Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturguiding som relasjonell kunnskap "Venner på tur" Sogndal 05.01.2016 Thomas Vold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturguiding som relasjonell kunnskap "Venner på tur" Sogndal 05.01.2016 Thomas Vold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturguiding som relasjonell kunnskap "Venner på tur" Sogndal Thomas Vold

2 Avhandlingens tema Naturguiding på Svalbard I avhandlingen undersøkes naturguidingens innhold og hvordan guidete turer blir til gjennom samhandling mellom guider, turister og natur. Eller sagt på en annen måte; hvordan relasjonen "naturguide-turist-natur" skaper turen som tur/"produkt". I avhandlingen ligger et særlig fokus på naturguidenes relasjonelle kunnskap, og hvordan slik kunnskap bidrar til utforming av turene.

3 Aktualitet Vekst og utvikling innenfor det naturbaserte reiselivet Turisme er verdens raskest voksende næring 4 prosent av det norske BNP og 7 prosent av den totale sysselsettingen (SSB, 2009). En prioritert vekstnæring fram mot 2015 (Nærings- og Handelsdepartementet, 2012). En næring som preges av generell mangel på kunnskap og lønnsomhet (Nærings- og handelsdepartementet,2012). En næring i internasjonal konkurranse der det stilles stadig skjerpede krav til kvalitet, service og kunnskap (ibid).

4 Kunnskap og sertifiserings- diskurs En profesjonalisering av naturguideyrket/guidetjenester En diskurs som i hovedsak har handlet om teknisk og HMS-messig kunnskap (hard skills). Naturguiding som relasjonell kunnskap (soft skills). En guide må være flink med folk! Han må kunne lese turistene. Om ikke turistene trives med deg på tur, hjelper det ikke hvor mye du kan om historie og naturen og alt det andre (Ståle). (Vold 2015, s. 12).

5 Produkt diskurs I markedsføring av turer innenfor det naturbaserte reiselivet fremstilles turene ofte som (i) produkter, og (ii) opplevelser av natur som egenskaper ved naturen i seg selv. Turen og opplevelsen av naturen sett som noe predefinert, noe turisten kan få ved å bli med på turen. Guiden blir garantisten for levering av produktet. Turene blir ut fra et slikt perspektiv statiske, der guidene blir aktive produsenter og turistene passive konsumenter. The performance turn Den guidete turen sett som noe guider og turister skaper sammen gjennom samhandling "an interactive, communal service performance; "where the audience sometime take control of the stage» (Larsen & Meged, 2013) Guidete turer er spesielle på den måten at produksjon og konsum foregår samtidig (Sassatelli, 2007, s. 19). På den måten kan turister forståes som; "procuments" (Troye, 1990). Opplevelser av natur som egenskaper ved naturen i seg selv vs. natur som potensiell opplevelsesresurs. Eksempelvis opplevelser av naturen som "villmark" som objektive kvaliteter ved naturen i seg selv, noe som fremtrer spontant og umediert i turisters møte med natur – i motsetning til opplevelser av naturen som "vill" i form av å være sosialt mediert og kulturelt fortolket.

6 Forskningsspørsmål «Hvilken kunnskap kommer til uttrykk i naturguiders samhandling med turister og daglige arbeid med å lage guidete turer?» «Hva forteller naturguiders kunnskap om turistenes opplevelser av å være på tur, om det å arbeide som guide, og om turisme og reiseliv som fenomen?»

7 Undersøkelsesobjekt? Handling og samhandling. Hva guider og turister gjør før, under og etter turer Hvordan guider og turister samhandler med hverandre og natur Tolke hvilken mening guider og turisters handlinger uttrykker i konteksten for den guidete turen, på et sted som Svalbard ("understanding of understandings").

