Helsesøster som samfunnsaktør – fra slagord til realitet

Presentasjon om: "Helsesøster som samfunnsaktør – fra slagord til realitet"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Helsesøster som samfunnsaktør – fra slagord til realitet
Astrid Grydeland Ersvik Seniorrådgiver Fag- og helsepolitisk avdeling NSF Takk for invitasjonen til å snakke til lederne blant oss – dere er de aller viktigste for å utvikle en god, kompetent helsestasjon- og skolehelsetjeneste for barn og unge. Denne våren og sommeren har jeg pløyd gjennom mengder av papirer fra min oppvekst, etter at min mor døde i februar. Innimellom har jeg stønnet over alt hun hadde tatt vare på, men samtidig har det gitt meg en mulighet til å se min egen historie og utvikling. Det som ble tydelig, var at samfunnsengasjementet startet tidlig! det var leserinnlegg, krasse stiler med klare (delvis også relativt unyanserte) budskap, det var verv man gikk inn i, politisk ståsted som fremkom i mange sammenhenger. med andre ord; samfunnsaktørtrangen har vært der – hele tiden. Dette tror jeg mange av dere som har blitt ledere kan kjenne dere igjen i. Det ligger gjerne et driv under – ikke alltid like bevisst. Vi må alle ha en litt «større himmel» over det vi gjør, enn at vi bare går på jobb for å heve lønnen vår. denne himmelen tror jeg dere har!

3 Hva gjør deg stolt av å være helsesøster?
Hvordan og til hvem formidler du denne stoltheten? Har det noe å gjøre med å være samfunnsaktør? Sså; før vi begynner for alvor, bruk et par minutter på å tenke over tre spørsmål. noter gjerne ned noen stikkord for din egen del – vi kommer tilbake til dette mot slutten av mitt innlegg. Samhandling og tverrfaglighet er stikkord for kongressen. det ligger også under her – som et selvfølgelig premiss. En helsesøsterkongress er også en arena for å kunne dyrke særpreget ved egen profesjon. Vi skal derfor i denne bolken tillate oss å særlig rette blikket mot oss selv, og spesielt ivareta tre av læringsmålene: ha barn og unges helse, trivsel og utvikling i fokus i den tverrfaglige samhandlingen (f) ha styrket egen helsesøsteridentitet (g) være trygg i helsesøsterrollen i den tverrfaglige samhandlingen (g)

4 Bedre tjenester Tydeligere profesjon Bedre folkehelse
Først, kort om bakgrunnen for det jeg skal innom i dag. pilot helsestasjon og skolehelsetjeneste helsesøster som samfunnsaktør sykepleier som samfunnsaktør 2013 plattform for folkehelse , og etablert fordypningskurs ved diakonova siden 2014 Jeg har gjennom dette arbeidet sett hvordan: helsesøstre i en liten kommune har gått fra å ikke ha snakket med rådmannen som holdt til i samme bygg, til å ha markert seg som en stolt og tydelig faglig premissleverandør, en tjeneste som har fått tilført ressurser – også tverrfaglig, fått nye lokaler og en tydeligere rolle i lokalsamfunnet. Jeg har sett ledere som har blitt langt mer systematiske i sitt kompetansearbeid, og som dermed har utnyttet ressursene bedre. Jeg har også sett at det ¨være samfunnsaktør krever en genuin interesse, engasjement og iver fra leder, men også fra heiagjengen av andre helsesøstre. Der man ikke lykkes, skyldes det gjerne at leder blir stående alene som fyrtårn mens de øvrige ikke støtter opp – eller til og med motarbeider, eller at leder ikke ser hensikten med eller helt tør å være samfunnsaktør. Mitt mål med dere i dag er å gi dere tro på betydningen av å være samfunnsaktør, slik at dere kan bidra til at det blir mer enn et slagord. Dette er ikke en opplæringsbolk i hvordan bli en trygg og tydelig samfunnsaktør, eller hvordan bli enda bedre enn dere allerede er, til det har vi for lite tid. Dette innlegget skal primært gi dere litt av historikken, argumentene for hvorfor dere må være en samfunnsaktør, peke på hvilke muligheter og hindringer dere kan/vil møte, og hva dere kan oppnå ved å være en samfunnsaktør. Hvorfor er vi så opptatt av at helsesøstre skal være samfunnsaktører? Det korte svaret på det er at vi har ikke noe valg! Det noe lengre svaret, som jeg vil begrunne i fortsettelsen, er at helsesøster som samfunnsaktør : bidrar til utvikling av bedre tjenester for barn, unge og deres familier bidrar til en tydeligere helsesøsterprofesjon er nødvendig for at vi skal få en bedre folkehelse Intet mindre! Og; det hviler et særlig ansvar på dere som ledere – ledere av helsestasjon og skolehelsetjenesten skal fremstå som tydelige samfunnsaktører og premissleverandører, dere skal vise veg for kolleger og for studenter i praksis. Det ligger en lang rekke forventninger på oss når det gjelder det å være en samfunnsaktør – fra brukere av tjenesten, fra egen organisasjon for dere som er i LAH/NSF, fra myndigheter og politikere. La oss se litt nærmere på disse: Foto: John Nordahl for NSF

