårparallell.

54


Laste ned ppt "Repetisjon / oppgaver JUS201 Høst 2015. Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Repetisjon / oppgaver Orientering om eksamen Tid til spørsmål."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google