Denne forelesningen handler om

Presentasjon om: "Denne forelesningen handler om"— Utskrift av presentasjonen:

1 Performance of Urban Water Services Prestasjonsmåling av vann og avløpstjenester

2 Denne forelesningen handler om
Indikatorer Performance indicators (PI) og hvordan de kan benyttes til å beskrive tilstand og tjenestekvalitet for vann og avløpstjenester Bruk av indikatorer til beslutningsstøtte Hvordan prestasjonsmåling endrer adferd Effektivisering av VA og hvordan kan vi finne ut hva som er et effektivt VA-verk Benchmarking, hva er hensikten og hva kan det brukes til generelt om benchmarking benchmarking for effektivisering/regulering Litt om metoder

3 Hvorfor prestasjonsmåling av vann og avløpstjenestene, og hvorfor sette det i et system?
Vi som brukere stiller krav til: God kvalitet på drikkevannet Pålitelig vannforsyning Sikker vannforsyning Sikker håndtering av avløpsvann for å unngå forurensing, gjentetting av kloakken og oversvømmelser i kjellere etc. Tilsynsmyndigheter for oppfølging av lover og regler Kommunen (eller de som leverer tjenestene) trenger noe å styre etter Politikere, for å gjøre beslutninger Forbrukerråd, media osv. ønsker informasjon Konsulenter og forskere

4 Hvorfor PI? Gir ikke databaser som Gemini VA tilstrekkelig informasjon?
Gemini VA, GIS og andre databaser gir detaljinformasjon om ledningsnettet, ant. km, alder, materialer, dimensjoner antall feil osv. Alt dette er nyttig for å utføre arbeid på nettet, gjøre beslutninger og for å holde oversikten. Og hvorfor er ikke det tilstrekkelig? Det er to hovedgrunner: Detaljert informasjon. Mengde informasjon gjør at det blir uoversiktlig å finne relevante resultater Informasjonen må settes i en sammenheng slik at den gir mening uavhengig av tid, størrelse og hvor i landet vi befinner oss. Dvs gir muligheter for sammenligning.

5 Eksempel: Jeg spør deg hvor mye bensin din bil bruker
Alternative svar: 800 liter – sier meg lite! 800 liter/år sier litt om hva du bruker per år, men ikke hvor mye du bruker bilen og hvor langt man kommer for det 0.6 liter/mil forteller forbruket Hvis man i tillegg finner et gjennomsnitt for x liter/mil/år - så kan man sammenligne seg med andre, både for bensinforbruket til bilen, og det sier litt om kjørestilen. Hvis man i tillegg legger til litt mer informasjon om bilen, størrelse etc. begynner det å bli interessant.

6 Informasjon kan endre adferd
Måling av bensinforbruk, kan endre ”racerbil- sjåføren” til en ”mykere” trafikkant

7 Hva er en indikator Indikatorer (Performance Indicators, PI) gir et kvantitativ mål på prestasjonene til en virksomhet. Indikatorer benyttes primært for å innhente informasjon om systemet støtte ved beslutningstaking P I V2 V1 VARIABLE INDIKATOR (KALKULERT) (MÅLTE) REGNEREGLER As stated in other presentations we’ve seen today, performance indicators are quantitative –or numerical– data which reflect the performance of particular aspects on the water utility: for example, the number of employees per connection, or the cubic meters of water lost divided by the numer of service connections and per year. A performance indicator is calculated using an equation or processing rule, that involves several variables. Performance indicators are being used more and more as a management tool to evaluate the efficiency of all the processes on the utility. They help to make dcisions on the management of the company, and they can be used to benchmark the performance against other companies. Those recent years, several projects worldwide have appeared on the field of performance indicators: the IWA has deceloped a Manual of Best Practices on their use, with the contribution of more than 50 undetakings; the World Bank use indicators to evaluate the results of investments on development projects; and even the International Standardisation Organisation is preparing a new standard on quality of service that uses also performance indicators.

