NMBU, 4. Oktober 2017 Advokat Karoline Hagen

Presentasjon om: "NMBU, 4. Oktober 2017 Advokat Karoline Hagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 NMBU, 4. Oktober 2017 Advokat Karoline Hagen
Alminnelige regler om saksbehandlingen og saksforberedelse ved enkeltvedtak NMBU, 4. Oktober 2017 Advokat Karoline Hagen

2 Agenda Forvaltningsloven (fvl.) § 11 om veiledningsplikt
Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid, foreløpig svar mv. Fvl. § 12 om retten til å være representert ved advokat i forvaltningssaker Fvl. § 13 flg. om taushetsplikt og sentrale unntak fra denne Fvl. § 14 om saksforberedelse og pålegg om å gi opplysninger Fvl. § 15 a om bruk av elektronisk informasjon Fvl. § 16 om forhåndsvarsel ved enkeltvedtak Fvl. § 17 om forvaltningens informasjons- og utredningsplikt

3 Alminnelige regler om saksbehandlingen

4 Generelt – hvilke hensyn skal ivaretas?
Grundighet vs. enkelhet. Offentlige interesser vs. private interesser Effektivitet Åpenhet Standardisert saksbehandling Sammenhengen mellom materielle regler, organisasjon og saksbehandling Legalitetsprinsippet, likebehandling og kontradiksjon

5 Fvl. § 11 om veiledningsplikt
Første ledd: Forvaltningsorganene har «innenfor sitt saksområde» en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel «tilpasses» det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Supplerende bestemmelser om veiledningsplikten er inntatt i forvaltningslovforskriften (forskrift 15. desember 2006 nr. 1456) kap. 2 I utgangspunktet er det informasjon som skal gis – ikke praktisk bistand. Organet bør imidlertid, så langt det er kapasitet til det, hjelpe til med å fylle ut skjemaer og utarbeide klager og andre dokumenter når det synes å være behov for slik hjelp, jf. forskriften § 3.

6 Fvl. § 11 om veiledningsplikt forts.
Annet ledd første pkt.: Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. God forvaltningsskikk. Forvaltningsorganet er den profesjonelle part, og bør derfor peke på omstendigheter i saken som kan få særlig betydning for parten. Konkret vurdering.

7 Fvl. § 11 om veiledningsplikt forts.
Annet ledd annet pkt.: Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde, og regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet Info om f.eks. partens innsynsrett i saksdokumentene jf. §§ 18 flg.

8 Fvl. § 11 om veiledningsplikt forts.
Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 614 «Vaktmester». En jobbsøker som opprinnelig ikke var innstilt til jobben (A), ble ansatt av sosiale grunner (han trengte jobben fordi han hadde syk kone og mindreårige barn). Søkeren som var innstilt som nr. 1 til jobben (B), kunne ha påberopt seg lignende forhold, noe han ikke hadde gjort. B tok ut søksmål mot kommunen med påstand om at ansettelsesvedtaket var ugyldig, under henvisning til brudd på veiledningsplikten i fvl. § 11. Hva tror vi?

9 Fvl. § 11 om veiledningsplikt forts.
Høyesterett: «Videre har Alvestad under henvisning til forvaltningslovens § 11 hevdet at han burde ha fått veiledning om at sosiale forhold kunne tillegges vekt ved ansettelsen i tillegg til de rent faglige kvalifikasjoner. Jeg ser det imidlertid slik at i ansettelsessaker må det primært være søkerens egen sak å opplyse om alle forhold kan mener kan ha betydning for avgjørelsen. Regelen om veiledningsplikt i forvaltningslovens § 11 kan ikke forstås slik at ansettelsesmyndigheten av eget tiltak plikter å veilede søkeren om hvilke forhold han kan være tjent med å påberope.» NB! I dag ville nok saken fått et annet resultat, jf. fvl. § 11 bokstav b; «Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

10 Fvl. § 11 om veiledningsplikt forts.
Tredje ledd: Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Reservasjonen «om mulig» tar særlig sikte på tilfeller der det er vanskelig å bringe på det rene hvilket organ som er rette vedkommende, og hvor dette i tilfelle vil kreve uforholdsmessig mye tid og arbeid.

11 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv.
Første ledd:. Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold». «Uten ugrunnet opphold» = «så snart som praktisk mogleg», jf. forarbeidene til offentlighetslova om samme begrep. Kravet er fleksibelt og må ses i forhold til sakens viktighet og sannsynligheten for at nye avgjørende momenter vil dukke opp ved ytterligere saksbehandling.

