"den lutfattige pratmaker” Av Atle Sævareid

Presentasjon om: ""den lutfattige pratmaker” Av Atle Sævareid"— Utskrift av presentasjonen:

1 "den lutfattige pratmaker” Av Atle Sævareid
Sokrates ( ) "den lutfattige pratmaker” Av Atle Sævareid Foto: Wikipedia

2 Sokrates ble oppfattet som mangetydig og gåtefull
Alt vi vet om Sokrates, har vi fra Platon og Xenofon. Xenofon: Historiker, politiker og moralist. Gir et annet bilde av Sokrates enn Platon gjør. Platons fremstilling regnes vanligvis som mest interessant. Vi kan ikke med sikkerhet vite hva Sokrates selv sa. Sokrates ble senere regnet som opphavsmann for en rekke ulike filosofiske retninger som selv mente seg å være sokratiske.

3 Det sokratiske engasjement
Lite interessert i naturfilosofiske spekulasjoner, men … … mennesket og menneskenes forhold til hverandre (to sider av samme sak!) Hva består det gode liv i, og hvordan kan vi bli lykkelige? Visdom er viktigere for lykken enn materielle goder og sosial prestisje. Hvordan blir man et godt menneske?

4 Marcus Tullius Cicero (romersk filosof og politiker, 106-43):
"Sokrates kalte filosofien fra himmelen ned til Jorden og lot den få bolig i byene og førte den inn i husene og tvang menneskene til å tenke over liv og skikker, over godt og vondt."

5 Viktigste bakteppe for Sokrates: Sofistene.
Sokrates fremtrådte selv i det ytre som en sofist (noen regnet ham som det), men tok seg ikke betalt, og markerte en distanse til deler av det sofistene stod for. Kalte seg ikke sofist, men filosofoV, "filosof" (av filew = elske, og sofia = visdom)

6 Areth - Areté Sofistene: De første som bringer på banen begrepet areth ”areté”: Dygd, av å være dugelig. Har å gjøre med vellykkethet/suksess: Selvbeherskelse, gjøre det etisk rette. Personlig interesse, følge sine personlige mål. Problemet er at disse to gjerne kommer i konflikt.

7 Godt betalte ”konsulenter”
Sofistene skulle bidra til å gjøre unge menn vellykkede. Løser opp forståelsen av det etiske slik at man lettere vil kunne vise seg frem som akseptabel. Gjelder å… … være fleksibel, etisk sett, slik at man kan forfølge sine mål. … tilpasse etikken til de personlige interessene. … lære å formulere seg og opptre slik at man kan vekke tillit og sanke stemmer (men sofistene gikk ikke inn for noe som de ikke kunne forsvare intellektuelt!) Protagoras: Mennesket er alle tings målestokk  Relativistisk tendens: Det som synes å være sant for meg, er sant.

8 Sokrates’ kritikk av sofistene
Sokrates insisterer på forpliktelsen mot det etisk riktige. Uten dette, kan man ikke være lykkelig. Sokrates vil ikke avskaffe betydningen av areth, men skjerpe inn det etiske aspektet og knytte det til sannhet. Den sokratiske filosofien oppstår altså i en refleksjon omkring areth: Lære å bli gode mennesker. Karakterdannelse blir viktig. Filosofi innrettet på det praktiske liv, selv om abstraksjonsnivået kan bli høyt. Areth dreies mot moralske kvaliteter: Det gjelder å ”innmontere” areth i sjelen.

9 areth i sjelen Antikkens etikk er ikke så interessert i handlingen i seg selv, men i personen som handler. Dydsetikken: karakteren bak handlingen. Hvordan blir man en god person? Mot sofistenes relativisme fremholder Sokrates at det finnes visse absolutte moralske egenskaper Gyldige, uavhengig av sted, tid og kultur. De moralske normene ligger inne i hver enkelt av oss, det gjelder bare å bli dem bevisst. Poenget er å bli klar over hva normene innebærer, og dermed bli i stand til å leve etter dem.

