ByggNett A strategy for digitizing construction

Presentasjon om: "ByggNett A strategy for digitizing construction"— Utskrift av presentasjonen:

1 ByggNett A strategy for digitizing construction
, Sted, tema

2 A strategy for digitizing construction
, Sted, tema A strategy for digitizing construction Simple, effective and predictable services throughout the lifecycle FRANK OG WENCHES OPPUSSINGSPROSJEKT ER EN DEL AV ET FRAMTIDSSCENARIO. Med ByggNett-strategien vil direktoratet legge til rette for at privatpersoner – og alle andre som er involvert i byggeprosesser - opplever at prosessen er enkel, effektiv og forutsigbar Dette er visjonen for ByggNetts strategi og skal gi fremtidens digitale byggsektor. ByggNett-strategien beskriver hvordan direktoratet vil arbeide med digitalisering i årene fremover. Vi vil enklere og mer effektive byggeprosesser og større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren Digitalisering og bruk av IKT er ikke et mål i seg selv, men verktøy for å lykkes med endring som er etterspurt av brukere, myndigheter og byggenæringen BRUKERRETTING, SELVBETJENING OG SAMHANDLING ER DE TRE VERDIENE VI BASERER STRATEGIEN PÅ De tre verdiene skal iverksettes for å sikre best mulig sammenheng mellom initiativene og god måloppnåelse både på kort og lang sikt. For hver verdi er det knyttet effektmål Brukerretting: Digitale tjenester som er tilpasset de ulike målgruppenes forskjellige behov Effektmål: Samtlige målgrupper foretrekker å benytte seg av digitale tjenester Det skal være enkelt å anvende regelverket riktig for de forskjellige målgruppene Sektormyndighetene framstår som enhetlige og koordinerte for målgruppene Selvbetjening: Det skal finnes gode selvbetjeningsløsninger for alle faser av byggverkets levetid Intuitive selvbetjeningsløsninger som gir færre henvendelser til sentrale og lokale myndigheter. Flere fullstendige byggesøknader som forenkler byggesaksbehandlingen og reduserer tidstyver Selvbetjeningsløsninger utveksler relevante data med høy datakvalitet i sanntid Relevante data gjenbrukes på tvers av offentlig og privat sektor, og reduserer behovet for manuelle prosesser Samhandling: Gode samarbeidsarenaer som skal sikre en helhetlig tilnærming til digitalisering, effektive arbeidsprosesser og god informasjonsflyt Samarbeidet mellom berørte myndigheter skal framstå som forbilde for andre sektorer. Relevante registre og data er digitale og har hensiktsmessige formater for selvbetjeningsløsninger User in focus selfservice collaboration

3 Four target groups Professional building owners
, Sted, tema Four target groups Professional building owners Local and central government Individuals Videre har vi definert fire hovedmålgrupper. I tillegg kommer IKT-industrien. Det anses som avgjørende for å realisere ByggNetts visjon at samtlige målgrupper opplever gevinst og egennytte i en felles realisering av ByggNett Lokale og sentrale myndigheter har ansvar for lovgivning, saksbehandling, tilsyn og kontroll. Dette inkluderer kommunene, fylkeskommunene og de fjorten statlige etatene som kan bli involvert i en byggeprosess, og som trenger informasjon om byggverket i ulike faser av byggverkets livsløp. Målet er at effektive verktøy og automatisering av prosesser skal sikre disse instansene en enklere hverdag med økt kvalitet og mulighet til å gi bedre service til innbyggere og næringsliv. Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen inkluderer arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, håndverkere, FDV/FM-aktører og byggevareindustrien. Målet er at disse skal ha tilgang til grunnlagsdata av høy kvalitet som kan gjenbrukes på tvers av offentlig og privat sektor. Profesjonelle byggeiere inkluderer både offentlige og private aktører. Målet er at det skal være enkelt for disse å både registrere og få tilgang til relevant dokumentasjon om bygget på en måte som gir kontroll og forutsigbarhet i hele byggverkets levetid. Privatpersoner som eier en tomt, bolig, eller hytte, eller som berøres av ulike tiltak fordi de for eksempel er naboer. Målet er at privatpersoner skal ha enkel tilgang på dokumentasjon om egen eiendom, samt at det skal finnes gode selvbetjeningsløsninger. Løsningene skal forenkle innsyn, søknadsprosesser, gjøre det enklere å forvalte og fremskaffe dokumentasjon om egen eiendom, samt gi veiledning om regelverket som det er enkelt å forstå. I tillegg til disse fire målgruppene vil IKT-industrien ha en sentral rolle som leverandør av IKT-løsninger til både byggenæringen, kommunal sektor og statlige myndigheter. Dette vil inkludere programvare som gjør bruk av 3D, for eksempel i form av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM ), digitale geodata om stedfestet informasjon og verktøy som kan foreta analyser av tekniske krav, som energikrav, brannkrav eller krav om universell utforming. For å møte de ulike målgruppenes behov for helhetlige tjenester fremover vil det være nødvendig med et godt samarbeid med fagmiljøene i IKT-industrien, og at de utfordres på å skape innovative løsninger. Kommunene: Digitalisering frigir tid til til faglig utfordrende jobber. BAE: ByggNett vil skape økt produktivitet og inntjening. IKT: Et stort løft, som gir muligheter. Stat: Digitalisering vil skape en mer åpen og inkluderende stat. Alle må ta ansvar. DiBK skal bygge broer. Construction industry ICT vendors

