Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon

Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon
Menneskerettighetenes innvirkning på erstatningsretten EMD-praksis Nasjonal erstatningsrett EMK Rettens nivåer «Oversettings»-operasjon Morten Kjelland

Analysemål – presiseringer og avgrensninger
 Oversikt over hvordan menneskerettighetene (MR) har innvirket og kan innvirke på erstatningsrettslige institusjoner og prinsipper  Utvalgte illustrasjoner basert på analyser av erstatningsrettslige kilder (rettspraksis, nemndspraksis, forarbeider mv.)  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap  Ingen særskilt analyse av erstatningsrettens innvirkning på menneskerettighetene

Sentrale begreper og konvensjoner
1 Sentrale begreper og konvensjoner

Begrepet «menneskerettigheter»
«Begrepet gjenspeiler en meget gammel forestilling, nemlig at det eksisterer visse grunnleggende normer som skal beskytte mot vilkår-lige overgrep fra myndighetenes side og sikre respekt for menneske-verdet, individets integritet, frihet, sikkerhet og livsutfoldelse, regulere den sosiale samhandlingen individene imellom og sikre fred, sikkerhet og den sosiale og økonomiske rettferdighet i samfunnet. Prinsipielt sett er menneskerettighetene ukrenkelige og universelle. … Juridisk innebærer menneskerettighetene at det stilles grunnleggende krav til rettssystemet.» (St.meld. nr. 21, 1999–2000 Menneskeverd i sentrum)  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap + at jeg legger hovedvekten på minoriteter o barn i forhold til erstatningsrett, spør Emberland om dette er riktig

INTERNASJONALT NASJONALT
Folkerett Menneskerettigheter Grunnloven § 110 c «...respektere og sikre Menneskerettighederne» Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Menneskerettsloven (1999) Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap + at jeg legger hovedvekten på minoriteter o barn i forhold til erstatningsrett, spør Emberland om dette er riktig Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) Barnekonvensjon (BK)

INTERNASJONALT NASJONALT
Folkerett Menneskerettigheter Grunnloven § 110 c «...respektere og sikre Menneskerettighederne» Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap + at jeg legger hovedvekten på minoriteter o barn i forhold til erstatningsrett, spør Emberland om dette er riktig Menneskerettsloven (1999) Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) Barnekonvensjon (BK)

for konvensjonsstatenes erstatningsansvar
2 Ytre ramme for konvensjonsstatenes erstatningsansvar

Ytre ramme for konvensjonsstatenes erstatningsansvar
EMK Menneske-rettigheter Konvensjonsstat Borger Tilstrekkelig - beskyttende regulering - inngripende organer - F.eks. rett til erstatning ved krenkelse av minoritetsgrupper - F.eks. etablert ordning om billighetserstatning

EMK ERSTATNINGS-KRAV Menneske-rettigheter Konvensjonsstat Borger Utilstrekkelig - beskyttende regulering - inngripende organer F.eks. ikke rett til erstatning ved krenkelse av minoritetsgrupper F.eks. ingen ordning om billighetserstatning KRENKELSE

Erstatnings-krav   EMK art. 13 EMK art. 41
Nasjonale domstoler (evnt. annen «judical authority») Europadomstolen (EMD) EMK: «if the internal law … allows only partial reparation to be made, the Court shall, if necessary, afford just satisfaction …»  EMK: «effective remedy»  EMD: rett til erstatning, «if appropriate»  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap EMD: «restore as far as possible the situation existing before the breach»  Ikke-økonomisk tap: (f.eks. ved grove integritets-krenkelser, jf. bl.a. art. 3)  Ikke-økonomisk tap

EMK/EMD Korrigering: Systemforutsetning Kompensasjon: Erstatning Menneske-rettigheter Konvensjonsstat Borger Utilstrekkelig - beskyttende regulering - inngripende organer F.eks. ikke rett til erstatning ved krenkelse av minoritetsgrupper F.eks. ingen ordning om billighetserstatning KRENKELSE

