Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertInga Tollefsen Endret for 9 år siden
1
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-1 Kapittel 1 Computer Networks and the Internet Computer Networking: A Top Down Approach Featuring the Internet, 2 nd edition. Jim Kurose, Keith Ross Addison-Wesley, July 2002. Slides adapted from the slides accompanying the book of Kurose & Ross. Copyright 1996-2002 J.F Kurose and K.W. Ross, All Rights Reserved Norsk versjon: © Christian F Heide, 2003.
2
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-2 Kapittel 1 1.1 What is the Internet? 1.2 Network edge 1.3 Network core 1.4 Network access and physical media 1.5 Internet structure and ISPs 1.6 Delay & loss in packet-switched networks 1.7 Protocol layers, service models 1.8 History
3
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-3 Hva er Internett: “nuts and bolts” view millioner av tilknyttede enheter: vertsmaskiner, endesystemer m Pcer, arbeidsstasjoner, servere m PDAer, telefoner, brødristere som kjører nettverks- applikasjoner kommunikasjonslinker m fiber, kobber, radio, satellitt m overføringsrate = båndbredde rutere: videresender pakker (klædder med data) lokal ISP bedrifts- nett regional ISP ruter arbeidsstasjon server mobilt utstyr
4
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-4 “Stilig” internettutstyr Verdens minste web-server http://www-ccs.cs.umass.edu/~shri/iPic.html IP bilderamme http://www.ceiva.com/ Kombinert brødrister og værmelder
5
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-5 What’s the Internet: “nuts and bolts” view protocols control sending, receiving of msgs m e.g., TCP, IP, HTTP, FTP, PPP Internet: “network of networks” m loosely hierarchical m public Internet versus private intranet Internet standards m RFC: Request for comments m IETF: Internet Engineering Task Force local ISP company network regional ISP router workstation server mobile
6
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-6 What’s the Internet: a service view communication infrastructure enables distributed applications: m Web, email, games, e- commerce, database., voting, file (MP3) sharing communication services provided to apps: m connectionless m connection-oriented cyberspace [Gibson]: “a consensual hallucination experienced daily by billions of operators, in every nation,...."
7
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-7 Hva er en protokoll? En menneskelig protokoll og en nettverksprotokoll: Hei Hva er klokka? 12:00 TCP connection req TCP connection response Get http://www.aw.com/kurose-ross tid
8
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-8 A closer look at network structure: network edge: applications and hosts network core: m routers m network of networks access networks, physical media: communication links
9
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-9 The network edge: end systems (hosts): m run application programs m e.g. Web, email m at “edge of network” client/server model m client host requests, receives service from always-on server m e.g. Web browser/server; email client/server peer-peer model: m minimal (or no) use of dedicated servers m e.g. Gnutella, KaZaA
10
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-10 The Network Core mesh of interconnected routers the fundamental question: how is data transferred through net? m circuit switching: dedicated circuit per call: telephone net m packet-switching: data sent thru net in discrete “chunks”
11
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-11 Kjernenett: Linjesvitsjing Reservering av ressurser ende til ende for en forbindelse båndbredde, kapasitet i svitsj Dedikerte ressurser: ingen deling Garantert ytelse Krever oppsett av forbindelse
12
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-12 Linjesvitsjing: FDMA og TDMA FDMA frekvens tid TDMA frekvens tid 4 brukere Eksempel:
13
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-13 Pakkesvitsjing: Statistisk multipleksing Ikke fast pakkemønster statistisk multipleksing. A B C 10 Mb/s Ethernet 1.5 Mb/s D E statistisk multipleksing Kø av pakker som skal sendes
14
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-14 Packet switching versus circuit switching 1 Mbit link each user: m 100 kbps when “active” m active 10% of time circuit-switching: m 10 users packet switching: m with 35 users, probability > 10 active less than.0004 Packet switching allows more users to use network! N users 1 Mbps link
15
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-15 Packet switching versus circuit switching Great for bursty data m resource sharing m simpler, no call setup Excessive congestion: packet delay and loss m protocols needed for reliable data transfer, congestion control Q: How to provide circuit-like behavior? m bandwidth guarantees needed for audio/video apps m still an unsolved problem (chapter 6) Is packet switching a “slam dunk winner?”