4 Challenges To much resources is used to find and recreate information
, Sted, tema Challenges ”Komplisert og tidkrevende å søke!” ”Ny kommune, nye plan-bestemmelser” ”Tilsyn med bygget betyr mer dokumentasjon” ”Nok en ufullstendig søknad…” HVORDAN SER DAGENS SITUASJON UT? 1. Fragmentert verdikjede med mange aktører 2. Useriøse aktører som presser prisene i markedet 3. Økende kostnader og kvalitetsutfordringer I MÅLGRUPPENE BRUKES DET MYE RESSURSER PÅ Å FINNE OG GJENSKAPE DOKUMENTASJON OM BYGG Byggesaksprosess Dagens byggesaksprosess oppleves av mange søkere som både komplisert og tidkrevende. Kommunene har ofte egne krav til dokumentasjonen som skal sendes inn. Årsaken kan være lokale planbestemmelser, privatrettslig forhold hvor kommunen må ivareta egne interesser eller rett og slett at kommunene har ulik tolkning av regelverket. Dette kan føre til innsending av ufullstendige søknader, noe som hindrer effektive byggesaksprosesser. Kommunene bruker mye ressurser på veiledning. Det er mye god veiledning på kommunenes hjemmesider, og enkelte kommuner har digitale innsynsløsninger i plan- og byggesaksprosessene. Likevel blir det fremdeles brukt mye tid på en-til-en-kontakt per telefon eller fysisk oppmøte. Nåværende ByggSøk er bygget på gammel teknologi som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til regelsjekking og økt grad av selvbetjening. Det er også kostbart og tidkrevende å programmere om systemet når det kommer nye regler. Det er derfor behov for innovasjon og nytenkning når det gjelder byggesøknader som forenkler og gir god støtte for selvbetjening. Dagens regelverket er skrevet for saksbehandling på papir, og lovverket må derfor tilpasses for å understøtte digitalt førstevalg. Et automatiseringsvennlig regelverk vil sikre en enklere og mer effektiv søknadsprosess. Manglende samordning Flere av sektormyndighetene har registre eller annen informasjon som ikke er digitaliserte, og mye av involveringen på tvers vil dermed være papirbasert. Heller ikke ulike statlige virkemidler er nødvendigvis samordnet, slik som lån, tilskuddsordninger og energimerker. To much resources is used to find and recreate information

5 Benefits More efficient processes Higher productivity Less waste
, Sted, tema Benefits More efficient processes Higher productivity Less waste Sustainable construction (her mangler det noe fornuftig tekst. Men kanskje: TIDEN ER MODEN: Eksempler på skritt mot digitalisering som er tatt: KommIT (Kommunenes strategi for felles kommunal IKT arkitektur). BIM – Bygningsinformasjons modellering på vei inn i byggebransjen. ByggSøk eBygg og e-byggesak (prosjekt for mer effektiv saksbehandling) )

6 , Sted, tema Fem innsatsområder I denne strategien er det definert 5 innsatsområder som DiBK vil konsentrere seg om. ByggNett-strategien er krevende fordi det er mange involverte og berørte aktører, samtidig som det ikke finnes én besluttende myndighet som har helhetlig ansvar for hele saksområdet. Beskrivelsen av innsatsområdene tar utgangspunkt i DiBKs ansvar og rolle, men forsøker samtidig å trekke fram mål og satsningsområder som krever bredt samarbeid med sentrale interessenter både i offentlig og privat sektor. RELASJONSUTVIKLING: Lage og videreutvikle arenaer, allianser og partnerskap med offentlig og privat sektor, interesseorganisasjoner og øvrige målgrupper. Eksempler: Etablere gode samarbeidsarenaer Styrke samhandling mellom sektormyndigheter Delta i standardiseringsarbeid Styrke IKT-industriens kompetanse og leveringsdyktighet Godt samarbeid med statlige byggherrer og eiendomsforvaltere PROSESSER OG METODER SOM UNDERSTØTTER DIGITALISERING: Utvikle effektive samhandlingsmåter på tvers av byggsektoren, med fokus på forenkling og effektivisering. Understøtte forenkling og effektivisering av prosesser i byggsektoren Enhetlig og harmonisert informasjonsforvaltning Selvbetjeningsløsninger med brukeren i sentrum Brukerne skal slippe å forholde seg til hvordan offentlig sektor er organisert Deling og gjenbruk av åpne data KOMPETANSEBYGGING: Tilrettelegge for økt kompetanse hos målgruppene gjennom tilpasset informasjon og nettbasert læring Øke digital kompetanse i byggsektoren Øke kunnskap om byggkvalitet, byggeregler og byggesaksprosess hos våre målgrupper Mer bruk av e-læring og interaktive verktøy Bransjen blir viktig bidragsyter Brukerundersøkelser og dialog med målgrupper som viser hvor vi bør bidra REGELVERKSUTVIKLING: Forbedre og forenkle regelverk slik at det i størst mulig grad er tilrettelagt selvbetjeningsløsninger som baserer seg på automatisk regelsjekk Tilrettelegge for et automatiseringsvennlig regelverk Gode selvbetjeningsløsninger hvor brukeren kan forholde seg til det offentlige gjennom en enhetlig måte Enkle saker behandles automatisk av datamaskiner Komplekse saker må fremdeles behandles av saksbehandler TJENESTE- OG VERKTØYUTVIKLING: Tilrettelegge for deling, utvikling, forvaltning og drift av IKT-verktøy, IKT-løsninger og dataregistre. Stimulere IKT-leverandører til å utvikle selvbetjeningsløsninger og verktøy Bruk av innovative anskaffelser og pilotering Pådriver for informasjonsforvaltning og bruk av nasjonale felleskomponenter og åpne standarder Vurdere behov for felleskomponenter på våre områder