Hvordan formes samferdselen i nord

Presentasjon om: "Hvordan formes samferdselen i nord"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan formes samferdselen i nord
Hvordan formes samferdselen i nord? Er det planleggerne, politikerne eller pengene som styrer? Nordisk vegforum, Kirkenes 18. november 2014 Regionvegsjef Torbjørn Naimak

2 Tema: Hvordan formes samferdselen i nord?
Er det planleggerne, politikerne eller pengene som styrer? Samordning og strategisk planlegging i NTP- prosessen Planlegging for framtidas næringsliv i nord Internasjonalt samarbeid og planlegging av transportsystemer over landegrensene

3 Tidligere: Sterk politisk påvirkning
Planleggerne, politikerne eller pengene? Tidligere: Sterk politisk påvirkning Veginvesteringer ble gjerne drevet fram av folkelige krav og aksjoner. Politisk viktig at «alle» samfunn skulle få sin vegforbindelse. Dette målet er langt på veg oppfylt i Nord-Norge i dag. Helårsveger og fergefrie forbindelser er stort sett utbygd der det er mulig. Tradisjon og aksept for politisk hestehandel om veginvesteringer. Både Stortinget og fylkeskommunene gjør detaljerte vedtak om veginvesteringer – og slik er det fortsatt i Norge.

4 I dag: Større vekt på strategisk planlegging
Planleggerne, politikerne eller pengene? I dag: Større vekt på strategisk planlegging Dagens vegplanlegging stiller større krav til langsiktige strategier: Behov for helhet i samferdselsplanleggingen. Fokus på gode byløsninger – også i Nord-Norge. Stor vekt på klimapolitikk, både gjennom miljøkrav ved samferdselsinvesteringer og ved å bygge veger som tåler mer storm og flom. Økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, eks. når tunnelene på E6 gjennom Nordland rustes opp.

5 Samarbeid med andre etater
Samordning og strategisk planlegging i NTP Samarbeid med andre etater Statens vegvesen har samordningsfunksjon. Systematisk samarbeid med de andre transportetatene om Nasjonal transportplan gjennom Regionalt kontaktutvalg. Vi utfordres til å se veginvesteringer i sammenheng med struktur for havner og flyplasser. Strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen i møte i Regionalt kontaktutvalg sammen med representanter fra Jernbaneverket, Kystverket, Avinor, fylkeskommunene og Fylkesmannen,

6 Økt vekt på næringslivets behov
Samordning og strategisk planlegging i NTP Økt vekt på næringslivets behov Transportpolitikken skal fremme regional utvikling. Et sentralt mål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Styrking av E6 gjennom Nord-Norge er prioritert i denne NTP-perioden – som et resultat av en faglig og politisk prioritering. Kartlegging av næringslivets behov står sentralt i det strategiske arbeidet foran neste NTP- periode.

7 Nord-Norge som nasjonal vekstmotor
Planlegging for framtidas næringsliv i nord Nord-Norge som nasjonal vekstmotor I Nord-Norge ventes fortsatt økonomisk vekst på grunn av mindre oljedrevet økonomi, stor offentlig sektor og stor andel eksport. En tredel av verdiskapingen i Nord-Norge er eksport. Forventet vekst innen sjømat, mineralindustri og reiseliv. Lavere forventet arbeidsledighet i Nord-Norge enn i resten av landet. 300 milliarder kroner i forventede investeringer i Nord-Norge fram mot milliarder er investeringer i infrastruktur Kilde: Konjunkturbarometer for Nord-Norge november Utgitt av Sparebanken Nord-Norge

8 Nordnorsk sjømat på alle verdens fat
Planlegging for framtidas næringsliv i nord Nordnorsk sjømat på alle verdens fat Hver femte oppdrettslaks i verden er nordnorsk. En stadig større del av sjømaten fraktes fersk via veg.

9 Utfordringer med å planlegge for framtidas næringsliv
Planlegging for framtidas næringsliv i nord Utfordringer med å planlegge for framtidas næringsliv Behovene endrer seg raskt, blant annet avhengig av internasjonale konjunkturer. Transportbehov initiert av behov i naboland, eks. kan mineralindustrien i Finland og oljeindustrien i Russland ha størst interesse av jernbane og havn i Kirkenes. Strukturendringer i sjømatnæringene kan medføre at tidligere tunge behov faller helt bort, eks. ved nedlegging av fiskeindustrianlegg og lakseslakterier. Næringslivets transportbehov påvirkes i liten grad av langsiktig offentlig planlegging eller politiske vedtak.

10 Lang historie for tosidig samarbeid
Grenseløse transportsystemer Lang historie for tosidig samarbeid Sverige Trafikverket Luleå tekniske universitet Finland Lappland vegdistrikt Oulo vegdistrikter

11 Samarbeid med Russland
Grenseløse transportsystemer Samarbeid med Russland Etablert samarbeid siden 1993 Lokalt Finnmark/Murmansk, mot region og republikk og RADOR, Moskva Opprusting av E105 Kirkenes-Murmansk Trafikksikkerhet, blant annet bilbelteskilt og trafikantinformasjon Erfaringsutveksling, eks. tunnelkurs Vegmeldingstjeneste

12 Første felles transportplan i nord
Grenseløse transportsystemer Første felles transportplan i nord Joint Barents Transport Plan Norge, Sverige, Finland og Russland Ekspertgruppe ledet av regionvegsjef Torbjørn Naimak Presentert 24. september 2014. Ministererklæring signert.

13 Grensekryssende hovedkorridorer
Grenseløse transportsystemer Grensekryssende hovedkorridorer

14 JBTP - Hva skjer nå? BEATA – finsk formannskap og oppfølging
Grenseløse transportsystemer JBTP - Hva skjer nå? BEATA – finsk formannskap og oppfølging Ny arbeidsgruppe på gang som skal levere høst 2015 Stor internasjonal oppmerksomhet og interesse JBTP har vært eget tema på ca. 25 konferanser/seminarer En suksesshistorie? Joint Barents Transportplan ble presentert på 8 side i The Arctic Herald nr