Innsynsrett og miljøinformasjon

Presentasjon om: "Innsynsrett og miljøinformasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innsynsrett og miljøinformasjon
NMBU, 8. november Advokat karoline hagen

2 Agenda – Innsyn etter forvaltningsloven
Hovedregelen om partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl. § 18 Unntak for dokumenter utarbeidet for egen saksforberedelse, jf. fvl. § 18 a Unntak for dokumenter innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen, jf. fvl. § 18 b Innsyn i faktiske opplysninger, jf. fvl. § 18 c Innsyn i interne dokumenter hos kommune og fylkeskommune, jf. fvl. §18 d Innskrenket adgang til visse slags opplysninger, jf. fvl. § 19 Gjennomsyn og utlån av saksdokumenter, jf. fvl. § 20 Klage over avslag på krav om å gjøre seg kjent med et dokument, jf. fvl. § 21

3 Agenda – Innsyn etter offentleglova.
Formål og virkeområdet, jf. offentleglova (offl.) §§ 1 og 2 Forbud mot forskjellsbehandling, jf. offl. § 6 Bruk av offentlig informasjon, jf. offl. § 7 Hovedregelen om innsyn, jf. offl. § 3 Noen unntak fra innsynsretten, jf. offl. kapittel 3 Merinnsyn, jf. offl. § 11 Saksbehandling og klage, jf. offl. kapittel 4

4 Agenda – Miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven
Lovens formål, jf. miljøinfol. § 1, og hva som forstås med miljøinformasjon, jf. miljøinfol. § 2 Forholdet til annen lovgivning, jf. miljøinfol. § 3 Plikt til å ha kunnskap om miljøforhold, jf. miljøinfol. kapittel 2 Rett til miljøinformasjon hos offentlig organ, jf. miljøinfol. § 10 Unntak, jf. miljøinfol. § 11 Miljøinformasjon som alltid skal utleveres, jf. miljøinfol. § 12 Saksbehandling, jf. miljøinfol. § 13 Klage, jf. miljøinfol. § 15 Borgarting lagmannsretts dom, LB Miljøinfol. §§ 2, 9, 16, 17 og 18

5 Innsyn etter forvaltningsloven

6 Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl
Hovedregel: Merinnsyn: En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. Fvl. § 18 første ledd første pkt. Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. Fvl. § 18 annet ledd

7 Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl
Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl. § 18 forts. Det er «parten» som har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Se definisjonen av «part» i fvl. § 2 bokstav e. Partsinnsynsretten står i motsetning til den rett til innsyn enhver har etter reglene i offentleglova Partsbegrepet, se Sivilombudsmannens sak 2013/1623: «Om saken direkte gjelder en person må som utgangspunkt avgjøres ut fra en helhetsvurdering av forholdet ut fra styrken av de interessene som gjør seg gjeldende i saken, hvor direkte og umiddelbart avgjørelsen angår vedkommende, og i hvilken utstrekning hun eller han må sies å stå i en mer eller mindre utpreget særstilling sammenlignet med andre som måtte bli berørt av avgjørelsen, jf. Frihagens forvaltningsrett, Bind I (2006), side 144.»

8 Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl
Partens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl. § 18 forts. «Sakens dokumenter» omfatter alle brev, notater, uttalelser, kart, forslag o.l. som er skrevet eller inntatt i saken som bevis. Dokumenter i andre saker enn den man selv er part i, må det kreves innsyn i etter offentleglova. Retten til dokumentinnsyn gjelder uttalelser så vel fra parter som fra andre enn partene. En part kan også kreve å få gjennomgå de dokumenter han eller hun selv har innbrakt i saken. Se definisjonen av «dokument» i fvl. § 2 bokstav f