EMK/EMD Menneske-rettigheter Konvensjonsstat Borger Tilstrekkelig 1) regulering 2) inngripende organer F.eks. rett til erstatning ved krenkelse av minoritetsgrupper F.eks. etablert ordning om billighetserstatning OPPFYLLELSE

3 Utvalgte eksempler på MRs innvirkning på erstatningsretten
- strukturert ut fra «erstatningsrettens kronologi»

MRs innvirkning på erstatningsretten - oversikt over analysen
Menneskerettigheter Tap/Utmåling Årsakssammenheng  Merutgifter  Hjemmearbeidstap Ansvarsgrunnlag  Årsakskonkurranse  Adekvans  Billighetserstatning  Voldsoffererstatning

Flere tusen samer, kvener, krigsbarn og barnehjemsbarn har de siste to årene sørget for en flom av søknader om billig-hetserstatning fra staten for mangelfull skolegang.

 Billighetserstatning – eksempel på oppreisningsordning (bl. a
 Billighetserstatning – eksempel på oppreisningsordning (bl.a. for romanifolket) St.meld. nr. 44 (2003–2004): «Under konferansen [FNs Verdenskonferanse] ble det pekt på at uten innrømmelser i forhold til slike tidligere overgrep vil arbeidet mot rasisme og diskriminering bli vanskeligere. I tillegg til unnskyldning fra landenes myndigheter blir landene i konferansens sluttdokument oppfordret til også å finne andre passende virkemidler som forsoning og kompensasjon for tidligere overgrep. … Europarådet [har] oppfordret Norge til å se på eksisterende erstatningsordninger med sikte på å bedre tilgjengeligheten for romani-folket.» (s. 44–45) Si det om oppgavens spørsmålsstilling (det Mamma sa) Durban 2001, Sør-Afrika, Verdenskonfernase mot rasisme og diskriminering

 Billighetserstatning – eksempel på oppreisningsordning (bl.a. for romanifolket) Glomdalsmuséet

 Billighetserstatning – eksempel på oppreisningsordning (bl.a. for romanifolket) St.meld. nr. 44 (2003–2004): «Romanifolket/taterne selv har ikke ansett etableringen av Glomdals-museet som en fullgod kollektiv kompensasjon for den urett de er blitt utsatt for. Regjeringen mener at det er på tide å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for over-grepene mot romanifolket/taterne, og har på bakgrunn av dette i revidert budsjett for 2004 foreslått å opprette et romanifolkets fond på 75 millioner kroner. … Det er ikke intensjonen at fondet skal brukes til individuelle erstat-ninger.» (s. 45, 2.sp.) Avkastningen av fondet vil kunne brukes til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, foruten å dekke kostnader til et sekretariat og en rådgivningstjeneste. Det er ikke intensjonen at fondet skal brukes til individuelle erstatninger

Menneskerettigheter Tap/Utmåling Årsakssammenheng  Merutgifter  Hjemmearbeidstap Ansvarsgrunnlag  Årsakskonkurranse  Adekvans  Billighetserstatning  Voldsoffererstatning

 Voldsoffererstatning – eksempel på opprettelse av erstatningsordning
Innst. O. nr. 46 (2000–2001): «Gjennom ratifikasjon av Den europeiske konvensjon 24. november 1983 om erstatning til voldsofre har Norge internasjonalt forpliktet seg til å ha en statlig voldsoffererstatningsordning.» (s. 2, 1.sp.) Muntlig at det er «Utenriksdepartementet som uttaler dette

 Voldsoffererstatning – eksempel på opprettelse av erstatningsordning
Ot. prp. nr. 4 (2000–2001) Utenriksdepartementet: «Konvensjonen pålegger landene å opprette ordninger som gir rett til erstatning. Den norske ordningen gir på sin side den skadelidte ikke noe ubetinget rettskrav på erstatning.» (s. 18) Høringsbrevet 13. mars: «En rettighetsordning vil imidlertid harmonere bedre med konvensjonen.» (s. 18) Muntlig at det er «Utenriksdepartementet som uttaler dette Departementet: «er kommet til at ordningen med voldsoffererstatning fra staten bør endres fra å være en billighetsordning til en rettighetsordning både hva gjelder spørsmålet om voldsoffererstatning skal gis og i tilfelle med hvilket beløp. Det vises til begrunnelsen i høringsbrevet …» (s. 18)

