Samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten/ helsestasjon for ungdom - Nasjonal faglig retningslinje for Helsestasjon-

Presentasjon om: "Samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten/ helsestasjon for ungdom - Nasjonal faglig retningslinje for Helsestasjon-"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten/ helsestasjon for ungdom - Nasjonal faglig retningslinje for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom - Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge

2 Sammen til det beste for barn og unge
Vi har samme målgruppe – barn/unge 0-20 år De fleste barn har god tannhelse – men den må vedlikeholdes Etablere gode vaner tidlig for varig god tannhelse Samme budskap fra tjenestene Noen faller utenfor - sosial ulikhet i tannhelse Helsetjenesten kan «fange opp» barn/unge med økt kariesrisiko Tannhelsetjenesten venter på retningslinjen og gleder seg til å samarbeide strukturert med helsestasjon og skolehelsetjenesten. Noen har kommet lengre med samarbeid enn andre Helsesøstre er verdifulle samarbeidspartnere for tannhelsetjenesten

3 Vi kan supplere hverandre
Helsesøstre har mer kunnskap/erfaring om hele barnet, kjenner familiene, lokalsamfunnet Helsefremmende og tannvennlig kosthold Tannpuss Identifisere risikobarn/familier - henvise til tannklinikken Tannhelsetjenesten møter barn ofte og regelmessig gjennom oppveksten Helsefremmende kosthold Forebygge tobakksbruk og hjelpe ungdom til å slutte Avdekke omsorgssvikt/vold

4 Anbefaling: Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten Samarbeidet vil bidra til å sikre barn og ungdom god kvalitet på det samlede helsetilbudet, riktige prioriteringer og helhetlige forløp. Samarbeidet bør: Sikre at helsestasjonen får gjennomført munnundersøkelser på barn 0-3 år på en forsvarlig og trygg måte Sikre gode rutiner for at skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom kan henvise barn og ungdom til den offentlige tannhelsetjenesten ved behov. I henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-3 skal Den offentlige tannhelsetjenesten gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til barn og unge fra fødsel til og med det året de fyller 20 år. Av dette følger at offentlig tannhelsepersonell skal gi den opplæring og veiledning som er nødvendig for at helsestasjonspersonell er i stand til å gi god tannhelseinformasjon, utføre munnundersøkelser på barn under 3 år som ikke innkalles til tannhelsetjenesten og henvise de som bør henvises til Den offentlige tannhelsetjenesten.

5 Tilsvarende anbefaling i «TannBarn»
Samarbeidsavtale forankret på ledernivå Partenes ansvar og forpliktelser Systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi nødvendig opplæring til helsestasjon (tannhelsetjenesteloven) Lav terskel for å ta kontakt med tannhelsetjenesten

6 Nasjonal faglig retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år (TannBarn)
Del 1 publiseres januar/februar 2018 Del 2 publiseres rundt årsskiftet 2018/2019 Retningslinjen er kunnskapsbasert og utvikles i tråd med Helsedirektoratets internasjonalt anerkjente metodikk. Det forebyggende- og helsefremmende perspektivet er grunnleggende og tilnærmingen er bred. Det gis anbefalinger om forebygging, diagnostisering, behandling, oppfølging og organisering av tannhelsetjenester. Mål: Anbefalingene skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, diagnose og sosial bakgrunn. Målgrupper: Ansvarlige for den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tjenester til barn og unge, både offentlig og privat. Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.

7 TannBarn del 1 - innhold Helsefremmende og forebyggende arbeid
Tann- og munnundersøkelser Non-operativ behandling av karies Oppfølging av barn med (mulig) høy kariesrisiko og barn som ikke møter Opplysningsplikten ved omsorgssvikt/vold mot barn

8 TannBarn del 2 - innhold Barn og unge med helseutfordringer/ habiliteringsbehov Operativ behandling av karies hos barn og unge Behandling av dentale traumer, erosjoner (syreskader), utviklingsforstyrrelser og TMD (kjeveleddsplager) Vegring og angst for tannbehandling Spesialkompetanse, Samhandling og helhetlige forløp

9 Tannbarn: Småbarns foresatte bør få informasjon om forebyggende tiltak for barnet
Tannhelsepersonell bør gi småbarns (0–6 år) foresatte informasjon om tiltak som fremmer barnets tannhelse og forebygger tannsykdom. Informasjonen bør gis så tidlig som mulig og gjentas regelmessig. Foresatte bør få opplæring i tannpuss med fluortannkrem på sine barn, inntil de behersker dette. Motiverende samtale (MI) bør benyttes ved behov for å endre uheldig tannhelseatferd, se egen anbefaling (samme kapittel). Effekt av foreldreopplæring for foreldre med barn fra 0–5 år Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en systematisk oversikt som inkluderte 19 studier utført i grupper av barn definert som risikobarn for karies. Det var stor variasjon i tiltak og utfall i studiene. Kunnskapsoppsummeringen viste at gjentatt opplæring av foreldre muligens hadde bedre effekt på barnas tannhelse enn ingen opplæring. Basert på funn kunne det ikke konkluderes om noen opplærings- og veiledningsstrategier er mer effektive enn andre.

10 Samarbeid mellom offentlige tannhelsetjeneste og helsestasjon

11 Helsestasjonsprogrammet
Alle barn 0–5 år bør få tilbud om regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen Tannhelse, tannpuss ved alle konsultasjoner fra ½ år Løft barnets overleppe, se etter belegg/karies Bør jeg henvise til offentlig tannklinikk? Veilede foreldre i tannpuss Bruk gjerne en tannstikke og før den butte enden langs tannkjøttsranden for å finne belegg (plakk) Få opplæring av tannklinikken

12 Karies (tannråte) Barnebelegg
Burde hatt andre bilder, siden dette er grav (alvorlig) karies. Særlig bildet øverst til høyre. Ved en slik kariessitausjon hos et lite barn bør det ringe en bjelle: kan det være omsorgssvikt/vold/overgrep

13 TannBarn: Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig fra første tann
Under 1 år: Knapt synlig mengde tannkrem 1 år: Mengde tilsvarende barnets lillefingernegl 3 år: Ertstor mengde tannkrem Begrunnelse Det er solid dokumentasjon for at bruk av fluortannkrem gir god beskyttelse mot kariesutvikling, og at fluortannkrem med 1000–1500 ppm fluorid er effektiv for å forebygge karies. Effekten av fluortannkrem i forskjellige konsentrasjoner viser dose-respons i forholdet mellom mengde av fluorid i tannkrem og nivå i kariesreduksjon. Tannkrem som inneholder 2400–2800 ppm fluorid gir bedre kariesforebyggelse sammenliknet med tannkrem som inneholder 1000–1500 ppm fluor. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorinnhold enn 2800 ppm var inkludert. Anbefalingen om at munnen ikke bør skylles etter tannpuss er basert på dokumentasjon i enkeltstudier. Det anbefales dessuten i andre retningslinjer. Det er godt dokumentert at fluor kan gi bivirkninger i form av dental fluorose hvis barnet svelger for mye fluor i perioden hvor permanente tenner dannes. For å unngå bivirkninger anbefales derfor at konsentrasjon og mengde av fluortannkrem tilpasses barnas alder og vekt. Også av denne grunn bør voksne hjelpe til med barns tannpuss. Se Forskningsgrunnlag. Knapt synlig mengde tannkrem (0,1 ml) Ertstor mengde tannkrem (0,25 ml)

14 Tannbørsten? Myk eller ekstra myk børste anbefales – mye kraft kan gjøre vondt og er ikke nødvendig for å få det rent Børstestørrelse etter barnets alder/munnstørrelse – gjerne mindre størrelse enn angitt på børsten Det er ikke dokumentert at elektrisk tannbørste gir mindre karies enn vanlig børste. Det er heller ikke dokumentert varige skader på tannkjøttet eller andre steder, men det er gjort lite forskning på små barn. Elektrisk børste kan være et alternativ for noen og kan kanskje føre til at bedre og regelmessig tannpuss to ganger daglig. Tannklinikken bør vurdere dette for det enkelte barn, og følge opp. Det er ikke aktuelt å bruke elektrisk børste på de minste barna, men kan vurderes etter at barnet har fått de fleste tennene og er motivert for/ønsker å bruke elektrisk børste (fra 2-3 år). «Dental interventions to prevent caries in children», national guideline, 2014: No evidence was identified to show that powered toothbrushes are more effective than manual toothbrushes in preventing dental caries in children. Denne retningslinjens anbefaling lyder: «Barns tenner kan pusses enten med manuell eller elektrisk tannbørste som en effektiv metode for å administrere fluor» Systematisk oversikt, Cochrane Librery, 2014, Powered versusmanual toothbrushing for oral health. Yaacob M, Worthington HV, Deacon SA, Deery C, Walmsley AD, Robinson PG, Glenny AM: 51 studier, de fleste på voksne og store barn. Authors’ conclusions: Powered toothbrushes reduce plaque and gingivitismore thanmanual toothbrushing in the short and long term.The clinical importance of these findings remains unclear. Observation of methodological guidelines and greater standardisation of design would benefit both future trials and meta-analyses. Cost, reliability and side effects were inconsistently reported. Any reported side effects were localised and only temporary. Moderat kvalitet på dokumentasjonen

