Samarbeid om helseforskning mellom universiteter og helseforetak

Presentasjon om: "Samarbeid om helseforskning mellom universiteter og helseforetak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid om helseforskning mellom universiteter og helseforetak
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Takk for muligheten til å innlede dagens samtale om det viktige temaet: Samarbeid om helseforskning mellom universiteter og helseforetak. I HelseOmsorg21 brukes betegnelsen et velfungerende kunnskapssystem for helse og omsorg". I kunnskapssystemet inngår ifølge strategien alle individer, institusjoner og aktiviteter som har til formål å utvikle og utnytte kunnskap av høy kvalitet som kan bidra til god folkehelse, grensesprengende forskning, næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling. En forutsetning for et slikt velfungerende kunnskapssystem er at vi har en kultur for samarbeid. Et samarbeid som ikke bare skal være i tospann, men i flerspann. For å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorg trenger vi dialog og samvirke mellom en rekke aktører: pasienten, tjenestene, universiteter og høyskoler, næringslivet, sivilsamfunnet, myndighetene, profesjonsorganisasjonene. Men i dag skal vi altså konsentrere oss om tospannet: universitetene og helseforetakene. Å være i tospann krever at en beveger seg likt, i samme tempo. Overført til vår sammenheng kan det bety å være samordnet og likeverdige. Jeg må si meg enig i tittelen til Anne Husebekk: dette er et tospann med vinnersjanser. Alta, 3. juni

2 Sammen om helseforskningen
Bildet til venstre: fra antibiotikaforskning, store samfunnsutfordringer. Bildet til høyre: illustrerer forskning på helse og omsorg. I Nasjonal helse- og sykehusplan sier vi at framtidens sykehus må samarbeide med universitetene slik at ressursene brukes bedre og at viktige forskningspolitiske målsetninger kan realiseres. Målsetningene vi sikter til er blant annet de som kommer frem av regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21, EU-strategien og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er ikke slik at dagens sykehus ikke samarbeider med universitetene. Men samarbeidet kan bli mer velfungerende. Det tror jeg vi er enige om. Konteksten for samarbeidet kjenner dere godt: Universiteter og helseforetak tilhører to ulike forskningsutførende sektorer. De eies og styres av ulike departementer og har ulike hovedformål, men har også formål som overlapper. Gjennom sektorprinsippet for forskning har hvert departement ansvar for å finansiere forskning om og for sin sektor, og for avveining av bruk av forskning og bruk av andre virkemidler med sikte på å realisere de målene eller politikken som til enhver tid måtte gjelde for sektoren. Gjennom vårt sektoransvar for helseforskning har vi løpende dialog med Kunnskapsdepartementet. Det er et handlingsrom for å bedre samarbeidet på tvers av sektorskillet. Hvordan dette kan utnyttes bedre diskuteres blant annet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og oss, best kjent som Husebekk-gruppen. Jeg kommer tilbake til deres arbeid om litt.

3 Regjeringens mål for helseforskningen
Pasientens helsetjeneste Styrke helseforskningen Øke pasienters tilgang til utprøvende behandling Helse og omsorg som næringspolitisk satsningsområde Nordisk og annet internasjonalt samarbeid Økt bruk av helsedata Vi har flere målsetninger på vegne av helseforskningen. Flere av disse betinger et godt samarbeid mellom universiteter og helseforetak. La meg bruke litt tid på noen. Vi skal skape pasientens helsetjeneste: Stortingsmeldingene, planene og strategiene som regjeringen har lagt frem i 2015 bærer preg av dette. Det som er viktigst for pasientene, skal ha størst oppmerksomhet i vår politikk. Denne målsetningen gjelder også for helseforskningen, ettersom forskning er en integrert del av tjenesten. De fremste virkemidlene er økt vektlegging av forskningens nytte, brukermedvirkning i forskning og behovsidentifisert forskning. Dette har vært tematisert i flere sammenhenger og dere kjenner etter hvert godt til budskapet. Vektleggingen av forskningens nytte skal bidra til at forskningens resultater i større grad tas i bruk i tjenesten og kommer pasienten til gode. Formålet med økt brukermedvirkning kommer godt frem i HelseOmsorg21-strategien: "I samarbeid med forskerne kan brukerne bidra til at forskningen reflekterer brukerbehov og deres prioriteringer, til forbedret forskningsdesign og logistikk, økt rekruttering av pasienter til studiene og bedre deltakelse gjennom hele studieforløpet." Behovsidentifisert forskning skal bidra til at vi i større grad prioriterer forskning som retter seg inn mot brukernes behov. Virkemiddelet kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget i tjenesten ved at det kan settes i gang forskning innen områder eller temaer som ellers ikke ville blitt prioritert i konkurransen om forskningsmidlene, men der tjenesten har behov for mer kunnskap.

