Vurdering av digitale tekster

Presentasjon om: "Vurdering av digitale tekster"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering av digitale tekster
Hildegunn Otnes, PLU, NTNU Seminar: Vurdering for læring i Kunnskapsløftet, 10.september 2009

2 Er jeg en ”aktivitetsdesigner” eller ”en vurderer”…?
Fjørtoft 2009: 102 (her bygger han på Wiggins& McTighe) …… når jeg inviterer til chat-aktiviteter? (se støtteark!) eller ….. når jeg ber studentene mine lage lyrikkmontasjer? ( Se ”Du var vinden”>>) (NB! Klikk deg inn på neste PP-bilde, men la så lyrikkmontasjen gå av seg selv!)

3 Du var vinden…. Olav H. Hauge

4 Eg er ein båt utan vind.

5 Du var vinden.

6 Var det den leidi eg skulde?

7 Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

8 Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

9 Utgangspunktet mitt (aktivitetsdesignet?) for lyrikkmontasjene:
Hvordan …. … lage gode oppgaver for å skape sammensatte tekster? … kombinere skaping av sammensatte tekster med andre områder i norskfaget? … trene multimodale fagbegrep? … trene digitale ferdigheter? Multimodal lyrikkmontasje Digitale ferdig-heter Tolknings-kompe-tanse Multi-modal kompe-tanse Multimodal lyrikkmontasje Digital tekno-logi Lyrikk Multi-moda-litet

10 Vurdering = undervisning Jf Dysthe 2008
læring under-visning vurdering Norskfagets POS-tradisjoner Jf Hoel 2000 Vurdering = undervisning Jf Dysthe 2008 Fra støttearket; Kriteriefokusert respons krever at ”responsgivaren har ei viss forestilling om dei normene og krava teksten skal nærme seg”. (Hoel 200: 118) ”Det som gir best utteljing på elevprestasjonar over tid, er det produktive samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning” . (Olga Dysthe 2008: 23 – basert på flere andre forskere ) Baklengs planlegging Jf Wiggins & McTighe i Fjørtoft 2009

11 Digitale tekster – hvilke – hvordan – hvorfor
Modelltekster Før man kan diskutere kriterier for elevenes egne produkter, må elevene ha sett eksempeltekster. Andre elevers tekster eller andre mer eller mindre profesjonelle tekster på nettet. Noen tekster egner seg best for lesing, analyse/tolkning, vurdering/anmeldelse – andre mer til egenproduksjon. Men arbeid med de første er en god trening for produksjon (og vurdering av) av de andre. Digitale fortellinger (jf. Sjøhelle 2009 a og Sjøhelle og Aasen 2009)? Hypertekstfortellinger & andre hypertekster (jf. Iversen og Otnes 2009b)? Synkrone eller asynkrone nettsamtaler ? Multimodale montasjer? Nettreklame? Nettavis? Animasjoner? PowerPoint-presentasjoner? Digital film? SMS-lyrikk? Glogg? Blogg? Chat-rollespill?

12 Fagbegrepene – viktig del av undervisning og vurdering
Hypertekstfortelling Lenker, pekere, lineær vs multilineær/hypertekstuell Skildringer, replikkvekslinger, handlingsreferat…. Multimodal lyrikkmontasje Affordans, funksjonell spesialisering, rytme, utviding, utdyping (van Leuwen 2005) Forankring, avløsning (Barthes) Dynamiske og statiske uttrykksformer (Liestøl 2006) Denotasjon, konnotasjon, symboler, bilder, metaforer… Nettkommunikasjon Kohesjon, oppbakking, oppfølging, adressering, respondering , tematråder, empati…..

13 Noen sentrale spørsmål
Oppgavekrav vs vurderingskriterier? Den digitale teksten som mål i seg selv vs det digitale som redskap for å nå andre norskfaglige kompetansemål? Digitale kriterier vs andre kriterier? Oppgavespesifikke kriterier vs generelle kriterier?

