Primærmedisinsk uke 2016 Hans Johan Breidablik Fagdirektør Helse Førde

Presentasjon om: "Primærmedisinsk uke 2016 Hans Johan Breidablik Fagdirektør Helse Førde"— Utskrift av presentasjonen:

1 Primærmedisinsk uke 2016 Hans Johan Breidablik Fagdirektør Helse Førde
Si meg hvor du bor og jeg skal si deg hva du får av diagnose og behandling Om regionale/lokale forskjeller Primærmedisinsk uke 2016 Hans Johan Breidablik Fagdirektør Helse Førde

2 UTFORDRINGA FRAMOVER? «Increasing need, rising demand, and no more money – what the hell are we going to do?»

3 Problemstillingar -Helsevesenet er gitt legitimitet til omfattande inngripen i andre menneske sine liv -Mange suksesshistorier og høg anseelse både i eigne auger og i pasientar sine -Stor (overdreven?) tru på nytten av tiltaka mellom både pasientar og fagpersonar -Logisk at nytten aukar proporsjonalt med omfanget av aktiviteten («jo meir, jo betre»)

4 Medisinen: Berusa av sin eigen suksess?

5 Medisinen si blanda historie:

6 Eugenetikken («rasehygienen»)
Eugenikk ( «av god avstamning»), også kjent som rasehygiene, er en anvendt vitenskap og et sosialpolitisk program som tar sikte på å forbedre arvelige egenskaper i en befolkning. Eugenikk som vitenskap ble grunnlagt av Francis Galton i andre halvdel av 1800-tallet. Fagets selvforståelse var at det utgjorde en del av folkehelseforskning og var en anvendt gren av evolusjonsbiologien og genetikken. Eugenisk politikk ble satt ut i livet i mange land og med bred politisk støtte, spesielt fra til 1960 Legen Walter Gross ledet det rasepolitiske kontoret i det nasjonalsosialist-iske Tyskland 1933–1945

7

8 «Kreftforskning nytter» (Aftenposten/Kreftforeningen)
Dødsårsaker menn 0-74 år

9 «Big pharma» Peter C. Gøtzsche, professor og leder av The Nordic Cochrane Centre, Rigshospitalet, København: « I den vestlige verden er lægemidler den tredjehyppigste dødsårsag efter hjertesygdomme og kræft»

10 «Jo meir tenester; jo betre helse»?
Helsepersonell «with licence to heal (alt. harm)» «Risikosport»: a) Høg legitimitet for inngrep i enkeltpersonar sitt liv kombinert med b) høg tiltru til nytte både hos fagperson og pasient. Nytte for einskildperson (A) vs. for gruppe (B+C) B C A

11 Kva er passe mykje?

12

13

14 Tilvisingar pr. 1000 listepas i 2015 S&Fj
Tilvisingar pr listepas i 2015 S&Fj. (Kjelde: Samhandlingsbarometeret)

15 Likeverdig tildeling av spesialisthelsetenester og behandlingar – eller etter pasienten sitt postnummer?

16 Input bestemmer output?
Figuren viser tilvisingsrater og konsultasjonsrater per 1000 barneinnbyggar innan barne- og ungdomspsykiatrien for perioden 2012 – 2015. Konsultasjonsrate (venstre y-akse): Orange prikkar og strekar. Ein prikk for kvar kommune. Tilvisingsrate (høgre y-akse): søyler. Ei søyle for kvar kommune. Vi ser at: Konsultasjonsraten varierer mellom kommunane frå 560 til 4177 konsultasjonar per 1000 barneinnbyggar Tilvisingaraten varierer mellom kommunane frå 41 til 137 primærtilvisingar per barneinnbyggar Korrelasjonen mellom ratene er 0,72. Dvs dei som vert tilviste får oppfølging i spesialisthelsetenesta Korrelasjon: 0,72

17 Endrar pasientane seg; eller
Endrar pasientane seg; eller? Omfang (rate) av fjerning av mandlar hjå unge opp til 18 år (Helse Førde og Helse Bergen)

18 Kasus for droddling: Lars på 79 år kjem saman med dotter si til fastlegen. Dottera lurer på om ikkje Lars burde fått seg eit høyreapparat då har har fjernsynet så høgt på, og ikkje alltid får med seg det andre seier til han. Lars medgjer at han har vanskar med å oppfatte kva andre seier til han når det er mange som pratar i omgjevnaden, og han også har litt øyresus. Han er likevel tvilande til om han treng noko høyreapparat og om han vil tilvenne seg dette. Han synest også det er besværleg å reise heile dagen til Høyresentralen då han er dårleg til beins. Kva no fastlege?

19

20 Kasus for droddling Anna på 64 år har ramla på glatta og pådrege seg eit brot ved handleddet. Kva er den mest sannsynlege behandlinga om fallet skjedde i: a) Stavanger? b) Mo i Rana? c) Sogndal?

21

22 Kasus for droddling Helsesøster tek kontakt med deg vedrørande Ronny på 12 år. Skulen opplever han som uvaleg sta og kranglete, han kjem ofte i slåsskamp med andre og blir også ofte teken i løgn. Mor som er åleine med 4 born fortel at også ein eldre bror var på denne måten, men at det vart mindre ettersom han vart eldre. Kva gjer du fastlege?

23 Korrelasjon*: ,71 *Berre kommunar med pasientar

24 Kva er passe nivå/volum?