9 Dokumenter utarbeidet for egen saksforberedelse, jf. fvl. § 18 a
Første ledd: En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med dokument som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen interne saksforberedelse (organinterne dokumenter). Første punktum gjelder ikke foredrag til saker som blir behandlet av Kongen i statsråd, etter at saken er avgjort, og presedenskort, med mindre kortet gjengir organinterne vurderinger Unntaket omfatter alle slags interne arbeidsdokumenter så lenge de er utarbeidet for organets egen saksforberedelse (forslag, notater, utkast, betenkninger mv). Interne dokumenter som er utarbeidet med sikte på bruk i andre organer, kan derfor ikke unntas etter første ledd første punktum. I veilederen til offentlighetsloven: «En organisasjon som utad framstår som en selvstendig enhet, må regnes som ett forvaltningsorgan», idet det fremholdes at «[f]oruten organiseringa må det bl.a. legges vekt på om enheten har selvstendig avgjørelsesmyndighet». Utgangspunktet er at dokumentet mister sin karakter av internt arbeidsdokument hvis det sendes ut av organet selv i forbindelse med saksbehandlingen

10 Dokumenter innhentet utenfra for den interne saksforberedelsen, jf. fvl. § 18 b
Første ledd: Når det er «nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser», kan organet gjøre unntak fra innsyn for dokument som organet har innhentet fra et underordnet organ til bruk for sin interne saksforberedelse Det kan gjøres unntak for deler av dokument som inneholder råd om og vurderinger av hvordan et organ bør opptre i en sak, og som organet har innhentet til bruk for sin interne saksforberedelse, når det er «påkrevd av hensyn til forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken» (annet ledd ). «Påkrevd»: Et «nokså strengt vilkår». De interessene som skal kunne ivaretas på denne måten, er bare legitime offentlige interesser, ikke ønske om å skjule feil, eller for å beskytte forvaltningen mot kritikk. Det som skal kunne skjermes på denne måten, er i første rekke interne prosesser, de standpunkter som har vært lagt frem og diskutert under veien frem til en avgjørelse, men ikke det saklige grunnlaget for de avgjørelsene som tas

11 Innsyn i faktiske opplysninger, jf. fvl. § 18 c
Første ledd: Selv om dokumenter eller deler av det er unntatt etter reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningene eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har tilgang til. «Uten betydning»: Bestemmelsen må forstås slik at parten skal få alle faktiske opplysninger som med rimelighet kan tenkes å være av en viss betydning for sakens utfall, det er bare når man positivt vet at de ikke vil kunne ha betydning, at det kan nektes innsyn på dette grunnlaget. (Bernt sin kommentar til bestemmelsen) «Faktiske opplysninger»: Opplysninger om faktiske forhold vedrørende det som er sakens gjenstand. Ikke bare de rene data som finnes i saksdokumentene, men også skjønnsmessige vurderinger av de faktiske forhold, herunder prognoser eller sannsynlighetsvurderinger som knytter seg til rent objektive forhold, som for eksempel risikoen for rømning fra et oppdrettsanlegg for laks. (Bernt)

12 Innsyn i interne dokumenter hos kommune og fylkeskommune, jf. fvl
Innsyn i interne dokumenter hos kommune og fylkeskommune, jf. fvl. §18 d Unntakene i §§ 18 a og b gjelder ikke: saksframlegg med vedlegg til et kommunal eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, saksliste til møte i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommunes, dokument fra eller til kommunale og fylkeskommunal kontrollutvalg, revisjonsorgan og klagenemder, og dokument i saker der en kommunal eller fylkeskommunal enhet opptrer som ekstern part overfor en annen slik enhet. Innskrenket adgang til visse opplysninger, se fvl. § 19

13 Merinnsyn etter fvl. § 18 annet ledd
Fvl. § 18 annet ledd: Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. Merinnsyn skal alltid vurderes! Ved vurderingen av om det skal gis merinnsyn, må det først tas stilling til om de hensynene som begrunnet den aktuelle unntaksbestemmelsen, gjør seg gjeldende i det aktuelle tilfelle. Dersom de ikke gjør det, må det gis innsyn.

14 Gjennomsyn og utlån av saksdokumenter, jf. fvl. § 20
Første ledd: Forvaltningsorganet bestemmer ut fra hensyn til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. Dersom partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, kan fastsettes at parten ikke skal ha adgang til dokumentene så lenge undersøkelser pågår. Eksamensbesvarelser og liknende prøver kan den som avlegger eksamen eller prøve, nektes adgang til inntil bedømmelsen er avsluttet Hensynet til arbeidssituasjonen i forvaltningsorganet kan også bare tillegges begrenset vekt. Det er forvaltningens ansvar å sørge for å disponere sine ressurser slik at lovens krav kan oppfylles. Dersom partsinnsyn kan motvirke muligheten for å få saken avklart, kan fastsettes at parten ikke skal ha adgang til dokumentene så lenge undersøkelser pågår.

