Masterplan IT – UiO Hvor er vi, hvem er vi, hvor skal vi gå – og hvem blir vi da? - Endringer i IT ved UiO.

Presentasjon om: "Masterplan IT – UiO Hvor er vi, hvem er vi, hvor skal vi gå – og hvem blir vi da? - Endringer i IT ved UiO."— Utskrift av presentasjonen:

1 Masterplan IT – UiO Hvor er vi, hvem er vi, hvor skal vi gå – og hvem blir vi da? - Endringer i IT ved UiO

2 Sentrale utfordringer for UiO

3 Hvorfor er endringer nødvendig?
Digitalisering er gjennomgripende Endring i vilkårene for forskning – og typer av forskning Endring i utdanning – fysisk og digitale miljøer (digitalisering av ressurser og tilgang, representasjoner) Effektivisering av tjenester Styrings- og ledelse: Nye strukturer, tillitt, verdier og datadrevne prosesser (mindre målstyring) Kontroll over data: GDPR +

4 Problemanalyse - status
Analyse av fakultetenes innspill Bør bruke mindre ressurser til drift Tilpasning av nasjonale systemer – en utfordring Økt ressursbruk på mellomnivå løsninger – lettvekts IT koblet til tungsvektvekts IT – både forskning og utdanning Alle enheter

5 Problemanalysen – status
Hva sier fakultetenes -analysene? Spenninger mellom generiske og domeneorientert løsninger og hvem som styrer hva? Spenninger mellom ulike organiseringsprinsipper ved fakulteter og enheter Spenninger mellom vitenskapelig og administrativ logikk i initiering og ledelse av prosjekter Spenning mellom hvem som tar initiativ til utvikling av IT innen forsking og utdanning Hva er mest synlig i analysene fra fakultetene? Svar: fagmiljøene.

6 Forskning, utdanning og digitalisering
Strategiske driverne 1. Faglige endringer i disipliner og kunnskapsområder 2. Endringer i arbeids- og yrkeslivet Gjensidig avhengighet sterk mellom 1 og 2 Skoler har 1:1 dekning av PC’er, brett etc Generelle forventninger fra ulike aktører Spesifikke forventninger i den grad de finnes At andre har noe en selv ikke har 

7 Dilemmaer for UiO – IT Vår konkurranseevne må videreutvikles - større investeringer helt avgjørende Dilemma: hvem betaler for hva? Problemanalyse av fakultetene For lite IT som er forskningsnær For lite IT som er utdanningsnær IT-labmiljøer ved enhetene: ansvars- og arbeidsdeling Forskning og utdanning: domeneavhengig og domenespesifikk Mulig løsning: modellere forskningsorganisering – hub/node strukturer som øker fra få (4) til Gruppeoppgave julebordet 

8 IT ved UiO – 2020 -2030 Finne balanse mellom tungvekts-lettvekts IT
Ledelse av IT og styringsstruktur Hvem eier hvilke prosesser, mål og resultater Inkrementelle/gradvise endringer som prinsipp Gjennomføringsevne i omstillingene i administrative funksjoner BOTT Balanse mellom faglig og admin ledelse ut fra hvilke funksjoner som skal ivaretas

9 Læring og digitalisering
Tungvekts IT LettvektsIT Læring og digitalisering Kilde, Bygstad 2018 om tung og lettvekts IT Kunnskapsregime drevet av IT profesjonelle, systematisk, spesifikasjoner, etablerte metoder og løsninger, Informatikkk of software ingeniører Kunnskapsregime drevet av bruker behov, oppstår som del av problemløsning, innovasjon på kort sikt Kunnskapsregime basert på design prinsipper knyttet til læring og undervisning og endringer i fagene Profil Back-end støtte og dokumentasjon Front-end støtte og arbeidsprosesser Spesifikt for formål med utdanning – undervisning Eier IT organisasjonen Brukere Institusjoner, fagmiljø, studieprogrammer Systemer Systemer som overfører data Prosess støtte, og app’er Design og prosess støtte til nye elementer i læringsomgivelser Teknologi PC’er, servere, databaser etc, Canvas (som infrastruktur) Brett, e-tavler, mobile løsninger PC’er, app’er, Canvas (grensesnitt og 3 parts teknologier) IT arkitektur Integrerte løsninger Ikke påtrengende (not-invasive) Del av en digital infrastruktur Utviklingskultur Systematisk, høy kvalitet og sikkerhet Forsøk og praktisk innovasjon Gradvise endringer i studieprogrammer og emner+ radikale endringer , analyser basert på data og informasjon Problemer Økende kompleksitet, og kostnader Isolerte «pc/brett/apper», sikkerhet Enkeltstående app’er, informasjonsflyt, sikkerhet Diskurs Software ingeniører Innovasjon i praksis Læring for individer, grupper og større fellesskap

10 IT-Tung, Lett og design Forskningsnær og utdanningsnær IT skapes i overgangene mellom aktører, systemer, design …. Krever endringer hos alle med hensyn til arbeidsdeling, samarbeid og tankesett

11 UiO som institusjon Hovedutfordring Ledelse, organisering, fag, IT
Skape vertikal sammenheng Skape horisontal sammenheng Grad av integrasjon – ønskelig – mulig?

12 Kognisjon, informasjon og kulturell utvikling

13 Utdanning nå og for fremtiden
Domenespesifikk kunnskap Analytisk kompetanse som gjør koblinger av domenespesifikk og domeneuavhengig kunnskap mulig Samarbeid i kompleksproblemløsning Innhold og arbeidsformer

14 Representasjoner i fagene

15 Strategiske utfordringer: Utdanning
Canvas – LMS Plattformer for høyere utdanning Mye brukt Få funksjoner brukes Avanserte funksjoner brukes sjelden Studentenes digitale kompetanse – overføres i mindre grad fagspesifikke digitale omgivelser Tilfredshet høyere for enkle funksjoner – organisering av innhold, mindre bruk og entusiasme for funksjoner som krever samarbeid Meta-struktur for høyere utdanning med muligheter for dekomponering, skape sammenhenger, etc Kobling til det fysiske læringsmiljøet er viktig Educause survey: hva er viktigst for studentene? Kilde: Damsa, C. og Fremstad, E. (2018) Ped use of Canvas.

16 Utdanning Høyt europeisk nivå SFU innen CCSE
«CSE er et senter for fremragende utdanning. Vi jobber med å gjøre programmering og realistiske problemstillinger til en integrert del av høyere utdanning og skole». Senter for digital literacy – bør vi ha det? Bruk av CANVAS og Inspera, hva med neste fase? Mer avansert bruk – analyser og forbedring

17 Arkitektur for samling av studentdata

18 Problemanalyse - status
Sikkerhet og rettigheter Sikkerhet vedr studentenes id Hvem eier hvilke data? Og materiale? Sikkerhet ved tredjepart teknologier Sikkerhet og etikk ved kartlegging av studentene Educause: sikkerhet – 31 store universiteter forhandler med store aktører i IT industrien Opplæring og rammeverk for bruk av studentdata

19 Problemanalyse – konkretisering
Mellomstore og større prosjekter i skjæringspunktet mellom USIT og fakultetene (med-nat (stort volum), videodata (humsam) digital eksamen (utnytte mulighetene) og læringsanalyse (nytt)) Det store spørsmålet er – hvordan skal vi organisere dette? Utvikle generaliserbare løsninger – overføringsverdi Kunnskaps- og erfaringsoverføring God styring og ledelse av kompleks portefølje

20 Problemanalyse – mulige løsning
Hub-node nettverkene Faglig miljø Levering av tjenester Ekspandere med prinsipp om en hvis nærhet Mulig løsning også for å samle ressurser om noen satsninger innen utdanning

21 Dagens organisering

22 I dag Lokal-IT organisert og styrt av fakultetene
USIT organisert som en administrativ avdeling. USIT har et fagansvar med ikke personalansvar. Behov Utvikling: IT en integrert del av forskning og utdanning. Lokal-IT dekker ikke behov. USIT for langt unna

23 Ny organisering; en IT-organisasjon
IT ved UiO IT-infrastruktur Seksjon A Seksjon … Basis tjenster Seksjon A IT- Utdanning IT-forskning Seksjon ..

24 Ansatt IT ved UiO; jobber i HUB HUB’ene jobber for Nodene

25 Hub: Plassert ved fak/museum/UB/
Node fak Y HUB: Generisk kompetanse Vert: fak X 23 Node Fak X… Node Fak X

26 Hub: Plassert to eller flere steder
Node fak/inst/ gruppe HUB Videolab Vert fak X Node Fak/inst/

27 Forholdet fak/Node/hub
Videolab Vert fak 2 Vert fak 1 HUB: Generisk kompetanse Vert: fak 3

28 Eksempler på Hub og noder
Område HUB vert Noder Audio/video USIT 3 (Blindern/Sentrum/andre Tekst analyse HF UV, SV Tungregning Matnat SV, Med CANVAS UV + Alle CSE SV, HF, …

29 Konklusjoner (så langt)
Styring, koordinering og prioritering i IT-virksomheten Organisering av IT-virksomheten Finansiering av IT-virksomheten Generell og fag-/domenespesifikk IT-kompetanse og IT-ferdigheter Fagnær IT-støtte for forskning og utdanning Digitalisering av læring, studier og undervisning Forskningsressurser og –tjenester Innovasjonsatsning og IT Hybrid tjenesteplattform og utvikling i to hastigheter Informasjonssikkerhet Administrativ IT Videre arbeid med masterplanen (dekan/rektormøte , styremøtene feb. og mars og IDF)