8 Alfred Schutz Kunnskapssosiologi Sosiologisk fenomenologi

9 Metode Feltarbeid på Svalbard Deltakende observasjon - I egen kultur 6 feltopphold, med 1-2 ukers varighet. Følge 2 «erfarne guider» på 2 turer, av 3 til 4 dagers varighet. Bo og leve sammen med guidene. Kvalitative Intervjuer 2 «Erfarne guider» - før og etter tur 5 «Erfarne guider» 4 «Nye guider» - før og etter første sesong 2 «Gruppeintervju» av turister – etter turene

10 kapittel 6 Kartlegging Handler om hvordan naturguidene samler informasjon om turistene i forberedelsesfasen til turene og særlig i det første møtet med turistene. Slike handlinger inngår i det Guidene kaller for "kartleggingsarbeid." Når du jobber alene, da begynner du å bygge hjemmefra, da sender du 10–15–20 mail frem og tilbake før en kunde kanskje kjøper en tur som koster kroner. Da vet du også, da utvikler du også en sånn spionasje-, bevisst spionasjetaktikk og finner ut hvem dette mennesket er. Hvem de er, hvilke erfaringer de har, og hvilken tur som passer dem og så videre. Og da vet du på en måte hvilke mennesker du har foran deg før de kommer. Det kan være feil, men som regel er det når du har pratet i telefonen og ser hvilke typer av spørsmål de stiller, ikke sant? Sånn ehhh – vi vil ta en hundesledetur om sommeren [latter], eller, skjønner? Eller – kan vi ta med [holder frem mobiltelefonen] eller – er det mulig å lade batteri i leir på vinter? [latter](Ståle). (Vold, 2015, s. 119)

11 Videre vises hvordan naturguidene konstruerer ulike "typeforståelser" av turister, og hvordan de deler og kommuniserer sine forståelser av turistene med hverandre "Fjellgeiter" – "Slitere", "Råkjørere" – "Naturelskere", "Svensker" – "Nordmenn", "Dum som en turist" Her kommer det frem at guidenes typeforståelse får betydning for hvordan turister blir sett og tolket av guidene i forkant og starten av turer, noe som også videreføres i hvordan turistene deltar i utformingen av turene. "Når vi går på [navn på fjelltopp] med truger, så pleier vi å si at det er litt greit å gå på litt i den første bakken opp fra elva og opp der. Og hvis det er noen som virkelig sliter der. Da er det som regel bare én guide. Hvis det er noen som virkelig sliter der, så går det an å si: ok, nå følger jeg deg litt ned, og så går [naturguiden og den turisten som sliter] til Nybyen. For den turen her, den tror jeg ikke passer for deg i dag, med den gruppen vi er med. Det er et sånt klassisk dilemma da (Sverre)". (Vold, 2015, s. 130)

12 Hva og hvorfor kartlegger naturguider? Forventninger kapasitet Interesser Motiv Avklare roller For å skape et utgangspunkt og grunnlag for samhandling Et utgangspunkt for å tilpasse turen til turistene Et utgangspunkt for å tilpasse turistene til turen Og hvordan disse faktorene er innbyrdes fordelt mellom turistene i gruppen

13 Hva forteller "kartlegging" om turer og turister? Turene er ikke av typen "one size fits all" Hvilke "egenskaper" guidene velger ut og objektiverer turistene ut fra, avhenger av guidenes forståelse av turene. Hvordan guidene objektiverer turistene får betydning for utforming av turene Turene og turistene blir slikt sett gjensidig konstituert (dialektisk forhold).

14 Kapittel 7. Å få til gruppen Hvordan kommunikasjon og samhandling skapes gjennom gjensidig oppmerksomhet mellom guider og turister. Turister og guider både gir hverandre og inntar ulike roller. Guidene blir satt på prøve av turister som opptrer som «kuppmakere» og «råkjørere». Kapittelet viser også hvordan guider som er kvinner, blir utfordret av turisters oppfatninger av dem, noe som avstedkommer forhandlinger om og kompenserende strategier for å bli gjenkjent/akseptert som en legitim guide.

15 Kapittel 8 En felles visjon Her undersøkes hvordan guidene arbeider med å få frem turistenes forventninger i forkant av turene, hvordan guidene tolker det turistene forteller, og bruker dette til å «justere» og «vende» turistenes forventninger mot det de selv oppfatter som vesentlig ved turen. Herunder skapes også nye forventninger, og guidene opplever at det å lykkes med å skape «en felles visjon», er avgjørende for gjennomføringen av turen. For å skape «en felles visjon» inngår en rekke «møter» i forkant og underveis på turene der guider og turister utveksler og deler erfaringer og forventninger. "Briefingen", "morra møtet", "Kveldssammlingen", "ferdråd" Møtene skal bidra til å justere forventninger, til å gjennskape en "felles visjon" og til å binde fortid og framtid sammen til en enhetlig tur.