5 «Hun er min helt» I LaHs rapport TRYGG, TYDELIG, TILGJENGELIG – som jeg var så heldig å lede arbeidet med, sammen med flere dyktige kolleger her i salen – sier barn og ungdom om helsesøster: Hun er min helt! Både barn og foreldre har stor tillit til helsesøster, og foreldre oppgir at sykepleiefaglig kompetanse er viktig; helsesøsters funksjon kan ikke fylles av en med en annen fagbakgrunn. Foreldre opplever helsesøster både som bindeledd mellom barn og foreldre, mellom elev og skole og mellom instanser. Dette er tilbakemeldinger vi skal ha med oss, og minne oss selv på inn i det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge, både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten.

6 Plattform for folkehelse Sykepleieren som samfunnsaktør og premissleverandør
Norsk Sykepleierforbund – med sine medlemmer har også forventninger til denne delen av jobben vår. i NSF sin nylig reviderte plattform for folkehelse er ett av fire satsingsområder sykepleieren som samfunnsaktør og premissleverandør. der uttrykkes forventningene blant annet slik: sykepleiere har en selvfølgelig rolle i utvikling av lokal folkehelsepolitikk myndighetene etterspør sykepleieres kompetanse i plan- og budsjettprosesser, lokalt og nasjonalt prioritering i helsetjenesten bidrar til rettferdig fordeling av gode leveår Ett av eksemplene vi der viser til, er at dokumentasjon og strategisk arbeid gir resultat: Ringsaker kommune – som flere av dere kanskje hørte om på lederparalellen i fjor – hadde ca. 4,5 helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten, fordelt på 4500 elever på 17 barneskoler, 8 ungdomsskoler og 2 videregående skoler. Kommunen var på robek-lista. gjennom langsiktig stratgeisk arbeid, dokumentasjon og påvirkningsarbeid har skolehelsetjenesten blitt styrket med 7 nye stillinger! Primus motor har vært helsesøster/fagleder Ann Karin Swang. Etter meg vil dere få et annet godt eksempel fra Bodø kommune – der helsesøstrene også har skjønt betydningen av å være samfunnsaktører. Og da må jeg få benytte anledningen til å gratulere neste innleder; Marit Lund Hansen som av NSF Nordland er kåret til Årets sykepleierleder i Nordland – gratulerer!

7 Sykepleieren og samfunnet
Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger Forventninger igjen: vi har de yrkesetiske retningslinjene som stiller krav til oss., særlig punkt 6.