8 Verktøy for å håndtere data og indikatorer som benyttes i benchmarking
SIGMA utviklet av IWAs indikatorsystem for vannforsyning (Alegre 2000) og avløp (Matos, 2003). Det finnes en forenklet gratisversjon PI-Tool utviklet i CARE-W for å håndtere indikatorer for rehabiliteringsplanlegging av vannforsyningsledninger. Et tilsvarende verktøy PI-Tool/S er nylig utviklet for CARE-S for avløpsnett. (CARE-W og CARE-S er EU finansierte forskningsprosjekter som er koordinert av SINTEF) og

9 Eksempel fra SIGMA Viser indikatorer, nødvendige data, definisjoner, enheter og regneregler Resultater inkl. vurdering av datakvalitet (pålitelighet og nøyaktighet) presenters for hver indikator Nyttig verktøy ! Bedre oversikt, sikre datakvalitet og forenkle benchmarking

10 Indikatorer benyttes til beslutningsstøtte
Eks. Ved rehabiliteringsplanlegging som i EU-prosjektene CARE-W og CARE S Indikatorer som beskriver innsats i rehabilitering, sammenlignes med for eksempel PI for lekkasjer og økonomi, for å måle effekten av rehabiliteringen. Gjorde vi de riktige tiltakene?

11

12 Benchmarking resultater – Eksempel fra CARE-W PI-tool
Op15 – MAINS REHABILITATION (%/year) Concept: Length of transmition and distribution mains rehabilitated during the year / total mains length x 100 Processing rule: Op15 = D18/C6 x 100 Variables: D18 – Mains rehabilitation (km/year) C6 – Mains length (km) Statistics Op15 (%/year) 4.00 3.00 2.00 1.00 0.00 Case study Maximum  Guidance range 75%  Mean  Mean  Minimum  Comments: The mean value of the results collected is 0.91% of mains rehabilitated per year and 50% of the case studies are situated in the range from 0.25 to 1.3% of mains rehabilitated per year. As it might be expected, a significant number of case studies present relatively low rehabilitation rates, corresponding in average to a mains lifetime of 110 years. Difficulties: A few end-users had difficulties with D18 (Mains rehabilitation). This difficulty seems to be due to the lack of record, not to the complexity of the variable itself, and nobody recommended abandoning this PI due to assessment difficulties. Relevance: This PI is considered essential or important by all end-users. PI guidance range: At this stage, a tentative recommended threshold seems to be % of mains rehabilitated per year, representing a global network renovation within a period of 50 to 100 years.

13 GIS+ tidsserie presentasjon av indikatorer
Trend

14 - bruk av indikatorer for drift av ledningsnettet i et kontrollpanel
”SCORE CARD” Balansert målstyring - bruk av indikatorer for drift av ledningsnettet i et kontrollpanel

15 Scorecard/Serviceability report (eksempel fra Anglian Water, England)

16 Scorecard: service parametere

17 Bruk av indikatorer for å sammenligne seg med andre
Benchmarking!

18 Hva er benchmarking? Benchmarking (målestokkonkurranse) er et engelsk begrep som opprinnelig betyr et referansepunkt i terrenget, som andre punkter relateres til. Et "benchmark" er kort sagt et referansepunkt man kan måle ut fra. Benchmarking har etter hvert fått som hovedbetydning det å måle en virksomhets prestasjoner i forhold til andre. En generell og anerkjent definisjon er: Benchmarking er en kontinuerlig og systematisk prosess, hvor man sammenligner egen effektivitet i form av produktivitet, kvalitet og arbeidsprosesser med de virksomheter og organisasjoner, som representerer de beste. Dvs. vi finner ”Best practice”

19 Benchmarking - ordets historie
Opprinnelig betydning av ordet: Benchmark - en på forhånd definert posisjon, brukt som et referansepunkt for andre målinger. Teorier om ordets opprinnelse: Geografisk oppmåling. Motortesting. Fiskekonkurranser. Stoffsalg. 48 12” 4’ N 5 28” 6’ Ø Z = 128 moh.

