Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Landrapport fra Utdanningsforbundet, Norge

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Landrapport fra Utdanningsforbundet, Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Landrapport fra Utdanningsforbundet, Norge
København, september 2011 LANDSMØTESAKER UTDRAG Sak 2: Individ – organisasjon – samfunn Utdanningsforbundet vil utvikle bedre tilbud til våre ledermedlemmer som er tilpasset dagens lederutfordringer. Vi må sette fokus på ledelse og utfordringene våre ledere har i forhold til lojalitetsklemma. Både forskolelærere, lærere og ledere må støttes i rollen som viktige og synlige samfunnsaktører. Følgende forslag oversendes sentralstyret: Landsmøtet ber sentralstyret utarbeide en plan/strategi for økt medlemsengasjement gjennom økt informasjon om organisasjonens analyser og samfunnspolitiske prioriteringer. Sak 4: Lønnsdannelse Utdanningsforbundet vil i landsmøteperioden prioritere en langsiktig strategi for å sikre god lønnsutvikling for alle medlemmer, uavhengig av tariffområder og tariffbestemmelser. Lønnspolitiske målsettinger Utdanningsforbundet har følgende lønnspolitiske målsettinger: lederlønn skal samsvare med lederansvar, størrelser på driftsenheten og sikre god rekruttering leder skal til vanlig lønnes høyere enn dem de er satt til å lede Lønnspolitisk strategi for å nå de lønnspolitiske målene Utdanningsforbundet vil kjempe for at lærere og skoleledere skal beholde sine opparbeidede rettigheter, bl.a kompetanselønnssystem, lønnsstiger basert på ansiennitet og kriterielønnssystem, i forbindelse med overføringen til KS/Oslo kommune. Pensjon Utdanningsforbundet vil arbeide for å etablere og bevare gode pensjonsordninger for medlemmene i private og offentlige virksomheter. Dette innebærer også ordninger som gjør det mulig å trappe ned yrkesaktiviteten mot slutten av yrkeskarrieren. Ingen medlemsgrupper skal diskvalifiseres i forhold til enkeltelementer i pensjonsordningene. AFP-ordningen må videreføres og forbedres. Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for flere å være yrkesaktive helt eller delvis, slik at det enkelte medlem gis et reelt valg mellom pensjonering og yrkesaktivtet. Sak 5: Søkje kunnskap og byggje tillit Sak 5.1 Profesjonskvalifiering Utdanningsforbundet vil at leiarar skal få kompetanse i korleis dei kan utvikle barnehagen og skulen til å bli viktige kvalifiseringsarenaer. det skal utformast eit forpliktande system som sikrar alle førskulelærarar og leiarar formalisert etter- og vidareutdanning gjennom heile yrkeskarrieren. Ei god ordning kan vere fullfinansierte kompetanseår. Yrkesfeltet og utdanningsforskinga skal samarbeide nært og godt for å styrkje profesjonskvalifieringa leiarar, førskulelærarar, lærarar, instuktørar, studentar, lærarutdannarar og utdanningsforskarar. 5.2 Tilpassa opplæring ……Det er og en føresetnad at rammevilkår i form av pedagogressursar, timeressursar, leiarresurssar, kompetansemidlar og støtteapparat blir styrkte. Udanningsforbundet vil at leiinga i barnehage og skule må byggje opp system som sikrar spisskompetanse i dei spesialpedagogiske tiltaka. Leiinga, eigar og styresmakter skal ta det overordna ansvaret for å leggje til rette for at vi kan nå måla om tilpassa opplæring. 5.3 Vurdering ….Vurderinga må vere eigna til å gi til å gi leiarar, lærarar, førskulelærarar, instuktørar og fagansvarlege inspirasjon, støtte og rettleiing i arbeidet med å utvikle god praksis ved den einskilede lærestaden. Sak 7: Organisasjon 7.2 Kultur og struktur for utvikling Utdanningsforbundet vil: vidareutvikle organisasjonene sitt tilbod til leiarane. Leiarane si forankring i organisasjnens politikk må utnyttast som ein viktig ressurs i vårt arbeid med arbeidsvilkår og profesjonsspørsmål. Halde fram arbeidet med å utvikle opplæringa av tillitsvalde og forsterke innsatsen for å nå alle tillitsvalde. Sak 8: Profesjonell yrkesutøvelse – godt arbeidsmiljø Pkt. 2 Utdanningsforbundet vil sette særskilt fokus på følgende områder: Arbeidstid arbeide for økt tid til ledelse Vold, trusler og trakassering arbeidstakere og ledere må få utviklet sin kompetanse til å forebygge og håndtere voldssituasjoner. Leder- og arbeidsgiveransvar Ledere og arbeidsgivere har et spesielt ansvar for arbeidet med et inkludrende arbeidsliv. Ledere har ansvar for å legge til rette for kompetanse- og jobbutvikling slik at den enkelte gjennom hele yrkeskarrieren blir i stand til å møte endrede jobbkrav. Ledere må også gi ansatte medinnflytelse over organiseringen av eget arbeid.

2 Sentralt lederråd 20 medlemmer som dekker ulike typer lederstillinger i skole og barnehage 4 møter pr. år Fra – 5 møter i lederrådet

3 Lederråd/lederforum Landsmøtets oppfordring i 2009:
Lederråd på alle nivå i organisasjonen Lederforum (hovedtillitsvalgte og ledermedlemmer fra samme avtaleområde – kommunalt nivå)

4 Tiltak for ledermedlemmer
Lederhjelpen (desember 2008) Nyhetsbrev for ledermedlemmer (Skoleledernytt og Styrernytt)

5 Ledermedlemmer i Unio Unio er Utdanningsforbundets hovedorganisasjon
(10 forbund og ca medlemmer). Unio har opprettet et lederforum Unio arrangerer en lederkonferanse oktober 2011.

6 Ledere - utfordringer Medlemsundersøkelsen 2010
Nær halvparten har vurdert å melde seg ut i løpet av de to siste årene Ca 90% ønsker et bedre organisatorisk tilbud og flere møteplasser for ledere

7 Leder e - utfordringer forts.
Rekruttering til skolelederstillinger (rektorstillinger) undersøkelse høsten 2010 Landsgjennomsnitt 3,9 søkere til sist utlyste rektorstilling 40 % av kommunene er misfornøyd med antall søkere Hovedårsaken til lave søkertall er stort arbeidspress og lønn som ikke står i forhold til ansvar og oppgaver

8 Ledere - utfordringer forts.
Arbeidsforhold for ledere Forskningsbasert kartlegging og dokumentasjon av tiden skoleledere har til disposisjon til pålagte oppgaver og sammenligne dette med tid til ledere i andre virksomheter Sluttrapport juni 2012


Laste ned ppt "Landrapport fra Utdanningsforbundet, Norge"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google