Introduksjon til en normativ etisk teori

Presentasjon om: "Introduksjon til en normativ etisk teori"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til en normativ etisk teori
utilitarisme Introduksjon til en normativ etisk teori Ingvild Torsen * Ex.Phil. Vår 2019 *

2 forelesningsplan Noen generelle etiske begreper og noen tankevekkende eksempler Utilitarisme, definisjon og historie Handlings- vs regelutilitarisme Noen viktige momenter fra Smarts tekst Kritiske innvendinger

3 “The trolley problem” Philippa Foot, “The Problem of Abortion and the Doctrine of the Double Effect” (1967) Judith Jarvis Thomson “The Trolley Problem” (1985)

4 Hva skal vi legge vekt på når vi vurderer moral?
  AKTØR  HANDLING  KONSEKVENSER   

5 konsekvensialisme Aktør Handling Konsekvenser
En generell tilnærming til moralteori som hevder at om en handling er rett eller gal kun avhenger av konsekvensene Handling Aktør Konsekvenser Fokuset på om handlingen er rett eller gal gjør intensjoner irrelevante For eksempel: Kan man bryte et løfte for å redde et liv?

6 utilitarisme Av utilitas = nytte (latin) Egoisme er også en type konsekvensialisme, men det vi er interessert i her er en universell teori, der vi legger vekt på konsekvenser for alle involverte parter, og der alle teller like mye. Slike teorier kalles utilitaristiske. Noen sentrale antakelser i utilitarisme: Lykke er godt Lykke er nytelse/velbehag og fravær av smerte

7 utilitarisme Utilitarisme er en veldig enkel teori med få kontroversielle elementer Teoriens rekkevidde er stor: Den kan forklare hvorfor enhver handling er rett eller gal Den er lett å anvende: Teorien kan brukes til hvilken som helst moralsk avgjørelse og det ser ut som om hvem som helst vil være i stand til å bruke den

8 Størst mulig lykke-prinsippet
GHP = “The greatest happiness principle” “Handlinger er riktige i den grad de fremmer lykke, gale i den grad de produserer det motsatte av lykke” Dette prinsippet kalles også nytteprinsippet. I følge GHP bør vi produsere så mye lykke som vi kan. Er ikke det en god leveregel? Formulert av Jeremy Bentham, først i A Fragment of Government (1776) og så i An Introduction to the Principles of Morals and Legislation (1780)

9 Noen trekk ved nytteprinsippet (GHP)
Forutsetter at nytelse(r) er homogent og at det dermed er i prinsippet mulig å sammenligne og telle nytelse Krever at man tar i betraktning lykken til alle som berøres av handlingen, ikke bare en selv Krever upartiskhet med hensyn til egen og andres lykke Det er de mulige tilstander eller situasjoner (”state of affairs”) som følger av handlingen som er viktige I følge Smart bør vi se på den totale situasjonen – er verden nå et bedre sted enn den ville vært gitt andre mulige handlinger? I så fall er handlingen moralsk riktig. Det er et maksimeringsprinsipp Hva skal jeg gjøre? Velg den handlingen som fører til de best mulige konsekvenser (= maksimér lykke)

10 Lykke definert Hva er lykke? Utilitarismen definerer dette som nytelse og fravær av smerte. J.J.C. Smart tar som utgangspunkt at vi er anstendige mennesker som vil hverandre vel og dermed ønsker lykke for andre og for oss selv. Likevel er det denne grunnantakelsen som blir møtt med mye kritikk. Innvending: “The problem of base pleasures”

11 Problemet med vulgær nytelse
Hvis lykke definert på denne måten er målet med menneskelivet, hvorfor ikke gi alle borgere gratis prozac, ecstasy og tre gratis måltider om dagen? Anbefaler utilitarismen at vi hengir oss til vulgær eller nedrig nytelse? Er den dermed nedverdigende for mennesket?

12 Problemet med vulgær nytelse
Bentham er kjent for å ha påstatt at “poetry is not better than pushpin” (push-pin = et spill) Mill argumenterer mot en påstått problematisk hedonisme i utilitarismen og i sitt verk Utilitarianism svarer han på kritikken: Det er kritikerne som har for snevert syn på nytelse og velbehag og som ikke innser at det finnes kvalitative forskjeller basert på hvilke evner som aktiviseres for å oppnå lykke. Menneskets forestillingsevne og fornuft muliggjør kvalitativt bedre nytelser enn for eksempel vårt sanseapparat. Når vi kalkulerer lykke, må vi ikke bare vurdere kvantitet, men også kvalitet. “Bedre å være en utilfreds Sokrates enn en tilfreds gris” John Stuart Mill, Utilitarianism (1863)

13 Utilitarisme som en radikal og progressiv teori
- Utilitarisme er en universalistisk teori i den forstand at alle (som kan oppleve velbehag og smerte) teller likt. - I Mills variant, der det er kvalitative forskjeller mellom lykketilstander, blir dette et argument for sosial endring. Mill argumenterer for at undertrykte grupper (arbeidere, kvinner og barn i 1800-tallets Storbritannia) bør få utdanning og fritid slik at den totale lykken blir maksimert.

