Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elevmedvirkning og egenvurdering Orkdal/Øy 28.2.2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elevmedvirkning og egenvurdering Orkdal/Øy 28.2.2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevmedvirkning og egenvurdering Orkdal/Øy

2 Opplæringsloven § Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. Oppgave: Hva gjør du i dag? Er det noe av det du gjør i dag som du tenker at kan videreutvikles?

3 Vurdering og læring Hva bidrar mest til elevenes læringsutbytte Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid Elevene får formativ vurdering i direkte kommunikasjon med læreren Fremovermeldingen tydelig viser veien fremover (Hattie 2007)

4 Vurdering og læring Læreren som involverer elevene i å lage kjennetegn og som inviterer dem til å vurdere sitt eget og medelevers arbeid, er med på å utvikle en dyp forståelse for læringsmålene hos elevene (Hattie 2007)

5 Vurdering og læring Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006)

6 Vurdering og motivasjon Elevene gir uttrykk for at de liker vurdering når: De vet hva målet er De vet hva de skal gjøre for å nå målet De diskuterer med læreren hva vurderingen skal være De får individuell forovermelding De får positiv tilbakemelding før kritikk De får medelev fremovermelding (Leich 2007)

7 7 Hva er egenvurdering For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan identifisere egne styrker (dette kan jeg) har oversikt over områder for forbedring (dette kan jeg forbedre) har oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene (det jeg skal lære handler om) er kjent med og forstår mål og kjennetegn (målene for det jeg skal lære er) Forts. (Stiggins et al., 2007 s.44).

8 8 Hva er egenvurdering For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan benytte ulike arbeidsmåter for å nå et mål (denne arbeidsmåten velger jeg fordi) kan velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode (dette er jeg fornøyd med fordi…) kan gi beskrivende ‘feedback’ til medelever og bruke egen og andres ‘feedback’ for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (jeg kan fortelle medelever hva de er gode til, og gi råd om hva de kan de kan forbedre) (Stiggins et al., 2007 s.44).

9 9 Elevmedvirkning – metodikk for hvordan få det til i praksis Læreren 1 Bestemmer tema/emne 2 Finner relevante kompetansemål 3 Analyserer målet/målene – lag forslag til læringsmål/delmål 4 Formulerer noen oppgaver/forslag til hvordan elevene kan arbeide for å nå målet/målene 5 Lager forslag til kjennetegn på måloppnåelse

10 10 Elevmedvirkning – metodikk for hvordan få det til i praksis 1 Diskuterer læringsmål/delmål og mulige oppgaver 2 Kommer med forslag til viktige momenter som bør med i produktet 3 Velger kjennetegn tilpasset sitt nivå 4 Velger hvordan de skal arbeide for å nå målene

11 Eks sosiale mål BevareForbedre Komme presis Holde arbeidsro Alle får lov å bli med på leken Dele med hverandre Rekke opp hånda Alle må være stille når andre snakker

12 Egenvurdering Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av å utvikle egne ferdigheter i egenvurdering I egen klasse: 1 stopp og reflekter - ”hvor er vi nå” 2 se etter egne fremskritt - ”hva har vi lært” 3 vurder arbeidet opp mot kjennetegn - ”hvordan vet vi dette”

13 Egenvurdering To stjerner og et ønske

14 Egenvurdering Jeg kan fortelle om noe jeg har lest

15 Refleksjonskort Dette lærte jeg forrige time/i går/i perioden: Å skrive Å regne oppgaver med Dette hjelper meg å lære

16 3, 2, 1 regelen 3 ting jeg har lært 2 ting som var vanskelig å forstå 1 ting jeg vil lære mer om

17 Blinken Vi må øve mer Bra, men kan bli bedre Hurra!!! Henge tøyet pent på plass Komme rolig inn i timen Sette seg raskt ved pulten

18 Kameratvurdering Elever får større forståelse for målene ved å gi hverandre tilbakemelding Elever liker å få tilbakemelding fra medelever Kameratvurdering kan være: Fortell om noe du likte Still et spørsmål Gi et råd eller forslag knyttet til kjennetegnene

19 Kameratvurdering Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering (Black and William 2002) Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger (Shona Muller, lærer Edmonton)

20 Læringsvenn En som hjelper å lære En samtalepartner En å diskutere med En å samarbeide med En å få tilbakemelding av Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig

21 Læringsvenn Vi forteller historier. En snakker og en lytter. Den som lytter bruker ”tommelen opp-metoden” når noe er bra