20 Benchmarking har flere anvendelser:
I en virksomhets interne arbeid med produktivitets- og effektivitetsforbedring - for å lære hva de beste i bransjen gjør – eventuelt lære fra andre bransjer For myndigheter/regulatorer som skal kontrollere effektivitet – effektivitets­utvikling i ulike sektorer og evt. sammenligne sektorer

21 Benchmarking til forskjellige formål
Prestasjonsbenchmarking (hvor høyt hopper vi eller hvor skal vi legge lista?) Prosessbenchmarking (hvordan skal vi komme over?) Strategisk benchmarking (hvor skal vi hoppe?) ? ?

22 Benchmarking = sammenligningsstudier
Prestasjonsbenchmarking, benyttes for å fortelle hvor god jeg er i forhold til deg og de andre. Et ”ubegrenset” antall kan sammenlignes. Kvantitativt Prosessbenchmarking. Når du har funnet en eller et begrenset antall partnere som du ønsker å sammenligne deg med for å finne ut hvordan du kan bli bedre. En studerer prosesser som ligger bak tallene. Kvalitativt Forholdet mellom prestasjon:prosess er utbredt i størrelsesorden 2:1 (internasjonalt), men flere og flere tar i bruk prosess benchmarking

23 Hvordan benchmarking kan benyttes for effektivisering av VA ?

24 Hvordan ”VA-indikatorer” vanligvis presenteres i aviser (eks
Hvordan ”VA-indikatorer” vanligvis presenteres i aviser (eks. Adressa 2003) Har dette noe med effektivitet å gjøre?” (er Åfjord mer effektiv enn Surnadal?) Årsakene til kostnadsvariasjon er ikke beskrevet (eks.: avskrevet anlegg, mange pumpestasjoner, omfattende vannbehandling) Hvordan skulle dette vært presentert i media?

25 Hva koster egentlig VA? - presentasjonsmåten er viktig!
Tanum (högst) Kramfors Örnsköldsvik Vägt medelvärde: 3772 kr/ år 10,50 kr / dag 7255 kr/år 19.90 kr/dag 2015 kr/år 5,50 kr/dag Solna Botkyrka Tibro (lägst) Ref: Hans Bäckman, Svenskt Vatten

26 Motivasjon for benchmarking
”Vi driver med benchmarking for å bevise at vi er effektive og at det er ingenting å vinne på at andre tar over jobben vår!” Fritt oversatt fra: Peter Stahre, VA-sjef Malmø kommune

27 Hvordan blir VA-gebyrene?
Ikke full kostnadsdekning for VA i Norge (94% i 2002) VA-nettet forfaller Holder ikke alle gjeldende rensekrav Økte miljøkrav Økt sårbarhet. Behov for tiltak Mattilsynet: kostnadsdekning for vann Økt krav til service Dvs: Press mot at VA gebyrene blir høyere - til tross for at ønsket om lavere gebyrer kilde: SSB

28 DEA – Data Envelopment Analysis
Innsatsfaktor Produkt Skalauavhengig front (CRS) Skalaavhengig front (VRS) Omhylningskurve

29

30 Eksempel: DEA analyse Danmark
Konkurancestyrelsen i Danmark utførte i 2003 en DEA analyse av VA-verkenes effektivitet Effektivitetsscore kilde: Konkurrencestyrelsen Danmark 2003 Interessant øvelse, men dårlig datagrunnlag (tilsvarende kvalitet som for KOSTRA?). DANVA kritisk til resultatene.