14 Utilitarianism for and against (1973)
Tekstutdraget vårt er hentet fra en bok der J.J.C. Smart ( ) argumenterer for utilitarisme og Bernard Williams ( ) argumenterer mot. Her følger noen argumenter fra Smarts tekst og noen av Williams’ innvendinger.

15 J.J.C. Smart, riss av et system for en utilitaristisk etikk.
6. Om riktige og gale handlinger 7. Reglenes stilling i handlingsutilitarismen 8. Enkel tillemping av spillteoretisk teknikk 9. Utilitarismen og fremtiden 10. Utilitarisme og rettferdighet

16 Er utilitarismen bare tilsynelatende enkel?
Hvordan kan man vite hva konsekvenser av mulige handlinger vil være? Hvor langt fram i tid skal man vurdere tingenes tilstand? Hvordan sammenligner man lykke i ulike situasjoner? Kanskje er min subjektive vurdering av sannsynlighet helt ulik objektiv sannsynlighet? Må utilitaristen være veldig god i sannsynlighets-regning? Gjør den oss til “kalde lykkekalkulatorer” heller enn gode, moralske personer? Og har vi tid til å vurdere alle mulige scenarier?!

17 mulig løsning: regel-utilitarisme
Å vurdere konsekvensene av enhver handling blir for omstendelig. I stedet bør vi følge regler (f.eks. “du skal ikke lyve”). Reglene har sin legitimitet i nytteprinsippet: at folk forteller sannheten fører til mest mulig lykke for flest mulig folk. Men har utilitarismen da blitt en slags pliktetikk?

18 Alternativ: handlingsutilitarisme med tommelfinger-regler
Styrken til utilitarisme er nettopp at den ikke driver med “regel-dyrking”. Av og til fører løgn til bedre resultater enn å fortelle sannheten, da bør regelen settes til side. (Eksempel: Nazisten som spør ”skjuler du motstandsfolk på loftet?”) Smart understreker at vi kun trenger vurdere nyttemaksimering i situasjoner hvor vi er i tvil, i de fleste situasjoner kommer vi langt med tommelfinger-regler. Dessuten har vi i prinsippet mulighet til å trekke på moderne spillteori – moderne matematiske teorier som kan hjelpe oss regne ut sannsynligheten av ulike utfall av adferd.

19 Smarts versjon av utilitarisme
“Den foreslåtte metoden for å utvikle en normativ etikk er å appellere til følelser, nærmere bestemt menneskers velvilje, og til fornuft, i betydningen begrepslig avklaring og empiriske undersøkelser” (s. 52)

20 Noen begrepsavklaringer
Rasjonell handling: Den handlingen som sannsynligvis fører til den beste totalsituasjonen (framtidsrettet) Riktig handling: Den handling som faktisk førte til best totalsituasjon (tilbakeskuende) Ros versus riktig handling: Det kan være rasjonelt å rose, selv om den handlingen du roser ikke er den riktig(ste). Se på beskrivelsen av ekteskapet, s. 55 Hvorfor sier du spontant noe hyggelig til ektefellen din?

21 SMARTS FORSVAR MOT “LYKKEKALKULERING”
Påstand: Vi trenger ikke regne, bare “sammenligne totalsituasjoner” - “RINGENE I VANNET”-POSTULATET (s , 68) En utilitarist kan anta at de fjerne virkningene av handlingene hans tenderer mot null, som ringer fra en stein som kastes ut i en vanndam. - SANNSYNLIGHET (s ) Det kan være svært vanskelig å beregne sannsynlighet av hendelsesforløp og skapt lykke, men Smart påstår likevel at “folk flest i en viss forstand mener at vi kan veie sannsynligheter og fordeler opp mot hverandre” (s. 52) Mill påstår vi har ”hele menneskehetens historie” å dra nytte av når vi vurderer konsekvenser – vi har med andre ord mye erfaring.

