Skole og utdanning i Norge

Presentasjon om: "Skole og utdanning i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skole og utdanning i Norge
Temaer Grunnskolen Videregående opplæring Fagskole Universitet og høgskole Finansiering Godkjenning av utdanning

2 Dette treet gir en enkel oversikt over skole- og utdanningssystemet i Norge
Dette treet vil dere se gjennom hele presentasjonen. Vi har hovedsakelig tre nivåer i utdanningssystemet (se under treet). grunnskole videregående opplæring høyere utdanning De minste barna starter ofte med å gå på barnehage i Norge, så vi har tatt med litt om det også. Grunnskolen i Norge deles i barnetrinn og ungdomstrinn På videregående deler vi i to: Studieforberedende og yrkesfaglig studieretning Universitet og høgskole er på høyere utdannings nivå. Fagskole regnes som høyere yrkesfaglig utdanning. Alt dette skal du få høre mer om. Blir du forvirret, kan du følge med på treet, da vil det vi snakker om hele tiden være mørkegrønt NB: klikk en gang, så kommer et eksempel på det frem:

3 Barnehage Barna er 1 til 5/6 år Lek og læring med andre barn
Aktiviteter ute og inne Frivillig tilbud Rett til barnehage Hel- eller deltidstilbud Ikke gratis – foreldrebetaling Hva er barnehage? Barnehage er et frivillig tilbud. Det er et pedagogisk tilbud for barn under skolealder, og det er vanlig at barn fra ett til fem år går i barnehage. Regler Rett til barnehageplass ble innført fra 1. januar 2009. Hvis barnet fyller ett år i løpet av august det året det blir søkt om plass, har barnet rett på plass innen utgangen av august. Hvis barnet fyller ett år i september, oktober eller november det året det blir søkt, har barnet rett på plass innen utgangen av den måneden barnet ble født. Opptak Det er kommunen som har ansvaret for å tilby plass i barnehage til de barna som har rett til plass. Det er et samordnet opptak til godkjente barnehager. Det finnes både private og kommunale barnehagetilbud. Søknad om barnehageplass kan foregå på flere måter og hvordan du søker kan variere fra kommune til kommune. Noen kommuner kjører løpende opptak, mens andre har ett eller flere faste opptak som de bestemmer selv. Private barnehager kan velge om de vil være med på opptakene som kommunen kjører. Foreldrebetaling En må betale for at barnet skal gå i barnehage. Kostnader og opptaksregler kan variere fra barnehage til barnehage. Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense som blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. For mer informasjon om barnehage i din kommune, kontakt kommunen du bor i. Hvordan er en vanlig barnehagedag? Det er vanlig at barna leveres om morgenen (vanligvis senest klokka 09.00), og i noen barnehager kan barnet spise frokost. Barnehagen har som regel åpent fra 07.00/07.30 til 16.30/17.00. Det er flere voksne til stede som passer på barna, organiserer lek og har opplæring gjennom hele dagen. Det er vanlig at alle barna er ute i barnehagen hver dag, spiser lunsj og deltar i inneaktiviteter. Barnehage er en god forberedelse til grunnskolen. Det er viktig at barna får være i barnehage, for der lærer de norsk språk og kultur. De fleste norske barn går i barnehage, og de får venner. Foreldre blir kjent med andre foreldre.

4 Grunnskolen Grunnskolen i Norge deles i barnetrinn og ungdomstrinn

5 Grunnskolen i Norge 10 år – fra 6 til 16
Barnetrinn 1. til 7. trinn (6–13 år) Ungdomstrinn 8. til 10. trinn (13–16 år) Rett og plikt Obligatorisk og gratis Hva er grunnskole? Grunnskole er en betegnelse for den tiårige obligatoriske skolegangen for barn i alderen fra 6 til 16 år i Norge. Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn, barnetrinn og ungdomstrinn: De syv første årene av grunnskole (1. til 7. trinn) kalles gjerne barneskole, og de tre neste årene (8. til 10. trinn) kalles ungdomsskole. Fag i grunnskolen: Norsk, matematikk, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) , naturfag, engelsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, kroppsøving, faget utdanningsvalg med fler. Mye fokus på elevenes grunnleggende ferdigheter: Lesing, regning, skriving, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Regler Alle barn i Norge skal gå på skole i ti år – det er en rettighet, men også en plikt. Hjemmeundervisning er mulig. All offentlig grunnskoleopplæring er gratis. Elevene starter på skolen i august måned det kalenderåret de fyller seks år. Alle barn som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge har rett og plikt til å gå på skole Dersom barnet ikke har vært tre måneder i Norge, men det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg mer enn tre måneder i landet, har barnet rett til å gå på skole. Dersom en har barn i grunnskolealder, må en kontakte nærmeste grunnskole eller kommunen for å melde barnet inn på skolen. Elever i grunnskolen som har et annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring. Denne retten gjelder helt til eleven kan så godt norsk at han/hun klarer å følge ordinær undervisning.

