Gjennomgåelse av fakultetsoppgave

Presentasjon om: "Gjennomgåelse av fakultetsoppgave"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjennomgåelse av fakultetsoppgave
v/Arne Fliflet 8. November 2017

2 HHH-oppgave – hva er det? En oppgave om hva, hvorfor og hvordan
Hva slags oppgave? HHH-oppgave – hva er det? En oppgave om hva, hvorfor og hvordan

3 Hva? Redegjør for innholdet i regler:
1. Redegjør kort for de viktigste lovhjemlene for å verne skog mot utbygging og for å legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensyn til naturvern og friluftsliv i plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven (skogbruksloven og markaloven skal ikke behandles).

4 Hvorfor? Redegjør for hensyn bak reglene.
2. Gi en vurdering av retten til erstatning ved vernevedtak etter erstatningsreglene i naturmangfoldloven.

5 Hvordan?

6 3 3. Praktikumsoppgave: I Moen kommune var det tidligere store områder med gammel naturskog. I den urørte naturen var det et rikt fugle- og dyreliv, med blant annet mange spillplasser for tiur og orrfugl, og hekkeplasser for flere sjeldne arter. Skogen var eid av flere skogeiere. De fleste av disse hadde gjennom mange år drevet intensivt skogbruk med utstrakt bruk av flatehugst. Det førte til at fugle- og dyrelivet ble betydelig redusert.

7 Mange av kommunens innbyggere reagerte på dette
Mange av kommunens innbyggere reagerte på dette. Et lokalt politisk parti, ”Miljølista”, som hadde stor oppslutning, mente kommunen nå måtte stanse hugsten og verne deler av den gjenværende skogen. Det var særlig viktig å få vernet noen urørte hekkeområder og spillplasser i skogene til Peder Ås og Lars Holm. Av forskjellige grunner hadde det ikke vært hugst av betydning i skogene til Peder og Lars de siste 70 år. Derfor var det meste av deres skog fortsatt gammel naturskog. Men nå hadde de planer om å starte skogsdrift igjen.

8 Kommunen arbeidet med en ny kommuneplan
Kommunen arbeidet med en ny kommuneplan. I kommuneplanens arealdel ble alle skogsområdene lagt ut til landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift (LNFR) etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Miljølista foreslo at deler av skogen til Peder og Lars skulle vernes som ”særlig verneverdig område” i planen, og at det som del av planen skulle tas inn følgende planbestemmelse: I områder merket ”særlig verneverdig område” skal hensynet til dyre- og fuglelivet ha prioritet. Hugst er i utgangspunktet forbudt, men noe spredt hugst kan tillates etter søknad til kommunen og etter nærmere anvisning av kommunens miljøetat. Forslaget ble vedtatt av kommunestyret som del av vedtaket av kommuneplanen. Området som ble besluttet vernet utgjorde 50 % av skogen på eiendommen til Peder og 90 % av skogen på eiendommen til Lars.

9 Peder og Lars mente dette var et ulovlig vedtak.
I diskusjonen som fulgte, foreslo ordføreren at kommunen i stedet kunne verne området gjennom en reguleringsplan. Han mente en bestemmelse med det innholdet som var tatt inn i kommuneplanen, i alle fall kunne vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5 og § Peder og Lars var ikke uenig i dette, men hevdet at de hadde krav på erstatning for sitt økonomiske tap hvis adgangen til å hugge ble innskrenket slik det var foreslått.

10 Ordføreren skjønte at tiden var kommet til å kontakte en advokat.
Hva kunne Peder og Lars gjøre for å angripe kommuneplanvedtaket? Var kommunestyrets vernevedtak i kommuneplanen lovlig? c) Ville Peder og Lars hatt krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen benyttet reguleringsplan? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for?

11 Nærmere om oppgaven - Sentrale spørsmål om arealdisponering og hvordan miljøhensyn kan ivaretas ved arealdisponeringen. Oppgaven er begrenset til å behandle reglene naturmangfoldloven (lov 19. juni 2009 nr. 100) og plan- og bygningsloven (lov 27. juni nr. 71). Reglene om erstatning for rådighetsbegrensninger på grunn av miljøhensyn. Disse spørsmål har kommet opp i en rekke saker for domstolene. (Reglene om erstatning ved vernevedtak etter naturmangfoldloven.)

