Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Revitalisering av Bergen sentrum Bergen – Vestlandets handelssentrum fra gammelt av. Kløverhuset – Sundt - Bryner – Erling Johnsen – Stender – Wallendahl.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Revitalisering av Bergen sentrum Bergen – Vestlandets handelssentrum fra gammelt av. Kløverhuset – Sundt - Bryner – Erling Johnsen – Stender – Wallendahl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Revitalisering av Bergen sentrum Bergen – Vestlandets handelssentrum fra gammelt av. Kløverhuset – Sundt - Bryner – Erling Johnsen – Stender – Wallendahl – Berstad – StorJohan En god del av tekst og bilder er hentet fra ” Eidenbom og de andre. Tekstilhandelen i Norge ”

2

3 1976 Kampen for sentrum Kampen mot bompenger Kampen mot etablering av eksterne kjøpesentre Kampen for flere parkeringsmuligheter Kampen mot konkurranse

4 Sentrums-kremmere kjemper mot etablering av H&M i sentrum

5 Etablering av eksterne kjøpesentre Første senter var Sletten shoppingsenter som ble etablert i Siden kom Oasen, Åsane Senter og Loddefjord Torg. Så kom Lagunen og Arken og mange flere, til sammen 20 konkurrenter til Bergen sentrum. En del sentrumsbutikker valgte å etablere seg i sentrene.

6 Åsane Senter åpnet i 1976, Arken åpnet i 1985

7

8

9 Sentrumsforeningen etablert 2. juni 1976 Velforeningene Strandgatens Vel, Gamle Strandgatens Vel og Torgalmenningens Vel tok initiativ til å etablere Sentrumsforeningen i Bergen. 168 av de næringsdrivende i Bergen meldte seg inn. ( Detaljhandel, bank, hotell og restaurant) Totalt arbeidsplasser i sentrum var representert.

10 Søkelys på Bergen Sentrum Produktivitetsutvalget i Bergen, finansiert av Bergen Kommune, banker, forsikringsselskap og næringslivsorganisasjoner, Norges Handelshøyskole, Universitetet og diverse fond arbeidet i tre år med et forskningsprosjekt om Bergen sentrum. Her skrev Ansgard Pedersen et kapittel om detaljhandelen. Konklusjon : Etableringen av eksterne kjøpesentre gir en alvorlig svekkelse av detaljhandel i sentrum.

11 1977

12 Januar 1977 Første uttalelse fra sentrumsforeningen om et offentlig dokument Kommuneplan for Bergen ”Vi savner en nærmere presisering av den plass bykjernen skal ha i sammenhengen” Også en konkret plan for parkeringsanlegg ble etterlyst.

13 Sentrumsforeningen ønsker ikke å fryse fast dagens butikkstruktur i sentrum, men man er ikke helt enig om hvilke strøk som tilhører sentrum. Bystyret bør vedta en klar målsetting for at sentrums aktivitetsnivå kan opprettholdes. Planene for å lede tungtrafikken utenfor sentrum bør forseres. Det bør settes i gang arbeid med parkeringsanlegg. En sterk utbygging av detaljhandel i utkanten av byområdet kan føre til svekkelse av detaljhandelen i sentrum Det må snarest etableres et kontaktorgan mellom kommunen og næringslivet i sentrum

14 1986

15 1988- etablering av Bystasjonen, Kløverhuset og Galleriet

16 Samarbeid Alle tre senterledere så viktigheten av å arbeide sammen, og alle meldte sentrene inn i Sentrumsforeningen i Bergen. Alle ble også med i styret, og var bidragsytere økonomisk. En del gateplansbutikker mente sentrene ble for sterke.

17 Viktig å få innflytelse STYREVERV Sentrumsforeningen i Bergen Bergen næringsråd Bergen Reiselivslag Salgs og reklameforeningen SommerBergen

18 Viktig å plassere Bystasjonen i sentrum Man ville i 1977 ”Hindre geografisk utvidelse av sentrum” ”Kommunen bør være varsom med å spre detaljhandelen til nye områder i byen.” Mange mente Bystasjonen lå utenfor sentrum, men gjennom mitt arbeid i forskjellige styrer i sentrum, ble det akseptert at vi var en del av sentrum

19 Hvorfor er Bergen så kjedelig om sommeren ? SommerBergen etablert 1988 Bergen Kommune Bergen Reiselivslag Bergen Næringsråd Sentrumsforeningen i Bergen Nattåpent Fiskekonkurranse i Lille Lungegårdsvann Dukkevognparade Brukskunstmarked Stort bryllupsopptog med 19 brudepar Hattens dag Paraplyens dag

20 1989 Plan for sentrum Avgiftsfri lørdagsparkering Prøveordning for forbedret kollektivtilbud bl. a. ved lavere satser Patruljerende politi som inngir trygghet når men ferdes i sentrum Rettferdig fordelig av bompengene mellom sentrum og kjøpesentrene Kontinuerlig og konstruktivt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv Enkle, men nødvendige forbedringer for torghandlerne Stans i etablering av kjøpesentre En fast månedlig handle og markedsdag i sentrum med langåpne butikker Åpne butikker den søndagen julegaten åpnes Styrets medlemmer reiste i inn og utland for å se hva andre hadde gjort.

