UiOs integrasjonsarkitektur (med fokus på Cerebrum)

Presentasjon om: "UiOs integrasjonsarkitektur (med fokus på Cerebrum)"— Utskrift av presentasjonen:

1 UiOs integrasjonsarkitektur (med fokus på Cerebrum)
Cerebrumseminar 2016

2 Real World problem Integrasjon ved UiO skjer i dag nesten utelukkende i forbindelse med innføring eller oppgradering av et system. Den blir ikke vedlikeholdt eller forvaltet enhetlig, og den er særegen for hvert produkt. Dette gjør at integrasjon blir stadig mer tidkrevende og kostbart, fordi vi opplever en kontinuerlig økning av spesialtilpasninger. [..]. UiO er allerede i en situasjon der noe programvare vanskelig kan skiftes ut, da integrasjon rundt programvaren er omfattende og egenartet

3 IT før og nå SJEF SJEF DITT IT DATT DITT IT DATT

4 Hvem har ansvaret? Hvem bærer kostnadene? Hvordan er kvaliteten på integrasjonene? Hvordan er kvaliteten på dataene? Hvordan er sikkerheten? I hvilken grad integrerer vi standardisert? Kan vi bedre kosteffektiviteten? Hvordan kan vi få hurtigere leveringstider? Hva kan gjøres mht. selvbetjening og automasjon?

5 Telefonsentralmodellen
Internettmodellen

6 Kompleksitet (teorien om kompleksitetskrysset, Schneberger, S. L
Kompleksitet (teorien om kompleksitetskrysset, Schneberger, S. L., McLean, E. R., 2003) Kompleksitet er avhengig av en rekke faktorer: antall komponenter, komponentenes heterogenitet, antall interaksjoner, interaksjonens heterogenitet, komponentens avhengighet til hverandre (løse vs. harde koblinger) og systemets endringstakt.

7 Kompleksitet I store komponenter er det vanskeligere å håndtere kompleksiteten innad i komponenten Enkle komponenter i utgangspunktet er enklere å endre, men kompleksiteten i systemet dras opp av at interaksjonene også er distribuerte Kompleksiteten øker i en situasjon hvor antall komponenter er likt, men komponentene er ulike. Kompleksiteten minker om komponentene interagerer på samme måte.

8 Kompleksitet Både kostnadene med et helt sentraliserte og helt distribuerte systemer er høye. Kostnadene ved endring er lavest når man klarer å avbalansere antall (ulike) komponenter opp mot antall (ulike) grensesnitt

9 DNS IP

10 SP AM ESB WS

11 SP Standard AM Standard ESB Standard WS

12 Push/Pull sirkel

13 Governance • I hvilken grad er det definerte beslutningstagere og –domener? • I hvilken grad er det definerte mekanismer for vertikal og horisontal harmonisering? • I hvilken grad er det definerte mekanismer for sansing, måling, og læring?

14 SKAIT Prioriteringsråd Systemeier USIT Sentre LOS Fakultetene Museer

15 Koordineringsmekanismer
Gjensidig tilpasning Direkte styring Standardisering av normer (prinsipper, verdier) Standardisering av resultat (standardisert WS / MQ) Standardisering av kunnskap (sin plass i teamet: juss, sikkerhet, arkitekt, utvikler) Standardisering av arbeid (“best practice”)

16 Definerte beslutningstagere og –domener IT-monopol Duo-pol
Cerebrum Ny arkitektur Definerte beslutningstagere og –domener IT-monopol Duo-pol Harmoniserings-mekanismer Gjensidig tilpasning
Direkte tilsyn Std. av kunnskap Sansing, måling, læring Stort sett fraværende (peer view i silo) Unntakshåndtering SKAIT Prioriteringsråd Systemeier IA-prinsipper Veileder Felles kontaktp. Prioriteringsråd

17 Automasjon Roller Tilganger

18 Automasjon Roller HR CRM Mellomvare Tilganger Grupper ABAC IAM FOO