8 Ledelse Helsesøster har kompetanse på å være premissleverandør i helsepolitiske spørsmål
Vi har LaH sin kompetansebeskrivelse for helsesøstre, der vi blant annet under punktet ledelse, sier:

9 FORSKRIFTEN Som om ikke det var nok - til og med myndighetene forventer noe av oss på dette området! Dagens forskrift stiller krav til at helsestasjon – og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom, og til gravide som følges opp ved helsestasjonen. I forslaget til ny forskrift som nå er ute på høring (den bør dere lese og gi innspill til!) løftes folkehelsearbeidet i tjenesten tydeligere opp. Man sier: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil kunne bidra med kunnskap til kommunens oversikt over helsetilstanden til sine brukere på gruppenivå, og oversikt over og vurderinger av forhold som påvirker helsetilstanden, på en rekke områder. Tjenesten kan blant annet bidra med kunnskap som igjen kan bidra til å identifisere ressurser og helse- og andre typer utfordringer knyttet til barn og unges miljøer i kommunene, der fokus på barnehage, skole, forholdene for etniske minoriteter mv. vil være sentralt. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: befolkningssammensetning oppvekst- og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø skader og ulykker helserelatert adferd og helsetilstand. Det er etter mitt syn bra at dette tydeliggjøres. Dette legger en helt tydelig føring på at dere som ledere, som helsesøstre skal levere slik kunnskap til lokale beslutningstakere og politikere, også i de tilfellene det er kunnskap de kanskje ikke higer etter.

10 «De som jobber med folkehelse, må ha /ta direkte kontakt med politikerne»
Siv Fridleifsdottir, tidl. minister på Island under Nordisk folkehelsekonferanse, Aalborg 2017 Og sist, men ikke minst: politikerne trenger – og forventer – at vi deler av vår kunnskap.

11 Bedre tjenester Oversikt Nær de det gjelder
Ressurser og rammebetingelser Ett argument for å være samfunnsaktør er altså at det bidrar til bedre helsestasjons- og skolehelsetjenester for barn og unge. Det har dere allerede fått noen eksempler på, mange flere finnes. Våre bidrag til å beskrive utviklingstrekkene i barne- og ungdomspopulasjonen er avgjørende, hvis lokale politikere skal kunne gjøre begrunnede valg og prioriteringer. Vi så nettopp at forskriften pålegger oss å bidra til oversikt over helsetilstanden blant barn og unge, peke på utviklingstrekk og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Dette er naturlig, blant annet fordi vi er nær barn, ungdom og foreldre – vi får deres utfordringer i fanget og kan sette dette sammen til et større bilde, i en sammenheng. Eksempel 1: får vi signaler om eller kjennskap til at mange barn på en skole mobbes, er det vår plikt å ta dette opp, med skoleledelsen, og evt. videre med kommuneledelsen. Eksempel 2: må barn krysse en trafikkbelastet og ulykkesutsatt veg for å komme til skolen – da bør helsesøster på skolen og du som leder løfte fram denne problemstillingen. Vi har risikoen for ikke å avdekke vold og omsorgssvikt om vi ikke gjennomfører hjemmebesøk eller oppsatte konsultasjoner. Osv.osv. Dette henger ofte nøye sammen med rammevilkår og ressurser, til tjenesten spesielt og til barn og unge generelt. hvordan kan vi formidle det? Gjennom nærheten til brukerne av tjenesten, til utfordringsbildet er det også helt naturlig for oss å peke på rammebetingelsene og ressursene for å drifte tjenesten forsvarlig og godt. Det er vår plikt å vise til hvordan de virker inn på tjenestetilbudet – og dermed også oppvekstvilkårene for barn og unge.