10 Sokrates: Optimistisk menneskesyn
Det sikreste fundamentet for sann erkjennelse: Fornuften.  Rasjonalisme Grunnlaget for moralsk erkjennelse: samvittigheten. Denne samvittigheten omtaler Sokrates som en guddommelig stemme inni ham. Evnen til å skille mellom rett og galt ligger ikke i samfunnet (som sofistene mente), men i enkeltmenneskets samvittighet. I en tilspisset situasjon, der man må velge mellom lydighet mot samfunnet og lydighet mot samvittigheten, må man følge samvittigheten – og ta følgene!

11 Optimistisk menneskesyn (2)
Vanskelig spørsmål for Sokrates: Hva hvis ulike personers samvittighet gir ulike svar? Har begge rett? Også henvisningen til samvittigheten kan gi en relativiserende effekt! Sokrates synes å mene at bare man virkelig forstår hva det gode er, så lever man etter det, for da blir man lykkelig, og det er det som er målet for etikken: "Den som vet hva som er godt, vil også gjøre det gode." Ifølge Xenofon skilte ikke Sokrates mellom sofia (sofia = visdom) og sofrosune (sofrosýne = veloverveiet handling): Visdommen viser seg i praktisk handling! Umoralske handlinger vitner om manglende moralsk innsikt.

12 Optimistisk menneskesyn (3)
Den etiske innsikten som fører til rette handlinger, er noe mer enn bare teoretisk kunnskap om hva som er rett og galt. Det må dreie seg om en overbevisning som går så dypt at den preger både vilje og følelser. Alle mennesker søker lykken, og de etiske dyder (dygd / areth) fører til lykke. For man kan ikke bli lykkelig ved å leve i strid med sin samvittighet! I handlingsøyeblikket er man ikke i tvil om hva som er det gode. Etiske ferdigheter, altså dygd / areth, kan læres. Vi må likevel spørre Sokrates: Kan etisk innsikt alltid overvinne egoisme og moralsk feighet?

13 Den sokratiske metoden (1)
Måten Sokrates går frem på: Stiller spørsmål. Fremstiller ofte seg selv som litt dum og uvitende: "Sokratisk ironi" I stedet for å forklare folk hvordan ting er, leder han dem, gjennom sine spørsmål, til å innse selv at de har tenkt feil. Får folk til å motsi seg selv: Du kan ikke mene både x og y. Men Sokrates tar ikke stilling til (hevder han i alle fall…) hva som er det riktige: Han bare viser samtalepartnerne at de ikke epistemisk (vitenskapsteoretisk) står der de trodde: De vet ikke det de trodde de visste.

14 Den sokratiske metoden (2)
Hvis Sokrates’ prosjekt skal lykkes, må det bringes frem viten om det moralsk riktige. Men for å søke denne viten, må man først innse sin uvitenhet. Når sjelen er tømt for usannheter, vil den tørste etter å fylles med noe. Prosessen som førte frem til tømmingen, gir nå premisser for å avgjøre hva sjelen bør fylle seg med av sannhet.

15 Den sokratiske metoden (3)
Sammenlignet sin virksomhet med jordmorens "forløsningskunst": Hjelpe mennesker til å få frem det de har båret inne i seg: Føde visdom. Virkelig erkjennelse kommer innenfra, og kan ikke dyttes på utenfra. Men vanskelig spørsmål: Har Sokrates gjennom sine spørsmål fått dem til å innse det de egentlig selv tenker, eller har han manipulert dem til å skifte over til hans meninger?

16 Sokrates' motivasjon (1)
Søke visdom. En "filosof" er jo pr definisjon en som søker visdommen fordi han elsker den. Sokrates: Jeg vet ikke så mye. Stilt overfor et slikt ubehagelig faktum er tre reaksjoner mulige: Lure oss selv til å tro at vi vet det som er verd å vite: Skråsikkerhet. Lukke øynene for de store spørsmålene og resignere: Vi kommer ikke videre. Gjøre som Sokrates: Fortsette å spørre

17 Sokrates' motivasjon (2)
Oppdra sine medborgere, moralsk og intellektuelt: Holde liv i Athen, "den dorske hesten", ved stadig å holde de viktige spørsmålene og sannhet og rettferdighet levende. Slik ble Sokrates athenernes "plageånd".