14 Spørsmål 1: Oppgavekrav vs vurderingskriterier?
Lag en montasje ved hjelp av PowerPoint (5-8 bilder), der du tolker diktet. Teksten som helhet må inneholde flere tegnsystem (modaliteter) – først og fremst ord og bilde, men gjerne også ulike farger, bokstavestetikk, bevegelse/rytme m.m. Noen av PP-bildene kan gjerne inneholde noen ”egendefinerte animasjoner”, ”innganger” og ”utganger” Eks. 1. Lyrikkmontasje Eks. 2 Hypertekstfortelling Lag en fortelling ut fra følgende skisse /skjelett. Ta utgangspunkt i (noen av) de markerte ordene/frasene og lag utdypende tekst. De utdypende nodene bør bestå av person- og miljøskildringer, tankereferat, replikkvekslinger og andre sentrale narrative trekk/virkemidler. Andre tegnsystem kan også med fordel benyttes. Alt må inngå i en total tekstlig helhet! Detaljert arbeidsinstruks = vurderingskriterier…?

15 Vanskelig å vurder slike fortellinger…
En hy Fortellings-skjelett: Tone går nervøst rundt telefonen, og er kjempeirritert over morens mas. Hun drømmer om HAN – og hun tenker på siste gangen… Hun beveger seg rastløst rundt i leiligheten. Endelig tar hun mot til seg og ringer – men han er ikke hjemme. Moren prøver å trøste, men Tone bestemmer seg for å gå ut en tur. Hun kjenner hun er redd. Nedenfor kinoen ser hun guttene, og hun skimter ansiktsuttrykkene deres. Da bare skjer det. Hun går brått bort til dem – og plutselig har hun gjort det…. Hun skal aldri glemme det! Det store spranget (lærere på kurs) Blokka (5.klasse, Eberg skole, Trondheim) Hvor er professor Wang? (5.klasse, Bekkelaget skole, Oslo) Vanskelig å vurder slike fortellinger…

16 Spørsmål 2: Den digitale teksten som mål i seg selv vs det digitale som redskap for å nå andre norskfaglige kompetansemål? Hypertekstfortellinger – et mål i seg selv, eller snarere en motiverende metode for arbeid med fortelling og for bevisstgjøring av narrative element og strukturer….. ? Lyrikkmontasjer – et mål i seg selv, eller snarere en motiverende metode for å lokke elevene inn i lyrikkens verden..? (tolkning av bilder, metaforer) Vi ser om igjen på siste del av montasjen vi innledet med. Her beveger montasjen seg på det denotative og konnotative nivået samtidig.

17 Du var vinden.

18 Var det den leidi eg skulde?

19 Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

20 Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

21 Flere eksempler på metafor-tolkning:
”Du var vinden” ”Løvetannen” (utdrag av en montasje) ”Ord” (NB! Klikk deg inn på første PP-bilde i hver montasje, men la så lyrikkmontasjen gå av seg selv!)

22 Du var vinden Olav H. Hauge

23 Eg er ein båt utan vind

24 Du var vinden.

25 Var det den leidi eg skulde?

26 Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

27

28 Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv. For av en bustet knopp i går er det blitt blomst i kveld.

29 Slik venner, farer livet med
all verdens løvetenner. Først blir de ild, så blir de sne, og siden gamle menner.

30 Slik venner, farer livet med
all verdens løvetenner. Først blir de ild, så blir de sne, og siden gamle menner.

31 Ord - i ei kald elv Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver
ein stein til

32 Ord - i ei kald elv Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver
ein stein til

33 Ord - i ei kald elv Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver
ein stein til

34 Studentenes bloggrefleksjoner om lyrikkmontasjer
”De fleste har storkost seg og vi har hatt samtaler om symbol, kontrast og alle de typiske virkemidlene i lyrikk med utgangspunkt i montasjer. På denne måten tror jeg at disse begrepene vil sitte bedre.” (Eva) ”En klasse som har grudd seg til lyrikk siden i høst satt faktisk igjen i friminuttet for å jobbe med montasjen og jeg måtte be dem om å forlate klasserommet for at neste klasse skulle få starte timen.” (Eva) ”Det var morsomt å tolke dikt vha skrift, bilde og bevegelse. Jeg tror dette er en utmerket måte å arbeide med dikt på i en klasse, i hvert fall på ungdomsskolen. ” (Hilde) ”Jeg har brukt opplegget i VG3, med positive resultater. Elevene kastet seg over oppgaven med liv og lyst, og jeg oppdaget at et par elever som ellers er vanskelig å engasjere virkelig la sjela si i dette. Vi endte opp med flere fine montasjer og noen av de jobbet til og med videre med dette hjemme.” (Gunn) Kan være lurt å kombinere lyrikkmontasjer med egenvurdering og muntlige/skriftlige begrunnelser