31 Hvilken kommune driver effektivt? (data NORVAR benchmarking prosjekt)
VA- verk Driftskostnader (1000kr) Vannproduksjon (1000m3/år) Antall innbyggere Tilknytnings-tettheten (innb/km) Antall vannverk Bergen 82481 45740 219000 246 2 Bærum 34764 17576 100150 211 4 Fredrikstad 27988 15429 65000 102 1 Tromsø 28133 12600 55304 158 12 Drammen 24907 10491 55200 173 Sandnes 27417 7281 50385 152 Asker 17484 8096 49000 Skien 17910 7656 47695 97 Sandefjord 16072 6426 40074 119 Larvik 9461 8538 38550 75 Arendal 17751 6396 35500 92

32

33 DEA resultater (hvem er effektiv og hvem kan de lære av)

34 VARFIN’s forslag til mulige variable i en DEA analyse av VA-verk (avløp)
Innsatsfaktor (input) Rammebetingelser Produktaspekter (output) Driftsutgifter avløp Tilknytningstetthet avløp Behandlet avløpsvann Kapitalkostnader Antall trykkøkningsstasjoner avløp Transportert avløpsvann Antall årsverk avløp Grad av fellessystem Antall tilknyttede personer EL- forbruk Lengde avløpsnett (SP, AF, OF) Antall reparasjoner Bokført verdi (anleggsregister) Antall kjelleroversvømmelser Gjenanskaffelsesverdi Rensemetode Overløpsdrift Rensekrav (primær, sekundær, tærtiær) Slamproduksjon Gjenbruksgrad for slam (disponering ekskl. deponering) Resipient (sjø, elv, innsjø) Avskrevne anlegg som har til­fredsstillende funksjon Avskrevne anlegg som bør fornyes i løpet av 20 år Ikke-avskrevne anlegg Derfor trenger vi anleggsregister! Frøydis link til mitt foredrag. Vi trenger data. Ikke bare taste inn

35 England og Wales benytter benchmarking til regulering av VA-sektoren
Level of service indicators beskriver kundetilfredshet Ofwat har en detaljert prisregulering av de selskapene f.eks AMP (rehab behov - 20år) Regresjonsanalyse benyttes for å finne individuell effektivitet DEA benyttes som støtte Ofwat’s erfaringer og regresjon benyttes også i andre land

36 Eksempel fra England og Wales
Ofwat har en detaljert prisregulering av de selskapene AMP (rehab behov 20år) Level of service indicators Regresjon for å finne individuell effektivitet DEA som støtte Ofwat’s regresjon brukes i andre land P0 er tidligere ikke tilfredsstillende service X er fremtidig effektiviseringsgevinst Q er kvalitets krav/standard V er økt leveringssikkerhet S er økt service nivå

37 Utvikling i “Level of service“ i England og Wales 1990-2003- trend i data viktigst!

38 En regulators vurdering av trender
11 STABLE Kilde: D.Parsons, CARE-W konferanse Bath 2003

39 Indikatorsystemer benyttet i Norge
KOSTRA (nasjonal, pålagt innsamling) VREG (nasjonal, pålagt innsamling) CARE-W PI, benyttes for rehabiliteringsplanlegging av vannledninger (basert på IWA, 4 kommuner er testet) CARE-S PI benyttes for rehabiliteringsplanlegging av avløpsledninger ( basert på IWA, 5 kommuner starter innsamling nå) 6- stads (Oslo deltar sammen med nordiske storbyer) NORVAR benchmarking prosjekt, basert på KOSTRA og VREG ++ (11 kommuner har deltatt)

40 PI og benchmarkingsystemer i andre land
Verdensbanken (27 PI) IWA (ca 300 PI) (ISO standardisering basert på IWA foregår) CARE-W og CARE-S (IWA-basert, Europa) ( PI) OFWAT, UK (avansert PI-system) VEWIN, Holland 6 stads prosjektet, for storbyer i Norden, inkl. Oslo Danmark (DEA) VASS, Sverige (kun statistikk)

41 Benchmarkingens fremtid i Norge:
Systematisk måling og sammenligning av resultater er nyttig for å få et bevist forhold til sine handlinger Benchmarking kan benyttes til mange formål Benchmarking er på fremmarsj i VA-bransjen som i andre sektorer Uansett fremtidig organisering av VA-sektoren i Norge, ny/ gammel form for regulering, kan en forvente økt bruk av benchmarking for å forbedre tjenestene og redusere kostnadene i VA-sektoren KRD vil innføre benchmarking av VA (2010)