12 Fagområdet Miljørett skal gi studentene innsikt i de spesielle rettsspørsmålene og utfordringene til retten som langsiktig forvaltning av naturmiljøet reiser i nasjonal og internasjonal rett. Hovedvekten legges på miljøforvaltning gjennom offentlig regulering og de rettslige rammene for avveiing mellom eierrådighet og andre rettigheter på den ene siden og miljøhensyn og - interesser på den andre. Emnet redegjør for ulike typer virkemidler og tar også opp etiske perspektiver i miljøforvaltningen. Det bidrar til å utvide perspektivet i forvaltningsretten ved å legge vekt på allmenne hensyn og tredjepartsinteresser. Temaene illustreres gjennom behandling av fire viktige felt innenfor miljøretten: arealplanlegging, forvaltning av naturmangfold, kontroll med utslipp av forurensning og vassdragsforvaltning.

13 Studenten skal ha god forståelse av:
De særlige rettsspørsmål som knytter seg til forvaltningen av naturmiljøet og til varetakelsen av allmenne miljøhensyn og -interesser, herunder også etiske spørsmål Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet bærekraftig utvikling og føre- var-prinsippet og deres plass i norsk rett Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging) og forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser Hovedtrekk i internasjonal miljørett, herunder miljøretten i EØS, og dens betydning for norsk miljørett generelt og på de nevnte områdene

14 Studenten skal ha kjennskap til:
Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet Hovedtrekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven

15 Studenten skal kunne: Anvende miljørettslige prinsipper i juridisk argumentasjon og ved utforming av virkemidler Vurdere effektiviteten av virkemiddelbruk Identifisere miljørettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål i miljøretten Analysere og formulere vedtak om miljøinngrep Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, folkeretten, lover og forskrifter. Formulere og formidle kunnskaper om miljørettslige problemstillinger Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

16 Ferdigheter Anvende miljørettslige prinsipper i juridisk argumentasjon og ved utforming av virkemidler Vurdere effektiviteten av virkemiddelbruk Identifisere miljørettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål i miljøretten Analysere og formulere vedtak om miljøinngrep Foreta vurderinger av slike vedtaks gyldighet i lys av rammer gitt i Grunnloven, folkeretten, lover og forskrifter. Formulere og formidle kunnskaper om miljørettslige problemstillinger Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området

17 Karakteristikk av oppgaven: Vanskelig, krevende, utfordrende som reiser viktige spørsmål .
Litt om utfordringene i miljøretten: Oversikt, innsikt, forståelse Å se rettslige sammenhenger Ulike lover, forskjellige formål og virkemidler Konfliktløsning Samfunnsmål Tredjemannskonflikter Privatrett og offentlig rett

18 Innledning Tolke oppgaven: Verne skog mot utbygging
legge restriksjoner på skogsdrift ut fra hensyn til naturvern og friluftsliv plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven

19 Naturmangfoldloven Vern av skog, naturverdier i skog.
Hovedreglene for områdevern (kapittel V) Artsforvaltning (kapittel III) habitatvern, jfr. § 24 første ledd b) og c). Utvalgte naturtyper (kapittel VI) Jfr. § 1 og kaqpittel II om bærekraftig bruk (§§ 4 og 5) og §§ 10 og 12). Dette gjøres poengtert og kortfattet

20 De fire typene verneområder
Nasjonalparker (§ 35) Landskapsvernområder (§ 36) Naturreservater (§ 37) Biotopvernområder (§ 38) Vid hjemmel til å verne skog og legge restriksjoner på skogsdrift. Hvilke vilkår setter loven? Rt s (naturfredningsdommen, naturreservat, § 37-«spesiell naturtype») Hvilke restriksjoner kan legges på virksomheten, jfr. § 34?

21 Nærmere om hvilke restriksjoner som kan legges på skogbruket.
Nasjonalparker og landskapsvernområder: Tradisjonelt skogbruk kan drives, men: Forby skogveibygging, skifte av treslag og omfattende flatehogst. Naturreservat eller biotopvernområde hvis strengere verneformer, se § 37, 3. ledd og § 38. Litt om internasjonale forpliktelser, se § 40.