21 1990 Informasjonsfoldere til næringslivet i Bergen Det var viktig å få opp entusiasmen i sentrum, derfor ble Superlørdag startet i Styret i sentrumsforeningen var initiativtaker, pådriver og med på gjennomføringen. Bergens Tidende var vår viktigste samarbeidspartner. Alle strøkene laget egne aktiviteter, men styret skaffet tilveie ting som gratis frokost, musikk-korps m.m. Det ble gitt ut informasjonsfoldere til næringslivet, og det ble holdt månedlige informasjons og inspirasjonsmøter.

22

23

24 1999

25 Samarbeid mellom Bergen Kommune Bergen Næringsråd Bergen Reiselivslag Sentrumsforeningen i Bergen Andre organisasjoner Strategisk næringsplan Strategisk sentrumsplan Bergen Sentrum A/S

26 1999 Strategisk sentrumsplan Politikere Administrasjonen i kommunen Kjøpesenterledere i sentrum og eksternt Representanter for gateplansbutikkene i sentrum Kulturlivet Transportnæringen Stor møtevirksomhet i et helt år Resultat : Opprettelse av Bergen Sentrum A/S

27 Bergen Sentrum A/S Finansieringsgrunnlag : Utleie av byrommene i Bergen sentrum Det var dårlig forankret hos politikerne og ble aldri gjennomført. Finansiering : Sponsormidler – bidrag fra kjøpesentrene i sentrum – spilleautomatinntekter – tivoli Bergen Kommune tre styremedlemmer Bergen Næringsråd ett styremedlem Bergen Reiselivslag ett styremedlem Sentrumsforeningen ett styremedlem Formann rekruttert fra en av de tre siste organisasjonene. Dermed var næringslivet i flertall i styret. Senere ble dette endret til: Sentrumsforeningen har fem medlemmer, Bergen Kommune to, og de andre ett medlem hver.

28

29 Mye skjær i sjøen Dårlig økonomi Totalt avhengig av tivoli og spilleautomatinntekter. Kamp om plass og plassleie til tivoliet Lotteriloven ble endret En kamp om sponsorkronene. Sentrumsforeningens medlemsinntekter eneste faste inntekt. Medlemmene ikke fornøyd med behandling av politiske saker. Dette var lagt inn under Bergen Næringsråd. Parkeringsproblemer Ingen plass for tivoli i Nygårdstangen – byggeplass KAN SELSKAPET OVERLEVE ?

30 NYE INNTEKTSMULIGHETER Pepperkakebyen Galleriet huset Pepperkakebyen fram til 2007 Bergen Sentrum overtok fra 2007 Pallas redder julen Styret besluttet å bygge en paviljong i 2008 Problematisk byggeperiode Feil-levering Utett bygg Advokatmat Pepperkakebyen 2009 Økonomisk tilskudd fra Bergen Kommune 4 millioner kroner. Kjøpesentrene og andre med ytterligere flere millioner. Fremdeles advokatmat utover høsten Store endringer i bygget – nye kostnader Rett før åpning – Pepperkakebyen rasert Ny giv- nye muligheter- verdenspresse- ny rekord Pepperkakebyen har tilhengere ¨på Facebook 2010 – 20 års jubileum for Pepperkakebyen

31

32

33 Styrets fremtidsønsker Sentrumsforeningens medlemmer ”flyttes” til Bergen Sentrum A/S. Foreningen består for å ivareta sitt eierskap i Bergen Sentrum A/S. Fortsatt samarbeid mellom de næringsdrivende i sentrum. Flere næringsdrivende med i organisasjonen Flere bedrifter med på sentrumsgavekortet Forpliktende samarbeid Kommunal støtte Mulighet for å drive aktiviteter for bergenserne på helårsbasis Flere ildsjeler Ikke så mange endrede betingelser


Laste ned ppt "Revitalisering av Bergen sentrum Bergen – Vestlandets handelssentrum fra gammelt av. Kløverhuset – Sundt - Bryner – Erling Johnsen – Stender – Wallendahl."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google