 Voldsoffererstatning – eksempel på MRs innvirkning på gjennomføringen av ordningen
 Uskyldspresumsjonen, jf. EMK art. 6 (2) og SP art. 14 (2): «Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.»  Vurderingstemaet: Om uskyldspresumsjonen stenger for å tilkjenne voldsoffererstatning  Problemstilling: Innebærer tilkjenning av voldsoffererstatning en presumsjon om at skadevolder er skyldig – i strid med MR? . Bestemmelsene er like  Vurdering …

Ot. prp. nr. 4 (2000–2001): «Vedtak om at offeret skal tilkjennes voldsoffererstatning … kan etter omstendighetene oppleves som en konstatering av at en skadevolder som er frifunnet av domstolene eller som har fått straffesaken mot seg henlagt «egentlig» også er straffansvarlig. Hvorvidt en slik uttalelse representerer en krenking av EMK art 6 (2) og SP art 14 (2), må imidlertid bero på hvordan vedtaket utformes og begrunnes. … [D]et [legges] opp til at skadevolderen ikke skal identifiseres i vedtaket.» (s. 21–22) . Bestemmelsene er like

 Uskyldspresumsjonen, jf. EMK art. 6 (2) og SP art. 14 (2): «Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.»  Vurderingstemaet: Om uskyldspresumsjonen stenger for å tilkjenne voldsoffererstatning  Problemstilling: Innebærer tilkjenning av voldsoffererstatning en presumsjon om at skadevolder er skyldig – i strid med MR? . Bestemmelsene er like  Vurdering/utfall: I utgangspunktet ingen konflikt, men avhenger av utformingen av det enkelte voldsoffererstatningsvedtaket

Kort om direktetillemping av konvensjonsbestemmelser
– etablering av erstatningsansvar  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap

Högsta Domstolen 29. oktober 2007 – direktetillemping av konvensjonsbestemmelser
 Forsikringstaker krevde utbetaling etter en personskade (funksjonshemmende bevegelsesbegrensninger)  Forsikringsselskapet fattet mistanke om svik  Overvåket (videofilmet) forsikringstakerens bevegelsesmønster  Selskapet nektet utbetaling → Skadelidte krevde erstatning for ideell skade  Videofilmingen var ikke straffbar etter Brottsbalken, og ble heller ikke spredt (kun brukes som bevismiddel)  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap Skadelidte oppfylte ikke «brotts»-kravet i SkL § 2:3 Foranlediget spørsmål om direkte anvendelse av EMK art. 8 og 13 Ble besvart med nei av Högsta Domstolen

Högsta Domstolen 29. oktober 2007 – direktetillemping av konvensjonsbestemmelser
Högsta Domstolens argumentasjon «Det kan … vara förenat med svårigheter för enskilda att förutse vad som kan strida mot artikel 8 i Europakonventionen. Än mer överraskande blir det om den enskilde åläggs en skadeståndsskyldighet som inte framgår vare sig av konvent-ionens text eller av Europadomstolens praxis.»  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap

Vertikal vs. horisontal struktur
Stat Krav om tilstrekkelig 1) regulering 2) inngripende organer Borgere Borgere  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art. 3): ikke-økonomisk tap - Staten plikt til å utvikle erstatningsrett (via domstolene)? Omdiskutert i teorien Nei: Högsta Domstolen 29. oktober 2007 Ikke realitetsbehandlet av Norges Høyesterett

