Merittering av utdanningsfaglig kompetanse

Presentasjon om: "Merittering av utdanningsfaglig kompetanse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Merittering av utdanningsfaglig kompetanse
Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

2 Stortingsmelding 16 – Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016-2017)
Alle universiteter og høyskoler skal, alene eller sammen med andre, etablere institusjons-eller fakultetstilpassede meritteringssystemer i løpet av to år. Ordningene bør gjelde for ansatte både i dosent- og professorløpet (s.78) I Stortingsmelding 16. Kultur for kvalitet i høyere utdanning, ønsker regjeringen å gi universiteter og høgskoler flere verktøy og rammer for å heve utdanningskvaliteten. Heri ligger at regjeringen ønsker at det skal opprettes meritteringssystemer for utdanningsfaglig kompetanse. Det står i meldingen: Alle universiteter og høyskoler skal, alene eller sammen med andre, etablere institusjons-eller fakultetstilpassede meritteringssystemer i løpet av to år. Ordningene bør gjelde for ansatte både i dosent- og professorløpet (s.78) Meldingen sier også: Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

3 Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universiteter og høyskoler må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. Utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk (…) Utdanningsvirksomheten og undervisningsjobben må være en like naturlig del av det kollegiale og akademiske fellesskapet som forskergjerningen, og interessen for å utvikle og forske på egen undervisning må stimuleres (Meld St. 16 [ ], s. 70). «Det å gi god utdanning skal gi anerkjennelse og styrke karrieren for de faglig ansatte. Universiteter og høyskoler må utvikle systemer som bidrar til at gode undervisere blir verdsatt. Utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring skal i større grad vektlegges ved ansettelse og opprykk (…) Utdanningsvirksomheten og undervisningsjobben må være en like naturlig del av det kollegiale og akademiske fellesskapet som forskergjerningen, og interessen for å utvikle og forske på egen undervisning må stimuleres (Meld St. 16 [ ], s. 70).» Det er ganske mye engasjement rundt dette og stor støtte i sektoren til en slik innføring selv om noen er kritiske, spesielt de med et sterkt forskerfokus som er redd for en form for konkurranse om pengene. Jeg har jo sittet i UHRs utdanningsutvalg i flere år. Saken om merittering har vært oppe i utvalget ved flere anledninger, i forkant av Stortingsmeldingen og nå etterpå. I utvalget har vi også hatt møter med forskningsutvalget i UHR for sammen å kunne diskutere gode innfallsvinkler. Tanken er at meritteringssystemer skal gi den enkelte ansatte mulighet for uttelling, for eksempel i form av opprykk, kvalifisering eller høyere lønn - og tid til å drive utvikling av utdanningsvirksomheten på grunnlag av dokumenterte resultater på utdanningsområdet . Noe mer sier ikke meldingen, så det er mye opp til den enkelte institusjon å utarbeide systemer for dette. Regjeringen sier heller ikke noe om at det bør være en nasjonal koordinering eller et nasjonalt system for merittering. Det er en del prøveordninger på gang, når det gjelder merittering, og ikke minst har NOKUT gått dypt inn i dette temaet. Det jeg kommer til å presentere for dere her, vil være noen modeller som benyttes i dag, og ellers bygger jeg mye av presentasjonen min på et utmerket dokument uformet av NOKUT ved Helen Bråten og Ingvild Andersen Helseth, 2017 : Merittering av utdanningsfaglig kompetanse – hvor er vi og hvor skal vi? Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

4 De tre karriereveiene Professorløpet Dosentløpet Forskerløpet
I St. melding 16 – s generelt snakker man om de tre karriereveiene: Professorløpet, dosentløpet -----forskerløpet. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, stiller krav om pedagogisk basiskompetanse. Dette kravet er i dag det samme for alle stillingskategorier, Regjeringen kommenterer at kravene til pedagogisk kompetanse er vage. Regjeringen sier at det skal stilles suksessivt høyere krav til pedagogisk kompetanse på de ulike stillingsnivåene i professor og dosentløpene. Altså høyere krav til professor/dosent enn til førsteamanuensis/førstelektor. Hvis noen av dere har lest Nyhetsbrev fra Forskerforbundet nr. 20, som kom her om dagen., vil dere se at det er lagt ut på høring forslag til krav til utdanningsfaglig kompetanse for ansettelse i professor og førsteamanuensisstillinger. Verdt å lese hvordan man nå ønsker å stille høyere krav til professorer/dosenter enn til undervisningsstillinger på førstenivå. . Allerede før Stortingsmeldingen kom var det diskusjon om ansatte i dosentløpet skal inkluderes i denne skjerpingen av utdanningsfaglig kompetansekrav- og i forlengelsen av den diskusjonen hvorvidt det er hensiktsmessig å fortsette med dosentløpet. Dette med utgangspunkt i at kravene til pedagogisk kompetanse allerede overstiges av denne gruppen som bare utgjør 5% av undervisnings- og forskerårsverkene ved våre institusjoner. I UHR ble det i april 2017 vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere eventuelle endringer i stillingsstruktur i UHR-sektoren på bakgrunn av dette. Man begynner å snakke om at professorløpet og dosentløpet ser ut til å nærme seg hverandre ganske mye når meritteringsordningen for utdanningsfaglig kompetanse blir iverksatt Går ikke videre på det, men løfter det frem fordi det kan bli en problemstilling i denne sammenheng! Sikkert en sak for Forskerforbundet Jeg presentere noen få modeller for dere – da det er noen institusjoner, spesielt utenlandske, som har kommet langt på dette området. Først si litt om hva disse institusjonene bygger sine modeller på. Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

5 Scholarship of Teaching and Learning (SoTL)
En forventning om at utdannere sprer egen læring og kunnskap til andre Mål: -Å sette studentenes læring i sentrum gjennom kritisk å reflektere rundt egne praksiser -Å videreutvikle egne undervisningspraksiser Disse institusjonene bygger sine modeller på Scholarship of Teaching and Learning modellen (SoTL ) i ulike varianter. I denne modellen har skal utdannere spre egen læring og kunnskap til andre. Det er et Mål: -Å sette studentenes læring i sentrum gjennom kritisk å reflektere rundt egne praksiser - Å videreutvikle egne undervisningspraksiser De fleste beskriver denne ordningen som en kollegial vitenskapelig tilnærming til utdanning hvor man gjennom refleksjon og kunnskapsbaserte metoder forsker på undervisning for å finne effektive undervisningsmetoder som stimulerer til studenters læring. Resultatene fagfellevurderes og offentliggjøres. Den kollegiale tilnærmingen i SoTL ligger i å bygge på det beste fra forskerkulturen inn i utdanningen, slik som samarbeid, vitenskapelig tilnærming, bygge på hverandres resultater, dokumentasjon og fagfellevurdering. Metodene som brukes her blir i hovedsak hentet fra eget fagmiljø og ikke fra de tradisjonelle pedagogikk miljøene. Det er en bevissthet knyttet til akkurat dette. Dermed får underviserne/fagpersonene et større eierskap til det hele. Man oppretter nettverk og såkalte akademier hvor meriterte undervisere møtes og baserer seg mye på samspillet som finnes mellom forskning og utdanning. Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

6 UK Professional Standards Framework for Teaching and Supporting learning
Higher Education Academy Fire nivåer for merittering : Associate Fellow Fellow Senior Fellow Principal Fellow Kompetansebeskrivelser innenfor hvert nivå: Aktiviteter (Areas of Activity) Kunnskap (Core Knowledge) Profesjonelle verdier ( Professional Values) De som har kommet lengst på dette området er Storbritannia. Der har de et nasjonalt system for å anerkjenne og merittere individers utdanningsfaglige kompetanse. Dette rammeverket: UK Professional Standards Framework for Teaching and Supporting learning adminstrerers av Higher Education Academy. Dette er et akkrediteringsorgan. Det er 207 utdanningsprogrammer og over 130 pedagogiske kompetansehevingstilbud som er akkreditert av HEA. Deres rammeverk benyttes i økende grad internasjonalt og er kjent i 25 land. Evalueringer viser at rammeverket har hatt stor påvirkning på sektoren og ført til endrede praksiser. Nasjonalt rammeverk gir et felles språk og skaper likhet mellom institusjonene. Likevel må slike systemer tilpasses den enkelte institusjon Det er utarbeidet beskrivelser for fire nivåer for merittering: Associate Fellow Fellow Senior Fellow Principal Fellow Kjennetegnene ved hvert av nivåene er utviklet gjennom beskrivelser av hva en ansatt må kunne utøve innen tre ulike dimensjoner: aktiviteter («Areas of Activity»), kunnskap («Core Knowledge») og profesjonelle verdier («Professional Values»). Pr. 1. mars 2017 er det totalt meritterte undervisere i Storbritania. Det er ingen konkurranse om å bli meritert. Dreier seg kun om å dokumentere kompetanse. Man kan også miste meritteringen sin hvis man ikke følger opp. Belønning: Status, ekstra ressurser til de som er merittert etter ordningen, delta i et nasjonalt nettverk eller akademi. Ordningen er videre utviklet med diverse awards og priser man kan søke på . Vi husker sikkert Global teaching Excellence Award - til institusjoner som satser systematisk på fremragende utdanning- der vi gikk til finalen . Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

7 Lunds Tekniska Högskola Fakultet ved Lunds universitet
Excellent Teaching Practitioner (ETP) Fokus på studentenes læringsprosess En klar utvikling over tid En forskende og vitenskapelig tilnærmingsmåte til egen pedagogisk virksomhet Vil løfte frem Lunds tekniska høgskola som er en foregangsinstitusjon i Norden på dette området. De har en ordning de kaller : Excellent Teaching Practitioner (ETP) For å bli del av denne ordningen må den som søker kunne vise til at man har: Fokus på studentenes læringsprosess En klar utvikling over tid En forskende og vitenskapelig tilnærmingsmåte til egen pedagogisk virksomhet Mål: Hovedformålet med ordningen er å heve statusen til utdanning og signalisere viktigheten av studenters læring gjennom å gi høyere prioritet til kontinuerlig pedagogisk utviklingsarbeid. Ved Lund har 116 lærere fått utmerkelsen, dvs. 15% av de ansatte Lund. Lund er en Pioner på dette området. Det er gjort en del forskning på ordningen ved Lund universitet (Kottmann et al. (2016, s. 50) som sier at det økende antallet ansatte med ETP-status og det at mange i lederposisjoner har søkt og oppnådd en slik status, viser at undervisning verdsettes ved LTH. Denne forskningen viser også at motivasjonen for å søke knytter seg mer til eget ønske om å utvikle seg som underviser, øke egne karrieremuligheter og ha mulighet til å påvirke utdanningen på fakultet - enn økonomisk belønning. Likevel synes flere at den økonomiske belønningen er for lav, og at økonomisk belønning i seg selv er en viktig anerkjennelse av utdanningsgjerningen (Kottmann et al. 2016, s. 51). Kandidater inviteres til å søke om status som ETP og å bli tatt opp i Lund tekniska høgskolas «Pedagogiska akademi». Søkerne må dokumentere utvikling av eget pedagogisk arbeid over tid som har forbedret studenters læring. De må reflektere over egne praksiser og analysere disse ved hjelp av forskning om undervisning og læring («Scholarship of Teaching and Learning» SoTL)). Systemet bygger videre på tidligere oppnådd pedagogisk basiskompetanse. De skal levere en pedagogisk mappe, og Instituttleder må anbefale dem inn i ordningen Lønnsøkning på kr pr. måned. Instituttet vedkommende er ansatt på får kr pr. underviser pr. år. Lund universitet vurderer å utvide ordningen til alle fakulteter ved universitetet. Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

8 Universitetet i Helsinki
Akademi for fremragende undervisere Kontinuerlig egenutvikling av undervisnings- og veiledningskompetanse. Undervisnings- og veiledningspraksiser som øker studenters læring og læringsutbytte. Evnen til å bruke og utvikle læringsmateriale. Deltakelse i samarbeid om utvikling av undervisning. Universitetet i Helsinki har også et slikt akademi Akademiet er et nettverk for de beste underviserne der disse, med bistand fra universitetspedagoger, møtes jevnlig for å dele og utvikle universitetets utdanning videre. I tillegg til felles møter, deltar medlemmene også i ulike tematiske grupper. Siden oppstarten har 80 ansatte oppnådd medlemskap i akademiet. Hvert andre år oppnevnes ti nye medlemmer. Undervisere søker selv om medlemskap i akademiet. Gjennom en pedagogisk mappe, CV og anbefalelsesbrev fra studenter og kolleger skal søkerne beskrive og analysere sitt arbeid i relasjon til følgende kriterier: Kontinuerlig egenutvikling av undervisnings- og veiledningskompetanse. Undervisnings- og veiledningspraksiser som øker studenters læring og læringsutbytte. Evnen til å bruke og utvikle læringsmateriale. Deltakelse i samarbeid om utvikling av undervisning. Underviserne som når opp i søknadsprosessen, får permanent medlemskap i akademiet og en økonomisk belønning over tre år på € totalt, tilsvarende norske kroner. Enheten underviseren tilhører får en økonomisk tildeling på €10 000, tilsvarende ca norske kroner årlig for hver meritterte underviser - over tre år. Midlene må brukes til egen faglig utvikling eller utviklingsprosjekter. Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

9 Noen forsøksmodeller i Norge
Universitetet i Bergen: Fremragende undervisere (bioCEED) Tildeles personer som systematisk og over tid videreutvikler sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen. Fokus på studenters læring En klar utvikling over tid En forskende tilnærming En kollegial holdning og praksis Universitetet i Bergen innførte, som første institusjon i Norge sitt meritteringssystem, Fremragende underviser , i Det er Senter for fremragende utdanning, ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, bioCEED, som har vært en viktig pådriver i dette arbeidet . Dette er en pilot som skal vare i fem år. Man vurderer å utvide ordningen til alle fakulteter. Ordningen er basert på modellen ved Lund universitet, og teorigrunnlaget bygger på SoTL ordningen fra Storbritannia som vi også har snakket om.. Tittelen tildeles på bakgrunn av søknad og intervju som vurderes av en bedømmelseskomite Meritteringen er uavhengig av akademiske opprykksordninger Tittelen tildeles personer som systematisk og over tid videreutvikler sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen. Søkerne vurderes på fire områder: Fokus på studenters læring En klar utvikling over tid En forskende tilnærming En kollegial holdning og praksis . Søknaden skal inneholde en pedagogisk mappe som består av tre deler Egen refleksjon Uttalelser fra kolleger, studenter og egen leder/miljøet rundt Dokumentasjon av egen virksomhet Belønningen er her en lønnsøkning på kr og undervisere med denne type status tilhører et pedagogisk akademi på fakultetsnivå. Akademiet mottar også en sum pr. medlem Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

10 NTNU og UiT – Norges arktiske universitet
Merittert underviser Underviseren har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid. Underviseren har en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget, undervisning og læring. Underviseren er en engasjert og dyktig pedagogisk leder. NTNU og UiT- Norges arktiske universitet har gått sammen og utviklet det de kaller Merittert underviser. Forskjellen på de to institusjonene er at NTNU innfører ordningen i første omgang for førsteamanuensis og professor, mens UiT også innfører ordningen for universitetslektor , førstelektor og dosent. Den enkelte søker selv om statusen, men må ha støtte fra instituttleder gjennom en uttalelse om på hvilken måte søkeren har gjort en spesiell innsats og om hvordan kompetansen vil brukes videre. I dette ligger en gjensidig forpliktelse mellom institutt og søker, om at statusen og kompetansen en merittert underviser har skal benyttes til videre utvikling av miljøet underviseren inngår i. Undervisere må ha pedagogisk basiskurs og undervist i høyere utdanning i minst 5 år for å kunne søke. Kriteriene for å bli meritert underviser er felles for de stillingstypene som kan søke, men kravene ses i sammenheng med stillingstype Underviseren har utviklet sitt arbeid kvalitativt over tid. Underviseren har en vitenskapelig tilnærming til undervisningsoppdraget, undervisning og læring. Underviseren er en engasjert og dyktig pedagogisk leder. Den som søker må levere en pedagogisk mappe. Her er det snakk om en lønnsøkning tilsvarende 3 lønnstrinn og enheten søkerne tilhører får en engangsutbetaling på kr I Norge er det, gjennom Stortingsmeldingen, ikke snakk om å utarbeide et nasjonalt system, foreløpig. Nå er det opptil den enkelte instiusjon. Det betyr ikke at man ikke kan gå sammen med andre institusjoner for å lage gode ordninger. Jo mer man har felles, lettere er det å kunne flytte mellom instiutsjonene og ta med seg meritteringen sin videre, uten å måtte søke merittering på nytt. Samtidig må man være bevisst på at denne type ordninger må tilpasses lokale forhold. Her i Norge er vi i en startfase. Innføringen av meritteringssystemer kan ses som et tiltak for å skape kulturendring i retning av det som kan kalles en «kvalitetskultur», der utdannere jobber sammen for å kontinuerlig forbedre utdanningen, noe vi også ser et krav om i Stortingsmeldingen. Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

11 Problemstillinger sektoren - og NMH står overfor
Hvordan skal utdanningsfaglig kompetanse, herunder merittering av slik kompetanse, vektlegges i opprykks- og ansettelsesprosesser? Hvilke grupper skal inkluderes i meritteringssystemene (dosentløpet, støttefunksjoner, ledere etc.)? Hva utgjør belønningen (økonomi, tid, status, utviklingsmuligheter, etc.), og skal disse ressursene tilfalle individer eller team? Hvordan skal systemene balansere individuell belønning og det kollegiale? Hvilket læringssyn og teoretisk rammeverk skal man ta utgangspunkt i når man utformer systemet, og hvilke konsekvenser får dette valget? NOKUT trekker opp en del problemstillinger som sektoren står overfor Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

12 Hvor mange meritterte nivåer skal systemet ved vår institusjon ha?
Bør det være en nasjonal koordinering av meritteringssystemene for å sikre at merittering ett sted også teller ved andre institusjoner? Bør et nasjonalt akademi for meritterte undervisere opprettes? Hva er avgjørende for at merittering av utdanningsfaglig kompetanse bidrar til å fremme god læring og heve statusen til undervisning og utdanning? Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017

13 NOKUTs notater Merittering av utdanningsfaglig kompetanse – hvor er vi og hvor skal vi? Helen Bråten og Ingvild Andersen Helseth, 2017 Bjørg J. Bjøntegaard: Medlemsmøte i Forskerforbundets lokalavdeling NMH, 8.des.2017