18 Sokrates' motivasjon (3)
Sjekke oraklets troverdighet Xairofon (venn av Sokrates): Var hos oraklet, og fikk høre at Sokrates var det viseste menneske. Sokrates ville på sin ironiske måte prøve å falsifisere oraklets utsagn, så han begynte å spørre ut dem som gikk for å være vise, ikke minst sofistene. Men oppdaget at de faktisk forstod enda mindre enn ham selv. Gikk deretter til politikerne (talerne, som var eksperter på taler, administrasjon og saksbehandling), men oppnådde bare å stille dem til veggs og bli upopulær. Så til dikterne, men ”nesten alle som var til stede, forsto diktverkene bedre enn dem som hadde skapt dem” – merkelig moderne…

19 Sokrates' motivasjon (4)
Gjør guddommens verk. Henviser til en daimon "daimon" inne i seg som representerer en guddommelig stemme: "Guden inne i meg"

20 Rettssaken mot Sokrates (1)
Anklage og dødsdom var en sjelden hendelse. Sokrates spesiell! Sokrates anklages for … … å forderve de unge … og ikke anerkjenne statens guder, … men å ha innført nye guder (det ble bl.a. henvist til det Sokrates sa om sin daimon).

21 Rettssaken mot Sokrates (2)
Hvorfor ble Sokrates stilt for retten? Må ha vært umåtelig plagsom for mange ambisiøse mennesker (politikere, sofister…): Stadig vekk utfordret Sokrates dem midt på gaten eller på torget – og påviste gjennom samtalen hvor uholdbart det var, det som de stod for. De ble ydmyket i full offentlighet. Sokrates hadde en rekke beundrere som flokket seg om ham – særlig blant de unge Ble en plagsom opponent i den offentlige debatten.

22 Rettssaken mot Sokrates (3)
En viktig grunn til at Sokrates anklages: politisk! Hovedanklageren: Meletus, var demokratisk politiker. Platon, og trolig Sokrates, var kritiske til demokratiet, slik det artet seg i Athen. Kunne mistenkes for å undergrave samfunnsordningen.

23 Rettssaken mot Sokrates (4)
Hadde utdannet flere politiske ledere som ble regnet som statsfiender, bl.a.: Alkibiades: Fremtredende athensk politisk og militær leder som til tider gikk over til å tjene erkefiendene Sparta og Persia – mot Athen! – før han igjen skiftet side. Kritias: Onkel av Platon, og den verste av de 30 tyranner som styrte Athen , rett etter nederlaget mot Sparta (men Sokrates hadde ved en anledning utvist stort personlig mot ved å nekte å adlyde ordre fra tyrannene)

24 Rettssaken mot Sokrates (5)
Juryen måtte avgjøre to spørsmål: Skyldspørsmålet (få stemmers overvekt for skyldig) Deretter: Straffeutmålingen: bare to alternativer – foreslått av anklager og forsvarer Sokrates kunne sikret seg en mild dom (landsforvisning) ved angrende å be om unnskyldning, slik de dømte vanligvis opptrådte. I stedet provoserte han dommerne ved å foreslå at en passende "straff" kunne være æresmiddag i rådhuset, siden han bare hadde handlet til statens beste! Dom: Overveldende flertall for døden, som var alternativet til æresborger Etter dødsdommen ordnet hans venner en fluktmulighet. Sokrates nektet å benytte seg av den.

25 Rettssaken mot Sokrates (6)
Sokrates argumenterer for at det ikke stemmer at han forderver ungdommen. Men er argumentene hans gyldige? Sokrates lærer de unge at de ikke trenger å følge sine læreres pålegg … … dersom deres lærere ikke kan bevise at deres pålegg er riktige og sanne – for de skal jo følge sin egen fornuft og samvittighet.

26 Rettssaken mot Sokrates (7)
Selv om det ikke var intensjonen, løser Sokrates de unge fra plikten til å lyde de eldre … … dersom de eldre ikke kan bevise sin lære. Men lykkes han i å knytte dem til den etiske forpliktelse? Sokrates oppløser statens autoritet Korrumperende i sin virkning?

27 Rettssaken mot Sokrates (8)
Sokrates faller for eget grep: Juryen må jo stå i samme forhold til Sokrates' argumenter som de unge skal stå i i forhold til de eldres: Klarer ikke Sokrates å overbevise dem, må juryen følge sin egen fornuft og samvittighet. Sokrates klarer ikke å overbevise juryen om at han er uskyldig, og følgelig er ikke det han hevder, gyldig.