16
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-16 Pakkesvitsjing: “store-and-forward” Det tar L/R sekunder å sende ut en pakke på L bit på en link på R b/s Hele pakken må ha ankommet ruteren før den kan videresendes: store and forward forsinkelse = 3*(L/R) Eksempel: L = 7.5 Mb R = 1.5 Mb/s L/R = 5 s D (forsinkelse) = 15 s R R R L
17
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-17 Pakkesvitsjing: Segmentering av meldinger Deler meldingen i 5000 pakker Hver pakke på 1500 b L/R = 1500 b / 1.5 Mb/s = 1 ms for utsendelse av en pakke på en link Kan videresende denne straks den er ankommet Totalforsinkelse redusert fra 15 s til 5.002 s http://media.pearsoncmg.com/aw/aw_kurose_network_2/applets/message/messagesegmentation.html
18
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-18 Pakkesvitsjede nett: videresending (forwarding) datagram: m mottakeradressen i pakken bestemmer neste hopp m Ruten kan endre seg under en sesjon virtuell forbindelse (virtual circuit, VC): m Hver pakke inneholder en merkelapp (“tag”, virtual circuit ID), tag bestemmer neste hopp m Fast sti bestemmes før man sender data m rutere har en per-call tilstand
19
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-19 Nettverkstaksonomi (Taksonomi: systematikk, klassifisering; inndeling i kategorier) Telekommunikasjons- nett Linjesvitsjede nett FDM TDM Pakkesvitsjede nett Virtuell forbindelse Datagram- nett Datagram-nett er ikke enten forbindelsesorienterte eller forbindelsesløse. Eksempel: Internett har både forbindelsesorienterte (TCP) og forbindelsesløse (UDP) tjenester.
20
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-20 Aksessnett og fysiske medier
21
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-21 Fysiske medier bit: forplanter seg fra sender til mottaker fysisk link: det som er mellom sender og mottaker bølgeledere: m signaler vandrer i faste stoffer: kobber, fiber frittromstransmisjon: m signaler forplanter seg i rommet Tvunnet parkabel (Twisted Pair, TP) to isolerte kobbertråder m Category 3: tradisjo- nelle telefonledninger, 10 Mb/s Ethernet m Category 5 TP: 100Mb/s Ethernet
22
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-22 Fysiske medier : koaks, fiber Koaksialkabel: to konsentriske kobber- ledere bidireksjonal basisbånd: m en kanal på kabelen m gammel type Ethernet bredbånd: m flere kanaler på kabelen m HFC Fiberoptisk kabel: glassfiber som leder lyspulser, hver puls er et bit høyhastighets- transmisjon: m høyhastighets punkt til punkt transmisjon (f. eks., 5 Gb/s) Lav bitfeilrate: repeatere med stor avstand; immun mot elektromagnetisk støy
23
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-23 Fysiske medier: radio frittromstransmisjon av elektromagnetisk signal ingen fysisk “tråd” bidireksjonal (toveis) påvirkning av signalet: m refleksjon m “radioskygge” fra objekter m interferens Radiolink-typer: radiolinjer, jordbundet mikrobølge m f eks opp til 45 Mb/s kanaler LAN (f eks WaveLAN) m 2Mb/s, 11Mb/s wide-area (f eks mobiltlf) m f eks 3G: flere hundre kb/s satellitt m opp til 50Mb/s kanaler (eller flere og smalere kanaler) m 270 ms ende-til-ende forsinkelse m geosynkrone vs lavbane
24
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-24 Internett struktur: et nettverk av nettverk hierarkisk i sentrum: nivå 1 (tier-1) ISPer (UUNet, BBN/Genuity, Sprint, AT&T…), nasjonal/internasjonal dekning m behandler hverandre som likeverdige Tier 1 ISP Nivå-1 tilbydere sammen- knyttes (peer) privat NAP Nivå-1 tilbydere sammenknyttest også i offentlige “network access points” (NAP)
25
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-25 Nivå 1-ISP: f eks Sprint Sprints stamnett i USA
26
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-26 Internett-struktur: et nettverk av nettverk Nivå 2-ISPer: mindre (ofte regionale) ISPer m knytter seg til en eller flere nivå 1-ISPer, og ofte andre nivå 2-ISPer Tier 1 ISP NAP Tier-2 ISP Nivå 2-ISP betaler nivå 1- ISP for forbindelse til resten av Internett nivå 2-ISP er kunde av nivå 1- ISP Nivå 2-ISPer knytter seg sammen (“peerer”) direkte, eller har for- bindelse i NAP
27
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-27 Internettstruktur: nettverk av nettverk “Nivå-3” ISPer og lokale ISPer m siste hopp (“aksess”) nett (nærmest endesystemene) Tier 1 ISP NAP Tier-2 ISP local ISP local ISP local ISP local ISP local ISP Tier 3 ISP local ISP local ISP local ISP Lokale og nivå- 3 ISPer er kunder av høyere nivå ISPer som knytter dem til resten av Internett
28
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-28 Internettstruktur: nettverk av nettverk en pakke passerer gjennom mange nett! Tier 1 ISP NAP Tier-2 ISP local ISP local ISP local ISP local ISP local ISP Tier 3 ISP local ISP local ISP local ISP
29
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-29 Hvordan oppstår pakketap og forsinkelse? pakker står i kø i ruternes buffer ankomstrate overstiger kapasiteten til utgangslinken pakker legges i kø og venter på tur A B pakker sendes ut (forsinkelse) pakker står i kø (forsinkelse) Ledig bufferkapasitet for ankommende pakker. Pakker kastes (pakketap) når det ikke er plass.