15 Klage over avslag på krav om å gjøre seg kjent med et dokument, jf. fvl. § 21
Første ledd: Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig. Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget og hvilket ledd og hvilken bokstav i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse om retten til å klage etter annet ledd og klagefristen etter § 29. Annet ledd: Den som har satt fram kravet, kan påklage avslaget i samsvar med reglene i kap. VI. Bestemmelsen presiserer at det kun er den som har satt frem kravet, som kan påklage et eventuelt avslag. Spørsmål om reglene om innsyn etter § 20, jf. §§ 18 til 19, har vært fulgt, kan også tas opp i forbindelse med klagen.

16 Innsyn etter offentleglova

17 Formål og virkeområdet, jf. offl. §§ 1 og 2
Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og tilgjengelig for allmennheten jf. offentleglova § 1. Bestemmelsen i § 1 har som formål å tydeliggjøre utgangspunktet for loven og å markere verdien av prinsippet om rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Den har både en symboleffekt og en pedagogisk funksjon. I tillegg har den også rettslig betydning som bakteppe for tolkingen av de andre bestemmelsene i loven. De hensynene som fremheves skal ha vesentlig vekt når det tas stilling til hvor langt en unntaksregel rekker, og ved avgjørelsen av om det skal gis merinnsyn i dokumenter som i utgangspunktet går inn under en unntaksregel. (Bernt) Loven gjelder bl.a. for kommuner jf. § 2 bokstav a, og for virksomheter der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i virksomheten, jf. bokstav c.

18 Forbud mot forskjellsbehandling, jf. offl. § 6
Første ledd: «Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon. …» Forskjellsbehandling vil foreligge både når sammenlignbare innsynskrav behandles forskjellig med hensyn til om det overhodet gis tilgang til dokumenter, og når de behandles forskjellig med hensyn til på hvilke vilkår eller hvordan det gis tilgang (Bernt sine kommentarer til bestemmelsen). Hva som anses som sammenlignbare innsynskrav, må avgjøres etter en konkret vurdering.

19 Bruk av offentlig informasjon, jf. offl. § 7
Første ledd: Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det. Bestemmelsen lovfester et alminnelig prinsipp, som også gjaldt før loven trådte i kraft. De som har fått informasjonen har selv ansvaret for at bruken er i samsvar med gjeldende regelverk.

20 Hovedregelen om innsyn, jf. offl. § 3
Merinnsyn Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ. Offentleglova § 11: Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.

21 Hovedregelen om innsyn, jf. offl. § 3 forts.
Lovens forarbeider: «Alle skal her tolkast bokstaveleg», og betyr at «kven som helst» har rett til innsyn etter loven: «Det speler inga rolle om vedkommande er innlending, utlending, ung, gammel, eller om det er ein fysisk eller juridisk person som krev innsyn.» Det er i utgangspunktet ikke noe krav om at den som ber om innsyn, har en saklig grunn til dette.

22 Unntak fra innsynsretten, jf. offl. kapittel 3
Offl. § 13: Opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller medhold av lov, er unntatt fra innsyn. Offentleglova inneholder ikke selv noen bestemmelser om taushetsplikt. Se fvl. §§ 13 – 13f. Offl. § 14: Et organ kan gjøre unntak fra innsyn for dokument som organet har utarbeidet for sin egen interne saksbehandling. I annet ledd bokstav a-d er det gjort unntak fra dette. Det er bl.a. gjort unntak for dokument eller deler av dokument som inneholder den endelige avgjørelsen til organet i en sak (bokstav a) og generelle retningslinjer for saksbehandlingen til organet (bokstav b). Sml. fvl. § 18 a