Konvensjonsdrøftelser i Nordsjødykker (Oslo TR 10.8.2007)
Konvensjonsart. Tema Rettsanvendelse Utfall (kren-kelse?) EMK art. 2 nr. 1/ SP art. 6 nr. 1 Liv - Staten ansett å ha truffet rimelig sikkerhetstiltak Ikke dok at dødsulykkene skyldtes evnt. unnlatelse av sikringstiltak Nei ØSK art. 7 b Trygge/sunne arb.forhold Idealbestemmelse, tvilsomt om det tilknyttes individuelle rettigheter ØSK art. 6 Retten til arbeid ØSK art. 12 Helsestandard EMK art. 8/ SP art. 17 Privatliv Tolket presiserende/innskrenkende: omfatter ikke kvalitetskrav til arbeidsmiljø generelt EMK art. 3/ SP art. 7 Umenneskelig behandling Anses (åpenbart) ikke å omfatte risikoen ved Nordsjødykkingen EMK art. 14 Diskriminering

Konvensjonsdrøftelser i Nordsjødykker (Oslo TR 10.8.2007)
Konvensjonsart. Tema Rettsanvendelse Utfall (kren-kelse?) EMK art. 2 nr. 1/ SP art. 6 nr. 1 Liv - Staten ansett å ha truffet rimelig sikkerhetstiltak Ikke dok at dødsulykkene skyldtes evnt. unnlatelse av dikringstiltak Nei ØSK art. 7 b Trygge/sunne arb.forhold Idealbestemmelse, tvilsomt om det tilknyttes individuelle rettigheter ØSK art. 6 Retten til arbeid ØSK art. 12 Helsestandard EMK art. 8/ SP art. 17 Privatliv Tolket presiserende/innskrenkende: omfatter ikke kvalitetskrav til arbeidsmiljø generelt EMK art. 3/ SP art. 7 Umenneskelig behandling Anses (åpenbart) ikke å omfatte risikoen ved Nordsjødykkingen EMK art. 14 Diskriminering

Menneskerettigheter Tap/Utmåling Årsakssammenheng  Merutgifter  Hjemmearbeidstap Ansvarsgrunnlag  Årsakskonkurranse  Adekvans  Voldsoffererstatning  Billighetserstatning

 Årsakskonkurranse – eksempel på MR i møte med nasjonale erstatningsprinsipper
NJA 2005 s. 462 – en illustrasjon  Forretningsmann mistenkes for økonomisk kriminalitet  Langvarig rettergang (7 år), som ender med frikjennelse  Spørsmål om brudd på EMK art. 6  Högsta Domstolen: - de første 5 årene: Nei – ingen menneskerettighetskrenkelse - de siste 2 årene: Ja – menneskerettighetskrenkelse Muntlig: i sjefsposisjon Rett til erstatning (for formuestap)?

Årsak (5 første år = ikke-ansvarsbetingende iflg. EMK) Tilstrekkelig betingelse Formuesskaden Årsak (2 siste år = ansvarsbetingende iflg. EMK) Tilstrekkelig betingelse Muntlig: i sjefsposisjon - Kan hevdes at formuesskaden allerede forelå som en «ferdig skade» da EMK art. 6 ble krenket. - I så fall – etter alminnelige (nasjonale) årsaksprinsipper – knyttes det ikke ansvar til årsak 2, det vil si at staten ikke er ansvarlig for formuesskaden

Högsta Domstolen: «Eftersom skadan i detta hänseende således inte var fullt realiserad före dröjsmålet får P.L. anses ha styrkt ett orsakssamband som medför att han är berättigad till ersättning för inkomstförlust. På samma sätt som gäller vid konkurrerande skadeorsaker … bör ersättningen dock jämkas på grund av att skadan är att tillskriva även omständigheter för vilka staten inte har att svara.» Andersson: «Skyddet enligt artikel 6 EKMR skulle desavoueras om förlustriskerna, förenade med den oskäligt långa handläggningstiden, helt fick övervältras på den enskilde just med hänvisning till att man redan (på ett tillåtet sätt) skadat honom genom själva brottsmisstankarna.» (Nationell EKMR-skadeståndsrätt – en argumentativ probleminventeringsskiss, JFT s. 377–414, s. 395, sml. Andersson: Europakonventionen som parallell respektive fristående ansvarsgrund, PointLex 2007 s. 16–17) Få frem at man kan få en form for immunitet mot senere ansvarsbetingende handlinger