30
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-30 Fire kilder til pakkeforsinkelse 1. prosessering i nodene: m sjekke for bitfeil m bestemme utgangslink A B gangtid sending prosessering i nodene kø 2. kø m ventetid ved utgangen for å bli sendt m avhenger av grad av metning i ruter
31
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-31 Forsinkelse i pakkesvitjsede nett 3. sendeforsinkelse: R = linkens båndbredde (b/s) L = pakelengde (b) tiden det tar å sende ut en pakke = L/R 4. gangtid: l = lengde på fysisk link v = signalhastighet på mediet (~2 · 10 8 m/s) gangtid = l/v A B gangtid sending prosessering i nodene kø
32
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-32 Nodeforsinkelse d proc = prosesseringsforinkelse d queue = køforsinkelse d trans = sendeforsinkelse d prop = gangtid
33
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-33 Queueing delay (revisited) R=link bandwidth (bps) L=packet length (bits) a=average packet arrival rate traffic intensity = La/R La/R ~ 0: average queueing delay small La/R -> 1: delays become large La/R > 1: more “work” arriving than can be serviced, average delay infinite!
34
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-34 “Real” Internet delays and routes What do “real” Internet delay & loss look like? Traceroute program: provides delay measurement from source to router along end-end Internet path towards destination. For all i: m sends three packets that will reach router i on path towards destination m router i will return packets to sender m sender times interval between transmission and reply. 3 probes
35
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-35 “Real” Internet delays and routes 1 cs-gw (128.119.240.254) 1 ms 1 ms 2 ms 2 border1-rt-fa5-1-0.gw.umass.edu (128.119.3.145) 1 ms 1 ms 2 ms 3 cht-vbns.gw.umass.edu (128.119.3.130) 6 ms 5 ms 5 ms 4 jn1-at1-0-0-19.wor.vbns.net (204.147.132.129) 16 ms 11 ms 13 ms 5 jn1-so7-0-0-0.wae.vbns.net (204.147.136.136) 21 ms 18 ms 18 ms 6 abilene-vbns.abilene.ucaid.edu (198.32.11.9) 22 ms 18 ms 22 ms 7 nycm-wash.abilene.ucaid.edu (198.32.8.46) 22 ms 22 ms 22 ms 8 62.40.103.253 (62.40.103.253) 104 ms 109 ms 106 ms 9 de2-1.de1.de.geant.net (62.40.96.129) 109 ms 102 ms 104 ms 10 de.fr1.fr.geant.net (62.40.96.50) 113 ms 121 ms 114 ms 11 renater-gw.fr1.fr.geant.net (62.40.103.54) 112 ms 114 ms 112 ms 12 nio-n2.cssi.renater.fr (193.51.206.13) 111 ms 114 ms 116 ms 13 nice.cssi.renater.fr (195.220.98.102) 123 ms 125 ms 124 ms 14 r3t2-nice.cssi.renater.fr (195.220.98.110) 126 ms 126 ms 124 ms 15 eurecom-valbonne.r3t2.ft.net (193.48.50.54) 135 ms 128 ms 133 ms 16 194.214.211.25 (194.214.211.25) 126 ms 128 ms 126 ms 17 * * * 18 * * * 19 fantasia.eurecom.fr (193.55.113.142) 132 ms 128 ms 136 ms traceroute: gaia.cs.umass.edu to www.eurecom.fr Three delay measements from gaia.cs.umass.edu to cs-gw.cs.umass.edu * means no reponse (probe lost, router not replying) trans-oceanic link
36
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-36 Internett-protokollstack applikasjon (application): støtte for nettverksapplikasjoner m FTP, SMTP, HTTP transport: program til program dataoverføring m TCP, UDP nettverk (network): ruting av datagram (pakker) fra avsender til mottaker m IP, rutingprotokoller link: dataoverføring mellom nettelementer (maskiner) på samme nett m PPP, Ethernet fysisk (physical): bit på tråden applikasjon transport nettverk link fysisk
37
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-37 Lagdeling: logisk kommunikasjon applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk nettverk link fysisk data f eks: transport ta data fra applikasjon sett på adresser og sjekksum for å lage “datagram” send datagram til “peer” vent på at peer kvitterer for mottak analogi: leveranse av brev data transport ack