4 Vi skaper pasientens helsetjeneste
Vi kan ikke løse dette ved tiltak i sykehusene alene, derfor har regjeringen lagt fram i alt 5 meldinger. Felles for disse meldingene er at Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene – deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. VI vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene, kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform. Til sammen vil dette gi: Tryggere sykehus, bedre helsetjenester – uansett hvor du bor. Pakkeforløp kreft

5 Vi skaper pasientens helsetjeneste
Vi kan ikke løse dette ved tiltak i sykehusene alene, derfor har regjeringen lagt fram i alt 5 meldinger. Felles for disse meldingene er at Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene – deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. VI vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene, kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform. Til sammen vil dette gi: Tryggere sykehus, bedre helsetjenester – uansett hvor du bor. Pakkeforløp kreft

6 Regjeringens mål for helseforskningen
Pasientens helsetjeneste Styrke helseforskningen Øke pasienters tilgang til utprøvende behandling Helse og omsorg som næringspolitisk satsningsområde Nordisk og annet internasjonalt samarbeid Økt bruk av helsedata Vi ønsker mer nordisk og europeisk samarbeid om forskning: Samarbeid på nordisk nivå gir et langt større pasientgrunnlag ved gjennomføring av kliniske studier. Med utviklingen innen persontilpasset medisin, der subgrupper av pasienter identifiseres på bakgrunn av genetiske markører/informasjon, vil det bli enda større behov for et større pasientgrunnlag for å få utført kliniske utprøvinger. Det er økende forventninger til deltakelse i Horisont For at norske helseforskningsmiljøer skal kunne hente hjem mer av de utlyste midlene, trengs blant annet samarbeid om støttefunksjoner. Forskningsrådet jobber med en ny stimuleringsordning for helseforskning i EU-prosjekter. Ordningen skal bidra til økt mobilisering og deltakelse fra norske helseforskere i Horisont 2020 og å styrke helseforskningsmiljøers muligheter til å nå opp i konkurransen om Horisont 2020 finansiering. Vi vil vurdere tiltak for å lette tilgangen til og koblingen av helsedata: Analyse av helsedata – helseregistre, befolkningsundersøkelser og biobanker – er nødvendig for å vurdere hvordan det står til med helsen i den norske befolkningen, hvordan pasientsikkerheten er og om kvaliteten på tjenestene er god nok. I regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien sier vi at vi vil vurdere tiltak for å lette tilgangen til og koblingen mellom helsedata og andre typer datakilder for ulike formål og brukergrupper. Det er en forutsetning at personvernet blir tatt hånd om på en god måte. I Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer vi arbeidet med å modernisere og samordne sentrale helseregister og medisinske kvalitetsregister. Vi vil revidere forskriftene som er hjemlet i helseregisterloven. Vi tar ansvar for å delfinansiere fjerde runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, en unik helseundersøkelse i internasjonal sammenheng som har stor verdi både for forskning og et stort potensiale for næringsutvikling. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal bidra til et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata for statistikk, planlegging, helseanalyser, kvalitetsforbedring, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Med et lite forbehold. R-notat meldes opp og behandles i uke 21.

7 Samarbeidsarenaer for helseforskning
Vi har flere gode arenaer for å koordinere aktiviteten, regionalt og nasjonalt, slike som de regionale samarbeidsorganene mellom universiteter, høyskoler og helseforetak, Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og HelseOmsorg21-rådet. Mandatet til Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning ble endret i 2015 for å styrke den nasjonale koordineringen mellom universitetene og de regionale helseforetakene. Vårt nasjonale forskningsdokumentasjonssystem, CRIStin, har gjennom sin sektorovergripende rolle på flere måter brutt ned noen av barrierene for samarbeid mellom universiteter og helseforetak. Med CRIStin har vi blant annet fått: Harmonisert forskningsindikator Felles rapporteringsinstruks for vitenskapelige publisering i helse-, institutt- og universitets- og høyskolesektoren Felles retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner og et tvisteutvalg for hvordan publikasjoner skal registreres og rapporteres i CRIStin

8 Samarbeid om helseforskning – eksempel
Helseforetak med universitetsfunksjon. Forskningssamarbeidet mellom universiteter og helseforetak er omfattende og kommer blant annet til uttrykk gjennom at mange forskere har ansettelsesforhold ved begge institusjoner, samarbeider om mange forskningsprosjekter og gjennom fagmiljøer som går på tvers av sektorgrensen. En illustrasjon på samarbeidet er samforfatterskap i vitenskapelig publisering mellom helseforetak og universiteter: For de fleste av helseforetakene har over tre fjerdedeler av de vitenskapelige publikasjonene også oppført en adresse ved et norsk universitet eller en høyskole. Figuren viser samforfatterskap mellom helseforetak med universitetssykehusfunksjon og universiteter. Oslo universitetssykehus HF og Stavanger universitetssjukehus (Helse Stavanger HF) har de laveste andelene samforfatterskap med universitets- og høyskolesektoren blant helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner på 70–75 prosent, mens andelen for de andre er mellom 80 og 90 prosent. Kilde: Forskningsbarometeret 2016