Högsta Domstolen: «Eftersom skadan i detta hänseende således inte var fullt realiserad före dröjsmålet får P.L. anses ha styrkt ett orsakssamband som medför att han är berättigad till ersättning för inkomstförlust. På samma sätt som gäller vid konkurrerande skadeorsaker … bör ersättningen dock jämkas på grund av att skadan är att tillskriva även omständigheter för vilka staten inte har att svara.» Andersson: «Man kan … mycket väl på övernationell nivå … till slut enas om generella begrepp och uttryck – på rättens ytnivå – avseende ansvar, orsakande och begränsning etc. Men när detta ska omsättas i nationell rätt, tillkommer vad man kan kalla «översättningsoperationen», då det nya ytlagret ska konfron-teras med en rättslig kultur av resonemangsstilar, rättshanteringsprinciper etc.» (op.cit. s. 381) Få frem at man kan få en form for immunitet mot senere ansvarsbetingende handlinger

 Adekvans – MRs innvirkning på erstatningsvernets grenser (via «soft law»-reglene i PETL)
PETL art. 2:102. Protected Interests The scope of protection of an interest depends on its nature; the higher its value, the precision of its definition and its obviousness, the more extensive is its protection. (2) Life, bodily or mental integrity, human dignity and liberty enjoy the most extensive protection. (3) Extensive protection is granted to property rights, including those in …. intangible property. (4) Protection of pure economic interests or contractual relationships may be more limited in scope. …

PETL art. 2:102. Protected Interests The scope of protection of an interest depends on its nature; the higher its value, the precision of its definition and its obviousness, the more extensive is its protection. (2) Life, bodily or mental integrity, human dignity and liberty enjoy the most extensive protection. Guido Alfa – Wien 19. mai 2005: «Two statements in the introduction to PETL strike the reader firstly, that «principles do not stand by themselves», because they must be interpreted in the light of human rights, directives, legal precedents, consti-tuional principles, etc., and that documents must be laid down flexibly.»

PETL art. 2:102. Protected Interests The scope of protection of an interest depends on its nature; the higher its value, the precision of its definition and its obviousness, the more extensive is its protection. (2) Life, bodily or mental integrity, human dignity and liberty enjoy the most extensive protection. Art. 3:201. Scope of Liability [erstatningsvernets utstrekning/«adekvans»] Where an activity is a cause within the meaning of Section 1 of this Chapter, whether and to what extent damage may be attributed to a person depends on factors such as … b) the nature and the value of the protected interest (Article 2:102)

 Utmåling av merutgifter – eksempel på MRs innvirkning på supplementsprinsippet/behovsstandarden
Ulstad (Vinger og Odal tingrett 4. april 2005)  Fødselsskade (oksygenmangel)  Omfattende hjerneskade, cerebral parese  100 % pleietrengende – avhengig av døgnkontinuerlig hjelp  Tvist om utmåling av merutgifter til dekning av pleie og omsorg Spørsmål om FNs barnekonvensjon kan gi grunnlag for økt erstatning

Ulstad (Vinger og Odal tingrett 4. april 2005) «[D]agens kommunale avlastningstilbud [vil] ikke være tilstrekkelig, … Det er søkt om nattevakt i hjemmet 10 netter i måneden noe kommunen har avslått ut fra de økonomiske ressurser … Barns rett til å bo sammen med sine biologiske foreldre er et viktig rettsprinsipp i Norge som det skal tungtveiende grunner for å fravike EMK og FN`s barnekonvensjon skjønnes å bygge på samme syn. Funksjonshemmede barn skal ha de samme rettigheter som andre barn. … Skal familien kunne settes i stand til fortsatt å gi Alan et godt tilbud i hjemmet hans, må det etter rettens syn legges til rette for at Alan kan leie inn tjenester utenfra i større utstrekning enn hva Pasientskade-nemndas erstatning gir mulighet for.» (s. 18–19) Også her ser man noe av det oversettelsesproblemer som Andersson nevner, kanskje lage en samleskisse over dette + forsøke å videreføre hans resonnementer, løfte det ett steg videre Menneskerettighetene synes å opptre som tolkingsfaktor