22 Men folk er jo ofte ganske irrasjonelle og forvirrede når det gjelder egen vurderingsevne. Derfor: ”Det utilitarismen sårt trenger for å sikre den teoretiske grunnmuren sin, er en metode for i teorien, om enn ikke alltid i praksis, å tallfeste sannsynligheten, selv tilnærmelsesvis, av enhver fremtidig hendelse” (s. 53) En slik metode er spillteori, som studerer og utvikler matematiske modeller av konflikt og samarbeid mellom rasjonelle beslutningstakere. Spillteori kan brukes til å beregne konsekvenser i lys av sannsynligheten av ulike aktørers handlingsvalg og deres gjensidige påvirkning.

23 Hva med framtida? Øde øy-løftet: Skal du gi formuen til Royal Adelaide Hospital heller enn South Australian Jockey Club? Hvorfor skulle ikke fremtidig lykke veie tyngre enn fortidens løfte? (s )

24 rettferdighet Eksempel: McCloskeys sheriff (s ) Sheriffen i en liten by kan forhindre store opptøyer bare ved å rette en falsk anklage mot en uskyldig person og deretter henrette vedkommende. Hva om å ofre en uskyldig redder liv og trygger en hel landsby for uoverskuelig fremtid? Rettferdighet blir satt til side av det overordnede gode, nytte. Utilitaristen må “…uansett hvor lite glad han er for det, medgi at han trekker den konsekvens at han vil kunne havne i en situasjon der han bør være urettferdig” (s. 72)

25 For krevende teori? “En utilitarist vil miste vettet av å bekymre seg over alle virkningene av handlingene sine” Diskuteres på s. 62 Se Williams’ innvending om negativt ansvar. Smart: “Det at [utilitarismen] har konsekvenser som bryter med enkelte av våre spesifikke moralske dommer betyr ikke nødvendigvis at vi må avvise den” (s. 62)

26 Williams: Konsekvensialisme I ekstrem form leder til regress
Hvorfor? Fordi hvis ingenting har verdi uavhengig av konsekvensene som blir produsert så finnes det ingenting som har iboende verdi. Så hva har iboende verdi i utilitarismen? Svar: Tingenes tilstand (og ikke handlingene som fører til dem) Riktig handling for utilitaristen er et ”maksimeringsbegrep”– handlingen er riktig fordi den maksimerer det som har iboende verdi, det vil si lykke. Williams spør: Men er det ikke handlinger som har iboende verdi og gir oss lykke eller tilfredshet? Eksempel: å danse, eller å snakke med en venn.

27 Williams: Negativt ansvar
“Jeg er like ansvarlig for det jeg lar skje eller unnlater å motvirke, som jeg er for de tingene jeg selv forårsaker” Tenk på trikke-eksemplet Utilitarismen er forpliktet til negativt ansvar fordi : Det som er viktig er tingenes tilstand, situasjoner Teorien abstraherer fra aktørens identitet Aktør  Handling  konsekvenser (situasjon)

28 Williams: To eksempler
George som får tilbud om jobb i en fabrikk som lager kjemiske våpen Jim og henrettelsene i Latin-Amerika Spørsmål å stille seg: Hva ville du ha gjort? Er svaret så selvsagt som utilitaristen antar at det er? Hva er de moralsk relevante trekkene ved situasjonen? Hva bør vi ta med i betraktning når vi bestemmer oss for hvordan vi skal handle? Spiller det noen rolle, moralsk sett, at handlingen under vurdering er min handling?

29 Williams: Integritet Integritet kan bli forstått som en enhet av identitet og handling. Vår identitet består av (blant annet) : Moralske følelser Prosjekter (langsiktige mål) Forpliktelser (overbevisninger som vi har) Jeg identifiserer med med mine følelser, prosjekter og forpliktelser. De er en del av hvem jeg er. Kan utilitarismen anerkjenne den moralske viktigheten av min identitet og dermed viktigheten av integritet? Williams: nei.

30 Williams: Integritet Utilitarismen er blind for viktigheten av en persons identitet og integritet Utilitarismen tvinger meg til å vurdere mine egne prosjekter og forpliktelser som noen blant mange, dermed - Blir aktøren fremmedgjort fra sin egen identitet Utilitarismen trekker ingen moralsk distinksjon mellom aktørens prosjekter og andre folks prosjekter Aktøren blir redusert til en “input-output kalkulatør” Alles prosjekter (inkludert mine egne) Beste situasjon INPUT OUTPUT (Aktør)

31 Kilder og videre lesning
J.J.C. Smart og B. Williams (1973). Utilitarianism for and against. (Cambridge: Cambridge University Press) John Stuart Mill (2002). Utilitarianism. (Indianapolis: Hacket Publishing Company) Julia Driver (2014). «History of Utilitarianism». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Walter Sinnott-Armstrong (2015). «Consequentialism». Stanford Encyclopedia of Philosophy.