6 Barnetrinnet 1.–7. trinn Barna er 6 til 13 år
Felles undervisning jenter og gutter Alle går i samme klasse i alle år Ingen må gå om igjen Vurdering uten karakterer Kjennetegn på barneskolen/barnetrinnet Elevene er fra 6 til 13 år og går 1. til 7. trinn i klasser med både gutter og jenter. Gutter og jenter har også kroppsøving sammen. De har undervisning og pause cirka hver time. Til lunsj spiser de matpakke som de må ha med hjemmefra. Det er ikke karakterer på barneskolen. Alle elever følger klassen sin gjennom alle årene, og alle i klassen har lik alder. Alle elevene får undervisning i de samme fagene. De må aldri gå en klasse om igjen.

7 Skolefritidsordning (SFO)
Frivillig tilbud etter skoletid 1. til 4. årstrinn Skolen gir tilbudet, men det er ikke gratis. Aktiviteter: • lek • kulturaktiviteter • utelek og aktiviteter • kurs og læring Tas med hvis relevant Hva er SFO/Aktivitetsskolen? Alle kommuner har et frivillig tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. til 4. trinn. Det er ingen rett til plass på SFO. Det vil si at barna kan være på skolen før og etter ordinær skoletid. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Kommunen krever vanligvis utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling. Hvor mye det koster, varierer fra kommune til kommune. Kontakt kommunen for å finne ut hvor mye det koster og hvilke åpningstider skolefritidsordningen har.

8 Grunnskole: ungdomstrinnet
8. til 10. trinn Ungdommene er 13 til 16 år Vurdering med karakterer Rett og plikt Gratis Elevene tar valg om videre utdanning i 10. klasse Kjennetegn på ungdomsskolen Elevene er fra 13 til 16 år når de går 8. til 10. trinn. Nytt på ungdomsskolen er at elevene får karakterer, og de kan velge et nytt fremmedspråk, vanligvis fransk, tysk eller spansk, eller de kan velge fordypning i norsk eller engelsk. De får utdanningsvalg som nytt fag. De får også valgfag. Det er også mulig å velge fag på videregående skoles nivå. Også på ungdomsskolen går gutter og jenter i samme klasse og har kroppsøving sammen, og de går i klasse med de som er på samme alder. Alle elevene fortsetter til neste trinn uavhengig av hvilke karakterer de får. På slutten av ungdomsskolen skal eleven velge utdanningsprogram i videregående skole. Fra 15 år velger eleven selv.

9 Grunnskole for voksne Voksne kan ha rett til å ta grunnskole
Ett til tre år Fem fag Hva er grunnskole for voksne? Dette er grunnskoleopplæring som er spesielt organisert for voksne. Grunner til at en trenger grunnskole som voksen kan være at en ikke har fått fullverdig grunnskole der en vokste opp, en trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade eller en trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb. Regler Voksne kan ha rett til grunnskole etter opplæringsloven. For å ha rett til grunnskoleopplæring, må den voksne: søke om opplæring være over opplæringspliktig alder (normalt 16 år) ikke ha ungdomsrett til videregående opplæring ha lovlig opphold i Norge trenge grunnskoleopplæring (kommunen bruker skjønn) Retten til grunnskole for voksne gjelder også de som har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring. Det kan være at en trenger undervisning i engelsk og norsk, eller at en trenger en repetisjon før oppstart på videregående skole. Her varierer det hvilke tilbud som finnes i kommunen. Det er ingen krav til norskferdigheter for å begynne på grunnskole for voksne. Det er vanlig å bruke mellom ett og tre år på grunnskolen som voksen. De som har mye skole fra hjemlandet kan bruke ett år, men de som har lite skolegang kan bruke tre år. NB: si noe om den nye modulstrukturerte forberedende voksenopplæring? Fag: Norsk, engelsk, matematikk + to av fagene naturfag, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) 

