«MARSJ I SENG» BARN OG SØVN

Presentasjon om: "«MARSJ I SENG» BARN OG SØVN"— Utskrift av presentasjonen:

1 «MARSJ I SENG» BARN OG SØVN
Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Litteraturhuset

2 REFERANSER Acebo C, Sadeh A, Seifer R, Tzishinsky O, Hafer A & Carskadon MA (2005). Sleep/Wake Patterns Derived from Activity Monitoring and Maternal Report for Healthy 1- to 5-Year-Old Children. Sleep 28 (12) 1568 – 1577 Ahlborg T, Misvær N & Møller A (2009). Perception of Marital Quality by Parents with Small Children: A Follow-up Study When the Firstborn Is 4 Years Old. Journal of Family Nursing Volume 15 Number 2, May Eckerberg B (2004): Treatment of sleep problems in families with small children: Effects and treatment on families’ well-being. Acta Paediatrica 2004; 93: Fehlings D, Weiss S & Stephens D (2001). Frequent Night Awakenings in Infants and Preschool Children Referred to a Sleep Disorder Clinic: The Role of Nonadaptive Sleep Associatons. Children’s Health Care , 30 (1) 43 – 55 Iglowstein I, Jenni OG, Molinari L & Largo R (2003). Sleep Duration from Infancy to Adolescence: Reference Values and Generational Trends. Pediatrics 111 (2) Karraker KH & Young M (2007). Night waking in 6-months-old infants and maternal depressive symptoms. Journal of Applied Developmental Psychology 28 (2007) 493 – 498 Mindell JA, Kuhn B, Lewin DS, Meltzer L J & Sadeh A (2006): Review of Behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. SLEEP 2006; 29(10): Mindell JA, Telofski LS, Wiegand B & Kurtz ES (2009). A Nightly Bedtime Routine: Impact on Sleep in Young Children and Maternal Mood. SLEEP, Vol. 32, No Misvær N (2001). Helsestasjonen på vekten. En brukerundersøkelse med foreldre til 342 ettåringer. Bærum kommune Misvær N (2006). Søvn. I: Misvær N & Oftedal G (red.): Håndbok for helsestasjoner 0 – 5 år. Oslo: Kommuneforlaget Morris S, St James-Roberts I, Sleep J & Gillham P (2001): Economic evaluation of strategies for managing crying and sleeping problems. Arch Dis Child 2001;84:15–19 Owens JA & Witman M (2004). Sleep Problems. Curr Probl Pediatr Adolescent Health Care, April Skuladottir A & Thome M (2003). Changes in Infant Sleep Problems After a Family-Centered Intervention. Pediatric Nursing 29 (5) 375 – 378 Sundelin C & Thunstrøm M (1999): Sömnproblemer hos barn påverkar hela familjen. Läkartidningen nr Thiedke C (2001). Sleep Disorders and Sleep Problems in Childhood. American Family Physician, 63 (2) 177 – 284 Thome M & Skuladottir A. (2005). Evaluating a family-centred intervention for infant sleep problems. Journal of Advanced Nursing 50 (1) 5 – 11 Tikotzky L & Sadeh A (2010). The role of cognitive-behavioral in behavioral childhood insomnia. Sleep Medicine, – 691 (Review) Touchette É, Petit D, Tremblay RE & Montplasir JY (2009). Risk factors and consequences of early childhood dyssomnias: New perspectives. Sleep Medicine Reviews Ursin R (1996): Søvn. En lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Apotekerforeningens nettside. Hentet SØVN i alle aldre

3 Presentasjonens tittel 19.09.2018

4 SØVNMØNSTER ÅRINGER Gjennomsnittlig nattesøvn 8.7 timer (hele gruppen) Størst forskjell mellom 1 til 2 år – senere stabilt Dagsøvn: 2 ½ time v/ 1år og 30 min. v/ 5 år (43%) Døgnsøvn 9 – 9.5 t. hos 4- og 5-åringer mot antatt > 10 t i forhold til tidligere forskning. (Acebo et al 2005) Presentasjonens tittel