12 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Annet ledd: Dersom det må ventes at det vil ta «uforholdsmessig lang tid» før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelse, snarest mulig gi et foreløpig svar. Konkret vurdering med momenter som sakens omfang, kompleksitet, og på hvor stor belastning det er for parten å vente på en avgjørelse. Tredje ledd: I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.

13 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Sivilombudsmannens sak 2016/2957. Saken gjaldt Nesodden kommunes saksbehandling i en konkret sak om veiledning om utstedelse av ferdigattest. Klager hadde siden juli 2015 vært i kontakt med kommunen for å få utstedt ferdigattest. Klager lot seg etter hvert bistå av en advokat, som i juni kontaktet kommunen for å få enkelte avklaringer. Tross to purringer fra klager sto den siste henvendelsen fortsatt ubesvart i oktober 2016. Avdelingen for Plan, bygg og geodata hadde i lengre tid hatt problemer med saksavviklingen grunnet stor arbeidsmengde og en anstrengt bemanningssituasjon. Kommunen hadde adressert problemene, og iverksatt flere tiltak for å avhjelpe forholdene.

14 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Sivilombudsmannens sak 2016/2957: Hva tror vi?

15 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Sivilombudsmannen konkluderte med at det var grunn til å kritisere kommunens saksbehandling som følge av at den ikke er i overensstemmelse med forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk når det gjaldt oversendelse av foreløpig svar og orientering om sakens gang. Det var videre grunn til å kritisere kommunen for å ikke å følge opp de saksbehandlingsfristene som kommunen selv hadde angitt i kontakt med ombudsmannen.

16 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Sivilombudsmannens sak 2009/1191. Saken gjaldt Oslo kommunes behandling av en søknad om byggetillatelse for enebolig. Behandlingen hadde foreløpig pågått over tre år og ført til to avslag fra plan- og bygningsetaten (PBE), som begge var blitt opphevet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Førstegangsbehandlingen: 36 uker fra komplett søknad var mottatt. Et klart brudd på saksbehandlingstiden. Fylkesmannen opphevet PBEs vedtak, og sendte det tilbake for ny behandling.

17 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Annengangs behandlingen av søknaden: PBE måtte avvente Miljødepartementets (MD) behandling av en omgjøringsbegjæring. Det gikk19 uker fra MDs avgjørelse til PBEs nye vedtak. Sivilombudsmannen viste til tidligere uttalelse: «Forvaltningen må foreta prioriteringer av sakene etter hvert som de innkommer, og løpende vurdere om den til enhver tid gjeldende prioritering er i overensstemmelse med de alminnelige prinsipper for forsvarlig saksbehandling. Dette innebærer at forvaltningen ikke ubetinget kan behandle sakene i den rekkefølge de kom inn, men blant annet må foreta en nærmere vurdering av sakens karakter og, i de tilfeller der det skjer saksbehandling i flere ledd, se hen til allerede medgått saksbehandlingstid.»

18 Fvl. § 11 a om saksbehandlingstid mv. forts.
Disse retningslinjene fikk avgjørende betydning for sivilombudsmannens vurdering av den pågående saken. «En sak som er til behandling for annen gang etter at fylkesmannen har opphevet kommunens vedtak som ugyldig, må kunne prioriteres etter disse retningslinjene. Kommunen var allerede godt kjent med saken gjennom førstegangsbehandling og klagebehandling, forhold som burde tilsi en rask behandling av saken på dette stadium. ...»

19 Fvl. § 12 om bistand ved advokat eller annen fullmektig
En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig for så vidt forholdet dekkes av fullmakten Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen

20 Fvl. § 13 om taushetsplikt Hovedregel
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

21 Fvl. § 13 om taushetsplikt forts.
Forarbeidene om «noens personlige forhold»: Dette kan være opplysninger som kan bidra til å utlevere eller skade en person i allmennhetens øyne, eller opplysninger som er gitt under omstendigheter som minner om betroelsesforhold. Det vil også være av betydning om opplysningen sammenholdt med andre tilgjengelige opplysninger kan innebære fare for å utlevere en person. Fvl. § 13 annet ledd: Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

22 Fvl. § 13 om taushetsplikt forts.
Tredje ledd: Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten omfatter ikke bare det vedkommende får greie på i forbindelse med egen saksbehandling, men også mer «tilfeldig» informasjon som vedkommende får tilgang til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet, og informasjon som tilflyter vedkommende utenfor arbeidstiden, men i klar tilknytning til tjeneste- eller arbeidsforholdet.

