Digital forvaltning og lovreform

Presentasjon om: "Digital forvaltning og lovreform"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digital forvaltning og lovreform
Fra kunnskapskravene for FINF4011 «god oversikt og forståelse for virkemiddelbruken i digitaliseringsarbeidet i offentlig forvaltning, herunder problemer knyttet til virkemiddelbruken» Her: Lovgivning som virkemiddel Digital forvaltning og lovreform Dag Wiese Schartum

2 Forvaltningslovgivning
Generell forvaltningslovgivning Sivilombudsmannsloven (1962) Ikke revidert Forvaltningsloven (1967) Under revisjon, delvis med bakgrunn i digital forvaltning Offentleglova (1970, 2006) Har blitt revidert, delvis med bakgrunn i digital forvaltning Kommuneloven (en rekke lover: sist, 1992 og 2018) Har blitt regulert, digital forvaltning ikke diskutert Arkivlova (1999) Under revisjon, nesten utelukkende med bakgrunn i digitalisering Inneholder bestemmelser om forvaltningens saksbehandling og innbyggeres rettigheter overfor forvaltningsorganene Personopplysningslovgivning i Norge og EU (1978, 1995, 2000, 2016, 2018) Spesiell forvaltningslovgivning skatteloven folketrygdloven, husbankloven utdanningsstøtteloven osv. Inneholder materielle bestemmelser + særskilte saksbehandlingsbestemmelser

3 Fremmer rettssikkerhet
Nye rettssikkerhetsgarantier tilpasset digital forvaltning? Nye dokumentasjonskrav tilpasset digital forvaltning? Nye innsynsrettigheter og bestemmelser om åpenhet i forvaltningen? Forvaltningsloven Fremmer rettssikkerhet dokumentasjon Endrede arbeidsmåter (automatisering mv) Endret organisering PVF Rett til innsyn i dokumentasjon dokumentasjonskrav Offentleglova Arkivlova Fremmer offentlighet Fremmer dokumentasjon, vern om kulturarv, grunnlag for forskning

4 Mandat for offentleglovutvalget (1. desember 1999)
«Utvalget skal ta opp de forslag som er drøftet og vurdert i St melding nr 32 ( ) om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Utvalget skal i den sammenheng følge opp de signaler som er gitt i stortingsmeldingen, i Innst S nr 21 ( ) samt i stortingsbehandlingen av denne.» Bruk av informasjonsteknologi har åpnet for nye former for informasjonsutveksling og samhandling. Et utslag av denne utviklingen er at tradisjonelle kommunikasjonsformer som papirdokumentutveksling blir erstattet av informasjonsutveksling ved hjelp av elektroniske medier Offentlighetsloven ble til i en tid da offentlig saksbehandling stort sett ble foretatt ved utveksling av papirdokumenter. Utvalget skal vurdere om den teknologiske utvikling nødvendiggjør endringer i offentlighetsloven. Det skal særlig vurdere om begrepene «sak» og «dokument» fremdeles er hensiktsmessige kriterier for å angi innsynsrettens virkeområde Utvalget bør også vurdere på hvilke måter forvaltningen kan benytte teknologiske medier til å effektivisere innsynsretten, f eks ved å tilgjengeliggjøre journaler og saksdokumenter på nettet, og ved elektronisk utlevering av aktuelle dokumenter Økt bruk av elektroniske medier kan også ha betydning for personvernet, både på grunn av økt tilgjengelighet og økte muligheter for å søke etter informasjon etter bestemt angitte kriterier, f eks personnavn. Ved utformingen av sine forslag skal utvalget legge vekt på konsekvensene som økt tilgjengelighet og mulighet for sammenstilling av opplysninger kan ha for personvernet Økt bruk av elektroniske hjelpemidler kan føre til økt uformell kontakt mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsorganer og private. Utvalget bør vurdere om det er nødvendig å igangsette tiltak for å sikre at allmennhetens rett til innsyn ikke svekkes Skal ha kontakt med Utvalget for miljøinformasjon