5 ENDRINGER I SØVNLENGDE (Barn født i perioden 74-78 og 86-93)
6 mnd. fra kl til (opp kl til 7.13) 1 år fra kl til (opp kl til 7.19) 3 år fra kl til (opp kl til 7.35) 5 år fra kl til (opp kl til 7.20) 10 år fra kl til (opp kl til 6.56) 14 år fra kl til (opp kl til 6.30) (Iglowstein et al 2003) Presentasjonens tittel

6 DEFINISJON PÅ SØVNPROBLEM
Ofte foreldrenes egen opplevelse som ligger til grunn for om barnet har søvnproblem (alder > seks mnd.) (Misvær 2006) Søvnvansker innebærer > 30 min. latenstid til innsovning om kvelden og to el fler nattoppvåkninger (Ursin 1996) Alvorlig søvnproblemer innebærer > 3 oppvåkninger pr natt, at barnet er våken > en time per natt og total søvnlengde pr døgn er på < ni timer (Mindell et al 2009)

7 SØVNPROBLEMER I en svensk studie med 2 581 barn (6-18 mnd.) hadde 41 % innsovningsproblemer og 61 % nattoppvåkninger (Sundelin & Thunstrøm 1999) I en norsk studie med 342 ettåringer hadde 40 % hatt problemer med søvn som hadde vart i to uker eller mer (Misvær 2001) Forekomst av søvnproblemer hos 20 – 30 % av alle barn i alderen år (Montgomery & Dunne 2006, Mindell et al 2006) Presentasjonens tittel

8 TO TYPER SØVNPROBLEMER Behavioral insomnia of childhood (ICSD)
the «sleep-onset association type»: problemer med å sovne ved sengetid og å sovne igjen etter å ha våknet om natten (de minste barna) the «limit-setting type»: barnet nekter å gå og legge seg eller gå tilbake i sengen etter oppvåkning om natten og foreldrene har problemer med å sette grenser for å få barnet til å sove (litt større barn) (Tikotzky & Sadeh 2010)

9 KONSEKVENS FOR BARNA Alvorlige potensielle konsekvenser av beskjeden, men kronisk søvnmangel i barndommen i forhold til minst tre områder: atferd/sosial kompetanse, kognitiv prestasjon og fysisk tilstand (overvekt) Barn med kort nattesøvn før 3,5 årsalder viser økt risiko for høy hyperaktivitet-impulsivitet skåre og lav skåre for kognitiv prestasjon ved 6 år, sammenlignet med barn som har fått 11 timer nattesøvn. (Touchette et al 2009)

10 KONSEKVENS MØDRES PSYKISKE HELSE
Forbindelse mellom spedbarns nattoppvåkning og depressive symptomer hos mødre seks måneder etter fødsel (N=1364): I gruppen med mødre med spedbarn som våknet om natten var det en klinisk signifikant depresjonsskåre som var dobbelt så stor som hos dem med barn som ikke våknet om natten. (Karraker & Young 2007)

11 KONSEKVENS FOR FORELDRENES SAMLIV
Drøyt 50 % av foreldrene (likt begge kjønn) hadde den siste måned opplevd det som et problem at de hadde vært for trøtte til å ha sex. Samleiefrekvensen var gjennomsnittlig 1-2 ganger månedlig – dette gjaldt både når førstefødte barn var 6 mnd. og når han/hun var 4 år (Ahlborg, Misvær & Møller 2009)

12 KONSEKVENS FOR SAMFUNNET
Spedbarns gråt og søvnproblemer første 12 leveuker er en økonomisk belastning på samfunnet gjennom bruk av helsetjenester – £ 65 millioner (Morris et al 2001). Nedsatt effektivitet på grunn av sykefravær og tretthet som følge av søvnmangel, samt økt risiko for ulykker (i trafikken og på arbeid) grunnet redusert oppmerksomhet må også medregnes

13 RELATERT TIL SØVNPROBLEMER
Faktorer ved barnet Vanskelig temperament, hankjønn, kronisk sykdom (f eks kronisk ørebetennelse) Faktorer ved familien Mors depresjon, amming, familiestress, etnisk/ kulturell påvirkning Sovevaner Samsoving i foreldreseng, nattmåltid, respons på nattoppvåkning (Fehlings, Weiss & Stephens 2001) SØVN i alle aldre

