Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Iran etter 1920
2
Den islamske republikken mot Hollywood
”300” Mohammad-Hossein Saffar-Harandi Minister for kultur og islamsk rettledning ”Production of the film is an obvious insult to all Iranians and is considered a shame in Hollywood's record. ... making a film to take revenge from Iranian people and challenge their glorious history and reputation.”
3
Bitre historiske erfaringer
1907: Russland og Storbritannia deler landet i innflytelsessfærer
4
Bitre historiske erfaringer
1911: Russiske tropper okkuperer Teheran 1919: Britene presser fram ”lydrike”avtale 1941: Storbritannia og Sovjet okkuperer Iran og avsetter sjahen
5
Bitre historiske erfaringer
: kampen for nasjonalisering av iransk oljevirksomhet Mohammed Mosaddegh ( ) leder for Folkefronten (jebhe-ye melli) statsminister 1953: Mohammad Reza Sjah gjeninnsettes av CIA-støttet militærkupp : Irak angriper med vestlig og arabisk støtte
6
1920: Qajar-styret i oppløsning
1906: konstitusjonell revolusjon begrenset kongens makt, men uten å skape alternativ sterk sentralmakt Britiske tropper i sør, sovjetiske i nord Sovjet-republikken Gilan Mange provinser utenfor Teherans kontroll
7
Irans etniske mosaikk Persisk 58% Tyrkisk 26% Kurdisk 9% Andre 7%
(arabisk, baluchi og flere)
8
Religion i Iran Shia 90% Sunni 8% Andre 7% (kristne, jøder,
Zoroastrianer, baha’ier)
9
Pahlavi-dynastiet 1925-79 Reza Sjah 1925-41 reell hersker fra 1921
Mohammad Reza Sjah Kemalisme som monarki Rask modernisering, diktatorisk styre og
10
Moderniserende diktatur
Autoritær politikk for vestliggjøring Sosial og økonomisk framgang ”Hvit revolusjon” 1963 Fra 60-tallet: Nye samfunnsklasser krever deltakelse
11
Motstandsideologi vokser fram
Jalal Al-e Ahmad ( ) Mot gharbzadegi: ”vest-besettelse”
12
Motstandsideologi vokser fram
Ali Shariati ( ) Bazgasht be khish: å vende tilbake til seg selv Tawhid-samfunnet: islam som klasseløs utopi Shia-tradisjoner snudd på hodet: - Husayns martyrium som kall til opprør - Handle, ikke vente og lide Krass kritikk av geistligheten: inn for ”islamsk reformasjon”
13
Ulama - de lærde De geistliges rolle i 12er- Shia:
Den skjulte imams representanter Hver troende må velge en ledende faqih (rettslærd geistlig) og følge hans rettledning Mojtahed - moqalled Marja’-e taqlid
14
Velayet-e faqih Ruhollah Khomeini (1902-1989) Khomeinis nye teori:
Den fremste rettslærde skal styre staten
15
Revolusjonen i 1979 ESTEGHLAL = UAVHENGIGHET AZADI = FRIHET
JOMHURI-YE ESLAMI = ISLAMSK REPUBLIKK
16
Revolusjonen som allianse
Under Khomeinis ledelse: Konservative jordeiere, bazarkjøpmenn og geistlige Radikale studenter og utdanningselite
17
FORMAL POWER STRUCTURE
National Security Council Radio & TV monopoly SUPREME LEADER Law Enforcement Forces Regular Armed Forces The Revolutionary Guard Foundations (bonyadha) Government Judiciary System 20 memb. (appr. by Parliament) 6 memb. 6 memb. (appr. by Parliament) 37 memb. Assembly of Experts Expediency Council PARLIAMENT PRESIDENT GUARDIAN COUNCIL 290 memb. 86 memb. screens candidates for elections PEOPLE
18
Styre ved Guds utvalgte
2006: Ali Meshkini Leder av Ekspertforsamlingen til 2007: ”Den øverste lederen er utpekt av Gud” Abolqasem Khaz’ali Tidligere medlem av Vokterrådet: ”Styret er ikke avledet av folket. I islam kommer regjeringens legitimitet fra Gud.”
19
Paragraf 56 i Irans grunnlov
”Gud har gjort mennesket til hersker over sin egen samfunnsmessige skjebne. Ingen kan stjele fra det denne gudegitte retten”
20
Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet
Sayyed Hashem Aghajari (1957-) veteran fra Irak-krigen ”Trenger ingen mellommenn mellom den troende og Gud” Ayatollaher og ”chichioleslamer”: åndelig stige blir til lønnsstige Vil ha en rasjonell fortolkning av islam ”Imamene var vanlige mennesker” Direkte angrep på de lærdes religiøse maktbase
21
Studentene fra 1979 vender seg mot teokratiet
Sa’id Hajjarian (1953-) tidligere toppleder i Etterretningsdepartementet Rasjonalisering av politikken: mot magi og utopisme Politikk som marked: det som teller er hva som virker Gud har delegert makt til folket ikke til de geistlige Islam er republikansk
22
Autoritetskjeder (Hajjarian)
Teo-autokrater: Leder VR Eksperter Folket Gud Teo-aristokrater: VR Folket Gud Eksperter Leder Teo-demokrater: Gud Folket Eksperter Leder VR
23
Konservativ de facto-sekularisering?
1989: en politiker-mullah i Khomeinis sted 2005: første ikke-geistlige president siden 1981 Ali Khamene’i Mahmud Ahmadinezhad
24
Oppsummering
25
Hovedtrekk tidlig historie
Islam blir til Kalifatet og den arabiske ekspansjonen Motsetninger vokser fram under umayyadene: abbasiderevolusjonen Endringen av det politisk-militære systemet: fra arabisk erobrerrike til kosmopolitisk imperium Kalifatets fall: kalif og sultan
26
Hovedtrekk tidlig historie
Sunni og Shia: - opprinnelse og borgerkrigen - utvikling av separate doktriner og riter ca shiarikene i middelalderen: fatimider og buyider Shia statsreligion i Iran fra 1501
27
Hovedtrekk tidlig historie
Politisk oppløsning fra ca. 750 Fra 950 to sentra: Egypt og Iran Invasjoner fra vest og øst: saljuqer, korsfarere, mongoler : konsolidering i vest under mamlukene Fra 1500: nye storriker - osmaner og safavider
28
Hovedtrekk moderne historie
Indre reform på 1800-tallet: - Muhammad Ali i Egypt - Tanzimat-reformene i Det osmanske riket Europeisk kolonisering og dominans Politisk og ideologisk respons: - islamsk reformisme - sekularisme - lokal nasjonalisme - arabisk nasjonalisme - islamisme
29
Hovedtrekk moderne historie
Første verdenskrig: endelig oppløsning av Det osmanske rike Britenes motstridende løfter til arabere, franskmenn og sionister Mandatene og det nye statssystemet Palestinakonflikten
30
Hovedtrekk moderne historie
Det nye Tyrkia: Atatürks reformer Iran: Pahlavi-dynastiet - autoritær modernisering Arabiske verden: radikal nasjonalisme - Nasser og Baath Nasserismens sammenbrudd etter 1967 Renessanse for politisk islam: - Revolusjonen i Iran - Islamistisk oppsving i arabiske land og i Tyrkia
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.