23 Fvl. § 13 a om begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse
Taushetsplikt er ikke til hinder for: at opplysninger gjøres kjent for dem de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker. At opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Nr. 1 gir ikke vedkommende et rettskrav på å gjøre seg kjent med opplysningene. Nr. 2: Opplysningene må ikke direkte eller indirekte røpe taushetsbelagte forhold Nr. 3: Konkret vurdering av motstående hensyn. Momenter er bl.a. om et hensyn kan anses berettiget, karakteren og styrken av de interesser som tilsier at opplysningene skal kunne gis ut.

24 Fvl. § 13 b om begrensninger i taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser
Taushetsplikt er ikke til hinder for: at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter At opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for bl.a. kan brukes i forbindelse med saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll Nr. 1: Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med opplysninger etter første ledd nr. 1, kan bare brukes opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å vareta partens tarv i saken. «I en sak» = må ha tilknytning Nr. 2 tar i første rekke sikte på bruk av opplysninger som ledd i de forskjellige trinn i behandlingen av den sak opplysningene er gitt eller innhentet til.

25 Fvl. § 13 c om informasjon om taushetsplikt, oppbevaring av opplysninger undergitt taushetsplikt
Første ledd: Vedkommende forvaltningsorgan skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene Taushetsplikten etter § 13 for den som utfører tjeneste eller arbeid for organet, gjelder uten hensyn til om vedkommende har fått formell beskjed om taushetsplikten på forhånd. Annet ledd: Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal forvaltningsorganet oppbevare på betryggende måte

26 Fvl. § 13 d om opplysninger til bruk for forsking
Første ledd: Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan departementet bestemme at et forvaltningsorgan kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av organets taushetsplikt etter § 13 Det er fagdepartementet for den konkrete sak opplysningene er knyttet til, som skal treffe avgjørelsen. Når departementet finner det forsvarlig, kan myndigheten delegeres til direktorat eller annet sentralt, direkte underordnet forvaltningsorgan for så vidt gjelder opplysninger i saker på vedkommende underordnede organs ansvarsområde.

27 Fvl. § 13 d om opplysninger til bruk for forsking forts.
Til vedtak som nevnt i første ledd kan det knyttes vilkår. Disse kan bl.a. gi bestemmelser om hvem som skal ha ansvar for opplysningene og hvem som skal ha adgang til dem, om oppbevaring og tilbakelevering av utlånt materiale, om tilintetgjøring av avskrifter, om hvorvidt forskerne skal ha adgang til å henvende seg til eller innhente nærmere opplysninger om dem det er gitt opplysninger om, og om bruken av opplysningene for øvrig. Det vil kunne stilles vilkår som sikrer klarhet om hvem som skal ha ansvaret for prosjektet.

28 Fvl. § 14 om saksforberedelse og pålegg om å gi opplysninger
Blir noen pålagt å gi opplysninger, skal heimelen for pålegget angis. Vedkommende har rett til å klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene. Han skal gjøres oppmerksom på klageadgangen i forbindelse med pålegget. Klage, som kan være muntlig, må framsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen 3 dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan det kreve at opplysningene blir gitt før klagesaken er avgjort. For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer. Det må finnes særskilt hjemmel for slikt pålegg i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.

29 Fvl. § 15 a om bruk av elektronisk kommunikasjon
Første ledd første pkt.: Et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Dette gjelder ikke når annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Annet ledd første pkt.: Alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ikke annet følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Tredje ledd bokstav c gir en rett for privatpersoner mv. til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og om registrering av reservasjoner.

30 Saksforberedelse ved enkeltvedtak

31 Saksforberedelse ved enkeltvedtak
Uttrykket «saker som gjelder enkeltvedtak» i fvl. § 3, må tolkes slik at reglene om saksforberedelse ved enkeltvedtak får anvendelse i saker som kan resultere i et enkeltvedtak. (Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett 8. utg.) Formål: Parten må gjøres kjent med at sak er reist og gis anledning til å uttale seg. Det har også en verdi i seg selv at folk gis mulighet til å opptre aktivt for å forsvare sine interesser. Dessuten kan det også ellers være nyttig for parten å få en viss orientering om hva som skjer. (Jan Fridthjof Bernt, Partene må kjenne til saken for å kunne komme med sine rettelser og motargumenter, før forvaltningen treffer enkeltvedtaket. Fvl. §§ 16 og 17 er sentrale bestemmelser på dette punkt.