23 Unntak fra innsynsretten, jf. offl. kapittel 3 forts.
Offl. § 15: Når det er nødvendig for å sikre forsvarlig interne avgjørelsesprosesser kan organet gjøre unntak fra innsyn i dokument som organet har innhentet fra et underordnet organ til bruk i den interne saksbehandlingen sin. Det kan videre gjøres unntak for deler av dokument som inneholder råd og vurderinger om hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen sin, «når det er påkrevd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka». Sml. fvl. § 18 b

24 Merinnsyn, jf. offl. § 11 «Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.» Merinnsyn skal alltid vurderes! Ved vurderingen av om det skal gis merinnsyn, skal det på den ene siden vurderes om de hensynene som begrunner den aktuelle unntaksbestemmelsen, gjør seg gjeldende i det aktuelle tilfellet. Dersom de ikke gjør det, bør det gis innsyn. Og selv om slike hensyn gjør seg gjeldende, må disse vurderes opp mot formålsbestemmelsen i § 1, og det må tas stilling til om de prinsipielle og konkrete hensynene som taler for innsyn, veier tyngre enn behovet for unntak akkurat i denne konkrete sammenhengen (Bernt sine kommentarer til bestemmelsen)

25 Saksbehandling og klage, jf. offl. kapittel 4
Offl § 28: Innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig. Innsynskravet må gjelde «ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art». Dette gelder ikke når det blir krevd innsyn i en journal eller lignende register. Utgangspunktet er at den som ønsker innsyn, må vise til en bestemt sak. «eller i rimelig utstrekning saker av ein bestemt art»: Dersom organet ikke har teknologiske verktøy for å finne frem til sakene ut fra de kriteriene som den som vil ha innsyn angir, men må gjøre dette manuelt, og antallet aktuelle saker er betydelig, vil det ikke kunne kreves innsyn i saker av en bestemt art, og det er også antatt at det samme gjelder der en utlevering vil kreve en betydelig arbeidsinnsats i form av en gjennomgang av opplysningene for å sortere ut taushetspliktbelagt informasjon eller opplysninger som kan unntas fra innsyn på annet grunnlag. (Bernt sine kommentarer til bestemmelsen)

26 Saksbehandling og klage, jf. offl. kapittel 4 forts.
Offl. § 29 første ledd: Organet som mottar et innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og selvstendig. Kravet skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». Forarbeidene: «så snart som praktisk mogleg». Dersom det må gjøres undersøkelser, kravet reiser vanskelige spørsmål, eller det er arbeidskrevende å ta stilling til det fordi det gjelder en stor mengde dokumenter, kan organet bruke noe mer tid, men også i slike tilfeller må organet behandle kravet så raskt det er praktisk mulig, noe som må bety at det må tas under behandling umiddelbart og avgjørelse tas uten noen form for stopp eller pause i saksbehandlingen. (Jan Fridthjof Bernt)

27 Saksbehandling og klage, jf. offl. kapittel 4 forts.
Offl § 31 første ledd: Avslag på innsyn skal være skriftlig, og det må alltid vises til den bestemmelsen som gir grunnlag for avslaget, «og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt». Bestemmelsen innebærer at det må foretas en helt presis hjemmelshenvisning; det er ikke nok å bare vise til en paragraf. Annet ledd: Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke

28 Saksbehandling og klage, jf. offl. kapittel 4 forts.
Offl § 32 første ledd: Avgjørelser etter loven kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Avgjørelser om å gi innsyn kan likevel ikke påklages. Men den som mener at hans eller hennes rett er krenket ved at det gis innsyn, i praksis ut fra personvernhensyn, forretningsmessige hensyn eller vern av immaterielle rettigheter, vil kunne klage en slik avgjørelse inn for Sivilombudsmannen eller reise søksmål om spørsmålet, i praksis gjerne i form av erstatningskrav. (Bernt sine kommentarer) Annet ledd: Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Tredje ledd: Klagen skal avgjøres «uten ugrunna opphold» (så snart som praktisk mulig). Ellers gjelder reglene i forvaltningsloven kap. VI

29 Allmennhetens tilgang til miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven
Bildet er hentet fra:

30 Lovens formål og stedlig virkeområde, jf. miljøinfol. §§ 1 og 4
Miljøinfol. § 1: Loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Miljøinfol. § 4: Loven gjelder for norske offentlige organer og for virksomheter som er etablert i Norge.

