Helge Eide Strategikonferansen Troms 2010. 19 fylkeskommuner 430 kommuner 500 bedrifter 400 000 ansatte 12 000 politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag.

Presentasjon om: "Helge Eide Strategikonferansen Troms 2010. 19 fylkeskommuner 430 kommuner 500 bedrifter 400 000 ansatte 12 000 politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helge Eide Strategikonferansen Troms 2010

2 19 fylkeskommuner 430 kommuner 500 bedrifter 400 000 ansatte 12 000 politikere 333 milliarder kroner Kartgrunnlag Copyright © Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet ASAsplan Viak Internet AS KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon vi representerer:

3 Vi vil skape: Visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Formål: KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser Verdier: Synlig, tydelig, modig

4 Sykefraværet i kommunal sektor må – og kan reduseres! Sykefraværet varierer mellom 2,6% og 16,9% - på kommune/fylkeskommunalt nivå 1 prosentpoeng redusert sykefravær = 1,4 mrd kroner per år 2700 årsverk

5 Høy medarbeidertilfredshet i kommunene Hva med innbyggerne? Omdømmebygging som arbeidsgiver – langsiktig og helhetlig arbeid

6 Mye vil ha mer

7 Behovene øker

8 Kommunene – langsiktige utfordringer

9 Tiårets debatt Hvor stor offentlig sektor klarer nasjonen? Ressursbruk i verdenstoppen Behovene vil øke Ressursene vil avta Handlingsrommet har vi nå – ikke senere ”Sektoren kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle de utfordringene den allerede står overfor.” Kommunene og norsk økonomi nr 2/2009

10 Hva må folk kjøpe selv? Hva med lokale løsninger og tilleggstjenester? Felles offentlig velferd, når er det fullt? Den store debatten: Hvilke tjenester skal velferden omfatte?

11 Hvordan kan kommunesektoren bidra? Holde flere i arbeidsstyrken – utdanning, kvalifisering, rehabilitering og forebygging Effektivisere (IKT, innovasjon, organisering) Redusere sykefraværet blant egne ansatte Godt samspill med lokalt næringsliv  Kommunesektoren må ha frihet til å finne gode lokale løsninger

12 Behov for en velferdsdebatt KS mener at det er nødvendig å få nedsatt en offentlig kommisjon for å utrede framtidige utfordringer i velferdspolitikken Kommisjonen bør: –Beskrive og vurdere forutsetninger for morgendagens velferdssamfunn –Avklare behov og nødvendige rammebetingelser –Vurdere det institusjonelle rammeverket for reformer i velferdspolitikken

13 Viktige interessepolitiske saker i 2010 Kommunenes og fylkeskommunenes økonomi Sykefraværet Samhandlingsreformen –likeverd, finansiering, kommunesamarbeid og kompetanse Toppfinansiering av ressurskrevende tjenester Barnehagereformen –rammefinansiering og likebehandling av ikke- kommunale NAV- reformen –lokal myndighet og kvalifiseringsprogrammet … vil bli sentrale i konsultasjonene

14 Et presset lokalpolitisk handlingsrom

15 KS’ budsjettundersøkelse 2010 – drar kommunene fortsatt kredittkortet? 269 kommuner har svart, omfatter 76 pst. av landets befolkning 17 kommuner har svart i Troms, omfatter 80 pst. av befolkningen i fylket Er representativ for variasjoner i kommunene (størrelse, geografi etc.) Alle spørsmål knyttes til reelle endringer – dvs endringer ut over lønns- og kostnadsvekst (3,1 pst.)

16 Pleie- og omsorgssektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

17 Endring på skolesektoren i 2010, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

18 Endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2010 sammenlignet med 2009

19 Endring i barnehagesektoren i 2010, sammen- liknet med forventet bruk av midler i 2009

20 Endring barnevernsektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

21 Endring videregående opplæring i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

22 Endring fylkesveisektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009 (fylkesveier og tidligere riksveier)

23 Kommunene – budsjettert netto driftsresultat i 2010 i pst av driftsinntekter

24 Endring i netto driftsresultat fra 2009 til 2010

25 Hovedkonklusjoner fra budsjettundersøkelsen for 2010 Tjenestetilbudet bygges fortsatt ut på de fleste områder i mange kommuner Samtidig styrker kommunene den økonomiske balansen noe (på landsplan, innbyggervektet), men –ikke nok til å nå 3 pst i nto driftsresultat for sektoren under ett, for ikke si kompensere for alle de foregående årene under 3 pst –det ligger an til at kommunenes gjeldsbelastning fortsatt vil øke