16 Kapittel 9. Å komme i turmodus. Her vises hvordan forholdet mellom guider og turisters deltakelse og medskaping av turer endrer seg underveis, og hvordan en slik endring henger sammen med endringer i forståelsen av egen og «den andres» rolle, slik disse også endres underveis.. Hvordan turistenes involvering og deltakelse ("co creation") initieres og formes. Hvordan turistene former seg et "eiendomsforhold" til turen. Endring i involvering/deltakelse og endring av roller er temaer som griper inn i hverandre og inngår i det guidene kaller for «å komme i turmodus», et ideal som guidene arbeider mot, der «alle deltar og ser hva som trengs å gjøres», og der forholdet mellom guider og turister preges av «å være venner på tur» Bryte ned predefinere roller (som etableres i starten av turene). Om hvordan slike relasjoner virker motiverende på å bli stående i arbeidet som guid. Guidenes refleksjoner over egen yrkesidentitet i relasjon til masseturisme. "Sistedagssyndromet". Hvordan roller utfordres når turen nærmer seg slutten – og når guider og turister møtes tilfeldig "på byen" i etterkant av turer

17 De fire første kapitlene Gjennomgående i de fire kapitlene er hvordan «turens gang» både bygger på tidligere turer guidene har foretatt, og nye erfaringer som oppstår i relasjonen guiden–turistene–natur. Turens innhold er slik sett ikke et ferdig produkt, men gjendrives, videreutvikles og endres gjennom kommunikasjon og samhandling. Turene er dermed bevegelige, dynamiske fenomener, samtidig som de har en klar struktur.

18 Kapittel10. Å skape interesse. Sentralt her er hvordan guidene uttrykker og får frem det de ønsker at turistene skal bli opptatt av. Guidene tar utgangspunkt i de forholdene de til enhver tid har, og velger ut temaer som de gjør relevante gjennom bruk av kropp, stemme og fortellinger/anekdoter. Hvordan guidene arbeider med å skape interesse og gjøre turistene interessert i det de til enhver tid "har for hånden". En sentral side ved guidens kunnskap er deres pendling mellom å tiltrekke og unndra seg turistenes oppmerksomhet i henhold til det de til enhver tid ser som potensielle muligheter for å få turistene interesserte Å vite når en skal være "på" eller "av" som guide.

19 I dette kapittelet vises også hvordan opplevelse av kvaliteter ved natur som eksempelvis «villmark» er en sosial konstruksjon som guidene må forhandle med seg selv for å opprettholde overfor turistene. Her inngår at guidene forsøker å avskjerme turistene fra andre turister og «invasjonen» fra masseturisme og reiselivets innsalg av Svalbard som opplevelsesprodukt.

20 Avhandlingens bidrag til kunnskapsutviklingen Kvalitet i guiding skjer i relasjoner mellom turister, guider og natur. Relasjonell kunnskap i guiding er mulig å dokumentere på linje med andre former for kunnskap som inngår i guiding. Den relasjonelle kunnskapens betydning for kvalitet i guiding svarer også på de utfordringene som reiselivsnæringen erfarer når det gjelder økt konkurranse og kvalitetskrav. Relasjonell kunnskap i guiding bør oppvurderes og gjøres sentral i utdanning/opplæring/sertifisering av guider for å imøtekomme de utfordringene som næringen står overfor, og for å gjøre naturguiding til et attraktivt yrke Guidens relasjonelle kunnskap er avgjørende for turistenes opplevelse av naturen, seg selv, det å være på tur og turen som erfart virkelighet

21 Avhandligen på nett

22 Thank You!


Laste ned ppt "Naturguiding som relasjonell kunnskap "Venner på tur" Sogndal 05.01.2016 Thomas Vold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google