31 Hva som menes med miljøinformasjon, jf. miljøinfol. § 1
Første ledd: Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger og vurderinger om: miljøet, faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet, produkters egenskaper eller innhold, forhold ved drift av virksomhet, og administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger, menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b. Annet ledd: Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø

32 Forholdet til annen lovgivning, jf. miljøinfol. § 3
Første ledd: Loven innskrenker ikke retten til opplysninger etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovgivning. Miljøinformasjonsloven og offentleglova har til dels ulike regler både om innsynsretten og saksbehandlingen. Det innebærer at offentlige organer som omfattes av begge lover, i den enkelte sak må ta stilling til om krav om innsyn gjelder miljøinformasjon.

33 Plikt til å ha kunnskap om miljøforhold, jf. miljøinfol. kapittel 2
Det offentliges ansvar, jf. miljøinfol. § 8 Virksomheters ansvar, jf. miljøinfol. § 9 Forvaltningsorganer som nevnt i § 5 første ledd bokstav a skal på et overordnet nivå ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Miljøinfol. kapittel 3 Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Miljøinfol. kapittel 4 LB

34 Rett til miljøinformasjon hos offentlig organ, jf. miljøinfol. § 10
Første ledd: «Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt etter §§ 8 eller 9, og det ikke er gjort unntak fra informasjonsretten etter loven her.» Kommentarene til bestemmelsen: Man skal ikke behøve å oppgi noe behov eller noen grunn til at informasjonen etterspørres. Miljøinformasjon som foreligger hos offentlig organ, er nærmere presisert i annet ledd. Retten til miljøinformasjon er ikke avhengig av at informasjonen er knyttet til dokument eller en bestemt sak som etter offentleglova.

35 Unntak, jf. miljøinfol. § 11 Første ledd: «Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova.» Annet ledd: «Ved vurderingen av om det foreligger reelt og saklig behov etter første ledd skal de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.» Grunnlaget for unntak fra retten til miljøinformasjon fra offentlig organ er de samme som i offentleglova, jf. offentleglova kap. 3

36 Unntak, jf. miljøinfol. § 11 forts.
Sivilombudsmannens sak 2017/806. Saken gjaldt Klima- og miljødepartementet (KMD) sitt vedtak om å avslå begjæring om innsyn i 19 organinterne notater fra tidsrommet 1992 til 1995 i departementets sak om begrensning av støy fra skytebaner. Hjemmel for avslaget var offentleglova § 14 og miljøinfol. § 11. Sivilombudsmannen: «De aktuelle dokumentene i saken er unntatt offentlighet under henvisning til at dokumentene er organinterne og dermed kan unntas etter offentleglova § 14. Departementet plikter å vurdere om dokumentene likevel skal gjøres kjent, jf. offentleglova § 11. Det sentrale vurderingstemaet er om de hensyn som begrunner den aktuelle unntaksbestemmelsen gjør seg tilstrekkelig sterkt gjeldende i den konkrete saken veiet mot de hensyn som taler for offentlighet, jf. Ot. prp. nr. 102 ( ) s 129.»

37 Unntak, jf. miljøinfol. § 11 forts.
Sivilombudsmannen: «. …Etter miljøinformasjonsloven § 10 har enhver rett til å få miljøinformasjon fra offentlig organ dersom det ikke er gjort unntak i loven. En begjæring om innsyn kan dermed ikke avslås med mindre unntaksvilkårene i miljøinformasjonsloven er oppfylt.» Sivilombudsmannen viste til lovens forarbeider: «Miljøinformasjonsloven er noe strengere [enn offentlighetsloven]. Til forskjell fra offentlighetsloven, hvor kravet til reelt og saklig behov har karakter av en retningslinje for anvendelsen av loven i det enkelte tilfelle, er regelen i § 11 første ledd et vilkår for unntak fra innsynsretten. Bestemmelsen kan ses som uttrykk for at miljøinformasjonsloven krever ekstra grundig overveielse fra forvaltningens side ved krav om innsyn. Kriteriet vil være av særlig betydning i forbindelse med interne dokumenter …

