Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ludvigsenutvalget NOU – fremtidens skole Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ludvigsenutvalget NOU – fremtidens skole Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen,"— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3

4

5

6

7

8

9 Ludvigsenutvalget NOU – fremtidens skole Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere? Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene? Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene? DDDPDFS.pdf DDDPDFS.pdf

10 Kreativitet

11 Fagfornyelse Balanse mellom dybde og bredde For at fagfornyelsen skal foregå på en systematisk og kunnskapsbasert måte, anbefales det at den baseres på elevenes forutsetninger for læring, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk forskning, hva som er relevante fagområder og kompetanser for fremtiden, horisontal og vertikal sammenheng i læreplanverket bredden i skolens formålsparagraf.

12 NOU 15:8 Fremtidens skole Når elevene arbeider med problemstillinger eller temaer som krever kompetanse fra ulike fag, kalles det flerfaglighet. For eksempel kan elevenes forståelse av problemstillinger knyttet til klimautfordringene kreve kunnskaper fra både naturfagene, matematikk, samfunnsfag og etikkfag. Utvalget mener at tre flerfaglige temaer er særlig viktige i fremtidens skole og må være tydelige i læreplanverket: bærekraftig utvikling det flerkulturelle samfunnet folkehelse og livsmestring For disse tre temaområdene anbefaler utvalget mål i fag på tvers av fagområdene. Flerfaglig organisering av sentrale kompetanser kan være en måte å ivareta dybdelæring på i betydningen forståelse av sammenhenger.

13 Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er satt på dagsordenen på alle nivåer i utdanningen gjennom internasjonale forpliktelser etter initiativ fra FN-systemet. Det er en voksende erkjennelse av at skolen må ta opp temaer om klodens eksistens, i sterkere grad enn i dag. Bærekraftig utvikling handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Kompetanser knyttet til bærekraftig utvikling i læreplanene har tre hoveddimensjoner: sosialt miljø, økonomi og naturmiljø. Disse tre områdene henger sammen og gir rom for å behandle temaer flerfaglig.

14 Bærekraftig utvikling forts Temaer som kan være aktuelle innenfor det sosiale er menneskerettigheter, levekår, helse, kultur, mangfold, likestilling, utdanning, arbeidsvilkår, rettferdighet og ansvarlighet. Temaer som kan være aktuelle innenfor økonomi er å minske fattigdom, rettferdig fordeling av ressurser, nasjonal og global markedsøkonomi, arbeid og inntekter, økonomisk trygghet. Temaer som kan være aktuelle innenfor miljø er å ta vare på naturen og utnytte naturressurser og landarealer på en bærekraftig måte. Bærekraftig utvikling må belyses ut fra ulike hensyn og interesser, for eksempel betydningen for primærnæringer som jordbruk og reindrift, og biologisk mangfold, å minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer, og å vurdere usikker kunnskap og forholdsregler

15 Flerkulturelt samfunn Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold utspiller seg ikke bare globalt, men er en del av hverdagen for et stort antall elever i norsk skole. I kjølvannet av demografiske endringer lokalt og globalt blir det å kunne leve sammen i et samfunn og en verden med forskjellighet spesielt viktig i et perspektiv på 20–30 år. Utvalget mener at dette må prege skolens ansvar for elevenes utvikling av samhandlingsevne, kommunikasjonskompetanse, toleranse og ansvarlighet. Skolen kan motarbeide uønsket sosial atferd og uønskede holdninger ved å skape et godt fellesskap preget av trygghet, tillit og respekt, og der forskjellighet ses på som noe positivt. I både delutredningen og hovedutredningen er utvalget opptatt av at sosiale og emosjonelle kompetanser også inkluderes i læreplanene og arbeides med i fagene. Kulturelt mangfold i samfunnet og skolen er et eksempel på utviklingstrekk som krever at fagene fornyes.

16 Flerkulturelt samfunn forts I fremtidens skole kreves det økt oppmerksomhet rundt mangfold og en positiv vinkling på hva ulike kulturer kan bidra med i skolen og samfunnet. En viktig rolle skolen har, er å bidra til å bygge identitet og fellesskap i befolkningen. Det betyr imidlertid ikke å holde fast ved et snevert register av kulturuttrykk som oppfattes som å representere «det norske». Som flerfaglig tema kan det flerkulturelle samfunnet knyttes til demokratisk kompetanse

17 Folkehelse og livsmestring I lys av en økt individualisering av samfunnet og den store tilgangen på informasjon vurderer utvalget kompetanser knyttet til å gjøre ansvarlige valg i eget liv som viktige. Kunnskap om ens egen kropp og helse, inkludert psykisk helse, livsstil, personlig økonomi og forbruk, er områder der det er nødvendig med en styrking i skolen Det har betydning for elevenes personlighetsutvikling, allmenndannelse og varige bevegelseslyst. At eleven lærer å øve seg på å bruke kroppen og på å kjenne det som skjer i kroppen, har betydning for selvregulert læring, refleksjon og metakognisjon. Økende helseutfordringer som overvekt og psykiske lidelser viser viktigheten av at barn og unge lærer å ta vare på egen helse og har kunnskap om mat. I tillegg gir individualisering som trekk ved samfunnsutviklingen relevans for elevenes motivasjon og mestringsopplevelse knyttet til å ta ansvar for eget liv..

18 Planlegge undervisning Foredraget på nett Flere foredrag fra Henning Stikkord; prosjektplanlegging, organisering, gjenbruk

19 Tradisjonell tenking vs baklengs planlegging Tradisjonell tenking Læreren planlegger undervisningen Læreren starter undervisningen Når undervisningen nærmer seg slutten, forbereder læreren en prøve eller en innlevering Å (bare) tenke som en aktivitetsdesigner Hvilke aktiviteter vil være morsomme og interessante i dette emnet? Hvilke prosjekter kunne interessere elevene i dette emnet? Hva slags prøver skal jeg gi, basert på innholdet som jeg har undervist i? Hvordan skal jeg gi elevene en karakter (og rettferdiggjøre den)? Hvor godt fungerte undervisningsaktivitetene? Hvordan gjorde elevene det på prøven? Baklengs planlegging (Wiggins og McTighe 2005) Steg 1: Beskriv forventet læringsutbytte kunnskaper, ferdigheter og forståelse Steg 2: Bestem hvordan elevene skal dokumentere kompetansen og hvordan den skal vurderes (oppgaver og vurderingskriterier) Steg 3: Planlegg undervisningstimene, læringsaktiviteter. tekstutvalg, undervisning, filmer. klassebesøk osv. Å tenke som en vurderer Hva vil være tilstrekkelig og tydelig bevis for kompetanse? Hvilke vurderingsoppgaver forankrer undervisningen i læringsmålene? Hvordan gir vurderingsoppgavene fokus til undervisningen? Hva slags bevisformer dokumenterer kompetansen? Hvilke kriterier skal vi vurdere arbeidet og kvalitetsnivået ut fra? Kan vurderingen skille mellom de som virkelig forstår, og de som bare synes a forstå? Forstår jeg hvorfor de gjør feil?

20 Lære å lære På aktivitetene kan man legge på to ekstra lag; Digitale ferdigheter Læringsstrategier Stor mangelvare mange steder – men kan gi elevene gode forutsetninger framover


Laste ned ppt "Ludvigsenutvalget NOU – fremtidens skole Hovedspørsmålene i utredningen er følgende: Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google