Ulstad (Eidsivating lagmannsrett 13. juni 2006) «At det offentlige tilbudet om nattavlastning utenfor hjemmet tillegges betydning for erstatningsutmålingen kan ikke sees å innebære en krenkelse av barnets rettigheter etter EMK eller FN`s barnekonvensjon.» (s. 18–19) Selve drøftelsen viser relevansen av menneskerettigheter som tolkningsfaktor ide-/inspirasjonskilde for utvikling av argumentasjonslinjer kilde for legitimering av argumenter/premisser og løsninger Også her ser man noe av det oversettelsesproblemer som Andersson nevner, kanskje lage en samleskisse over dette + forsøke å videreføre hans resonnementer, løfte det ett steg videre Muntlig: f. frem at EMK og BK i hvert fall drøftes i forhold til erstatningsrettslige begreper/prinsipper som supplementsprinsipp og tapsbegrensningsplikt

 Utmåling av hjemmearbeidstap – eksempel på kvinnekonvensjonen som tolkningsfaktor
 Skl. § 3-1 (2), 2.p.: «Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.»  Formål: Styrke husmorens (kvinnens) erstatningsrettslige stilling  Konvensjonsstoff har ikke satt spor etter seg i rettspraksis (–2008)  «Teori»: «Det må tas hensyn til internasjonale traktater i fastleggelsen av rettsreglene. Ved at det (fortsatt) hovedsakelig er kvinner som er rettighetssubjekter etter hjemmearbeidsreglene, fremheves betydningen av konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner. Artikkel 14 og 16 er særlig sentrale.» (Kjelland «Hjemmearbeideres erstatningsrettslige vern» 2002 s. 49) Få frem her at det foreløpig ikke er noen eksempler i rettspraksis, men i teori – at det ikke finnes noen eksempler i rettspraksis enda, må bl.a. Ses i sammenheng med at det ikke er prosedert på det, eksempel på at det økte fokuset på menneskerettighetene ikke har nådd alle deler av erstatningsretten + muntlig: konvensjonen ble ratifisert 21. mai 1981

Menneskerettigheter  Tap/Utmåling  Årsakssammenheng  Merutgifter  Hjemmearbeidstap  Ansvarsgrunnlag  Årsakskonkurranse  Adekvans  Voldsoffererstatning  Billighetserstatning

Enkelte eksempler på MRs innvirkning på bevisvurderingen
4 Enkelte eksempler på MRs innvirkning på bevisvurderingen

Bevis – eksempel på lemping av beviskrav
 Problem: Det kan være vanskelig for personer med bak-grunn i nasjonale minoriteter å dokumentere overgrep.  Bakgrunn: Flere relevante arkiv er blitt destruert og doku-menter er blitt borte fra de ulike arkivene (Riksarkivet).  Konsekvens: Beviskravene kan være så tunge at det i realiteten er vanskelig å få tilkjent erstatning.

Bevis – eksempel på lemping av beviskrav
Innst.S.nr.152 (2004–2005): «Regjeringen anbefaler at billighetserstatningsordningen tilpasses ved at beviskravene lempes. Regjeringen vil foreslå at man i disse sakene – der ikke annet materiale/andre forhold foreligger som klart tyder på det motsatte – bør kunne bygge på egenerklæringer om at steriliser-ingen skjedde under tvang eller press, eller for øvrig i strid med vilkårene.» (Innstilling fra justiskomiteen om erstatningsordning for krigsbarn, romanifolk/ tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.)