12 Tydeligere profesjon Utvikling i rett retning
Bygge troverdighet og autoritet Aldri hvile! Mitt andre argument er at helsesøster som samfunnsaktør gir en tydeligere profesjon. Dette er jeg over hodet ikke i tvil om! All erfaring fra det arbeidet som er gjort og gjøres, viser dette. Gjennomslag politisk Media – vi blir stadig oftere brukt og referert til som «eksperter» (for øvrig et litt tveegget sverd) Utdanningene – kompetansebeskrivelsen tatt inn, samfunnsaktørrollen på timeplanen Etterutdanningstilbud/fordypningskurs Foto: John Nordahl for NSF

13 Sykepleien presenterte tidligere i år denne grafen, og sa:
Hva stortingspolitikerne snakker om, sier ikke nødvendigvis noe om hvilken politikk de fører. men ordene de bruker, styrer den nasjonale politiske debatten. Fra å være omtrent fraværende  i debattene på stortinget, har helsesøstrene de siste fire årene blitt nærmest trendy. De to siste årene har yrkesgruppen blitt nevnt i 169 innlegg fra stortingets talerstol til sammen. Vi ser at en endring startet i 2006 og bare har fortsatt etter den tid. Min teori er at det i stor grad henger sammen med det langsiktige, strategiske arbeidet som LaH og NSF har gjort og fortsatt gjør, og som vi allerede har vært innom.

14 Tydeligere profesjon Utvikling i rett retning
Bygge troverdighet og autoritet Aldri hvile! Status: mye bra arbeid er gjort, og gjøres. Ressursøkning, økt oppmerksomhet, økt anerkjennelse er noen resultat. Men også; økte forskjeller mellom de som lykkes og de som ikke gjør det – eller som ikke prøver. Hvordan - og hvorfor - få «resten» med? Hva er gevinsten som lokker i horisonten? Hva er hindrene? «Overdreven tverrfaglighet» Taushetsplikt, ytringsfrihet under press, lojalitet Budsjettlojalitet framfor lojalitet overfor barn og unge? Manglende trygghet; kunnskap, mot, redskaper/rammebetingelser, kollegial støtte Hva kan vi gjøre for å komme over disse? Hvordan kan og må vi heie hverandre fram? Ha en klar visjon for arbeidet vårt Tilegne oss trygghet (kunnskap, mot, redskap, støtte) Kunne kombinere enfaglighet og flerfaglighet Vi så også av grafen at det er en dipp ned fra 2015 til 2016 i stortingspolitikernes omtale av helsesøstre. Det er kanskje naturlig, men er også en påminning til oss om å aldri hvile på laurbærene! Vi må være på hugget, i mange kanaler: politisk nasjonalt og lokalt, i media – lokalt og nasjonalt, overfor samarbeidspartnere osv. osv. Vi har akkurat lagt bak oss en valgkamp, der det ikke var enkelt for noen å komme gjennom støyskjermen rundt innvandring. men jeg hørte ikke så mye om helsesøstre eller om helsestasjonen der, litt om skolehelsetjenesten som ledd i styrking av skolen. Jeg observerte lite engasjement fra helsesøstre, for så vidt også fra LaH i sosiale medier rundt vår tjeneste. Det kan skyldes at jeg ikke følger alle som har ment noe, eller har sovet i timen. Uansett; om 2 år er det et nytt valg – da kommune- og fylkesting. La oss forberede det godt, og være på alle de aktuelle banene der tjenester til barn og unge diskuteres! Det bidrar i beste fall ikke bare til å tydeliggjøre vår profesjon, men også i høyeste grad til bedre tjenester. Foto: John Nordahl for NSF