14 MOTIVASJON? Vanskelig for foreldrene å overvinne tendensen til å ville trøste barnet med kroppskontakt/nærhet – de trenger motivasjon, styrke og støtte for å lykkes Hvis foreldre oppfatter søvnvanskene som et problem blir barn beviselig tryggere, gladere og lettere å ha med å gjøre når de lærer seg å sove og foreldrene har det også bedre (Eckerberg 2004) Presentasjonens tittel

15 SPØRSMÅL FORELDRE ved 6 mnd.
Har barnet vekket deg om natten siste uke? Hvor mange netter siste uken? Hvor mange ganger hver natt våkner barnet vanligvis? I gjennomsnitt, hvor lenge vil du si at barnet var oppe hver gang det våknet om natten? Hvor stort problem har det vært for deg at barnet våkner? (Alternativer: stort – passe - lite) (Karraker & Young 2007)

16 SPØRSMÅL FOR BARN OG UNGE (BEARS: 2-5, 6-12 og 13-18 år)
Leggeproblemer? Påfallende tretthet om dagen? Oppvåkning om natten? Regularitet og lengde på søvn? Pusteproblemer under søvn? (Owens & Witmans 2004)

17 LÆRE Å SOVNE AV SEG SELV (Tikotzky & Sadeh 2010)
En gjennomgang av en rekke ulike studier har vist at spedbarn som sovner ved hjelp av betydelig hjelp fra foreldre (mates, bysses, koses med) har høyere antall oppmerksomhetskrevende nattlige oppvåkninger som nødvendiggjør foreldreinnsats, sammenlignet med spedbarn som sovner av seg selv eller med minimal foreldrehjelp. (Tikotzky & Sadeh 2010)

18 EN FAMILIEORIENTERT BEHANDLING (33 islandske barn i alderen 6 – 23 mnd
Kartlegge barnets søvn + foreldres stress (aktiv lytting, støtte) Forme barnets soveadferd (bl a støtte sovne-selv-evnen) Veilede foreldrene (mht barnets karakteristika og utviklingsnivå) Resultater: Nattesøvn: før 9.2 t, etter 1 uke: 10.2 t, etter 2 mnd: 10.9 t. Nattoppvåkning: før 5.1 g, etter 1 uke: 2.8 g, etter 2 mnd: 1.2 g Psykopatologisk stressnivå hos alle foreldre før behandling - redusert stress hos 83 % av foreldrene etter 2 mnd. (Skuladottir & Thome 2003; Thome & Skuladottir 2005) SØVN i alle aldre

19 SØVNBROSJYRE www.apotek.no
Innarbeide gode søvnvaner Lære barnet å sovne selv Opptre trygg og konsekvent Oppsøke hjelp for problemer Forsøk å skaffe avlastning Ikke gi opp – lykke til  SØVN i alle aldre

20 Sleep Disorders by Age and Suggested Interventions (Thiedke 2001)
Age Disorder Intervention 0 to 4 months Night waking and feeding are developmentally appropriate 4 to 12 months Night waking Systematic ignoring, scheduled awakenings Demand for nighttime Lengthened interval feeding before feeding Decreased volume/ duration of feeding and dilute feeding Presentasjonens tittel

21 FORTSETTELSE: Sleep Disorders by Age and Suggested Interventions
Age Disorder Intervention 2 to 4 years Disorder of Predictable bedtime routine, Initiating and transitional objects, Maintaining reward system, Sleep (DIMS) setting firm limits, bedtime pass 3 to 8 years Pavor None beyond reassurance, nocturnus scheduled awakenings; diazepam in extreme cases Presentasjonens tittel

22 FORTSETTELSE: Sleep Disorders by Age and Suggested Interventions
Age Disorder Intervention 6 to 12 years Nocturnal enuresis Bed-wetting alarm, continence training, medication 8 to 12 years Sleepwalking, Safety precautions sleeptalking Adolescence Delayed sleep Setting firm limits, gradual phase syndrome movement of bedtime forward Presentasjonens tittel