22 Modeller for egenvurdering Modellen over egenvurdering (basert på Black & Wiliam, 1998) består av følgende delprosesser: tidligere kunnskap og ny målsetting tro på egen evne og motivasjon valg av strategier overvåking og refleksjon som et bindeledd mellom og i alle delprosessene

23 Mappe/portfolio Arbeidsmappe/arbeidsbok Presentasjonsmappe/presentasjonsbok (boka mi) –Tegninger –Tekster –Bilder –”Produkter” –Prøver –Oppgaver –Egenvurderinger/refleksjoner

24 Kan elever vurdere seg selv? Oppgave: Hva ønsker du å prøve ut i egen klasse i forhold til: Elevmedvirkning Egenvurdering Kameratvurdering

25 25 Læringssamtalen og dokumentasjon av underveisvurdering og egenvurdering

26 Innhold: Tilbakemeldinger og kvalitet Anerkjennende kommunikasjon De ulike samtalene –Jevnlig dialog –Planmessig dialog Dokumentasjon 26

27 Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fungerer aller best når det er elevene som gir læreren tilbakemelding om hva de forstår og hva de ikke forstår slik at læreren kan endre og forbedre sin undervisning. Man må jobbe med læringsmiljøet slik at det er lov til å gjøre feil. Det holder ikke bare å jobbe for å gi flere tilbakemeldinger. (Hattie 2009, Visible Learning) 27

28 Størst effekt på elevenes læring: Lærere blir lærende og elever blir egne lærere Når læreren SER læring gjennom elevens øyne Når eleven SER seg selv som sin egen lærer

29 Kvalitet i undervisningen kjennetegnes av: 1) Lærere som utfordrer elevene 2) Lærere som har høye forventninger til elevenes prestasjoner 3) Overvåking og kontroll av elevenes prestasjoner (Hattie 2009, Visible Learning) 29

30 God undervisning I god undervisning henger mål sammen med tilbakemeldinger, egenvurdering og utvikling av metakognisjon. Kunsten er å utvikle tilpassede mål, at elevene forplikter seg til å arbeide mot målene, og at elvene har mulighet til å bruke ulike læringsstrategier for å nå målene. (Hattie 2009, Visible Learning) 30

31 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 7 skritt: 1.Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2.Det må være tydelig hva som er viktige suksess faktorer, elevene må vite hva som forventes av dem og hva som er standarder for en god prestasjon 3.Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen Forts. 31

32 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 4. Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen før arbeidet starter 5. Direkte veileding underveis til hver elev 6. Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7. Overlæring – elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått (Hattie 2009, Visible Learning) 32

33 10 kjennetegn på god undervisning Oppgave: Hvilket(e) av punktene i Oldenburgdekalogen kunne du tenke deg å arbeide med i egen klasse?

34 34 Anerkjennende samtaler Bruke et språk som skaper positive følelser hos elevene og stadig forsterker disse. Hva fungerer? Hvilke sterke sider har elvene? Hvordan kan elevene bruke de sterke sidene sine når de arbeider med de ulike fagene?

35 Samtalens fokus Hva som er den enkelte elevs mål Hvordan den enkelte elev kan nå målet Hva som deretter er neste skritt 35

36 36 Målet med samtalene Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til konkrete mål. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet

37 37 Målet med samtalene Etter samtalen kan eleven si: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer! = Jeg vil lære mer!

38 38 Målet med samtalene Etter samtalen kan læreren si: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

39 39 Samtaler om læring Læringsstrategier Vi snakker med elevene om hvordan vi lærer Vi viser (modellerer) elevene ulike læringsstrategier

40 Samtaler og egenvurdering Grunnleggende i forhold til egenvurdering er at eleven vet hva de kan, hvor de skal, hvordan det vil se ut når de kommer dit og hvor de kan gå videre derifra. (Hattie 2009, Visible Learning) 40

41 41 Samtaler - hva slags ? hvor ofte? Hovedhensikten er å fremme elevens læring Samtalene kan finne sted etter ulike tidsrom Samtalene kan ta fra ca 3 til ca 20 minutter Samtalene gjennomføres av faglærer og dreier seg om fag Korte samtaler er knyttet til konkrete læringssituasjoner Lengre samtaler er planlagte og delvis systematiske Det legges vekt på elevenes egenvurdering Alle samtalene kan være en del av underveisvurderingen Samtalene kan dokumentere at egenvurdering og underveisvurdering er gjennomført

42 42 Samtaler - hva slags ? hvor ofte? Underveisvurdering gitt etterVirkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering)Liten påvirkning et mellomlangt (periode)Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time)Størst påvirkning William 2008

43 43 Den jevnlige dialogen Vi samtaler om i hvilken grad: eleven har fokus på hva han får til målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer eleven trenger veiledning fra lærer eleven ser om han/hun er på rett vei mot målet eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn” eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet Dette krever at eleven kan reflektere over egen læring.