10 Videregående opplæring
Videregående opplæring er delt i to: Studieforberedende og yrkesfaglig studieretning

11 Videregående opplæring
Elevene er 16 til 19/20 år Etter grunnskolen Opptak etter karakterer Studieforberedende eller yrkesfag – velger selv Innføringsklasser Gratis Hva er videregående opplæring? Videregående opplæring er opplæring etter fullført grunnskole. Den kan forberede til studier på universitet/høgskole eller gi ferdige yrkesutdanninger. Vanlig alder: 16 til 19/20 år. Opplæringen er gratis. Det er to hovedretninger: Studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram Rett til videregående opplæring  Ungdom mellom 16 og 24 år har rett til videregående opplæring etter bestemte regler: En må ha fullført grunnskole En må søke om opplæring En har rett til tre år; fire år dersom en tar fagbrev (eventuelt mer, avhengig av hva som er fastsatt i læreplanen) Retten innebærer et omvalg og en får da rett til utvidet tid, slik at en kan fullføre opplæringen Retten gjelder også de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringen som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge. Innføringsklasser kan være et tilbud til nyankomne minoritetsspråklige (egne regler). Tilbudet har spesielt fokus på norsk og varierer fra fylke til fylke (sjekk eget fylke).

12 Studieforberedende utdanningsprogram
Treårig Gir generell studie-kompetanse: mulig å søke høyere utdanning Fem forskjellige utdanningsprogram Kjennetegn Treårig skolegang som gir generell studiekompetanse og fordypning/spesialisering på bestemte områder, mer teoretisk enn praktisk. Utdanningsprogram Det er fem ulike studieforberedende utdanningsprogram: Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering, to programområder:  Realfag  Språk, samfunnsfag og økonomi Bare studiespesialisering med realfag har fag som oppfyller opptakskrav til studier på høyere nivå som krever fordypning i fag som matematikk, fysikk, kjemi, biologi med flere. Mer info på vilbli.no og utdanning.no

13 Yrkesfaglige utdanningsprogram Fører til fagbrev Yrkesfaglig utdanning
Flere utdanningsprogram Tar fire år: to år skole og to år læretid Det finnes andre modeller Kjennetegn En kombinasjon av teoretisk og praktisk opplæring som gir yrkeskompetanse i form av fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra treårig skolegang. Hovedmodell: 2 år skole + 2 år læretid Alternative modeller kan være: 2 år skole + 2,5 år læretid (flest innen elektrofag) 3 år skole + 1,5 år læretid (elektrofag) 1 år skole + 3 år læretid 4 år opplæring i bedrift + tverrfaglig eksamen + fellesfagene 3 år skole med fullført yrkeskompetanse delkompetanse Utdanningsprogram Det er åtte ulike utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk design og håndverk/medieproduksjon elektrofag helse- og oppvekstfag¨ naturbruk restaurant- og matfag service og samferdsel teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Etter bestått Vg1 og Vg2 i alle yrkesfaglige utdannings-program kan en søke Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Hvis en velger å ta fag-/svennebrev brev først, får en rett til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse Mer info på vilbli.no og utdanning.no.

14 Videregående opplæring for voksne
Opplæringen er spesielt tilpasset voksne Voksne kan ha rett til gratis videregående opplæring Må ha fullført grunnskole Hva er videregående opplæring for voksne? Dette er videregående opplæring spesielt tilpasset voksne. Slik opplæring kan organiseres ulikt fra fylke til fylke. Sjekk derfor lokale varianter, både offentlige og private Opplæringen er gratis Regler Voksne uten fullført videregående opplæring kan etter opplæringsloven ha rett til videregående opplæring spesielt organisert for voksne. Kriterier: de som har fullført videregående opplæring i et annet land, men som ikke får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Norge, har også rett til videregående opplæring for voksne fullført grunnskole eller tilsvarende en må fylle minst 25 år i søknadsåret en må søke på et voksenopplæringstilbud etter søknad blir retten saksbehandlet etter gjeldende regler retten gjelder ønsket sluttkompetanse retten gjelder også realkompetansevurdering ingen rett til omvalg (men voksne kan søke om å bytte fra et utdanningsprogram til et annet) rett til tilpasset opplæring ingen rett til spesialundervisning Ingen krav om norskkompetanse, men det kreves engelskkompetanse

15 Studieforberedende opplæring for voksne
Gir generell studiekompetanse Opplæring gis på dagtid og/eller kveldstid Kan tas som privatist Kjennetegn Studieforberedende opplæring for voksne kan organiseres ulikt fra fylke til fylke. Det kan være tilbud på dagtid eller kveldstid. Sjekk derfor lokale varianter, både offentlige og private. Fagene kan også tas i privatistordningen med eller uten opplæring. Fyller man 23 år eller mer det året man skal søke om opptak, kan man få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5-regelen. For å få generell studiekompetanse etter 23/5 regelen må man: Fylle 23 år eller mer det året man søker om opptak. Dokumentere minst 5 års arbeidspraksis og/eller utdanning. Dokumentere at man har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefaga. De seks studiekompetansefagene er: * Norsk (393 t) * Matematikk (224 t) * Engelsk (140t) * Naturfag (140 t) * Samfunnsfag (84 t) * Historie (140 t) Det er opptakskontorene ved det enkelte lærestedet som kan svare på spørsmål om man oppfyller kravene. Mer informasjon om reglene på samordna opptak sine sider, se her: 

16 Yrkesfaglig opplæring for voksne
Egne tilbud for voksne Du kan få realkompetanse-vurdering Realkompetanse: kan gjøre opplæringstiden kortere Kjennetegn Organiseringen av videregående opplæring og tilbud til voksne kan variere fra fylke til fylke. Derfor er det viktig at du finner informasjon fra ditt fylke. Muligheter: Egne tilbud spesielt organisert for voksne Fag kan dokumenteres ved at tidligere arbeidserfaring eller annen realkompetanse kan vurderes gjennom realkompetansevurdering Mulighet for å bestå fag som privatist

17 Realkompetansevurdering
Vurdering av utdanning og jobberfaring du har fra før Du kan søke om opptak til utdanning på bakgrunn av denne vurderingen Vurderingen kan også gi godkjenning av fag som man dermed ikke må ta Realkompetansevurdering Realkompetanse er den kompetansen en har opparbeidet gjennom formell opplæring og gjennom deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, ved kurs, bedriftsintern opplæring og lignende. Realkompetanse skal vurderes ut fra aktuelle læreplaner for fag, som kan være både fellesfag og programfag. Men en kan ikke få realkompetansevurdering som sluttvurdering i fag fra læreplaner for Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Godkjent realkompetanse i et fag er likeverdig med bestått i faget. Godkjent realkompetanse skal dokumenteres med kompetansebevis, eventuelt med vitnemål Hvis en har voksenrett, er fylkeskommunen pliktig til å sørge for at en får vurdert realkompetansen, uansett om en er søker til videregående opplæring eller ikke. Siktemålet med vurderingen kan også være å komme ut i arbeid. Se veileder for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring her:

18 Alternativ vei til fagbrev
Praksiskandidatordningen For de med minimum fem års yrkespraksis. Kan gå opp til fagprøve uten opplæring i skole og læretid bedrift. Må bestå egen skriftlig eksamen. En læreplan viser hva du må kunne. Praksiskandidatordningen Dette er en ordning for de som har lang relevant yrkeserfaring. Den innebærer følgende: minimum fem år fulltids relevant og variert yrkeserfaring for det aktuelle fagbrevet fylkeskommunen godkjenner praksis en må bestå egen skriftlig eksamen før oppmelding til fag/svenneprøve. Denne eksamenen er knyttet til læreplanen for opplæring i bedrift (Vg3). Fritak for fellesfag. praksiskandidater har selv ansvaret for å melde seg opp til både den skriftlige eksamenen og fag- eller svenneprøven praksiskandidaten må selv betale prøveavgifter. oppmelding gjøres til fylkeskommunen  det er ikke noe krav om språknivå, men en må kunne gjennomføre en skriftlig eksamen og praktisk fagprøve på norsk For å se på tidligere eksamensoppgaver, se link: En læreplan viser kompetansemålene for programfagene i de ulike trinnene i vgs. (Vg1, Vg2 og Vg3). Se link:

19 Høyere utdanning Dette treet vil dere se gjennom hele presentasjonen.
Vi har hovedsakelig tre nivåer i utdanningssystemet (se under treet). De kaller vi: grunnskole videregående opplæring høyere utdanning De minste barna starter ofte med å gå på barnehage i Norge, så vi har tatt med litt om det også. Grunnskolen i Norge deles i barnetrinn og ungdomstrinn På videregående deler vi i to: Studieforberedende og yrkesfaglig studieretning Universitet og høyskole er på høyere utdannings nivå. Det er også det vi kaller fagskole. Alt dette skal du få høre mer om. Blir du forvirret, kan du følge med på treet, da vil det vi snakker om hele tiden være mørkegrønt NB: klikk en gang, så kommer et eksempel på det frem:

20 Universitet og høgskole
Utdanning på høyere nivå Offentlige skoler er gratis Private må du betale for Opptakskrav – du søker gjennom «Samordna opptak» Egne opptakskrav for søkere med utdanning fra andre land Må betale semesteravgift og bøker Hva er et universitet? En institusjon som har til formål å gi høyere utdanning i forskjellige fag og profesjoner, meddele akademiske grader etter avlagte prøver og være senter for vitenskapelig forskning. Hva er en høgskole? En skole som gir høyere utdanning, til dels mer konkret yrkes- og fagutdanning innen bestemte fagområder. Det er mange offentlige institusjoner og en del private. Det er universiteter og høgskoler mange steder i Norge, minimum i alle de større byene. Opptakskrav Hovedregel: Minimum generell studiekompetanse Spesielle opptakskrav til mange studier Det kan være bestemte fag, bestemte karakterer i enkelte fag, opptaksprøve eller annet. Det er konkurranse om plassene på de fleste studiene. Det innebærer at man må ha en bestemt gjennomsnittskarakter for å få studieplass. Eksamen eller test i norsk Dokumenterte kunnskaper i engelsk. Samordna opptak (SO) En norsk etat som administrerer opptaket av nye studenter til norske universiteter og høgskoler Informerer om krav til generell studiekompetanse Informerer om spesielle opptakskrav til bestemte studier Har egne informasjonssider om ulike land og krav til generell studiekompetanse i Norge Kan veilede utenlandske søkere som ikke finner informasjon om eget land på SO sine sider Norsk er svært ofte nåløyet for minoritetsspråklige I tillegg er engelsk et krav mange ikke greier å oppfylle Alternative opptakskrav 23/5-regelen - opptak på grunnlag av realkompetanse: Minst 25 år, minst 5 år relevant yrkespraksis for studiet som søkes, minimum nivå generell studiekompetanse i norsk og engelsk, enkelte studiespesifikke krav. Y-veien: Forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole. Mest vanlig for ingeniørfag, også mulig for opptak til sykepleie og barnehagelærer. TRES: Studieopplegg på ingeniørstudier for søkere som mangler R1+R2 og fysikk 1. Forkurs til ingeniørutdanning – kvalifiserer for opptak til ingeniørstudier, men gir ikke generell studiekompetanse. Private institusjoner utenfor Samordna opptak egne søknadssystemer egne regler for opptak søknad via skolenes nettsider Kostnad opplæring og undervisning er gratis i offentlige institusjoner private må du betale selv semesteravgift må betales pensumlitteratur må lånes eller kjøpes

21 Nivåer universitet og høgskole
Årsstudier Bachelorgrad Mastergrad PhD/doktorgrad Profesjonsstudier Struktur Årsstudier Forskjellige årsstudier innen ulike områder, både som basisstudier og påbyggingsstudier. Det tilbys både fulltidsstudier og deltidsstudier, de siste er ofte samlingsbasert. Bachelorgrad Treårige studier. Ferdige utdanninger som for eksempel ingeniør eller sykepleier. Selvvalgte bachelorgrader må avtales med hvert studiested. Mastergrad En må bestå en bachelorgrad før mastergrad. En kan bygge to år på en bachelorgrad. En kan også søke ferdig integrerte mastergrader som arkitektur, lærer/lektor, klinisk ernæring og sivilingeniør. Profesjonsstudier Varer oftest seks år og gir en yrkestittel. Gjelder: Medisin, odontologi, veterinær, psykologi, teologi. PhD/doktorgrad Gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram Kan søkes etter fullført mastergrad. Varighet tre til fire år. Private universiteter og høgskoler Har stort sett de samme opptaksreglene som de offentlige institusjonene. Har stort sett den samme strukturen som de offentlige institusjonene. En må betale skolepenger.

22 Kompletterende utdanninger
Bygger videre på utdanning du har fra før For eksempel: sykepleier ingeniør lærer realfag og teknologi Egne opptakskrav Sliden brukes ved behov Kompletterende utdanningstilbud Er under utvikling for de som har fullførte utdanninger fra andre land. HIOA har utviklet et kompletterende utdanningstilbud innen Sykepleiere fra land utenfor EU/EØS (dette har vært i gang fra høst 2016) Lærer (kom i gang høst 2017) Ingeniør (planlagt fra 2018 i samarbeid med NTNU) NTNU tilbyr fra 2018 realfag og teknologi for flyktninger. NB: sjekk om nye tilbud har kommet/gamle blitt lagt ned (dette er stadig i endring). Her kan du lese om de eksisterende tilbuden (per januar 2018) Sykepleie, HiOA: Ingeniørfag, HiOA: Lærer, HiOA: Realfag og teknologi, NTNU:  De kompletterende utdanningene må gjennomføres for å få godkjent utdanning og mulighet til å praktisere i Norge. Opptakskrav Bestått tilsvarende utdanning fra hjemlandet. Søkt autorisasjon eller godkjenning, fått avslag. Generell studiekompetanse. Opptak/søknad: se hvert tilbud sin nettside

23 Fagskole Høyere yrkesfaglig utdanning Yrkesrettet ½ til 2 år
Bygger på videregående opplæring Hva er fagskole? Offentlig godkjent høyere yrkesfaglig utdanning – på nivået over videregående opplæring. Fagskoleutdanningen er et fullverdig alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskoleutdanning er fra et halvt til to studieår. Tittelen fagskole er beskyttet. NOKUT godkjenner, kvalitetssikrer og utvikler. Fagskoleutdanninger kan bygge på alt fra yrkesforberedende utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev, til mer generelle studieforberedende programmer. Opptakskrav utdanningen bygger på videregående opplæring mange fagskoleutdanninger krever fag- /svennebrev en kan også tas opp med realkompetanse tilsvarende den videregående opplæringen Offentlige fagskoler fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder de offentlige fagskolene er gratis fylkeskommunene tilbyr i hovedsak fagskoleutdanninger innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og oppvekstfag Private fagskoler gir tilbud innenfor kreative fag, merkantile fag, servicefag, mediefag, multimediefag, ikt-fag og helsefag ved private fagskoler må studentene betale studieavgift Om fagskoler på utdanning.no:

24 Andre type utdanninger Finansiering Godkjenning
Dette treet vil dere se gjennom hele presentasjonen. Vi har hovedsakelig tre nivåer i utdanningssystemet (se under treet). De kaller vi: grunnskole videregående opplæring høyere utdanning De minste barna starter ofte med å gå på barnehage i Norge, så vi har tatt med litt om det også. Grunnskolen i Norge deles i barnetrinn og ungdomstrinn På videregående deler vi i to: Studieforberedende og yrkesfaglig studieretning Universitet og høyskole er på høyere utdannings nivå. Det er også det vi kaller fagskole. Alt dette skal du få høre mer om. Blir du forvirret, kan du følge med på treet, da vil det vi snakker om hele tiden være mørkegrønt NB: klikk en gang, så kommer et eksempel på det frem:

25 Utdanninger med lønn Tollerutdanningen Jernbaneskolen Fengselsskolen
Brannvesenet Forsvaret Sliden brukes ved behov NB: opptakskravene per 2018 – sjekk om endring Tollvesenet, opptakskrav og muligheter opptakskrav generell studiekompetanse må være oppnådd når en søker. En søker en utlyst aspirantstilling trenger ikke norsk statsborgerskap, men må ha norsk arbeids- og oppholdstillatelse politiattest førerkort klasse B stillinger: tollbetjent, tollinspektør Norsk Jernbaneskole, opptakskrav og muligheter en offentlig fagskole opptakskrav: Fagbrev innen bestemte yrker eller generell studiekompetanse tilleggskrav matematikk og fysikk sju forskjellige utdanninger, der lokomotivfører er den største. Togekspeditør, togleder m.fl. opptak på grunnlag av realkompetanse er en mulighet, men det er da hjemfylket som vurderer Fengselsskolen KRUS, opptakskrav og muligheter opptakskrav: Generell studiekompetanse eventuelt opptak på grunnlag av realkompetanse med minimum nivå generell studiekompetanse i engelsk, norsk og samfunnsfag førerkort klasse B med manuelt gir fysiske opptakskrav ikke krav om statsborgerskap alle krav må være oppfylt innen søknadsfristens utløp stillingene lyses ut, og en søker aspirantstilling Utlysningsteksten er viktig Brannvesenet: Norges Brannskole organiseringen av lokalt brannvesen i kommunen avgjør hvilke krav som stilles ved inntak brannkonstabel: En tas inn i en internopplæring i eget brannvesen, deretter kan en ta kurs på Norges Brannskole innsats og beredskap er den største fagavdelingen Ulike kurs: * yrkesutdanning (grunnkurs) * lederutdanning (utrykningslederkurs) * spesialutdanning (spesialkurs forebyggende brannvern oljevern flybrannslokking bachelor i Internasjonal beredskap i samarbeid med Norges Arktiske universitet Forsvaret, opptakskrav og muligheter: må være norsk statsborger må være tjenestedyktig og ha fullført sesjon må ha god vandel må bestå fysiske minstekrav for utdanningen det første året i en opplæring i Forsvaret er førstegangstjeneste en kan være lærling og ta læretid i Forsvaret en kan ta generell studiekompetanse bachelorgrad i ingeniørfag befalsskole med administrasjon, ledelse og forvaltning krigsskole

26 Utdanninger du må betale for
Folkehøgskoler Privatskoler Nettstudier NB: Sjekk bildet: Sliden brukes ved behov Folkehøgskoler ingen karakterer eller eksamen ikke noe pensum de fleste har aldersgrense 18 år, noen få 16 år ingen har øvre aldersgrense en bor på internat både praktiske og teoretiske linjer to tilleggspoeng ved opptak til studier to typer: kristne og frilynte for mange et modningsår og et år til å tenke igjennom videre planer støtte fra Lånekassen dekker det meste av utgiftene for elever fra andre land vil det være en svært god språktrening å gå på folkehøgskole Privatskoler En rekke forskjellige skoler av ulike slag, både ideelle, religiøse og uavhengige. Nettskoler To hovedtyper: Offentlig godkjente nettskoler Det finnes en oversikt over disse på Kompetanse Norges nettsider. Eksempelvis: NKI, NKS. Private nettskoler Disse kan tilby samme fag som i de offentlige skolene eller andre fagområder Eksempelvis: Høyskolen Kristiania, Treider, NEAK Noen er en kombinasjon av nettskoler og samlinger Informasjon om folkehøgskoler, med en film:

27 Finansiering av utdanning
Statens lånekasse for utdanning (Lånekassa) Stipend Lån Hva er Statens lånekasse for utdanning? Dette er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskaps-departementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet. Stipend: Støtte som en ikke skal betale tilbake. Etter bestemte regler kan det innvilges, etter dokumentasjon: utstyrsstipend – bare de med ungdomsrett bostipend – de som må bo borte fra hjemmet forsørgerstipend – de som forsørger barn foreldrestipend – de som får barn i utdannings-perioden flyktningstipend – bare til grunnskole og videregående skole i et visst antall år  NB: Fra og med skoleåret 2017–2018 blir flyktningstipendet behovsprøvd mot inntekten, trygden og formuen din i etterkant. Dette gjelder bare for de som tar grunnskoleopplæring eller videregående skole uten ungdomsrett. Det vil si at hele eller deler av flyktningstipendet kan bli gjort om til lån hvis man har hatt inntekt, trygd eller formue over grensene i forskriften. I tillegg blir et eventuelt forsørgerstipend for barn man forsørger, behovsprøvd mot både din og ektefelle/samboers inntekt, trygd og formue. Les mer på sykestipend – de som blir studieuføre pga. sykdom i støtteperioden ekstrastipend – de som har nedsatt funksjonsevne som gjør at de ikke kan jobbe ved siden av studiene Lån: Må betales tilbake etter at studiene er avsluttet. Betales tilbake månedsvis. ordinært lån, men du betaler ikke før du er ferdig med studiene lån til skolepenger etter bestemte regler Det gjelder egne regler for støtte for de som har ungdomsrett til videregående opplæring. For voksne som går i videregående skole gjelder samme regler som for de som studerer ved universitet/høgskole. For 2017–18 er støttebeløpet i 10 måneder. Det utbetales et høyere beløp for august og januar. Det skal gradvis trappes opp til støtte i 11 måneder. Det kan også finnes andre muligheter for finansiering.

28 Godkjenning av utenlandsk utdanning
Generell godkjenning av høyere utdanning Godkjenning av fag- og yrkesopplæring UVD-ordningen Godkjenningskontor: NOKUT Hva er NOKUT? NOKUT er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen og ligger under Kunnskapsdepartementet. Oppgavene er å kontrollere kvaliteten på høyere utdanning i Norge, samt «vurdere og gi generell godkjenning av den utenlandske høyere utdanningen til enkeltpersoner og noen yrkesfaglige utdanninger for utvalgte land». I tillegg informerer NOKUT om godkjenningsordninger i Norge og om utdanninger fra utlandet. NOKUTs godkjenningsordninger Fire godkjenningsordninger for utdanning fra utlandet. NOKUTs generelle godkjenning brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning. Godkjenning av fag- og yrkesopplæring er en godkjenningsordning for de som har fullført fag- og yrkesopplæring. NOKUTs rådgivende uttalelser om utenlandsk fagskoleutdanning. UVD (Uten verifisert dokumentasjon) – godkjenningsordning for personer med mangelfull dokumentasjon. KV (Kvalifikasjonsvurdering for flyktninger) – vurderingsordning for flyktninger med mangelfull dokumentasjon. Generell godkjenning godkjenningsordning for de som har høyere utdanning fra utlandet innebærer at utdanningen vurderes opp mot det norske utdanningssystemet hvis utdanningen kan godkjennes som høyere utdanning i Norge, vil en få en vurdering som beskriver utdanningens lengde, antall studiepoeng og om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad, mastergrad eller PhD godkjenningsordningen er ikke en faglig godkjenning. Til jobbsøking En får ingen faglig vurdering av utdanningen gjennom NOKUTs generelle godkjenning. Godkjenningsordningen er frivillig, og er ment som et hjelpemiddel når en skal ut på det norske arbeidsmarkedet. Godkjenning av fag og yrkesopplæring Det er foreløpig bare mulig å søke godkjenning av fag- og svennebrev fra Polen, Tyskland og Baltikum for noen yrker. Se Godkjenningsordningen vil utvides til flere land og kvalifikasjoner etter hvert. Informasjon om dette vil bli publisert på nettsidene til NOKUT. Rådgivende uttalelser om utenlandsk fagskoleutdanning Utdanningen må i første omgang være fra Polen, Tyskland innenfor enten bygg og anlegg; klima, energi og miljø; teknikk og industriell produksjon; eller helse- og oppvekstfag. Ordningen er i en innledende fase. Se: for mer informasjon om ordningen. UVD-ordningen (uten verifiserbar dokumentasjon) På bakgrunn av innsendt søknad om generell godkjenning, kan søker bli henvist til UVD-ordningen. Søker vil da motta en svarslipp med invitasjon. Ordningen er spesielt rettet mot flyktninger og personer i en flyktningeliknende situasjon. NOKUT vurderer om en tilfredsstiller de formelle kravene til å gå videre i godkjenningsordningen. Blant annet må utdanningen være fullført og akkreditert. Søker mottar et kartleggingsskjema for utfylling. Ved komplett utfylt kartleggingsskjema, blir søker invitert til et innledende intervju. Dersom søkeren går videre i godkjenningsprosessen, blir hun invitert først til et innledende intervju, og så til et møte/intervju med sakkyndige. På grunnlag av den sakkyndige rapporten fatter NOKUT et enkeltvedtak om generell godkjenning. En må ha oppholdstillatelse og tilstrekkelig ferdigheter i norsk for å kunne bli vurdert i UVD-ordningen. Ordningen er gratis, men har lang saksbehandlingstid. Kvalifikasjonsvurdering for flyktninger, KV-ordningen På bakgrunn av innsendt søknad om generell godkjenning, når utdanningen ikke oppfyller krav til UVD, kan søker bli henvist til KV-ordningen. Ordningen er en veiledende uttalelse som skal hjelpe på veien videre hovedsakelig inn i utdanning eller annen aktivitet. Resultatet er ikke et bindende vedtak Hvem trenger ikke å søke NOKUT? De som ønsker å søke opptak til grunnutdanninger i høyere utdanninger og skal søke Samordna opptak. Se dokumentasjonskrav under hvert land på: Hvem trenger ikke å søke Nokut? Det går fint an å søke jobb innenfor mange yrker i Norge uten å ha godkjent utdanning fra Nokut. De fleste yrker er ikke lovregulerte og stiller ikke krav til godkjenning av utdanningen. I mange tilfeller være nok å ha oversatt utdanningspapirene til norsk eller engelsk. kan av og til være en fordel å ha utdanningen godkjent.

29 Autoriserte og lovregulerte yrker i Norge
Krever godkjenning fra ansvarlig myndighet Kan ikke utøve yrket uten godkjenning 163 ulike yrker Eksempler: sykepleier, elektriker, brannkonstabel, kranfører, vekter, tannpleier, dykker, kystskipper, lærer, advokat Autoriserte og lovregulerte yrker krever godkjenning fra et ansvarlig myndighet. I Norge har vi 163 lovregulerte yrker. Det innebærer at en må oppfylle noen minimumskvalifikasjoner før en får lov til å praktisere yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Dette er krav fra norske myndigheter og reguleres av lover og forskrifter. De ulike yrkene godkjennes av egne godkjenningskontorer NOKUT har en egen liste over lovregulerte yrker.

30 Lykke til!