15 Bedre folkehelse Folkehelse=politikk Løfte blikket
Oversikt og kompetanse Foto: Benjamin Suomola, norden.org

16 Lojaliten, da? Foto: Johannes Jansson, norden.org
Det vi har vært innom så langt, er de «ufarlige» temaene vi skal opplyse om. Mellomledere opplever ofte å være i et krysspress, der brukere og medarbeidere har forventninger om en alltid kampklar leder som snakker «makta midt i mot», mens toppledelsen forventer lojalitet og oppfølging av vedtatte prioriteringer. Dette er et eget stort tema, men her kan vi helt kort slå fast: De gode eksemplene, suksesshistoriene kan også bidra til økte ressurser! Å få en sentral politiker som «flaggbærer» for et tiltak kan ofte bidra til gevinst. vi kan også oppnå noe ved å vise til de positive effektene av ekstra ressurser; «se hva vi får til! mere av dette, og vi kan virkelig få denne kommunen/denne tjenesten til å skinne!» Det er ytringsfrihet i Norge, også for ledere, mellomledere og helsesøstre – selv om kanskje ikke alle rådmenn verdsetter dette like høyt Jeg ble spurt om å inspirere lederne til å bruke media mer. Siden bruk av media er et tveegget sverd for kommunale mellomledere, har jeg ikke vektlagt det spesielt i denne runden. Men, det jeg vil si er at det er lurt å være klok! Det betyr at media er ikke det fora du først springer til om du vil påpeke feil/mangler. Bruk tjenestevei og vær godt forberedt! Sørg for bred forankring av og oppslutning blant kollegene om det du går ut/inn med av budskap. Bruk gjerne tillitsvalgte til å fronte en sak du vet det kan bli mye støy rundt. De står langt friere til å uttale seg. Din jobb blir da å fore TV med nødvendig og tilstrekkelig informasjon, og sjekke at TV har en reell forståelse av problemstillingen og vil klare å argumentere for de endringene dere ønsker. Forberedelsene er 80 % - minst – av jobben! Det er mange hjelpemidler/modeller du kan benytte for å strukturere det du vil si/skrive. Ett slikt er stolpemanus, enten du skal forberede et muntlig innlegg eller et skriftlig notat. Det legges ved denne presentasjonen.

17 Helsefremming og forebygging kan også være uforsvarlig
Faglig forsvarlighet er et tema som gjerne dukker opp når ressursene er knappe og rammevilkårene trange. Mange kan oppleve det krevende å argumentere for at forebyggende og helsefremmende arbeid kan være uforsvarlig, men det kan det selvfølgelig! Tenk på feilvaksinering og mulige konsekvenser av det, mangelfulle konsultasjoner som gjør at utviklingsavvik ikke oppdages eller oppdages for seint, feilaktige prosedyrer/mangelfull kompetanse/ brudd på faglige retningslinjer som gjør at barn som utsettes for vold og omsorgssvikt ikke fanges opp – eksemplene er utallige. I lov om helsepersonell (§4) defineres faglig forsvarlighet som at «helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Denne definisjonen er generell og omfatter alle grupper helsepersonell. Definisjonen legger opp til at det er den enkelte profesjon, hva profesjonsutøveren skal gjøre og i hvilken situasjon arbeidet blir utført som bestemmer om forsvarlighetskravet oppfylles. Dette betyr at faglig forsvarlighet ikke er noe som er konkret og målbart, men tvert imot dynamisk og til enhver tid avhengig av ulike, samtidige faktorer. For eksempel, handlinger som utføres på en faglig forsvarlig måte av en sykepleier er ikke automatisk faglig forsvarlig når en legestudent eller en helsefagarbeider utfører den samme oppgaven – heller ikke om handlingen utføres hos den samme pasienten. Faglig forsvarlighet forstås ofte som en minstestandard, at det er faglig forsvarlig når det er «godt nok». Hva som er godt nok for en kommunepolitiker kan oppfattes annerledes enn det som anses å være godt nok fra et helsesøsterperspektiv. NSF reviderer i høst heftet om faglig forsvarlighet, som mange opplever er til god og avklarende hjelp. Dette heftet definerer og beskriver faglig forsvarlig sykepleie. I faglig forsvarlig sykepleie inngår juridiske, faglige og etiske rammer og prinsipper for yrkesutøvelsen. Det juridiske, faglige og etiske henger sammen og er hver for seg nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå faglig forsvarlighet. Om én av faktorene ikke er tilstede, kan en slik vi ser det ikke anse handlingen eller situasjonen å være faglig forsvarlig.