32 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling
Hovedregel Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

33 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling forts.
Bestemmelsen er et utslag av kontradiksjonsprinsippet; et grunnleggende prinsipp om at parten skal få muligheten til å ivareta sine interesser før en avgjørelse treffes. Loven sier lite om når varsel skal gis. Forarbeidene: «I sin alminnelighet tilsier hensynet til parten at det skjer på et meget tidlig stadium, og at parten ved sin uttalelse får høve til å påvirke de offentlige organer mv. som skal uttale seg i saken». Første ledd tredje pkt.: Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt. Fristen bør helst angis som en bestemt dato som er siste frist for når uttalelsen skal være mottatt.

34 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling forts.
Forhåndsvarselet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte, kan vareta sitt tarv, jf. annet ledd. Forvaltningen kan vedlegge sakens dokumenter i forhåndsvarselet eller gi parten informasjon om retten til å gjøre seg kjent med de etter fvl. §§ 18 flg. Forhåndsvarselet skal gis skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan underretningen gis muntlig eller på annen måte. Se bl.a. fvl. § 15 a om bruk av elektronisk kommunikasjon

35 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling forts.
Unntak varsling ikke er praktisk mulig eller vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, parten ikke har kjent adresse og ettersporing av ham vil krev mer tid enn rimelig i forhold til partens interesser og til betydningen av varslet, vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel avandre grunner må anses som åpenbart unødvendig.

36 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling forts.
Bokstav a: Alternativet om praktisk umulighet vil først og fremst være anvendelig i tilfeller der øyeblikkelig inngrep er påkrevet, f.eks. for å hindre forurensning. Alternativet om fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres vil være aktuelt hvor det skal foretas kontroll eller fastsettes forbud som en kan regne med at parten ville søke å omgå eller motvirke dersom vedkommende får vite om det på forhånd. Bokstav c: Alternativet om at vedkommende part allerede «på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg», henviser til tilfeller der parten ikke har uttalt seg i saken, til tross for rimelig foranledning og tid til å gjøre det.

37 Fvl. § 16 om forhåndsvarsling forts.
Bokstav c: Alternativet om at varsel av «andre grunner» må anses som «åpenbart unødvendig» henviser typisk til situasjoner der det blir truffet et vedtak som parten ikke vil ha innvendinger mot, eller der parten allerede har uttalt seg i saken. I Sivilombudsmannens årsmelding sak 1994/66 (inndragning av skjenkebevilling) uttalte Sivilombudsmannen at man generelt burde være varsom med å anvende unntaket i tredje ledd bokstav c annet alternativ, og viste til at lovens ordlyd er svært streng. Særlig varsom burde man være i en sak som den foreliggende, der virkningen av vedtaket kunne bli svært inngripende for parten.

38 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt
Hovedregel Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. første ledd første pkt.

39 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Bestemmelsen kommer i utgangspunktet bare til anvendelse ved saksbehandling av enkeltvedtak, men gir uttrykk for et generelt prinsipp som gjelder alle forvaltningsavgjørelser. Forvaltningsorganet må sørge for at faktum blir klargjort. Det innebærer en plikt til å undersøke forhold og opplysninger, både til gunst og til skade for borgerne. Forvaltningsorganet må videre kontrollere opplysninger som legges frem av parter eller andre. Bestemmelsen påbyr derimot ikke at forvaltningsorganet selv skal innhente alle opplysninger.

40 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Hvor omfattende og nøyaktige undersøkelser som skal foretas avhenger av faktiske muligheter, sakens art, hvor lang tid som står til rådighet og hvor viktig det er at saken blir raskt avgjort. Det må videre tas hensyn til hvor store omkostninger og hvor meget arbeid det medfører å utrede et spørsmål nærmere, i forhold til sakens viktighet og den betydning det som vil fremkomme kan forventes å ha for sakens utfall Det må stilles strengere krav til klarlegging av de faktiske forhold og vurdering av de relevante interesser og hensyn i saker som gjelder mer omfattende eller særlig byrdefulle inngrep overfor en enkelt borger

41 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Sivilombudsmannens sak 2004/1263. En kommune påla et ektepar å knytte seg til offentlig vannledning. Ekteparet viste til at de hadde tilfredsstillende vannforsyning, og at de ikke hadde rett til å legge ledning over naboeiendommen. Kostnadene med tilknytning var dessuten store, og de ba derfor ombudsmannen om å undersøke saken. Utgangspunkt; Tilknytning skal foretas når offentlig ledning ligger i nærheten (enkelt sagt) Unntak: «Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessige store kostnader…, kan kommunen godkjenne en annen ordning». (Pbl. §§ 27-1 for vann og pbl. § 27-2 for avløp)

42 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Sivilombudsmannens sak 2004/1263 forts. Sivilombudsmannen til grunn at manglende rett til å legge vannledninger over naboeiendommen for å komme til den offentlige ledningen ikke hindret kommunen i å pålegge tilknytning. Fylkesmannen hadde imidlertid ikke tatt med utgiftene til å skaffe denne retten i regnestykket, som var grunnlaget for vurderingen av om tilknytningskostnadene var «uforholdsmessig» store. Ombudsmannen mente derfor at saken ikke var tilfredsstillende opplyst jf. forvaltningsloven § 17 første ledd. Sivilombudsmannen kritiserte også at vesentlige opplysninger ikke var lagt fram for ekteparet til uttale, jf. forvaltningsloven § 17 tredje ledd.

