Geofysikk og geodynamikk studieretning

Presentasjon om: "Geofysikk og geodynamikk studieretning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Geofysikk og geodynamikk studieretning
Ansvarlig: Valérie Maupin (treffes i rom i ZEB bygget)

2 Hvem bør velge denne retningen?
Kombinere geofag og fysikk Små eller stor skala Liker det kvantitative: regne/programmere Hvem bør velge denne retningen? Det er sikkert det viktigste spørsmål her idag. Som navnet geofysikk sier, er det for de som har lyst til å kombinere geofag og fysikk: anvende de fysiske lovene for å forestå Jordens oppbygging, men også kartlegge den i dypet. Vi har også Geodynamikk i navnet til retningen. Geodynamikk er en del av geofysikken som ser på relasjon mellom bevegelsene i Jorda og kreftene bak. Den er ofte assosiert med mer globale problemsstillinger, men den er også anvendbart i mindre skala, for eksempel basin innsynkning og havnivå variasjoner. Temperatur er sentralt i geodynamikk og er en viktig parameter i Jorda. Geofysikk er stort sett en ikke-invasive måte å kartlegge Jorden, og de samme teknikkene anvendes i veldig mange forskjellige skala. Den skala dere kjenner kanskje mest er basin eller reservoar skala for olje og gass prospektering, men det er også mye etterspørsel etter geofysikk for geoteknisk kartlegging ifm projektering av vei/jernbane og bygg. I retningen har vi også en del forsker som jobber med hele Jorden eller planeter. Som geofysikker, må du være kvantitativ og må derfor ikke være redd for å se noen ligninger. Det er også en fordel om du synes det er gøy å programmere. Det betyr absolutt ikke at alt er veldig teoretisk: de fleste oppgavene går på data analyse og veldig anvendbare problemstillinger. De fleste av våre studenter har en geofaglig bakgrunn, men vi tar også opp studenter med fysikk bakgrunn.

3 Struktur 4. sem. Oppgave 3. sem Emne 2. sem 1. sem GEO4620 GEO4630
Struktur: Retningen er bygget med 6 emner, hvorav 2 i første semester er obligatoriske, og et 60 studiepoengsoppgave. Man kan enten ta alle emnene det første året eller det siste emne i tredje semester. Dette er avhengig av hvilke emner man vil ta og om de går on våren eller høsten. Det er ikke lov a ta emner i siste semester. Dette er en generell regel for alle retningene.

4 Emner? 4 andre emner: GEO emner eller FYS/IFI emner
GEO4620 Seismiske bølger og seismologi GEO4630 Geodynamikk 4 andre emner: GEO emner GEO Near-Surface Geophysics GEO Geomechanics GEO Petroleum systems GEO Seismic interpretation GEO Reservoir geology GEO Reservoir geophysics GEO Seismic signal processing GEO-AST Planetary Sciences GEO4840 – Tectonics eller FYS/IFI emner IN High-Performance Computing and Numerical projects FYS-MAT Data analysis and machine learning Hvilke emner skal dere ta? De to obligatoriske emnene er Seismiske bølger og seismologi, fordi seismiske bølger er sentralt i studiet av Jorden, uansett skala, og Geodynamikk, som introduserer mange andre viktige elementer i geofysikk som varmeutveksling og magnetisme. For de 4 andre emnene, kan dere velge fritt blant emnene på UiO eller utenfor. Vi har laget et utvalg med de mest aktuelle GEOemnene, og med 2 emner for de som ønsker en veldig data-orientert retning. Jeg går ikke gjennom alt her nå siden dere kan finne dette på nettet og se på det i fred og ro hjemme. Men husk at dere kan også velge andre emner. Dette snakker vi mer om på begynnelsen av høst semesteret og lager en plan for hver enkel student.

5 Oppgave? Se på: Eksempler: Geophysical methods for geohazard (NGI) Multicomponent seismic streamer denoising (CGG) Infrasound propagation (NORSAR) Numerical simulation of crater formation (CEED) Tomography for permafrost monitoring Vanligvis er studentene veldig interessert i å vite hvilken type oppgave de kan få. Vi har en liste av oppgaver på nettet på adressen over og jeg har gjengitt noen eksempler her. Jeg vil understrekke at listen er ikke uttømmende. Vi pleier å ha en dialog med studentene og lager oppgaver utfra deres interesse og hva som er selvfølgelig realistisk. Nesten alle oppgavene har en ekstern samarbeidspartner. Hva studentene er interessert i varierer en del fra år til år og vi prøver å tilpasse så godt som mulig. Det er ofte vanskelig for dere å skjønne hva en oppgave innebærer før vi har kommet litt inn i studiet. Så ikke fortvil hvis du synes det er vanskelig å skjønne hva de forskjellige oppgavene går utpå. Det kommer etter hvert.

6 Eksempler av tidligere/ongoing oppgaver:
Noise removal in seismic data (Fugro/CGG Veritas) Deghosting seismic data (PGS) Quick-clay sites investigation (NGI) Airborne electromagnetic methods (NGI) Tunnel quality in earthquake region (NGI, Bhutan) Ambient noise tomography at Oseberg (NORSAR) Observations of core phases at Troll, Antarctica (NORSAR) Stability of the Åknes rock slide area (NORSAR) Craters on Mars (CEED) Finnes på: For å få litt mer innsikt i hva en oppgave i geofysikk og geodynamikk kan være, kan det være interessant å gå og se hva tidligere studenter har skrevet oppgave om. Oppgavene finnes på et arkiv på UiO som heter duo.uio.no. Da må dere velge studieretningen «geofysikk» siden retningen «geofysikk og geodynamikk» eksisterte ikke før. Her er noen eksempler av oppgaver som har blitt fullført nylig eller er i gang. Som dere kan se er dette veldig variert og har alle en ekstern samarbeidspartner.

7 Utveksling? Kom og snakk med meg om det! Til og med før du blir tatt opp. Søknadsfrist er 15. september for utveksling vår 2020! Hvis du lurer på om utveksling er noe for deg, kom og snakk med meg om det! Til og med før du blir tatt opp, hvis du har gode karakter. Søknadsfrist er 15. september for utveksling vår 2019. Det er ikke mulig å gi generelle råd om utveksling siden det er så mange muligheter og veldig avhengig av bakgrunn og mål til studenten. Så dette tar vi når det kommer!

8 Hvor kan jeg jobbe etterpå?
Studentene ferdige i 2017/2018: Geoteknikk selskap NGI Statoil skolen UiO (PhD) U. Hamburg (PhD) Tidligere studenter: Seismisk prosessering selskaper og andre olje og gass selskaper Dere må selvfølgelig tenke på hvor dere kan jobbe etterpå. Selv om arbeidsmarkedet er ikke like godt som før for geofysikk studentene, har alle som ble ferdige i 2017 funnet en relevant jobb, i hvert fall så vidt jeg vet. Her er eksempler om hvor de jobber nå: et lite geoteknisk selskap, NGI, Statoil, som lærer eller som PhD student på UiO. Tidligere, har mange studenter funnet jobber i seismisk prosessering selskaper og andre olje og gass relaterte selskaper, men som sagt rekrutterer ikke denne bransjen like mye nå.

9 Lykke til med valg av studieretning!