15 Hvordan få små barn til å åpne munnen?
Nærm deg barnet forsiktig, skap trygghet La barnet sitte på forelderens fang Kanskje se i mor/fars munn først? Bruke barnets kosedyr eller invester i en demonstrasjonsdukke eller tannpussebok el.lign. Skryt av barnet, forsterk positiv atferd «Se så fine tenner du har» «Er det tanntroll/karius og baktus her inne?» «Kanskje du kan gape et stort løvegap» Spør tannklinikken om råd og opplæring. Vurder henvisning til tannklinikken hvis du ikke får sett i munnen Be tannklinikken om råd når det gjelder gjennomføring av munnundersøkelse og tips for å få barnet til å åpne munnen. Det å nærme seg barn og sjekke barn generelt kan helsesøstre sikkert mye om. Samme tankegang brukes for å se i munnen. Men munnen er mer «privat».

16 Opplæring i tannpuss – lokal tannklinikk hjelper gjerne 
Tannpleier komme til helsestasjonen - veilede helsesøster/ansatte gruppeundervisning av foreldre mm. Hjelpemidler Tannmodell, «Bronto»- produkter mm.

17 TannBarn: Tannhelsepersonell bør gi kostholds-veiledning i tråd med Helsedirektoratets nasjonale kostholdsanbefalinger – tannhelsevennlige råd Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker fordi det øker kariesrisiko. Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke «Lørdagsgodt» og vann som tørstedrikk er gode vaner Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis sitrusfrukter, juice og sure godterier, fordi det kan gi erosjoner (syreskader).

18 Anbefaling: Helsestasjon bør foreta munn-undersøkelser på barn ved 6 uker, ½-, 1- og 2 år
Undersøkelsen kan foretas av helsesøster eller lege Helsestasjonen bør sørge for at barn blir henvist til Den offentlige tannhelsetjenesten ved behov Motivering til og opplæring i tannpuss og god tannhelse bør være en sentral del av undersøkelsen Gjennomføring av munnundersøkelsen forutsetter et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon Praktisk Munnundersøkelsen bør gjennomføres i tråd med egen prosedyre for tann- og munnundersøkelser ved helsestasjon: … Beskrivelser av hva helsesøster/lege skal være spesialt oppmerksom på ved de ulike aldre Viktigst: se etter belegg, karies og instruer i tannpuss – om det er problemer med tennene Begrunnelse Fylkeskommunen har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, som skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til blant annet barn og ungdom fra fødsel og til det året de fyller 18 år, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-1 og § 1-3 første ledd bokstav a.[48] I praksis ivaretas barnas rett til tannhelsehjelp i helsestasjonen frem til barna er 3 år. For at helsestasjonen skal ivareta barnas rett til tannhelsehjelp, anbefales det at helsestasjonen gjennomfører fire munnundersøkelser på barna ved henholdsvis 6 uker, ½ år, 1 år og 2 år. Den offentlige tannhelsetjenesten har fremdeles det overordnede ansvaret for at tannhelsetjenesten til barn 0-3 år ivaretas. For at helsestasjonen skal kunne ivareta barnas tannhelse på en god måte, bør den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonen samarbeide for å sikre at de ansatte på helsestasjonen får tilstrekkelig opplæring og informasjon til å gjennomføre de anbefalte munnundersøkelsene. Helsestasjonen skal samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-1 tredje ledd.[5] Den offentlige tannhelsetjenesten må i henhold til tannhelsetjenestelovens krav til regelmessig og oppsøkende virksomhet for barn under 3 år, samarbeide med helsestasjonen slik at helsesøstre og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foreldre får informasjonen om tilbudet barna har krav på. Se anbefalingen om samarbeid med helsestasjonen i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år (ikke publisert). Det er naturlig at tannhelse innlemmes i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet. Tenner er en del av kroppen og tannhelsen må derfor inngå som en del av helsen. Det er svak evidens for at helsepersonell med opplæring kan identifisere karies hos småbarn med tilnærmet samme presisjon som tannhelsepersonell (se Forskningsgrunnlag). Personellet på helsestasjonen har kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid og har ofte en relasjon til barnet og familien som er nyttig i vurderingen av tiltak. Barn begynner å få tenner i 6–8 måneders alder og har fått alle melketennene ved cirka 3 års alder. Det er viktig å få etablert tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem fra første tanns frembrudd for å skape et godt grunnlag for helsefremmende tannhelsevaner. Barn og familier med helseproblemer eller andre utfordringer, er ofte utsatt for tannsykdom. Risikokofaktorene for utvikling av karies og andre sykdommer er ofte sammenfallende. Det er viktig å sikre at disse fanges opp tidlig og henvises til tannhelsetjenesten ved behov.

19 Munnundersøkelsen: Godt lys – belegg/karies?
Før en butt tannstikke langs tannkjøttsranden – hvis belegg, ikke god nok puss

20 Når bør barn henvises? Ved smerter i tenner eller tannkjøtt
Der pussevanene ikke er gode Hvis synlig belegg, misfarginger eller karies Barn som får sukkerholdig drikke om natten/mellom måltider Barn med kroniske sykdommer/eller mye medisinbruk Barn som kan ha økt risiko for karies, for eksempel foreldre som har psykisk sykdom/rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom/skade Barn i kjente «risikofamilier» Barn med innvandrerbakgrunn kan ha økt risiko – vurder henvisning Barn som har smerter i tenner eller tannkjøtt bør henvises Smerter i munnen kan skyldes dyp karies, tannbyller eller infeksjoner i tannkjøttet. Barn som ikke har gode pussevaner bør henvises Foresatte bør pusse barnas tenner daglig med fluortannkrem fra første tanns frembrudd. Etter hvert som flere tenner kommer bør det pusses to ganger daglig. Det er viktig å etablere gode tannhelsevaner som vil komme barnet til gode resten av livet. Henvis hvis foresatte ikke pusser tilstrekkelig. Barn med synlig belegg, misfarginger eller karies bør henvises Barn som har synlig plakk på tennene, særlig fortennene i overkjeven, har økt risiko for å utvikle karies. Forsøk å motivere foreldre til bedre tannpuss og henvis. Barn som får sukkerholdig drikke om natten og mellom måltider bør henvises Vann anbefales som tørstedrikk om natten og mellom måltider. Hyppig bruk av sukkerholdig drikke (eller mat) gir risiko for utvikling av karies. Barn som har kroniske sykdommer og/eller bruker mye medisiner bør henvises Kronisk syke barn har ofte større risiko for å få karies og andre munnsykdommer. Medisiner kan både inneholde sukker og redusere spyttproduksjonen. Begge deler medfører økt kariesrisiko. Barn i følgende grupper kan ha økt risiko for karies – vurder henvisning  Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.  Barn i kjente risikofamilier  Barn i familier med innvandrerbakgrunn

21 Samarbeid mellom Den offentlige tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten

22 Skolestartundersøkelsen: Alle barn bør få tilbud om en undersøkelse på 1. trinn
Tannstatus og munnhule Undersøkelsen kan gjennomføres enkelt uten instrumenter - med godt lys Sjekk av følgende: Om barnet har vært til tannlege/tannpleier Tannpuss og synlig karies Synlig plakk på fortenner – vis foreldre – bedre tannpuss Unormalt tannfrembrudd Sår og skader i slimhinner eller på tenner - eller annet Barnet bør henvises til tannhelsetjenesten dersom barnet har karies eller generell sykdom som kan påvirke tann- og munnhelsen eller dersom det avdekkes at barnet ikke har møtt etter innkalling til tannhelsetjenesten Andre funn Begrunnelse: Tannhelse - 1. trinn og 8. trinn Å fremme god tannhelse i barndom og ungdomstid er viktig for å oppnå god helse gjennom livsløpet, og inngår i den europeiske handlingsplanen for å forebygge og kontrollere ikke-smittsomme sykdommer (WHO, 2016). Ved års alder er barnet i ferd med å miste de siste melketennene og få etablert et fullt permanent tannsett med 14 tenner i hver kjeve. Tenner har størst fare for å utvikle karies det første året etter frembrudd og det er derfor viktig å opprettholde god tannhygiene. I ungdomsskolealderen har mange tannregulering med apparatur på tenner, og det krever ekstra godt renhold. Flere vil også være utsatt for erosjonsskader på tennene på grunn av hyppig inntak av syrlig drikke og kost. Tenner og munnhule bør sjekkes i skolestartundersøkelsen og tannpuss og et tannvennlig kosthold bør berøres både i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen på 8. trinn.

23 Helsesamtale 1. trinn: Råd og veiledning om tannpuss og tannhelse
Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig Voksentannkrem (>0,1% fluor) – ikke skylle etter puss Foreldre bør hjelpe barna med tannpussen/overvåke tannpussen til barnet har gode nok motoriske ferdigheter OBS! Puss 6-årsjekslenes tyggeflater godt Tannvennlig kosthold - følg nasjonale anbefalinger om kosthold Har barnet problemer med tenner/munn? Har barnet har vært hos tannlegen? Henvis til tannhelsetjenesten ved behov.

24 Helsesamtale 8. trinn: Råd og veiledning om tannpuss og tannhelse
Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig Tannvennlig kosthold, obs syreholdig mat/drikke Opplever ungdommen problemer med tenner/munn? Har han/hun vært på tannklinikken ? – er det lenge siden? Henvis til tannhelsetjenesten ved behov.

25 Unge «som sliter» kan har økt risiko for karies - møter ofte ikke på tannklinikken
Helsesøster kan «fange opp» ungdommer som har en vanskelig livssituasjon, sliter psykisk, er utsatt for mobbing etc. har foreldre med alvorlig sykdom eller med psykiske lidelser/ruslidelser har tannbehandlingsangst (odontofobi) Unge som har vært utsatt for overgrep har ofte store problemer med tannbehandlingssituasjonen Dårlige tenner er skambelagt – opplevelse av skam kan medføre at noen unngår tannbehandling – forverring av tannhelsen Henvis til offentlige tannhelsetjeneste Hvis ungdommen sliter psykisk eller foreldre er syke/har psykiske problemer/rus – kan ungdommen ha stor risiko for tannsykdom og bør ha god oppfølging i tannhelsetjenesten

26 Samarbeid mellom offentlige tannhelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

27 Helsestasjon for ungdom bør ha oversikt over aktuelle tilbud og tjenester for ungdom, bl.a. tannhelsetjenesten gi råd og veilede ungdom om eksisterende tilbud og tjenester i lokalmiljøet og i kommunen. vurdere hvilke tjenester og instanser HFU bør samarbeide med, både relatert til grupper av ungdom og enkeltindivider vurdere hvor ungdom kan vises videre ved behov Begrunnelse Innholdet i anbefalingen bygger på konsensus i arbeidsgruppa. HFU bør ha oversikt over aktuelle tjenester og tilbud for å kunne: Gi råd og veilede ungdom om eksisterende tilbud og tjenester i lokalmiljøet og i kommunen. Ungdom som er innflyttere til kommunen eller ikke går på skole kan særlig ha nytte av råd og hjelp til å få oversikt over fritidsaktiviteter og hvem de kan kontakte videre. Ungdom som ikke finner relevante tilbud eller organisasjoner i lokalmiljøet, kan ha nytte av å kjenne til andre typer organisasjoner, som for eksempel Skeiv Ungdom, Unge funksjonshemmede og ulike minoritetsorganisasjoner Vurdere hvilke tjenester og instanser HFU bør samarbeide med, både relatert til grupper av ungdom og enkeltindivider Vurdere hvor ungdom kan vises videre ved behov HFU bør også ha oversikt over hvem som kan kontaktes i kommunen og spesialisthelsetjenesten når tjenesten har behov for veiledning. Gode resultater forutsetter at tjenesten tilpasser seg brukerne. Flerfaglig samarbeid er ofte nødvendig for å gi brukerne gode tjenester (Meld. St. 26 ( ))[145]. Selv om hver enkelt deltjeneste opplever å oppfylle sine lovpålagte krav til forsvarlighet, sikrer ikke dette alene oppfyllelse av kommunens overordnede ansvar for å sikre forsvarlige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.[7] Forutsetninger for godt samarbeid er at samarbeidende aktører har: Kunnskap og bevissthet om egen og andre aktørers rolle og kompetanse En klar forståelse av hvilket ansvar som følger rollene En ledelse som legger til rette for flerfaglighet og har kjennskap til hva de enkelte aktørene kan bidra med i samarbeidet

28 Viktig i forhold til tannhelse
Ungdommer som dropper ut av skolen kan ha høy risiko for karies Psykiske problemer/rusproblemer – økt kariesrisiko Relativt mange har «tannlegeskrekk» (tannbehandlingsangst/odontofobi) Unge som har vært utsatt for overgrep har ofte store problemer med tannbehandlingssituasjonen Dårlige tenner er skambelagt – opplevelse av skam kan medføre at noen unngår tannbehandling – forverring av tannhelsen

29 Takk for meg og lykke til!