til å publisere en ny artikkel…?

Presentasjon om: "til å publisere en ny artikkel…?"— Utskrift av presentasjonen:

1 til å publisere en ny artikkel…?
Hva gjør vi når vi vet at vi ikke vet nok?... til å publisere en ny artikkel…? …til å bestemme hvilke tiltak et vannområde skal gjennomføre. David N. Barton, NINA. Eutropia avslutningskonferanse 31 mai 2013 Source:The Economist

2 Vannforskriften § 10. Mindre strenge miljømål
§ 10 Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4 – § 6, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten In fullfilling paragraph 15 economic analysis we must therefore assume the following: That disproportionality of costs relative to needs can be compared That despite having shown that we should not spend as much as we can (a), we should still do so That we control the variance of drivers and pressures in the watershed

3 «Uforholdsmessige» kostnader i forhold til «behov» er et utsagn om relative kostnader
C + + + Inntekt 2 3 1 2 1 4 Kostnad Kostnad Kostnad - - -

4 Full kontroll ja… Source:The Economist

5 Kan de tenkes at….? «Effektivitet ved jordekanten» «Effektivitet
ved vannkanten»

6

7 Overlappende prosesser
Hypotese om effekt på eutrofiering (Tot-P) i Vestre Vansjø Forventning Varianse & støy KLIMA – økende og mer variabel temperatur KLIMA – økende og mer variabel nedbør SUR NEDBØR– redusert utfelling av Al (OH3) PO4 EKSTREMHENDER flom(2000) flom og skred (2008) TILTAK mot fosforavrenning siden 2001 Hvilken årsak dominerer? Har vi god nok oppløsning i måledata i tid og rom til å skille tiltakseffekt fra annen prosesser ? Simuleringsmodeller er den eneste muligheten vi har til å gjøre «counterfactual» analyse av tiltak ved å sortere effekter av drivere fra støy. Med høyere varians og til dels motstridende («confounding») av driverne av eutrofiering blir modell bruk stadig viktigere. Utfordringene med å kommunisere modelleringsresultater vokser også! For eksempel, tiltakprogrammet for Morsa kom som følge av eutrofiering etter 2000 flommen. Dette var en ekstremhendelse for eutrofiering og algeopplomstring. I årene etter har avrenning til Vestre Vannsjø vært mindre både av rent statistiske grunner («regression to the mean») , men også sannsynligvis p.g.a. tiltak (en hypotese). Men dette er en hypotese som må testes ved å skille ut flux som skyldes andre drivere. Derfor trenger vi modell-simuleringer. Kommentar til din slide 26 Hypotese: Uten tiltakene hadde vannkvaliteten i dag vært mye verre! Hvorfor en hypotese heller enn en konklusjon… fordi SWAT og INCA-P ikke inkluderer prosessene for redusert utfelling av Al og DNOM-fenomenet har vi ikke evnen til å isolere dette fra tiltakseffekt. fordi vi kalibrerer modellen på data bare siden 1992 da reduksjon i sur-nedbør og økning i DNOM begynte. Selv om vi hadde hatt en nedbørfeltsmodeller med Al-DNOM prosesser innebygget ville vi muligens ikke hatt tilstrekkelig tidsserier for å kalibrere denne prosessen (vi ser bare “foten av sulfat-fjellet” i slide 18). I forbindelse med din Slide 12: Utfordringen med ekstremhendelser kommer ikke helt frem av figuren. Langsiktige trender i klimaendring skulle være forutsigbare slik de er i denne figuren. Problemet for identifisering av tiltakseffekt er ikke “drift” i trendene, men variasjonen rundt dem. Kan du også vise at det er motvirkende langsiktige trender fra reduksjon i sur nedbør i samme slide? Poenget kommer godt frem senere, men tas ikke opp som en “confounding” effect ? Nnår usikkerheten er STOR …hvordan unngår vi å bare søke bekreftelse på tiltakseffekt? Tilbake til trend?

8 Varianse, usikkerhet og risiko
«fakta» , verifiserte måledata: «known knowns» «sannsynlighet», varianse, målefeil: «known unknowns» «tilfeldighet», ukjent, støy : «unknown unknowns» (kunnskaps -usikkerhet) «ignoranse», andre modeller: «unknown knowns» Risiko: sannsynlighet ganger konsekvens Forventning: mest sannsynlig konsekvens «Sort svane» : hendelse med veldig liten sannsynlighet, men stor konsekvens

9 Alexander Engebretsen og Koji Tominaga, UiO
Buffersoner: Dagens To asses an abatement action Filter strips remove contaminants by reducing overland flow velocity which results in the deposition of particulates. The filter strip area also acts as an area of increased infiltration , reducing both the runoff volume and non-particulate contaminants. A sedimentation pond that is installed downstream in a catchment can be simulated with the help of the reservoir function in SWAT. A reservoir is SWATs method of modeling lakes. Must specify area of water body, volume and equilibrium concentration of suspended sediments. Sedimentation of particles only happens when concentration of sediments is greater than equilibrium concentration. Alexander Engebretsen og Koji Tominaga, UiO

10 «Uforholdsmessige» kostnader i forhold til «behov» er et utsagn om relative kostnader under usikkerhet A B C + + + Kostnad Inntekt ? ? ? - - -

11 «Uforholdsmessige» kostnader i forhold til «behov» er et utsagn om relative sannsynligheter
C + + + 25% 75% 5% 95% 1% 99% nytte-kostnad = netto-nytte P=probability (sannsynlighet) - - -

12 «Hva gjør vi (ikke)?» Hva vi skal vite noe om…
Tiltakseffekt, nytte(N) - kostnad(K) Variasjon i tiltakseffekt, P ( N - K) Om vi vet det eller ikke.. Vet Nytte-kostnads prinsippet N >> K: tiltak N << K: ikke tiltak Beslutningsanalyse under usikkerhet P(N) >> P(K): tiltak P(N) << P(K): ikke tiltak Vet ikke Føre-var prinsippet…adaptiv forvaltning…tidsunntak… eksperimenter…pilottiltak…overvåkning…»effektivitet ved jordekanten»?.... oppdatering av antagelser…justerte tiltak….»effektivitet ved vannkanten»?... miljømål…oppskalering...osv.

13 Hva gjør vi (ikke) når vi (ikke) vet at vi (ikke) vet nok?...
Source:The Economist David N. Barton, NINA. Eutropia avslutningskonferanse 31 mai 2013