9 Samarbeid om helseforskning – eksempel
Øvrige helseforetak Hos de øvrige helseforetakene er de høyeste andelene rundt 95 prosent hos helseforetak som Helse Nord-Trøndelag HF og Nordlandssykehuset HF, mens mange ligger rundt 75 prosent. De private institusjonene Modum Bad og Diakonhjemmet Sykehus har blant de laveste andelene samforfatterskap med universitets- og høyskolesektoren, på 55–60 prosent. Også fra universitets- og høyskolesektorens perspektiv er omfanget av samforfatterskap med helseforetakene stort innenfor helsefagene, men med noe lavere andeler enn fra helseforetakenes perspektiv. Samforfatterskapet med helseforetakene varierer mellom de ulike medisinske og helsefaglige disiplinene. Ved Universitetet i Oslo er f.eks. andelen ved institutt for klinisk medisin på omtrent 90 prosent, mens den er på omtrent 50 prosent ved institutt for medisinske basalfag. Kilde: Forskningsbarometeret 2016

10 Mot et mer velfungerende samarbeid
Nasjonal arbeidsgruppe : Husebekk-gruppen Bakgrunn: tilbakemeldinger fra universiteter og helseforetak om at det finnes barrierer som hindrer samarbeid Formål: beskrive barrierer for samarbeid og foreslå konkrete løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt Et velfungerende samarbeid mellom universiteter og helseforetak er nødvendig for å nå de overordnede nasjonale målsetningene i helse- og omsorgsforskning. Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak for å videreutvikle og forbedre samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene.

11 Mot et mer velfungerende samarbeid
Anne Husebekk, rektor, UiT – Norges arktiske universitet, leder Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen Stig Slørdahl, adm. dir., Helse Midt-Norge RHF Arvid Hallén, adm. dir., Norges forskningsråd, observatør Forankring i de regionale samarbeidsorganene, Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og HelseOmsorg21-rådet Frist: 30. september De fire helseregionene er ulike hva gjelder omfang og innretning på helseforskningen og samarbeidsrelasjoner med universitetene. Vi var derfor opptatt av at alle de fire regionene var representert i arbeidsgruppen. Fordi samarbeidet med universiteter i økende grad vil omfatte fagfelt som tradisjonelt hører hjemme ved andre fakulteter enn de medisinske, ønsket vi at arbeidsgruppens deltakere ikke bare hadde bakgrunn i medisinske fag. Arbeidsgruppen har fått en viktig avgrensning: Oppdraget skal løses innen rammene av gjeldende nasjonale rammebetingelser, føringer og styringssystemer for universiteter og regionale helseforetak, herunder lov og regelverk og nasjonale finansieringssystemer for forskning. Oppdraget har vært krevende, og frist for leveranse er utsatt til 30. september i år

12 Under etablering HelseOmsorg21 Monitor
Tilbake til kunnskapssystemet for helse og omsorg. For at vi skal ha bedre kunnskap om status for helseforskningen er det gitt et oppdrag til Norges forskningsråd om å etablere en monitor for forsknings- og innovasjonsaktiviteten innen helse og omsorg. HelseOmsorg21 Monitor skal gi et løpende og formålsrettet kunnskapsgrunnlag om ressursbruk, det vil si hva vi investerer av ressurser og infrastruktur, men også hvilke forskningsresultater vi oppnår og ikke minst hvilke effekter vi kan se av denne innsatsen for pasientene og tjenestene våre. Dette vil øke synligheten av forskningsinvesteringene og -resultatene, som kan gi forskningen en større legitimitet i samfunnet. For at vi skal få denne kunnskapen, må alle forskningsinstitusjonene og andre aktører være villige til å bidra med data og kvalitetssikre tall som innhentes sentralt. Monitoren må utvikles over tid slik at den dekker alle aktører. Vi har eksempelvis lite kunnskap om forsknings- og innovasjonsaktiviteten i og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samtidig som vi vet at behovet for forskning og innovasjon er stort i denne delen av tjenesten. Her er statistikkgrunnlaget dårligere, og det er derfor satt i gang en kartlegging av ressurser til og resultater fra denne typen forsknings- og utviklingsarbeid. Vi har også behov for mer detaljert informasjon om kunnskapsbehov og forskning innen ulike sykdomsområder, enn hva vi har i dag. Det er derfor et mål at klassifikasjonssystemet for helseforskning (kalt Health Research Classification System) skal brukes både når det gjelder innsatsfaktorer og resultater, og at den skal dekke hele aktørbildet. På denne måten vil vi få et samlet bilde av innen hvilke fagområder det tildeles mest midler og publiseres mest, og hvordan forskningsaktiviteten fordeler seg, fra grunnforskning til helsetjenesteforskning. Her har vi i dag data fra helseforetakene, men mangler tilsvarende data fra universiteter, høyskoler og den kommunale helse- og omsorgssektoren. Første versjon av Monitoren lanseres som en nettside høsten 2016. Under etablering

13 Takk for oppmerksomheten!
Kunnskapsdepartementet og vi ser med spenning frem mot forslagene fra arbeidsgruppen som Anne Husebekk leder. Det er dere som besitter erfaringene og kunnskapen. Denne er viktig for at vi skal kunne bevege oss i takt, i tospann. Vi vil bidra som tilretteleggere. Jeg ser frem til innleggene og den senere paneldebatten. Takk for oppmerksomheten!