Bevis – eksempel på innskrenkninger i prinsippet om fri bevisvurdering
 Tidsbegrensning av ansvaret der skadelidtes særlig sårbarhet realiseres ut fra naturlig sykdomsutvikling (hypotetisk årsakskonkurranse)  Skadevolder (forsikringsselskapet) har bevisbyrden for unormalt negativ sykdomsutvikling, jf. bl.a. Stokke (Rt s. 1473, s. 1479)  Harmonerer med grunntanken i prinsippet om at skadevolder må «ta skadelidte som han er» Stokke (Rt s. 1473): «et bevisbyrdesynspunkt tilpasset prinsippet om at «skadevolder må ta skadelidte som hun er»» (s. 1491, mindretallet). NOU 2000: 16 s. 328, 2.sp: «Prinsippet setter en grense for hva skadelidte må tåle av mer eller mindre velbegrunnede spekulasjoner.» Harmonerer med grunntanken i menneskerettighetsbaserte regler om innhenting og bruk av helseopplysninger

Bevis – eksempel på innskrenkninger i prinsippet om fri bevisvurdering
Bioteknologiloven (2003) § 5-8 Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten Ot. prp. nr. 64 (2002–2003): «forbud mot bruk av opplysninger om en persons arveanlegg for [bl.a.] … forsikringsselskap …» Bakgrunn i blant annet internasjonale kilder EMK  Europarådets arbeid med helseopplysninger Anbefaling R(97) 18/R(97) 5, om medisinske/genetiske data Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin  EUs rådgivningsgrupper - bl.a. The European Group on Ethics in Science and New Technologies WHO: retningslinjer innen medisinsk genetikk UNESCOS erklæring om den menneskelige arvemasse og menneskerettigheter Muntlig: - Norge signerte konvensjonen 4. april 1997, men har ikke ratifisert den

Oppsummering og refleksjoner
5 Oppsummering og refleksjoner

Erstatningsrettslig diskurs («kommunikativt fellesskap»)
MR som idé- og inspirasjonskilde – mangfoldet av argumentasjonskilder i moderne erstatningsdiskurs Norsk (intern) erstatningsrett EU/EØS-rett Erstatningsrettslig diskurs («kommunikativt fellesskap») Fremmed (nasjonal) erstatningsrett «soft law»: PETL/PEPL MR (EMK, SP, ØSK, BK mv.)

Enkelte refleksjoner  Økende innslag av MR-tenking i norsk erstatningsrett (sml. «take rights seriously»/«bringing rights home»)  Positivt med bredde i argumenttilfanget – grunnlag for å konstruere løsninger ut fra juridisk rasjonalitet/typetilfellenes egenart (pluralitet)  Utfordring 1: unngå at MR ureflektert (mis)brukes som et «kravs-instrument»  Utfordring 2: omsette internasjonale MR i nasjonal erstatningsrett, og samtidig ivareta behov for både konsistens og legitimitet  Utfordring 3: behov for rettsvitenskapelige arbeider ↔ bevisstgjøring av den europeiske dimensjonen i norsk erstatningsrett

Menneskerettigheter Erstatningsrett
Etablering av erstatningsordninger Institusjons-perspektiv Tilbakekobling/Samspill - voldsoffererstatning billighetserstatning Konkret rettsanvendelse Materielt: ansvarsgrunnlag årsakssammenheng utmåling Prosessuelt: beviskrav bevismidler Rettsanvendelses-perspektiv  EMD: Alvorlige krenkelser (f.eks. art.. 3): ikke-økonomisk tap Erstatningsrettslig diskurs Rettsvitenskap Rettspraktikere Diskurs perspektiv «Kommunikativt fellesskap» Økt bevissthet (over tid)

Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon
Menneskerettighetenes innvirkning på erstatningsretten EMD-praksis Nasjonal erstatningsrett EMK Rettens nivåer «Oversettings»-operasjon Morten Kjelland

Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Nasjonal erstatningsrett «Oversettings»-operasjon"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding