Kommunereform Troms - organisering

Presentasjon om: "Kommunereform Troms - organisering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereform Troms - organisering
Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe fylkesmannen Prosjektkoordinator Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens Økonomirådgiver (sekretær) Prosjektgruppe Fylkesmannens prosjektkoordinator Fylkesmannens økonomirådgivere (ivaretar også sekretærfunksjonen) KS Rådgiver Ressursgruppe Fylkesmannens ledergruppe Kompetansesenteret for distriktsutvikling Troms fylkeskommune Sametinget Kirkelig fellesråd (fylkesrepresentant) Leder av ungdommens fylkesråd Regionrådslederne

2 Status for kommunereformen i Troms
Kort om reformprosessen Hvor står den enkelte kommune i prosessen?

3 Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing hvor 2 eller flere kommuner kan skifte fylke – vedtak i Stortinget På sentralt nivå – Storting/regjering/departement Kommuneprop. 2017: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet (regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøklene og skatteelementene) Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur og nye oppgaver for kommunene Stortingsbehandling av prop. Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Kommuneprop. 2016: Modell for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene Sluttrapport om nytt regionalt nivå leveres 17. nov Kommune-prop. 2015 Mai Juni 2014 (12. og 18.) Høst Des Våren Vår/sommer Høst Vår/sommer Inndelingstilskuddet: Dagens praksis er at inndelingstilskuddet beregnes med utgangspunkt i inntektssystemet for det året kommunene slår seg sammen fra (dvs. for kommuner som slår seg sammen fra 2014, beregnes inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet for 2014). Sluttrapport om nytt regionalt nivå: Då kommunereforma blei behandla i Stortinget i juni, ba Stortinget regjeringa om å gå gjennom oppgavene til et regionalt nivå. Bakgrunnen var eit forslag frå Venstre. Det blei då fatta eit einstemmig vedtak: ”Stortinget ber regjeringa gå gjennom oppgåvene til fylkeskommunane/eit regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi fleire oppgåver til kommunane. Dette kan gjerast med utgangspunkt i ei samanstilling frå tidlegare utgreiingar. Stortinget ser fram til ei melding til Stortinget om dette våren 2015”. Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobbar med den konkrete oppfølginga av dette vedtaket. Samanstilling av faglege vurderingar av ulike regionmodellar, ut frå tidlegare utgreiingar, skal vere ferdig 17. november i år. Utredninga blir utførd av Møreforsking under leiing av professor Jørgen Amdam. Departementet planlegg ein første omtale av regionspørsmålet i stortingsmeldinga om nye oppgaver til større kommunar som skal fremjast for Stortinget våren Det er ynskje om mest mogleg samkjøyring mellom arbeidet med kommunereforma og arbeidet med eit folkevald regionalt nivå. Det er ikkje realistisk å få ei endeleg vurdering av framtidig regioninndeling og oppgåver til eit nytt regionalt folkevald nivå i ”oppgåvemeldinga” våren Departementet vil kome tilbake til tidsplanen for arbeidet med å etablere eit nytt regionalt folkevald nivå til erstatning for fylkeskommunane. Arbeidet blir komplekst, og det vil måtte gå i fleire fasar - slik også arbeidet med kommunereforma gjer. På lokalt nivå – Kommunene og Fylkesmannen Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra ) Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Oppstart kommunale prosesser Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) (Inndelingslova §§ 25 og 26) Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommune-styrene om sammenslåing – formidling til FM Oppsummering og vurdering av FM – formidling til KMD

4 Fylkesmannens oppgaver i reformen
Fylkesmannen har ansvaret for å igangsette de regionale prosessene Være tilrettelegger og koordinator i de lokale/regionale prosessene Tidlig ta initiativ mot de lokale KS styrene – drøfte og avklare hvordan samarbeidet skal være i reformperioden – form og innhold Invitere til seminarer eller fellesmøter Få på plass fundamentet for gode lokale prosesser på et tidlig tidspunkt i reformperioden

5 Fylkesmannens oppgaver forts.
Legge til rette for innledende samtaler mellom ulike kommunegrupper i fylket også på tvers av fylkesgrenser Få på plass en hensiktsmessig prosjektorganisering Dialog og rapportering til departementet

6 Fylkesmannens oppgaver forts.
Etablere kontakt med Kompetansesenteret for distriktsutvikling Etablere kontakt med Sametinget Ivareta fylkesmannens oppgaver etter inndelingslova (ved sammenslåing) Støtte og rettledningsfunksjon Kalle sammen til fellesmøte med kommunestyrene Gi tilrådning til departementet

7 Fylkesmannens virkemidler
Midler til prosessveileder fra høsten 2014 ut 2016 dekket av KMD (fra september 2014) Tilrettelegge, veilede og koordinere sammen med KS Skjønnsmidler Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionene og fylket (høsten 2016)

8 Hva har vi gjort så langt?
Informasjonsmøte om reformen for alle ordførere og rådmenn 18. juni Regionvise samlinger for alle folkevalgte gjennomført sammen med KS i september Informasjon i kommunestyremøter Innlegg på konferanser Utredningsmidler er gitt til alle kommuner Bykommuner kr Andre kommuner kr

9 Løpende oppgaver Fortløpende svar på spørsmål fra kommunene
Bistå kommunene i arbeidet med å utarbeide utfordringsbilde/mulighetsbilde Ajourholde statusoversikt over de kommunale prosessene Delta på aktuelle møter i kommunene og mellom kommunene Møter i arbeidsgruppa

10 De kommunale prosessene - milepæler
Kommunereformen behandlet i kommunestyret Vedtak truffet i kommunestyret om hvem det skal utredes sammenslåing med Statusbilde/utfordringsbilde/mulighetsbilde er utarbeidet Dialog med aktuelle kommuner er gjennomført Folkehøring er gjennomført Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke Alle kommuner har hatt kommunereformen som sak i kommunestyret 22 kommuner har truffet vedtak med utredningsalternativ 2 kommuner har ikke foretatt retningsvalg for utredning: Gratangen – Har satt ned et utvalg Kåfjord – Samisk språkområde, nytt møte i kommunestyret

11 Særskilte problemstillinger som må finne sin løsning i prosessen
Forvaltningsområdet for samisk språk Tiltakssonen (Nord-Troms) Kommunal planstrategi Samisk: Svar fra KMD til Kåfjord kommune v/ varaordfører Svein Leiros: Regjeringen er opptatt av å ta vare på samisk språk, og vil vektlegge at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen. Norge har folkerettslige forpliktelser knyttet til samiske språk, som vi vil måtte vurdere i kommunereformarbeidet. Endringer i kommunestrukturen vil også kunne innebære lov- og forskriftsendringer som knytter seg til bestemte ordninger innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet vil da, i tråd med Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, konsultere Sametinget.  Kommunene selv må også vurdere og bli enige om hvordan samisk språk skal ivaretas i den nye kommunen. Regjeringen har også nylig satt ned et offentlig utvalg som skal styrke samiske språk, og sikre gode tjenester for den samiske befolkningen. Utvalget gå gjennom gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for de samiske språkene i Norge. Tiltakssonen: Fritak for arbeidsgiveravgift, nedskriving av studielån med inntil 10 % av opprinnelig lånegrunnlag (avgrenset oppad til kr. pr år.), fritak for elavgift, reduksjon i personbeskatningen. Planstrategi, jf. Pbl. § 10-1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

12

13

14

15 Dette utredningsalternativet er vedtatt av alle 7 kommunene
Også andre alternativ, for eksempel ETS Kvæfjord er kanskje den kommunen som klarest har uttrykt skepsis til sammenslåing Møte konkluderte med: Ibestad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Lødingen og Harstad kommuner har alle gjort vedtak om de ønsker en videre prosess av de 7 kommunene som en mulig felles kommune i framtiden. En ny kommune bestående av disse kommunene vil kunne etableres fra med valg til den nye kommunen høsten Enkelte av kommunene vurderer også andre alternativer. Fristen for valg av fremtidig alternativ for den enkelte kommune er våren 2016. Kommunene skal hver for seg og i felleskap vurdere utfordrings- og mulighetsbildet for en felles kommune. Rådmennene bes innen fremme et felles forslag til videre fremdrift på utrednings- og vurderingsarbeidet med utfordrings- og statusbildet. Herunder også en detaljert fremdriftsplan for prosessen. Dette behandles av kommunene i fellesmøte mandag den kl Det videre utrednings- og vurderingsarbeidet søkes løst gjennom et arbeid basert på interne ressurser i de ulike kommunene. Det skal avholdes et felles formannskapsmøte mellom de 7 kommunene mandag den 9. februar kl 1330 som endelig fastsetter prosessplanen for det videre arbeid. Ibestad, Kvæfjord, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Lødingen og Harstad kommuner er enige om at disse 7 kommunene må tilhøre samme fylkeskommune/region i fremtiden. Dette uavhengig av hvordan kommunestrukturen i området blir seende ut i fremtiden. Dette for å skape grenser som samsvarer med hvordan folk i området lever sine liv og hvor de etterspør offentlige tjenester.