35 Spørsmål 3: Digitale kriterier vs andre norskfaglige kriterier?
Dilemma form vs innhold? Skrift viktigere enn andre virkemidler og modaliteter? (Løvland * Hjukse * Normann) Digitale og ”tradisjonelle” kriterier side om side!! Eks.: Blogg Teknisk-digitale ferdigheter (bloggen som et redskap for å øve digitale ferdigheter) (design, laste opp bilder etc.) Norskfaglige kompetanse som også kan øves på ikke-digitale måter (faglig skriving/refleksjon) Digital kommunikativ kompetanse (bloggen som format for dialogisk, mottakerorientert skriving) (se støtteark)

36 (kjennetegn, deskriptorer)
Rubrikk Kompetansenivå (kjennetegn, deskriptorer) Fremragende kompetent under utvikling på begynner-stadiet KRITERIER (aspekt) (delmål) Variabler ved formulering av kjennetegn på måloppnåelse: Kreativitet, relevans, frekvens Kunnskap, ferdigheter, forståelse Kanskje må vi til estetiske fag for å få hjelp til å lage kriterier? Ferdigheter = evne til å utføre Kreativitet = evne til å skape noe nytt Estetisk sans = evne til å velge virkemidler som berører en tilhører/tilskuer/leser Rapporten fra UiO: Mengden av noe Graden av noe Raskheten… Ulike handlingsverb

37 Spørsmål 4: Oppgavespesifikke vs generelle vurderingskriterier?
Eksempel: Lyrikkmontasjer Før jeg kom fram til et kombinatorisk, oppgavespesifikt skjema – var jeg gjennom en prosess der jeg laget ett vurderingsskjema (rubrikk) for hver disiplin. Generelle skjema – som evt kunne brukes også til andre oppgaver…. Skjema for tekniske ferdigheter, skjema for lyrikktolkningskompetanse, skjema for multimodal tekstkompetanse… (se støtteark) Før jeg kom fram til et kombinatorisk, oppgavespesifikt skjema, var jeg gjennom en prosess der jeg laget ett vurderingsskjema for hver disiplin (difitale ferdigheter, lyrikktolkning, multimodalitet). Altså: Generelle skjema – som evt kunne brukes også til andre oppgaver innen de respektive disiplinene. Etter hvert arbeidet jeg meg fram til et skjema (en rubrikk) spesiallaget for lyrikkmontasjer (se neste lysbilde).

38 Oppgavespesifikk rubrikk (jf Fjørtoft 2009)
fremragende kompetent under utvikling på begynnerstadiet ”… lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet” (LK06) …montere bilder, fonter o.a. slik at de utdyper eller utvider meningsinnholdet i verselinjene i diktet … tolke metaforer og symboler ved hjelp av andre modaliteter enn skrift … skape en rytme i teksten ved hjelp av PP’s verktøy for animasjoner og tidsberegning … bruke ulike digitale virkemidler på en balansert og relevant måte Her er det lånt to enkle begrep fra multimodal teori – utdyping og utvidelse (Løvland 2007) – som kan være noe som eleven må beherske for å oppnå høy måloppnåelse.

39 Egenvurdering av lyrikkmontasjer
”Utfordringen er å lage litt liv i bildene, samtidig som leseren får tid til å lese hele teksten.” ”I min montasje har jeg brukt skrift og bilde som modaliteter. Men jeg har også brukt litt bevegelse på noe skrift, hvor teksten blir understreket/forsterket av bevegelsen, og hvis jeg ikke bommer fullstendig her nå, så er vel også dette en form for modalt virkemiddel.”

40 Elevens/studentens metaperspektiv på digitale tekster (egen eller medelevers); logg, refleksjonsskriv, egenvurdering, begrunnelse… …kan være svært aktuelt å ta med i helhetsvurderinga

41 Helt til slutt: Bruk av chat (synkron nettkommunikasjon) i arbeid med kommunikativ kompetanse.

42 …… å kunne kommunisere (tale og lytte)
JEG KAN… GANSKE GODT GODT SVÆRT GODT vise empati vise respekt og anerkjennelse lytte til min samtalepartner uten å avbryte følge opp min samtalepartner i en samtale vise via kroppsspråk (evt. emoticons) at jeg følger med holde tråden i en samtale