5 Fra mandatet for forvaltningslovutvalget (1. februar 2019)
Dagens lov er gjennomgående velfungerende. Den er godt kjent og innarbeidet i forvaltningen, og den har vært revidert i tråd med behov som har oppstått. Det har likevel ikke vært noen gjennomgripende etterkontroll eller revisjon av loven i de mer enn 40 årene den har virket. Loven skal legge til rette for hensiktsmessig bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i saksbehandlingen i individuelle og generelle saker, både i et brukerperspektiv og for forvaltningen Loven skal legge til rette for bruk av helautomatiserte saksforberedelses- og beslutningsverktøy der dette er hensiktsmessig Det skal vurderes hvilke særlige utfordringer bruken av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi skaper for rettssikkerheten og personvernet, og hvordan disse utfordringene best kan løses Loven bør gjennomgås med sikte på å legge best mulig til rette for digitalisering av forvaltningen Utvalget skal i sitt arbeid foreslå regler som kan fungere uavhengig av hvilke IKT-løsninger som brukes som hjelpemiddel for forvaltningens saksbehandling «Utvalget skal ikke utrede på nytt spørsmål som allerede er utredet av … i forbindelse med den nye offentleg- lova … eller av Kommunelovutvalget» Forholdet til arbeidet med ny arkivlov, ikke nevnt (men mandatet ble lagt frem ½ år før Arkivlovutvalget)

6 Fra mandatet til arkivlovutvalget (september 2017)
Stortinget vedtok 14. desember 2016 en anmodning til regjeringen "om at det igangsettes en revidering av arkivloven av 1999". Anmodningen er begrunnet av forslagsstillerne i Innst. 14 S ( ) med at arkivloven "er laget før digitalisering og bruk av data, og loven har av den grunn flere mangler". Digitaliseringen i samfunnet og overgangen til elektronisk saksbehandling har fundamentalt endret arbeidsprosessene i offentlig forvaltning og måten forvaltningen, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner utveksler og lagrer informasjon Det har skjedd en eksplosiv vekst i mengden av digital informasjon som offentlige virksomheter produserer i sin saksbehandling og myndighetsutøvelse Mye av virksomhetenes dokumentasjon fanges ikke opp av de tradisjonelle arkivløsningene Bruk av skytjenester reiser i seg selv en rekke problemstillinger Stadig flere offentlige tjenester utføres og leveres av private virksomheter på oppdrag fra offentlige organer Private virksomheter er i utgangspunktet ikke underlagt arkivplikt etter arkivloven, mens offentlige organ har arkivplikt Offentlige organer velger å utføre oppgaver og levere tjenester gjennom selvstendige rettssubjekter som aksje- selskaper, interkommunale selskaper, stiftelser og andre organisasjonsformer «Arkivlovutvalget skal … etablere en god dialog med Forvaltningslovutvalget om håndtering av sammenfallende problemstillinger og overlappende spørsmål, slik at forslagene til reguleringer er koordinert og tilstrekkelig samordnet.» Skal også følge prosessen med implementering av personvernforordningen i den grad den berører arkivregelverket.

7 Fra fortalen til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personvernforordningen, i kraft i Norge fra 20. juli 2018) 6) Den raske teknologiske utviklingen samt globaliseringen har skapt nye utfordringer med hensyn til vern av personopplysninger. Omfanget av innsamlingen og utvekslingen av personopplysninger har økt betraktelig. Teknologien gjør det mulig for både private selskaper og offentlige myndigheter å benytte seg av personopplysninger i sitt arbeid i et helt nytt omfang. Fysiske personer gjør i stadig større grad personopplysninger offentlig tilgjengelig, også globalt. Teknologien har endret både økonomien og det sosiale liv og bør ytterligere fremme den frie flyt av personopplysninger i Unionen og overføring av disse til tredjestater og internasjonale organisasjoner, samtidig som det sikres et høyt nivå for vern av personopplysningene. 7) Denne utviklingen krever en sterk og mer sammenhengende ramme for vern av person- opplysninger i Unionen støttet av en streng håndheving av reglene, ettersom det er viktig å skape den nødvendige tillit som vil gjøre at den digitale økonomien kan utvikle seg i det indre marked. Fysiske personer bør ha kontroll over egne personopplysninger. Rettssikkerheten og den praktiske sikkerheten for fysiske personer, markedsdeltakere og offentlige myndigheter bør styrkes.

8 Organisatorisk endring
Digitalisering Teknologisk endring Endret lovgivning Digitalisering og endret organisering og annet som begrunner endring av lovgivning som regulerer offentlig forvaltning Diskusjon: Bør lovgivningen endres i lys av ny teknologi som f.eks. kunstig intelligens, stordata og robotteknologi? Jf. prinsippet om teknologiuavhengig lovgivning (nye funksjonsbeskrivelser?) Globalisering Utvikling av den digitale økonomien