44 44 Den jevnlige dialogen Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon: Hvordan utnytter du de sterke sidene dine? Har du klart for deg hva du skal lære? – kan du si noe om det? Hvordan sjekker du mål (og kjennetegn) mens du jobber? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan sjekker du at du er på rett vei? Hvor er du i læringsprosessen akkurat nå? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven?

45 45 Den jevnlige dialogen Eksempel på spørsmål som kan fremme læring: Taksonomiske spørsmål – se utdelt kopi Oppgave: Hvordan kan du få til den jevnlige dialogen i egen klasse?

46 46 Planmessig dialog -oppstart Hensikt: Kartlegge elevens ressurser med henblikk på læring Eksempel på spørsmål: Fritidsinteresser Forventninger til dette skoleåret Hvilke fag liker du best Hvilke arbeidsmåter liker du best Hva er en god lærer for deg Annet du vil fortelle som er viktig for videre læring og utvikling

47 47 Planmessig dialog Gjennomføres minst en gang i semesteret Eleven må i god tid på forhånd få vite hensikten med samtalen hvordan den skal forberedes / hva den skal ta utgangspunkt i (skjema? annet utgangspunkt?) tid sted

48 48 Planmessig dialog Selve gjennomføringen – eksempel på punkter Gjennomgang av referat fra forrige samtale Eleven gir en faglig egenvurdering knyttet til konkret stoff… Lærer og elev vurderer elevens kompetanse i forhold til delmål og kompetansemål Lærer og elev planlegger neste periode Referat med konklusjoner, presisering av viktige tiltak og hvem som har ansvar for oppfølging av hva

49 49 Mål for perioden Elevens forventninger til seg selv Elevens forventninger til lærer Kortsiktige mål Langsiktige mål Trivsel på skolen / i klassen Læringsmiljø Konflikter Forslag til forbedring Faglig utvikling i ulike fag Arbeidsmåter eleven liker Elevens forslag til forbedring / utvikling Hvordan skal lærer og elev se at utvikling skjer Underveisvurdering i fagene Planmessig dialog – forslag til momenter

50 50 Læringsstrategier Hvilke læringsstrategier kan forbedres / utvikles Hvordan vil eleven forbedre strategiene Hva kan lærer gjøre for å legge til rette for forbedring Hvordan arbeider eleven på skolen og hjemme Hvordan ønsker eleven å forbedre seg på dette området Hva kan lærer gjøre for å legge til rette for forbedring Hvordan kan lærer og elev se at forbedring skjer Underveisvurdering av strategier og arbeidsinnsats Orden, oppførsel, fravær Elevens forslag til endring / forbedring Hvordan kan elev og lærer se at endring finner sted Annet eleven ønsker å ta opp med lærer Planmessig dialog – forslag til momenter

51 51 Referat fra samtale Elev………….. Lærer…………….. Dato……………. Dette har vi snakket om: Dette skal eleven følge opp videre: Dette skal læreren følge opp videre: Underskrift Elev:…………………………. Lærer:…………………… Planmessig dialog – dokumentasjon og avtaler

52 52 Den gode samtalen Konsentrere seg om eleven og temaet Positiv tolkning Anerkjennelse Begge snakker og lytter Utfordre eleven Tenke utvikling Sammen skape visjoner

53 53 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen. Dokumentasjonen kan være muntlig eller skriftlig. Dokumentasjonen skal inneholde elevens egenvurdering og lærerens underveisvurdering De ulike samtalene kan dokumentere elevenes kompetanse på en god måte. For eksempel knyttet til: -Skjemaer -Logger -Mapper

54 Dokumentasjon Når vi dokumenterer innholdet i en læringssamtale kan vi samtidig dokumentere –elevens egenvurdering –lærerens underveisvurdering 54

55 55 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Motivasjon Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006

56 56 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Elevsamtalen/ Foreldresamtale? Elevsamtalen/ Foreldresamtale Halvårsvurdering Kartlegging

57 Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg

58 58 Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) K Limstrand: Elevsamtalen (2006) O Dyste: Læring gjennom dialog (1996) Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008) Hattie: Visible Learning (2009)


Laste ned ppt "Elevmedvirkning og egenvurdering Orkdal/Øy 28.2.2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google