38 Unntak, jf. miljøinfol. § 11 forts.
Sivilombudsmannen: «For å kunne unnta dokumenter etter miljøinformasjonsloven må det foretas en konkret vurdering av de interessene som ivaretas ved å unnta det aktuelle dokumentet i den aktuelle situasjonen. Her vil blant annet dokumentets alder samt om saken er avsluttet i forvaltningen, kunne være av betydning. Hensynene som begrunner unntaksregelen for interne dokumenter i offentleglova § 14 vil være relevante, men det er ikke tilstrekkelig kun å gjengi de generelle hensynene. Det må også vurderes konkret om disse hensynene gjør seg gjeldende for det enkelte dokumentet på det aktuelle tidspunktet.» Sivilombudsmannen: «Miljøinformasjonsloven § 11 tredje ledd skal sikre at det ikke gjøres unntak fra offentlighet i større utstrekning enn unntaksgrunnen tilsier. For å sikre at bare den delen av et materiale som kan unntas, faktisk blir unntatt, oppstiller § 11 tredje ledd en plikt til å utlevere «den øvrige informasjonen» så fremt den ikke «gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet».

39 Miljøinformasjon som alltid skal utleveres, jf. miljøinfol. § 12
Allmennheten skal uten hinder av reglene i § 11 alltid få informasjon om: helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet, forholdsregler for å hindre eller redusere skade som nevnt i bokstav a, og ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for virksomheter, jf. § 17 annet ledd

40 Saksbehandling, jf. miljøinfol. § 13
Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan informasjonen skal gjøres kjent. Det kan kreves papirkopi eller elektronisk kopi av informasjonen i alle eksisterende format og språkversjoner Informasjonen skal være dekkende og forståelig i forhold til informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Den som mottar et krav om miljøinformasjon, skal avgjøre dette og utlevere informasjonen snarest mulig og senest innen femten virkedager etter at kravet er mottatt. «Snarest mulig» = i løpet av de første virkedagene etter at kravet er mottatt.

41 Saksbehandling, jf. miljøinfol. § 13 forts.
Dersom mengden av informasjon eller informasjonens karakter gjør det uforholdsmessig byrdefullt å utlevere den innen femten virkedager, skal den senest være kommet fram til informasjonssøker innen to måneder. Det skal snarest mulig og senest innen femten virkedager etter at kravet er mottatt, informeres om årsaken til forlengelsen og om når en avgjørelse kan ventes å foreligge. Adgangen til å forlenge svarfristen har bakgrunn i at en forespørsel kan være arbeidskrevende å besvare, f.eks. kan miljøinformasjonen være spredt på flere steder eller kilder, eller det kan være vanskelige vurderinger knyttet til om opplysningene bør nektes utlevert. Den som har etterspurt miljøinformasjonen, har krav på å bli orientert om forlenget saksbehandlingstid og om årsaken til dette senest innen 15 virkedager (Beate Berglund Ekeberg)

42 Klage, jf. miljøinfol. § 15 Første ledd første pkt.: Avslag på krav om miljøinformasjon kan påklages til nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Avslag omfatter tilfelle der kravet avslås med henvisning til en unntaksgrunn, jf. § 11, og avslag begrunnet i at organet ikke faller inn under reglene for offentlig organ, jf. § 5 første ledd, eller faller utenfor loven av andre grunner Første ledd annet pkt.: Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende. Dersom svar ikke er kommet fram innen to måneder etter at kravet om informasjon ble mottatt hos det offentlige organet, anses dette som avslag som kan påklages.

43 Miljøinformasjon - Borgarting lagmannsretts dom, LB-2008-188126
Saken gjaldt krav om utlevering av informasjon etter miljøinformasjonsloven. Miljøinfol. §§ 2, 9, 16,17 og 18 Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), fremsatte i brev 5. desember til enkeltpersonsforetaket Løvenskiold-Vækerø, Carl Otto Løvenskiold (LV) anmodning om å få informasjon om miljøforhold på Løvenskiold-Vækerøs skogeiendommer i Marka. Lagmannsretten om miljøinfol. § 2: «Etter ordlyden i § 2 første ledd bokstav a), jf. annet ledd, er faktiske opplysninger om naturmiljøet å anse som miljøinformasjon. I proposisjonen s 144 er det imidlertid presisert at informasjonen må gjelde miljøets tilstand. Det er nevnt som eksempel at kartfestet informasjon om områder av særlig verdi for biologisk mangfold, vil være miljøinformasjon.»

