SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)

Presentasjon om: "SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)"— Utskrift av presentasjonen:

1 SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
CREE-seminar, KLD, 31. Mars 2014 Brita Bye

2 SNoW-modellen(e) SNoW – Statistics Norway’s World model
Generell likevektsmodell for Norge integrert i verden Tilpasset problemstillinger innen energi og klima Detaljert modellering av energi- og andre utslippsintensive sektorer Nytt programmerings- og datagrunnlag Programmert i GAMS/MPSGE Data: GTAP-struktur (Global Trade Analysis Project) Hvorfor SNoW-global? Klimaproblemet er globalt – krever global politikk Hva resten av verden gjør er viktig for klimaeffekten av norsk klimapolitikk Analyser av for eksempel klimapolitikk i Norge og EU - i et globalt perspektiv

3 Egenskaper ved SNoW-global
Global generell likevektsmodell Ulike regioner – Norge kan være en region Representativ agent som maksimerer velferden i hvert land Varer produseres ved bruk av kapital, arbeidskraft, energi, annen vareinnsats Arbeidskraft og kapital er mobile mellom sektorer – immobile mellom land Varer handles internasjonalt og de er imperfekte substitutter for konsumenter i de ulike landene Armington-elastisiteter Utslipp av CO2

4 Unilateral karbonpolitikk og karbonlekkasje - to effekter – kan analyseres i en global modell
Energimarkedseffekten Når land innfører klimapolitikk som reduserer etterspørselen etter fossil energi, fører det til lavere internasjonale priser på slik energi. Etterspørselen vil øke i utlandet og gi karbonlekkasje. Lekkasjen vil motvirkes i den grad tilbudet av fossil energi er prisfølsomt. Konkurranseeffekten Betegner lekkasjen som følger av at energiintensive, konkurranseutsatte bedrifter i land med klimapolitikk mister konkurranseevne til utlandet. Da flytter utslipp til land uten klimapolitikk; hvor mye vil avhenge av faktorer som prisendringer, konkurranseforhold, utslippsintensiteter og etterspørselseffekter De fleste studier tyder på at energimarkedseffekten utgjør en større andel av den totale karbonlekkasjen enn konkurranseeffekten. Energimarkedseffekten dominere, jfr empiriske analyser.

5 Politikk mot karbonlekkasje
Eksempler på analyser av politikktiltak: Effekter av ulike måter å utforme karbontoll på for EU Skal karbontoll ha noen effekt på lekkasjer bør de reflektere næringenes utslippsintensiteter i de landene som ikke inngår i koalisjonen. Dette har potensielt de største juridiske og politiske kostnadene, (Bøhringer, Bye, Fæhn og Rosendahl (2012)) Produksjonsavhengige kvoter (OBR) – (eks EUETS) Optimal størrelse på OBR faller med strengheten av karbonpolitikken i det andre landet. Om det andre landet også har OBR er av liten betydning. Empiriske beregninger viser at den optimale OBR raten avhenger av endringer i bytteforholdet og hvor følsomt dette er, (Bøhringer et al (2014))

6 Mulige analyser – makroøkonomiske modeller
Klima- og kostnadseffekter av ulike politikktiltak rettet mot energieffektivisering Scenarioer for klimagassutslipp mot 2030/2050 Klimafond for Norge Spredning av klimateknologier i åpne økonomier Karbonlekkasje og effektiv utforming av importtariffer Karbonlekkasje, og effektiv utforming av importtariffer, konsumavgifter kombinert med begrensninger i utvinningen av fossile brensler To-gradersmålet i 2050: Hvordan kan Norge bidra til dette – når andre land også driver karbonpolitikk? Norge mot lavutslippssamfunnet

7 Andre analyser Økonometriske analyser av effekter på utslipp av ulike typer miljøreguleringer Økonometriske analyser av kunnskapsspillover i Norge