18 Fordypningskurs Uke 45 og 46 Høyskolen Diakonova Frist 15.oktober
Fordypningskurs Helsesøster som samfunnsaktør ved høyskolen Diakonova 2017 Helsesøstre utgjør hovedtyngden av bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi yter tjenester til 1⁄5 av Norges befolkning. pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenesten er dermed i stor grad avhengig av kompetansen hos helsesøstre. Vi har derfor et særskilt ansvar for å vedlikeholde og utvikle egen fagkompetanse. Våre brukere –1,2 millioner barn, unge og deres foreldre – må være trygge på at de møter helsesøstre med oppdatert kunnskap, som jobber i tråd med rådende faglige anbefalinger og etter prinsippene for kunnskapsbasert praksis. Skal vi lykkes med å få flere helsesøstre til å være tydelige samfunnsaktører, trenger vi dere som ambassadører for tilbudet – både blant medlemmer i lokalgruppene, og blant kolleger og ledere i kommunen. Kurstilbudet er utviklet som en forlengelse av prosjektet "pilot helsestasjon- og skolehelsetjeneste" i regi av landsgruppen av helsesøstre. Kurset skal gi dere kunnskap og erfaring som dere vil ha nytte av i daglig virke som helsesøstre, som ledere og som faggruppeledere. Om kurstilbudet Kurset vil gå over to uker med forelesninger, oppgaver og gruppearbeid 8 av dagene og studiedager de andre dagene. modulen gir 10 studiepoeng på masternivå eller kursbevis. Kurset gjennomføres ved høyskolen Diakonova uke 45 og 46 i 2017. Hva koster det? Kr for hele kurset. Studiepoeng utløses ved deltakelse på alle dager, samt innlevering av skriftlig arbeid. dersom du ikke ønsker å innlevere skriftlig arbeid vil du få kursbevis. kurset er søkt godkjent i NSF i forbindelse med godkjenning til klinisk spesialist. Påmeldingsfrist er 15. oktober 2017 Hva inneholder kurset? Politiske og administrative systemer   organisering lokalt og nasjonalt   saksgang   budsjett – og beslutningsprosesser   premissleverandør i egen organisasjon Kvalitet og internkontroll   faglig forsvarlighet og god praksis   hva har helsesøster lov og anledning til   lojalitet/tjenestevei   rollen som talsperson Kommunikasjon og påvirkning   hvilke arenaer finnes   hva er viktig   hvem gjør hva   tydelig, modig og stolt   på vegne av hvem Lov og rammeverk   dokumentasjon   melde avvik   planverk Hvor holdes kurset? Høyskolen Diakonova. Hvordan melder jeg meg på kurset? Hvis du ønsker å gjennomføre kurset for kursbevis uten 10 studiepoeng på masternivå kan du klikke her for å melde deg på

19 Hva gjør deg stolt av å være helsesøster?
Hvordan og til hvem formidler du denne stoltheten? Har det noe å gjøre med å være samfunnsaktør? Tilbake til starten og de tre spørsmålene jeg ba dere tenke over. Er det noen av dere som vil dele med oss andre noen stikkord? Takk! Og før vi runder av:

20 «We must speak out, confront and be persistent»
Kate Pickett, professor ved University of York, på Nordisk folkehelsekonferanse, Aalborg 2017 Som alltid når jeg snakker om dette temaet: dette!

21 Påmeldingsfrist 1.oktober
Migrasjonshelse – vil du lære mer? november, Oslo Påmeldingsfrist 1.oktober

22 Referanser og ressurser
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, retningslinjer mm: Høring på ny forskrift: Spesialistgodkjenning, evalueringsrapport: Helsesøsters kompetanse: Trygg, Tydelig og Tilgjengelig, Rapport fra LaH NSF:

23 Referanser og ressurser
Plattform for folkehelse: Folkehelse i NSF: Faglig forsvarlighetsheftet: Fordypningskurs Diakonova:

24 STOLPEMANUS Innledning (kort) Bakgrunn (2-3 punkt) Tese/forslag (hva vil du oppnå?) Argumenter (A-C): A………Bevis A1……. Bevis A2……. Bevis A3……. B………Bevis B1……. Motargumenter Bevis R1……. Bevis R2……. Osv Avslutning (løsning/peke fremover) Bevismatrise