God samhandling barn og unge Et nasjonalt prosjekt for å bedre samhandlingen innad i kommunen, og mellom kommuner og helseforetak.

Presentasjon om: "God samhandling barn og unge Et nasjonalt prosjekt for å bedre samhandlingen innad i kommunen, og mellom kommuner og helseforetak."— Utskrift av presentasjonen:

1 God samhandling barn og unge Et nasjonalt prosjekt for å bedre samhandlingen innad i kommunen, og mellom kommuner og helseforetak.

2 En drøm! Jeg vil gjerne dele med dere, - det viktigste jeg har erfart, og så, noen andre punkter. Jeg starter med en bitte liten film fra Lier kommuner. Følg nøye med, alt går veldig fort! Følg med på hva kommunalsjef Heidi Brattås Remo sier! Snurr film! Hun snakker om en drømmetjeneste! Hva inneholder den, - omsorg, varme, og kakao! Det er det viktigste vi har erfart. Tjenester og fagpersoner som vil, og gjør en god jobb for barn og unge! Vi har erfart at de som lykkes best med samhandlingen er de som prioriterer akkurat det, samhandling. De kartlegger aktørene, og de setter klare krav eller mål for samhandlingen, på vegne av barna og ungdommen. De kommuner som er så heldige å ha en BUP med «på laget», som er villig til å reise ut, der hvor kommunen og innbyggerne er, oppnår en bedre sammenhengene tjeneste Vi har funnet noen gode modeller, - dere vil møte noen av disse i dag. ABUP og Mandal kommune ved Roy Madsen og Agnetha Hinna Hovdenak fra Mandal kommune, og for ikke å snakket om Barnepsyk Olav Eldøen, og BUP Fauske som kjører 4 timer ut til kommunen i Nord-Salten. De andre erfaringene jeg vil dere med dere er at vi bør gå fra å tenke på samhandling til å tenke på hvordan vi lager gode tjenester. Jeg kjenner at hele dette samhandlingsbegrepet er utfordrende. Vi har organisert så mange parallelle tjenester som gjør litt av det samme, så istedet for å prøve å løse samhandlingsproblemet, burde man heller slå noen av disse tjenestene sammen. Men det er mye mer krevende fordi da må man jobbe med ulike kulturer osv…. Så bør fokuset være å lage GODE TJENESTER!

3 …fordi, på seg selv kjenner en ingen andre!
Hvordan kommer vi da fra drøm til virkelighet? Vi har jobbet ut fra en retningsendring: fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?». Vi har presentert verktøy som støtter retningsendringen: «Hva er viktig for deg?»-skjemaet. Svaret på dette spørsmålet er en ekspertuttalelse på lik linje med tjenestens eksperter. Svaret peker ut en retning og et mål for tjenestene. For samhandlingen. Dette er systematisk «Bruker-med-virkning». På individnivå. Hver gang! Ved å spørre det gamle «Hva er i veien med deg?» så setter vi bare oss helsearbeidere i sentrum igjen: «Hva kan JEG gjøre for deg?». Var JEG ikke flink?» ;-) Ved å spørre det nye «Hva er viktig for deg?» så gir vi fokuset til brukeren. Vi anerkjenner at brukeren er ekspert på seg selv og egen helse. Og når vi har fått den, ekspertuttalelsen, SÅ kan vi samarbeide i riktig retning om målene som brukeren har for seg selv. Kanskje er svaret på dette spørsmålet noe nytt for oss. Noe viktig som viser seg å være selve «Gullnøkkelen» til bedre helse for denne brukeren? Kanskje er svaret det vi egentlig allerede visste. Bare formulert med brukerens egne ord. Ord som fyller målet med mening for akkurat denne brukeren? På seg selv kjenner en ingen andre! …fordi, på seg selv kjenner en ingen andre!

4 Forbedringsteam og læringsnettverkene
40 kommuner har deltatt, med sine lokale forbedringsteam De har forpliktet seg til å jobbe med helt konkrete mål- her Tromsø kommune Som nå starter opp med et tidlig innsats team, i samarbeid med BUP Vi erfarer at dere er kommet ganske ulikt, - og dere jobber ulikt, - men det er mange veier frem mot målet, og dere velger den som kjennes best for dere. Dere gjør en god jobb, - dere skaper drøm om til virkelighet Vi har laget en hjemmeside på KS. no med alle verktøyene, - alt dere har fått presentert ila samlingene ligger her, - jeg vil anbefale alle til å lese det som ligger her. også dere som jobber med voksne!