16 Salangen - Utredningsalternativ som vist på kartet med disse åtte kommunene (Midt-Troms region, Bardu, Målselv, Dyrøy og Sørreisa samt Sør-Troms region Ibestad, Gratangen, Salangen og Lavangen) Lavangen – Samme alternativ, men uten Sørreisa Har også et alternativ med Narvik og en del andre Ofotenkommuner Dyrøy – Salangen, Sørreisa og Lavangen Sørreisa – Alle åtte Midt-Tromskommunene (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy Regionsenterområdet, Lenvik og Sørreisa Målselv, Bardu og Dyrøy Ibestad – Har orienter seg sørover (7 kommuneutredningen) Gratangen - Har ikke gjort noe retningsvalg Bardu – Bardu, Målselv, Salangen og Lavangen Bardu og Målselv Målselv – Midt-Troms som en kommune

17 Bardu - Har dette som alternativ
(I tillegg til bare Bardu og Målselv) Salangen – Alle disse kommunene er aktuelle (også Gratangen, Ibestad, Dyrøy og Sørreisa) Lavangen – Disse kommunen er med i et større utredningsalternativ (også Gratangen, Ibestad og Dyrøy) Målselv – Har ikke Lavangen og Salangen med i sine utredningsalternativ (Midt-Troms alternativet og Bardu, Målselv)

18 Lenvik Alle kommuner i Midt-Troms
Berg, Tranøy, Sørreisa Har også dette som ett av alternativene Torsken Har dette som ett av alternativene Målselv Har dette som et av alternativene Dyrøy og Bardu Har ikke dette som ett av alternativene

19 Lenvik, Berg, Tranøy, Sørreisa og Torsken har dette som ett av sine alternativ
Dyrøy orienterer seg ikke mot Lenvik i sine utredningsalternativ

20 Tromsø har invitert disse kommunene til felles utredning
Balsfjord har dette som et alternativ, men inkludert Målselv Lyngen har dette som ett av sine alternativ Storfjord har dette som ett av sine alternativ (uten Karlsøy) Karlsøy har dette som alternativ Felles møte ble avholdt 9. desember. Nytt møte avtalt i Tromsø 12. januar Storfjord og Lyngen må gjøre nødvendige politiske avklaringer før endelig deltakelse i felles utredning

21 Nordreisa. Har tatt initiativ til et felles møte på nyåret (19. 1
Nordreisa Har tatt initiativ til et felles møte på nyåret ( ) mellom Nord-Troms kommunene Kvænangen Ønsker at prosessen skal tas gjennom regionrådet og ikke at en enkeltkommune tar et slikt initiativ. Ønsker heller ikke at Fylkesmannen og KS deltar på slike møter Storfjord Har ikke dette som et av sine alternativ og ønsker ikke å møte Lyngen Ønsker ikke å delta på møtet, vil heller utrede Tromsøalternativet eller utredning sammen med Kåfjord og Storfjord Kåfjord og Skjervøy Har ikke respondert på invitasjonen. Lyngen og Nordreisa har dette som alternativ i kommunestyrenes vedtak Skjervøy og Kvænangen – «Andre kommuner i Nord-Troms» og mulig retningsvalg over fylkesgrensa Storfjord – har ikke Nord-Troms alternativet, har retningsvalg mot Tromsø og Storfjord. Lyngen og Kåfjord som ett alternativ Kåfjord har ikke avklart utredningsalternativ

22 Kvænangen har deltatt på møter i regi av Alta kommune om mulig utredning med Finnmarkskommuner.

23 Risikofaktorer Rolleforståelse – at Fylkesmannens rolle og KS sin rolle oppfattes likt av kommunene, KS og Fylkesmannen Samarbeid med embetene i Finnmark og Nordland Riktig prosjektorganisering for Troms Kommunestyrevalget høsten 2015 Håndtering av media Svikt i det kommunale utredningsansvaret Ivaretakelse av Fylkesmannens oppgaver etter inndelingsloven