38
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-38 Lagdeling: fysisk kommunikasjon applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk nettverk link fysisk data
39
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-39 Lagdelte protokoller Hvert lag tar data fra laget over og legger på en “header” med informasjon og får således en ny dataenhet videresender dataenheten til laget under applikasjon transport nettverk link fysisk applikasjon transport nettverk link fysisk avsender mottaker M M M M H t H t H n H t H n H l M M M M H t H t H n H t H n H l melding segment datagram ramme
40
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-40 ARPANET
41
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-41 Internetts historie 1961: Kleinrock benytter køteori til å vise pakkesvitsjingens effektivitet 1964: Baran – pakkesvitsjing i militære nett 1967: ARPAnet unnfanget av Advanced Research Projects Agency 1969: første ARPAnet- node i funksjon 1972: m ARPAnet vist offentlig m NCP (Network Control Protocol) første host- host protokoll m første e-post program m ARPAnet har vokst til 15 noder 1961-1972: Utforskning av prinsipper for pakkesvitsjing
42
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-42 Internetts historie 1970: ALOHAnet - satellitt- nett på Hawaii 1973: Metcalfes doktor- avhandling foreslår Ethernet 1974: Cerf og Kahn – arkitektur for å knytte sammen nett slutten av 70-tallet: proprietære arkitekturer: DECnet, SNA, XNA slutten av 70-tallet : svitsjing av pakker med fast lengde (forløper til ATM) 1979: ARPAnet har nå 200 nodes Cerf og Kahns prinsipper for sammenkobling av nett: m minimalisme, autonomy – ingen interne endringer skal være påkrevet for å sammenkoble nett m “best effort” tjenstemodell m tilstandsløse rutere m desentralisert styring definerer dagens Internett- arkitektur 1972-1980: Internetworking, nye og proprietære nett
43
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-43 Internetts historie 1983: TCP/IP 1982: SMTP (e-post) 1983: DNS (over- settelse fra navn til IP-adresse) 1985: FTP (filoverføring) 1988: TCP metnings- kontroll nye nasjonale nett: Csnet, BITnet, NSFnet, Minitel 100,000 maskiner knyttet til “alliansen” av nettverk 1980-1990: nye protokoller, kraftig økning i antall nett, utvikling av nye protokoller
44
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-44 Internetts historie tidlig i 1990-åra: ARPAnet nedlagt 1991: NSF fjerner restriksjoner på kommersiell bruk av NSFnet (nedlagt 1995) tidlig i 1990-åra: Web m hypertekst [Bush 1945, Nelson 1960] m HTML, HTTP: Berners-Lee m 1994: Mosaic, senere Netscape m sent på 1990-tallet: kommersialisering av Weben Sent 1990-åra – 2000: nye applikasjoner: instant messaging, peer2peer fildeling (f. eks. Naptser) nettsikkerhet blant de viktigste aspekter antall tilknyttede maskiner estimert til 50 mill., over 100 millioner brukere stamnett med kapasiteter på noen Gb/s 1990 – 2000: kommersialisering, Web, nye applikasjoner
45
Versjon 1.0 / 25.08.03 Kapittel 11-45 Introduksjon: oppsummering Vært innom et tonn med emner! oversikt over Internett hva er en protokoll? nettets kant og kjerne, aksessnett m pakkesvitsjing vs linjesvitsjing Internett/ISP struktur ytelse: tap og forsinkelse lagdeling og tjenestemodeller historie Du har nå: kontekst, oversikt, en følelse av hva det dreier seg om større dybde og flere detaljer følger!
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.