43 Fra nettsamtale mellom to studenter om novella ”Karen” (A. Kielland)
Emilie: til slutt litt om komposisjonen eller? Petter: ja, den er jo bygd opp som et eventyr. Begynner med "d var engang...." Emilie: Det er sant. Men den slutter også nesten likt som den begynte Emilie: Vi er tilbake til utgangspunktet Petter: ja, den går som en sirkel... Emilie: sirkelkomposisjon Petter: et godt ord, syns jeg.... Emilie: komposisjonen går i ring, eller....historien gjentar seg. Tragedien med karen er ikke enestående, den har gyldighet overalt og til alle tider Emilie: takk, men det er ikke mitt ord Petter: jepp, historien er aktuell den dag i dag.... (Otnes 2007)

44 … å kunne kommunisere (2)
JEG KAN… GANSKE GODT GODT SVÆRT GODT gripe fatt i sentrale referenter (ord og fraser) hos samtalepartneren, og bruke dem i egen replikk kople til samtalepartners replikk ved hjelp av eksplisitte setningskoplinger (adverb, konjunksjoner, subjunksjoner) stille utdypende oppfølgingsspørsmål vise oppmerksomhet ved hjelp av tilbakemeldingssignaler bruke setninger og setningsemner funksjonelt (tilpasset konteksten) sammenlikne muntlig og skriftlig språkbruk

45 …. å kunne nettkommunisere
Jeg kan…: holde meg til én tematråd bruke uttrykksikoner på en funksjonell måte bruke metakommentarer for å unngå misforståelser bruke adressering for å unngå misforståelser organisere informasjon (fordele over flere replikker) bruke tydelige kohesjonskoplinger for å unngå misforståelser

46 Tilbake til utgangsspørsmålet….
Er jeg/du en ”aktivitetsdesigner” eller ”en vurderer”…….? Er jeg/du en baklengs planlegger…?

47 Litteratur som ikke står på støttearket;
Throndsen, Hopfenbeck, Lie, Dahle Bedre vurdering for læring. Rapport fra ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag”. UiO, EKVA.

48 Litteratur Dysthe, Olga Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole, 4. Fjørtoft, Henning Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget. Hjukse, Hjørdis Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. Masteroppgave, Høgskolen Stord/Haugesund. Hoel, T. L Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. Iversen, H. M. & H. Otnes. 2009a. Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse – SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus. Fou i praksis, nr. 1. Iversen, H. M. & H. Otnes. 2009b. Å være digital i norsk. I Otnes, Hildegunn (red.): Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Liestøl, Gunnar Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse. I: Digitale kompetanse, nr. 4, Universitetsforlaget/ITU

49 |Løvland, Anne. 2007. På mange måtar. Samansette tekstar i skolen
|Løvland, Anne På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Nydahl. A Frihetens lenker. Norsklæreren, nr. 5. Nygård, A.L Kjøtt og blod. Hypertekstprosjekt i niende klasse ved Overhalla barne-og ungdomsskole. FoU-oppgave ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (upubl.). Otnes, Hildegunn Å følge med og følge opp. Verbalspråklig lyttemarkering. Trondheim: NTNU. Doktoravhandling. Otnes, Hildegunn Digital tekstskaping – hva er målet? Kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn… I Haugaløkken, Hertzberg, Evensen og Otnes (red.): Sjøhelle, D.K. & A.J. Aasen Digital produksjon og digitale sjangrer. I: Smidt, Jon (red.): Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Sjøhelle, Dagrun Kibsgaard. 2009a. Digital tekstforming på ungdomstrinnet. I Vatn, Folkvord og Smidt (red.): Skriving i kunnskapssamfunnet. Universitetsforlaget/Skrivesenteret (kommer).

50 Sjøhelle, Dagrun Kibsgaard. 2009b
Sjøhelle, Dagrun Kibsgaard. 2009b. Ny tid – nye medier – nye kommunikasjonsformer – ny didaktikk. I: Smidt, Jon (red.): Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. Throndsen, Hopfenbeck, Lie, Dahle Bedre vurdering for læring. Rapport fra ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag”. UiO, EKVA. van Leeuwen, T Introducing Social Semiotics. London, Routledge. Wiggins, Grant & Jay McTighe Understanding by design. Alexandria, VA : Association for Supervision and Curriculum Development.

51 Hentet fra: Wiggins, Grant & Jay McTighe Understanding by design.