43 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Sivilombudsmannens sak 2015/2986. Spørsmålet i saken var om Fylkesmannen i Aust-Agder hadde vurdert hvilke konsekvenser en reguleringsplan vil ha for trafikksikkerheten på eksisterende skolevei, eventuelt om han hadde lagt feil faktum til grunn ved sine vurderinger av spørsmålet. I Statens vegvesens veileder, Trafikkløsninger i skolens nærområde, fremgikk det at fartsgrensen på stedet vil være av betydning for spørsmålet om det er forsvarlig å åpne for økt trafikk langs eksisterende skolevei, eventuelt for spørsmålet om det i tilfelle først bør gjennomføres avhjelpende tiltak. Fylkesmannen hadde lagt til grunn at det var en fartsgrense på 30 km/t på den aktuelle skoleveien, mens det faktisk var 50 km/t. Undersøkelsene kunne vært foretatt ved relativt enkle grep, og sivilombudsmannen ba derfor Fylkesmannen om å vurdere saken på nytt.

44 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Sivilombudsmannens sak 2015/3269. Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet Nes kommunes vedtak om å gi dispensasjon fra bestemmelser om gesimshøyde og utnyttelsesgrad i reguleringsplan. Pbl. § 19-2 annet ledd: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Fylkesmannen mente bl.a. at tiltakshaver kunne foreta ytterligere oppfylling og planering av tomten, herunder bruke støttemurer, for å oppfylle kravene til høyde og utnyttelsesgrad. Klager viste til at han allerede hadde foretatt betydelig oppfylling av tomten. Fylkesmannen drøftet ikke noen av disse forholdene = saken var mangelfullt utredet, jf. forvaltningsloven § 17

45 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Sivilombudsmannens sak 2016/593. Saken gjaldt fylkesmannens utredningsplikt i en sak om ileggelse av overtredelsesgebyr med kr ,- etter plan- og bygningsloven Overtredelsesgebyret var begrunnet i at klager hadde foretatt et større terrenginngrep på en eiendom enn det ramme- og igangsettingstillatelsen for tiltaket tillot. Den delen av terrenginngrepet som overskred tillatelsen, måtte etter fylkesmannens syn anses utført uten nødvendig tillatelse. Klager anførte at fylkesmannen ikke hadde sørget for å klarlegge omfanget av tillatt masseuttak etter igangsettingstillatelsen. Dette fikk han medhold i, samt at sivilombudsmannen fant at de manglende undersøkelsene hadde medført en feilaktig tolkning av tillatelsen og faktiske forhold fra fylkesmannens side. Fylkesmannen hadde ikke sørget for at saken var så godt opplyst som mulig etter forvaltningsloven § 17

46 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Annet ledd første pkt.: Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysningene, skal de som hovedregel forelegges ham til uttalelse Det er her tale om opplysninger som parten har særlig forutsetninger for å uttale seg om, jf. Oto.prp.nr. 3 ( ) s. 73. «Opplysninger» vil i første rekke være dokumentasjon av eller påstander om faktiske forhold.

47 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Unntak opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted, rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket.

48 Fvl. § 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt forts.
Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av «vesentlig betydning» som det må «forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om» (tredje ledd) Selv om det står «bør», er det tale om en rettslig plikt for forvaltningen i den forstand at hvis man i ettertid kommer til at slik informasjon ikke har vært gitt, medfører at saksbehandlingen ikke var forsvarlig, kan dette gi grunnlag for ugyldighet.

49 Spørsmål? Hvis ja, da svarer jeg  Hvis nei, lykke til videre!
Send ellers en e-post: Hjemmeside: Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS

50 Kilder Jan Fridthjof Bernt sine kommentarer til bestemmelsene på Boken «Forvaltningsrett 10.utg.» av Eckhoff og Smith Kommentarutgaven til forvaltningsloven 2011 av Geir Woxholt Praksis fra sivilombudsmannen, se