22 Plan- og bygningsloven, kommuneplanen
Arealplaner Kommunene planmyndighet Kommuneplanens arealdel §§ 11-5 flg. Hvilket formål er arealet utlagt til? (§ 11-7). Hvilke utfyllende bestemmelser er gitt? Se §§ 11-9 (generelle), og Vern av skog, se § 11-7 nr. 5 (LNF(R). Vern mot utbygging. Det kan ikke legges andre restriksjoner på landbruket enn det som kan hjemles i § §§ 11-9 og Uklarhet om disse bestemmelsene.

23 Plan- og bygningsloven, reguleringsplan
Regulering til skogbruk, jfr. § 12-5 nr. 5 Regulering til naturvern, friluftsområde § 12-7nr. 1, 2 og 3, verne skogen ut fra naturvern- eller friluftshensyn og krav til miljøkvalitet.

24 Erstatning – erstatningsreglene i naturmangfoldloven – hensynene til forskjellige interesser
Grunneiere og rettighetshavere Hensynet til likhet og rettferdighet Trillemarka, «Veien til vern av Trillemarka har vært lang, men endelig, 8. januar 2008 kom beslutningen fra regjeringa om å verne 147 km2. Som alltid i slike vernesaker har det vært en drakamp mellom naturvernere og grunneiere om grensene for verneområdet,…»  Hensynet til naturvernet, muligheten til å verne viktige områder

25 Naturmangfoldloven § 50 § 50.(erstatning til eiere og rettighetshavere i verneområder) En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter § 42. Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Ved anvendelsen av nevnte lov § 10 er det tidspunktet for vernevedtaket som skal legges til grunn.

26 Oppgaven spør om en «vurdering»
Samme regel for alle verneformål – er det rimelig og naturlig? God avgrensning av det som skal erstattes? Rimelig sett fra skogeiers side? Rimelig fra samfunnets og miljøvernets perspektiv? Balansert avveining av motstridende hensyn? Lovteknisk god regel? Er regelen egnet til å fremme og på andre måter ivareta verneformålet?

27 Praktikumsoppgaven Spørsmål a): Hva kunne kommunen risikere at Peder og Lars ville gjøre for å angripe kommuneplanvedtaket? Spørsmål om rettsmidler mot kommuneplanens arealdel. Avskåret klageadgang, se § tredje ledd. Kan ikke påklages. Er forvaltningslovens regler om klage et alternativ? Søksmålsadgang, overprøving ved domstolene. Sivilombudsmannen (lov 22. juni 1962)

28 Praktikumsoppgaven Spørsmål b) Var kommunestyrets vernevedtak i kommuneplanen lovlig? Vedtak med rettsvirkning for Peder og Lars. Det kan ikke presiseres underformål om naturvern under LNF(R) § nr. 5. Heller ikke tillatt å legge restriksjoner på landbruksdrift, herunder skogsdrift med hjemmel i §

29 Praktikumsoppgaven Spørsmål c): Vil Peder og Lars ha krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom kommunen tar bestemmelsen inn i et reguleringsplanvedtak? Hva ville de i tilfelle ha krav på erstatning for? Loven skiller ikke lenger mellom vernekategorier, se § 15-3. «Vanskeliggjøring» av «igangværende bruk». Ikke hugget de siste 70 årene. Eiendommen som helhet som skal bedømmes. Skogens hogstverdi. Slakteverdi og tilpasningsplikt.

30 Oppsummering Omfattende oppgave Kompleksistet i dler av regelverket
Krevende faglig oppgave Sentralt miljørettsstoff Ikke for strenge krav til den nærmere detaljering og utdyping.

31 Noen momenter om oppgaveskriving generelt
Har du funnet frem til problemstillingene og de spørsmål som skal drøftes? Hvor finner jeg problemstillingene og spørsmålene? Hvordan kan jeg best formidle mine juridiske kunnskaper om de spørsmål som reises i oppgaven? Er rettskildebruken tilfredsstillende? Lovtolking, bruken av rettspraksis, generelle prinsipper osv. Drøftelsene. Hvordan drøftes spørsmålene i oppgaven? Viktig å skille mellom relevans og vekt. Fremstillingsmåten, språket, logisk oppbygging av argumentasjonen Hvilket inntrykk formidles? Karakter -