44 Miljøinformasjon - Borgarting lagmannsretts dom, LB-2008-188126 forts.
Lagmannsretten om miljøinfol. § 9: «Miljøinformasjonsloven pålegger enhver virksomhet, uavhengig av om det foreligger noen konkret forespørsel om informasjonsutlevering, å inneha tilstrekkelige kunnskaper om virksomhetens mulige innvirkning på miljøet. Loven oppstiller med andre ord et selvstendig krav til virksomheters kunnskap om miljøforhold, et krav som i utgangspunktet også må tolkes selvstendig i forhold til kunnskapskrav om miljøforhold som måtte være stilt til enkelte næringer eller bransjer i annen lovgivning.» Hvor detaljert kunnskap plikter virksomheten å ha? Lagmannsretten: «Så lenge det ikke dreier seg om krav som er svært byrdefulle for LV, må dette spørsmålet først og fremst vurderes i forhold til hva som er tilstrekkelig til å fremme lovens formål om å bidra til å lette borgernes mulighet til å verne miljøet og påvirke beslutningstakere. Lovformålet er relativt konkret utformet. Av forarbeidene, Ot prp nr 116 ( ) kap , fremgår at dette ble gjort for å oppnå at formålsbestemmelsen kunne gis rettslig betydning som rettesnor ved tolkning av enkeltbestemmelser i loven.»

45 Miljøinformasjon - Borgarting lagmannsretts dom, LB-2008-188126 forts.
Lagmannsretten: «Det virksomheten har plikt til å ha kunnskap om etter § 9, har enhver rett til å få informasjon om etter § 16. Det fremgår av forarbeidene at meningen har vært at all kunnskap som omfattes av § 9, er gjenstand for innsynsrett etter § 16.» Spørsmål om unntak. Det ble gjort gjeldende at så detaljert informasjon som NOA etterspurte for hele LVs eiendom, var forretningssensitiv, og måtte føre til at det ble gjort unntak etter § 17 første ledd bokstav c. Lagmannsretten så ikke bort fra at oversikter over hogstmoden skog kunne være forretningssensitiv informasjon. LV hadde imidlertid ikke på noe stadium i saken angitt mer konkret hvilke konkurransemessige utslag LV risikerte. «At loven generelt gjør mer informasjon tilgjengelig er imidlertid en mulig generell virkning, som ikke rammes av § 17.»

46 Miljøinformasjon - Borgarting lagmannsretts dom, LB-2008-188126 forts.
LV anførte avslutningsvis at de konkurransemessige hensynene under enhver omstendighet måtte vektlegges ved avgjørelsen av i hvilken form informasjonen skal gis til NOA, jf. miljøinfol. § 18 Lagmannsretten var enig med tingretten i at slike hensyn måtte kunne trekkes inn etter § 18, selv om vilkårene for å gjøre unntak etter § 17 ikke var funnet å være oppfylt. Lagmannsretten var imidlertid av den oppfatning at det som var anført om konkurransemessige virkninger heller ikke var tilstrekkelig godtgjort til at det kunne tillegges vesentlig vekt ved formvalget etter § 18. Lagmannsretten: «Kun å gi muntlig informasjon om alder, ustrekning og lokalisering av så mange enheter fremstår som svært uegnet, og oppfyller ikke kravet i § 18 annet ledd første punktum. Lagmannsretten finner etter dette at informasjonen må gis NOA i papirform eller elektronisk, etter LVs valg.»

47 Spørsmål? Hvis ja, da svarer jeg  Hvis nei, lykke til videre!
Send ellers en e-post: Hjemmeside: Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS

48 Kilder Jan Fridthjof Bernt sine kommentarer til bestemmelsene på Boken «Forvaltningsrett 10.utg.» av Eckhoff og Smith Kommentarutgaven til forvaltningsloven 2011 av Geir Woxholt Miljøinformasjonslova – overblikk og kommentrarar av Sigrid Anderssen Cabot Praksis fra sivilombudsmannen, se