26 Resultatet: Reelle underskudd og økt gjeld Kommunene måtte finansiere den bredere veksten i tjenestetilbudet ved å –øke de reelle underskuddene (dvs nto driftsresultat under 3 pst) –øke lånefinansieringen Konsekvenser –det settes av for lite over driften til å opprettholde verdien av realkapitalen; kommunene spiser av formuen –økt rentebelastning og evt nedbetaling av gjeld vil gå på bekostning av mulighetene for tjenester i framtida

27 Må regne med svak inntektsvekst framover Med strammere finanspolitikk fra 2011 ligger det an til svært lav vekst i det kommunale tjenestetilbudet de kommende årene Vil legge et sterkt press på staten for økte bevilgninger til velferdstjenestene Aktualiserer debatten om Rikdommens dilemma, som KS har reist

28 Hvordan kan utfordringene møtes? Kommunesektoren Stram budsjettstyring og prioriteringer Stadig nyskaping og effektivisering Staten F rihet F orventninger F ullfinansiering

29 Konklusjoner Dersom lavere inntektsvekst i 2011 må en større del av veksten komme som frie inntekter staten legge færre føringer på anvendelsen av veksten i frie inntekter staten unngå å bidra til urealistiske forventninger om at det er rom for generell økning av tjenestetilbudet staten følge opp målsetningen i konsultasjonsordningen om å redusere statlig detaljstyring

30 NAV reformen Hva var intensjonen? ”I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteen legge stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør disse kontorene til et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for, i størst mulig grad uten å måtte henvises til andre kontorer, instanser og "dører". ” Innst. S. nr. 198 (2004-05) Ny arbeids- og velferdsforvaltning

31 NAV- reformen Hva har resultatet blitt så langt? –”Generalistmodell, overstyring, nye IT-systemer, tapping av lokal kompetanse og manglende prioritert fokus ovenfra blir så krevende at arbeidet med utvikling blir satt på vent” –”Konsekvensen er byråkratisering av relasjonen mellom lokalkontorene og forvaltningsenhetene, svak fremdrift i det lokale integrasjonsarbeidet og utilstrekkelig oppfølging av brukerne” Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet, Tidsskrift for velferdsforskning/ NAV Midtveisevaluering okt. 2009 (Kilde: Forskningsrådet)

32 Barnehagefinansiering Økte kommunale kostnader forbundet med gjennomføring av en statlig initiert reform 1,5 mrd kr fra 2003-2008 –Tatt opp gjennom konsultasjonsordningen –Tatt opp i direkte henvendelse til partigruppene på Stortinget

33 Barnehagefinansiering AP, SV, SP: –Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette. Innst. 14 S (2009-10)

34 Barnehagefinansiering FrP, H, KrF: ….Det kan derfor være nærliggende å anta at noen kommuner har blitt "overfinansiert", mens andre har fått for lite…. … Disse medlemmer mener derfor at det er liten grunn til å tro at reformen som sådan er underfinansiert, men at det er all grunn til å tro at Regjeringens styring av skjønnsmidlene ikke har truffet riktig. Innst. 14 S (2009-10)

35 Ressurskrevende tjenester Kilde: statsbudsjettet 2010/KS

36 Ressurskrevende tjenester AP/SV/SP: –”Flertallet vil bemerke at det ikke er optimalt å endre forutsetningene i en slik type kompensasjonsordning, ut fra behovet for forutsigbarhet. Denne ordningen vil ha tilbakevirkende budsjettvirkning for kommunene i 2009. Flertallet er derfor tilfreds med at kommunene har fått beholde merskatteinntektene på 950 mill. kroner.” Innst. 16 S (2009-10) –”Flertallet vil videre peke på at virkningen endringene i betingelsene vil ha for kommunenes 2009-regnskap, må ses i sammenheng med de ekstraordinære skatteinntektene sektoren vil få inneværende år. ” Innst. 11 S (2009-10)

37 Ressurskrevende tjenester ”Komiteen har merket seg reaksjonene fra KS og kommunene på budsjettets forslag om redusert tilskudd til ressurskrevende tjenester. Komiteen mener problematikken med kraftige økninger i kostnadene til ressurskrevende tjenester bør bli gjenstand for drøfting i konsultasjonsordningen, og at partene må utrede årsakene til utgiftsøkningen og konsekvensene for kommunene av endrede betingelser knyttet til finansieringen av disse tjenestene.” Innst. 11 S (2009-10)

38 KS vil være kommunesektorens viktigste støttespiller og pådriver ved -samarbeid -konsultasjoner -forskning -utvikling -demokratiutvikler