”Give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!”

Presentasjon om: "”Give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Give Gud at barnet må bli deg til velsignelse!”
- ”Faderen” (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson

2 - ”Faderen” (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson
”slår ut med armene, gir et skrik og faller i vannet.” - ”Faderen” (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson

3 ”Det går knapt ein dag uten at ein kan lese på kronikkplass om ungdom
i ei eller anna form for eksistensiell krise. Ressurssterke jenter og gutar frå stødige familiar, der alt ligg til rette for suksess, men som likevel ikkje fiksar tilværet” – Agnes Ravatn, ”I kongens kittel”, mening hentet fra Dagbladet Foto: Niklas Lello

4 ”Takk for hjelpen, mamma. Men ikke bli skuffet.”
Foto: Volkovslava / shutterstock ”Takk for hjelpen, mamma. Men ikke bli skuffet.” ”Du er mammaen min, du tror jeg kan klare alt. Du ser noe i meg ingen andre gjør. Allikevel er du også en av dem som drar meg ned.” Jente (16), Si ;D-innlegg hentet fra Aftenposten

5 Foto: Erlend Berge ”Det er umulig å finne lykke hvis man hele tiden prøver å fylle et rom som ikke er formet slik man selv ønsker det. Et rom skapt av andre. Et rom formet av samfunnets forventninger, sosialt press, og tidligere målsetninger.” – Gunnar Tjomlid

6 ”For nei, mamma, jeg kunne ikke gjort det noe bedre.
Foto: Volkovslava / shutterstock ”For nei, mamma, jeg kunne ikke gjort det noe bedre. Jeg gjorde mitt beste.” - Jente (16), Si ;D-innlegg hentet fra Aftenposten

7 ”er det éin einaste ting verdas lykkeforsking veit heilt sikkert,
så er det at det heilt essensielle er opplevinga av å bety noko for andre.” – Agnes Ravatn, ”I kongens kittel”, mening hentet fra Dagbladet Foto: Niklas Lello

8 ”Jeg har ennå mye å lære av deg og ditt liv,
Foto: Volkovslava / shutterstock ”Jeg har ennå mye å lære av deg og ditt liv, men jeg skal fremdeles levet mitt eget.” - Jente (16), Si ;D-innlegg hentet fra Aftenposten

9 ”Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse”
- ”Faderen” (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson