Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet

Presentasjon om: "Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

2 Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet
Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat :369 millioner kroner Utbytte: 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) Ca 950 ansatte 22,1 % 16,8 % 14,8 % 9,4 % 5,1 % 9,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker Kommune Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner

3 Eidsiva Energi AS Virksomhetsområder Vannkraft Nett Anlegg Bioenergi
Marked Vekst

4 Kongsvinger Bioenergi 51%
Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift Trehørningen Lillehammer Trysil Fjernvarme (40 GWh) 65% Brumunddal (6 GWh) Hamar (55 GWh) Børstad Storhamar Espern Moelv Gjøvik 5 anlegg i drift: Hamar, Brumunddal, Lena, Kongsvinger og Trysil. 3 pågående utbygginger på Lillehammer, Kongsvinger og Trehørningen. 1 energisentral for brenning av avfall – damp til prosess, el-produksjon og fjernvarme: Trehørningen. 2 forprosjekt på Gjøvik og Moelv. Kongsvinger Nord (12 GWh) Lena Fjernvarme (7 GWh) 51 % Minoritetseierskap Oplandske Bioenergi AS Åsnes Fjernvarme AS Kongsvinger Bioenergi 51%

5 Forsøksanlegg biofyringsolje

6 Målsetting Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS til
erstatning for lett fyringsolje. Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av biofyringsolje basert på biologisk materiale fra avfall. Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi anlegg dekkes med bioenergi. Tilegne kompetanse. Erfaring retningsgivende for videre utbygging.

7 Krav til biofyringsolje – vekting
Pris Kvalitet - Standard EN – EN 14214 Vurdere ikke standard med tilfredsstillende kvalitet. Produksjon Biobrensel produsert på en bærekraftig måte. Opphav resirkulert råstoff: biobrenselproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall. Klimanøytralitet.

8 Biofyringsolje – andre forhold kontra mineralske oljer
I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME (slaktefett/avfallsoljer) samt MixedFA. Disse oljetypene er første generasjon med minimum av bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i: Molekylær sammensetning Viskositet CFPP (coldfilter plugging point) Syreinnhold Restaske/urenheter Smeltepunkt for restaske Vann og opptaksevne for vann Oksyderingshastighet Brennverdi Flammepunkt

9 Utslippsforhold Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større behov for feiing. EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon. NOx har vist seg å ikke være et stort problem med biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder mye Nitrogenforbindelser Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk olje.

10

11 Standard lettoljebrenner – 4–8 MWh effekt

12 Standard brenner benyttes

13 System før ombygging til biofyringsolje

14 System etter ombygging til biofyringsolje
System etter ombygging (nytt bilde)

15

16

17

18 System før ombygging (nytt bilde)

19 Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje Børstad VS
Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje Børstad VS. Prøvevolum – liter Globalt Biofyringsolje Fossil fyringsolje Reduksjon CO2 0 mg/kwh mg/kwh 1282 tonn CO2 Regionalt/lokalt: SO2 (svoveldioksyd) 72 mg/kwh 347 kg SO2 NOx (spes. NO2) < 250 mg/kwh 250 mg/kwh 0 – 360 kg Støv 5 – 10 mg/kwh 5 mg/kwh 0 – 24 kg støv

20 Driftserfaringer Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser stabil drift. Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur. Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar. Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner. Bygd om tilførselsrør. Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett fyringsolje. Filter før brenner som før. Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner. Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje. Viktig med mottakskontroll.

21 Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje

22 Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer indikerer varierende kvalitet på brensel.

23 Belegg i røkrørskjel viser behov for kortere vedlikeholdsintervall ved bruk av biofyringsolje.

24

25 Sammenstilte måleresultater
Olje type Måling nr. Olje-mengde l/h CO2 Vol. % O2 Vol. % CO % O2 mg/m³ NOX 3% O2 mg/m³ Sot-tall Røkgass-temp. oC Virk Grad % Fossil Klasse 1 2 400 13,7 2,6 208 148 94,6 ECO-1 Bioolje 6 460 13,4 260 149 93,8

26 Økonomi Ombygging til biofyringsolje: 600.000 kr
Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til fossilt brensel. CO2 avgift fossilt brensel: 0,31 kr/l (Tonn fyringsolje X 3,14 (faktor fra KLIF) x 14 euro)

27 Oppsummering Leveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på biofyringsolje i prøveperiode. Driftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem med luft i system knyttes til mottak. Emissjonsmålinger OK Utslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt. Knyttes til N innhold i brensel. Miljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som klimanøytral.

28 Takk for oppmerksomheten
Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS Tlf: