Medvirkning Jo Stigen, 5. Mars 2018.

Presentasjon om: "Medvirkning Jo Stigen, 5. Mars 2018."— Utskrift av presentasjonen:

1 Medvirkning Jo Stigen, 5. Mars 2018

2 Vært med å forberedelse Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning
Etterfølgende bistand

3 1902-loven hadde ingen generell bestemmelse om straffbarheten av medvirkning
Bare en utmålingsregel: § 58 ga adgang til nedsatt straff for en medvirker

4 2005-loven: § 15. Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.

5 Etter 1902-loven var det to muligheter
Medvirkning var nevnt i straffebudet «Medvirkerens» handling kan sies å opfylle gjerningsbeskrivelsen (vedkommende har begått den handlingen som beskrives)  f.eks. har også tjuvfisket …

6 Behøver ikke å fylle hele gjerningsbeskrivelsen
Nok at man har «vært med på foretakendet”» Behøver ikke å ha vært en nødvendig betingelse, men må være en medvirkende årsak

7 Andenæs: «Har tiltalte vært med på foretagendet?»
Eks: Jeg skaffer våpen til et drap … Eller: Jeg står vakt utenfor banken som ranes … 

8 § 327. Ran For ran straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning øver vold mot en person, setter ham ute av stand til forsvar eller ved trusler fremkaller alvorlig frykt for vold mot noen, og derved Bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen, eller tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for

9 Jeg har ikke begått et ran, jf. «bemektiger seg en gjenstand»
Eller «tvinger noen til å handle …» Noen ganger trekkes medvirkningsansvaret langt: Eks. Andrawes-saken, Rt s. 1228:

10 «Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at det er avgjørende at A ‘ikke har påvirket det videre hendelsesforløp frem til C skjøt flykapteinen’. Påtalemyndigheten anfører at medvirkningsalternativet i straffeloven §233 ikke forutsetter noen årsakssammenheng mellom medvirkers rolle og hovedmannens straffbare handling.» 

11 Andenæs fremholder på side 290:
«Det er vist til Johs Andenæs: Alminnelig strafferett, 3. utgave, side 290 hvor det heter at ‘det ikke kreves til straffbarhet at medvirkningen har vært nødvendig for resultatet’. Andenæs fremholder på side 290: ‘Enhver som medvirker ved en slik fellesaksjon, er medansvarlig for følgene i den utstrekning de omfattes av forsettet’.» 

12 «[D]e som deltar i en flykapring - eller iallfall en flykapring av den karakter som det her dreier seg om - må ha et medvirkeransvar for drap som skjer under kapringen med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som peker i motsatt retning.» 

13 «Utvalget viser til … det strafferettslige medvirkeransvar ved ulovlige eksekusjoner og andre aksjoner med drap til følge under den annen verdenskrig. Den enkelte deltaker kan ikke fralegge seg sitt ansvar ved å underordne seg en leder, som har absolutt kommandomyndighet.»

14 Hva om to personer blir enige om å begå lovbrudd, men den ene velger å forholde seg passiv ved gjennomføringen?

15 Rt s. 1300: «Herredsretten har funnet det bevist at domfelte og hans venn, samt en tredjemann som ikke har betydning for saken, ble enige om å ta den bil det er tale om. De gikk så bortover mot bilen for å gjennomføre dette forsett. Så langt er det etter min mening klart at domfelte har lagt grunnen for et medvirkningsansvar. Spørsmålet er imidlertid om dette kan anses brutt ved det som deretter skjer.» 

16 «Rettens uttalelse om det er mulig at tiltalte på vei bort til bilen fikk betenkeligheter og gav uttrykk for at han ikke ville være med og ta bilen, er uklar. Det samme er uttalelsen om at han ikke gjorde noe særlig for å hindre sin venn i å ta bilen. Det for domfelte gunstigste innhold man kan legge i disse uttalelser, er imidlertid at han gjorde gjeldende visse verbale motforestillinger mot å ta bilen. Han ble likevel på stedet, og etter at vennen hadde brutt seg inn i bilen, ble domfelte med som passasjer.» 

17 HR: Uttaler seg først om man kan medvirke ved å være til stede …
«Det er ikke i denne sak nødvendig å ta noe generelt standpunkt til under hvilke forutsetninger den som er til stede ved et bilbrukstyveri og i umiddelbar tilknytning til dette blir med som passasjer når bilen kjøres bort, kan straffes for medvirkning.» 

18 «Som nevnt deltok domfelte i beslutningen om å utføre bilbrukstyveriet
«Som nevnt deltok domfelte i beslutningen om å utføre bilbrukstyveriet. Selv om han deretter skulle ha gitt uttrykk for betenkeligheter og motforestillinger, har han dog fulgt med på ferden. Etter min mening måtte han på en klarere måte ha distansert seg fra det straffbare forhold dersom han skulle frigjøre seg fra det medvirkningsansvar han la grunnen for.»

19 SKYLDKRAVET må ha utvist den skyld som kreves for forbrytelsen Hovedregel: forsett, jf. strl. § 21 Noen straffebud: Uaktsomhet Gjerningspersonen og medvirker må vurderes hver for seg

20 Medvirker kan straffes selv om gjerningspersonen ikke kan
Eks. utilregnelig hovedmann Må også utvise nødvendig skyld i forhold til egen medvirkning Ved passiv medvirkning – må ha forsett om at gjerningspersonen vil utføre forbrytelsen Og: må ha forsett om at egen unnlatelse er en medvirkende årsak til hovedgjerningen

21 Medvirkers skyld må omfatte alle elementene i straffebudet (dekningsprinsippet)
Kan ikke straffes for medvirkning dersom egen skyld – både når det gjelder hovedmannens opptreden og egen medvirkning – ikke dekker alle deler av gjerningsbeskrivelsen

22 Noen handlinger rammes av begge skyldkravene
Eks. § 275 (forsettlig drap) og § 281 (uaktsomt drap) Hvis A begår forsettlig drap, men medvirkeren B ikke hadde forsett om drapet, kan B kanskje straffes for medvirkning til uaktsomt drap I Rt s. 382 (Bouchiki) var en av ‘medvirkerne’ til et overlagt drap ikke var klar over planen, men burde visst dette Kunne hun kunne straffes for uaktsomt drap? Svaret ble «Ja».

23 «Lagmannsretten sier at ‘hele situasjonen utenfor kinoen lørdag kveld pekte tydelig i den retning at nå skulle det skje et angrep mot Fs liv, og deretter skulle gruppen forsvinne’. Lagmannsretten har allikevel akseptert at hun ikke forstod at aksjonen sikkert eller overveiende sannsynlig ville føre til Fs død, men har samtidig karakterisert hennes oppfatning dels slik at hun ikke var ‘fullt’ klar over betydningen av det som skjedde utenfor kinoen, dels slik at hennes uaktsomhet ligger ‘nær opp til forsett’.»

24 Medvirkningsbegrepet strukket langt også her:
Rt s (Hasjseilerdom I): Lagmannens rettsbelæring: «Etter min mening foreligger det ikke medvirkning hvis vedkommende har forholdt seg helt passiv. Hvis B og/eller A etter at hasjisjen kom ombord har forholdt seg helt passive, har de ikke fysisk eller psykisk medvirket til innførsel av hasjisjen, men hvis de, da hasjisjen var kommet ombord, var klar over at hensikten fra C’s side og/eller D's side nå var å innføre narkotika til Norge …» 

25 « … så har de etter min mening medvirket til innførselen på en straffbar måte, når de senere har utført det arbeid og de gjøremål som var naturlige for dem også på hjemturen. Også det å koke mat, holde tingene i orden og i det hele bistå med seilingen må i den situasjonen som forelå sees å være en straffbar medvirkning.» 

26 [Godtatt av Høyesterett]
«Det er ikke opplyst at de underveis til Norge på en klar måte eller gjentatte ganger tok avstand fra smuglingen. De har derved ved sin holdning styrket C og/eller D i deres forsett og jeg ser på dette som psykisk medvirkning. Det kreves ikke at deres medvirkning i og for seg var nødvendig for å få hasjisjen til Norge og det kreves heller ikke at de hadde noe spesielt ønske om å hjelpe de andre.» [Godtatt av Høyesterett]

27 Andrevoterende (i mindretall):
«[Det] legges til grunn at straffbar medvirkning foreligger ved at de under hjemturen utførte de funksjoner som var naturlig for dem - konkretisert ved ‘det å koke mat, holde tingene i orden og i det hele bistå med seilingen’. Dette er etter min mening en ufullstendig problemstilling. Den etterfølges av en setning om at det ikke er opplyst ‘at de underveis til Norge på en klar måte eller gjentatte ganger tok avstand fra smuglingen’.» 

28 «Isolert sett er det klart at det ikke foreligger medvirkning bare ved at de ikke klart eller gjentatt protesterte, og jeg kan heller ikke se at den gjengitte setning sammen med det som står foran - og som jeg også har gjengitt - får en riktig problemstilling. Disse mangler trekkes over i den avsluttende setning hvor det sies at de derved styrket hovedmennene i deres forsett.»

29 Hva med ren passivitet (unnlatelse)?
Rt s. 459 (Hasjoppbevaringsdommen): En kvinne hadde kjennskap til at hennes ektefelle oppbevarte hasj i kjelleren i deres felles leilighet. Hun ble dømt for medvirkning til oppbevaringen.

30 Mindretallet (2 dommere):
«Etter min mening er det heller ikke i vår sak tilstrekkelig grunnlag for å dømme for medvirkning når det gjelder oppbevaringen i kjelleren. Jeg nevner først at den domfeltes mann - som selv bodde i leiligheten - ikke trengte noe samtykke fra sin kone til å oppbevare hasj i sin egen kjellerbod. Jeg kan videre ikke finne tilstrekkelige holdepunkter for å se den domfeltes atferd som en positiv tilskyndelse til oppbevaringen.»

31 Hva med dette: En kjørelærer er opptatt med mobilen sin og ikke følger med på sin elev som kjører svært uaktsomt. Hvis eleven kjører på og dreper en person, kan det tenkes at kjørelæreren kan straffes for uaktsom passiv medvirkning til uaktsomt drap Dette forutsetter i så fall at kjørelæreren har en handleplikt og at de andre allerede nevnte vilkårene er oppfylt. 

32 Forskjellen mellom psykisk og passiv medvirkning?
Ved psykisk medvirkning er det vanlige at men sier eller gjør noe aktivt som oppmuntrer, oppfordrer, hjelper, støtter eller på annen måte tilskynder hovedgjerningen Ved passiv medvirkning har man imidlertid ikke foretatt seg noe, man har forhold seg passiv når man hadde en plikt til å handle

33 Ikke er nødvendig at hovedmannen oppfatter passiviteten som samtykke eller aksept til hovedgjerningen Jf. Høyesteretts ankeutvalg i Christoffersaken: «[Det kan ikke] stilles opp et krav om at det foreligger konkludent atferd. Ren passivitet vil her kunne være tilstrekkelig for å etablere straffansvar». Den saken omhandlet passiv medvirkning ved brudd på foreldres omsorgsplikt, men det fremkommer indirekte av ankeutvalgets uttalelser at det også gjelder for andre tilfeller …

34 Dette har gode grunner for seg: Det er medvirkers unnlatelse av å handle som er klanderverdig
At hovedmannen ikke vet at medvirker er klar over hans handling gjør ikke medvirkers passivitet mindre klanderverdig Medvirker vil uansett ha en plikt til å gripe inn, og det er unnlatelsen av dette som kan pålegge straffansvar Rettspraksis de siste årene ser ut til å ha godkjent at psykisk og passiv medvirkning er to ulike medvirkningsformer.

35 Foreldre har en (sivilrettslig) omsorgsplikt overfor egne barn
En mor kan dømmes for medvirkning til vold som faren utøver mot barnet, hvis moren forholder seg passiv Ikke noe særskilt straffebud som gjør det straffbart å forholde seg passiv i slike tilfeller Straff følger her av straffebudet om voldslovbrudd og medvirkningsbestemmelsen i § 15

36 Hva skal til for å bli straffet for slik medvirkning basert på en omsorgspilkt?
Lagmannsretten i Christoffersaken: «Når det gjeld omsorgsplikta overfor born som ein har i sin varetekt, vil det nødvendigvis vera ein glidande overgang frå hendelege uhell som ingen kan lastast for, til manglande tilsyn, til omsorgssvikt og endeleg til dei tilfella der passiviteten må reknast som medverking til straffbare handlingar. Kvar grensa går mellom omsorgssvikt og straffbar medverking, må derfor avgjeras etter ei konkret vurdering av straffebodet og dei faktiske forholda i det enkelte tilfelle.»

37 Handlingsalternativ for den passive:
Den passive forelderen kan søke ekstern hjelp; kontakte politiet, barnevernet eller andre offentlige myndigheter Lagmannsretten i Christoffersaken svarte bekreftende på at det kan gjelde visse unntak ved inkriminering av nærstående Ved alvorlig risiko for barnets helse, vil nok omsorgsplikten kunne bety en plikt til å søke hjelp fra offentlige myndigheter Man nok kan først forsøke hindre voldsutøvelsen på andre måter

38 Hvordan bedømmes den enkeltes straffbarhet?
Bedømmes selvstendig for hver deltaker Forsøk på å overtale en annen til å drepe kan straffes som forsøk på medvirkning til drap (selv om den andre ikke foretar skritt for å drepe)

39 A planlegger et ran og ber om hjelp fra B, som skaffer ransutstyr
A skrinlegger så planene, og kan ikke straffes fordi forholdet ikke er kommet langt nok til at det er ransforsøk, jf. § 16 B kan likevel straffes for forsøk på medvirkning til ran, siden B har gjort ferdig sin innsats

40 Også andre straffbarhtsvilkår må vurderes isolert for hver enkelt deltaker
Om hovedmannen er psykotisk, kan den tilregnelige medvirkeren likevel straffes