Kommuneøkonomien, og verden i dag - og i morgen?

Presentasjon om: "Kommuneøkonomien, og verden i dag - og i morgen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommuneøkonomien, og verden i dag - og i morgen?
Rådmenn i Akershus, 19. januar 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Det store internasjonale bildet … Handlingsrommet framover, år… Evt en utvikling som ikke er lineær …

3 Noen globale megatrender
Demografisk utvikling Finansielle ubalanser, lave renter, finanskrise Konkurranse fra nye industriland Skjev inntektsfordeling Kamp om naturressursene Globalisering Ny teknologi Miljø-/klimautfordringer

4 Globaliseringen

5 Proteksjonisme NATO Kina Brexit prj makroøkonomi

6 Det valutapolitiske trilemmaet: Velg to av tre ønskede egenskaper
Selvstendig pengepolitikk stabiliseringspolitikk full utnyttelse av ressursene Faste valutakurser stabile rammevilkår for det internasjonale varebyttet utnytte komparative fortrinn, spesialisering/stordriftsfordeler Frie kapitalbevegelser delta i det internasjonale kapitalmarkedet mer effektiv bruk av kapitalen (lavere kostnader, økt avkastning) C Selvstendig pengepolitikk Frie kapital-bevegelser Faste valutakurser A B

7 De siste 150 årene har grovt sett vært en vandring rundt trilemmaet
Faste valutakurser Frie kapital-bevegelser Selvstendig pengepolitikk 2. Mellomkrigstid 5. Dagens regime 3. Bretton Woods 1. Gullstandard 4. Slange/ERM/EMU

8 Det politiske trilemmaet
Kan ikke kombinere både nasjonalstat, massepolitikk og internasjonal politisk integrasjon kan ha nasjonalstater basert på massepolitikk kan ha internasjonal politisk integrasjon basert på nasjonalstater kan ha internasjonal politisk integrasjon basert på massepolitikk (direkte valg) Med nasjonalstaten som sentral aktør må en velge mellom massepolitikk og internasjonal politisk integrasjon! (A  B) Nasjonalstat Internasj. politisk integrasjon Masse-politikk A D B Global politisk styring

9 Global politisk styring
Trilemmaets iboende dynamikk: Må alltid velge bort noe, vil før eller senere bli misfornøyd med valget B Internasj. politisk integrasjon Masse-politikk D Faste valutakurser Frie kapital-bevegelser Selvstendig penge-politikk C Nasjonalstat Global politisk styring Global markedsøkonomi frie kapitalbevegelser og markedsbestemte valutakurser undergraver nasjonal politisk styring Enten må politikken globaliseres, ellers vil behovet for nasjonale grep reversere globaliseringen utviklingen peker ikke mot en videre politisk integrasjon, snarere tvert imot? disintegrasjonskrefter vil gradvis overta Husk: Trilemmaene uttrykker evige motsigelser

10 Vil dagens regime vare i 30 (urolige?) år?
Periode År Kjennetegn Hegemonist Gullstandarden 1870 – 1913 44 Fastkurs, finansiell integrasjon Storbritannia Mellomkrigstid 1914 – 1944 31 Flytende kurs, disintegrasjon USA erstatter Storbritannia Bretton Woods 1945 – 1971 27 Fastkurs, handelsintegrasjon USA Slangen, ERM 1972 – 1998 USA, regionalt ”utfordret” av Tyskland, Japan Dagens regime 1999 – ? Flytende kurs, disintegrasjon? USA, globalt utfordret av ØMU?, Kina? Kampen om hegemoniet - noen mulige konfliktsaker: Finansielle ubalanser Omstillinger pga. konkurranse fra nye industriland Kamp om naturressursene Klimakrise

11 Om globaliseringen reverseres
Norge har mye å tape, kommunenes situasjon kommer neppe til å være det viktigste temaet Hva skjer med oljefondet dersom frie kapitalbevegelser innskrenkes? Enda mere dramatisk om internasjonal handel begrenses vi er en liten åpen økonomi har stort utbytte av å bytte varer og tjenester med andre land

12 Demografi, finansielle ubalanser og renter

13 Den demografiske overgang – eldrebølgen er global, men treffer industrilandene først
En grunn til liten eldrebølge i USA er høy innvandring og høye fødselsrater, kan ikke utelukke samme utvikling i Europa

14 Før «eldrebølgen» fikk vi «sparebølgen» – ønsker mindre konsum og realinvesteringer, mer finansinvesteringer, bidro til finansielle ubalanser

15 Demografi har trolig bidratt vesentlig til den globale rentenedgangen siste 30-35 år
L. Rachel and T D Smith: Secular drivers of the global real interest rate, BoE Staff Working Paper No. 571 anslår bidrag til nedgang i realrentene fra 1980-tallet og til i dag forklarer 4 prosentpoeng av en nedgang på i alt 4 ½ prosentpoeng Flere av effektene kan være følgeeffekter av demografi og ulikhet

16 Nå legger vi «sparebølgen» bak oss, vil isolert sett trekke i retning av økte renter, vil ramme de med høy gjeld, også kommuner

17 Demografi og kostnader

18 Aldringen vil gi behov for økt innsats i pleie og omsorg, selv med uendret standard og dekningsgrad, særlig fra 2023 og framover (1943-kullet 80 år)

19 Fra 1990 og framover økte vi ressursinnsatsen i helse og omsorg med 1,5 pst pr år pr person
Ressursbruk i helse og omsorg Mill. timeverk 90 100 110 120 130 140 150 160 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Økt ressursbruk per person i hver aldersklasse Vekst som følge av endringer i alderssammensetning Kilde: Finansdepartementet (Perspektivmeldingen fig 5.13) 1,5 pst årlig vekst i økt standard/dekningsgrad

20 Økt velstand i framtida vil gi krav om økt velferd
Pst real-vekst pr år BNP pr innb Standard-forbedr. mv Faktisk utvikling 2,1 1,5 Pst real-vekst pr år BNP pr innb* Standard-forbedr. mv Referansebanen for i RNB 2015 1,7 ? - med produktivitetsvekst som i 2,3 - med produktivitetsvekst som i 0,6 Finansdepartementet bruker referansebaner med uendret standard og dekningsgrad. Det er neppe en realistisk forutsetning

21 Vårt finanspolitiske handlingsrom er i ferd med å bli uttømt
Veksten i oljefondet vil etter hvert bli svakere enn BNP-veksten Samtidig vil utgiftene vokse sterkere enn BNP-veksten særlig om standard og dekningsgrader øker Med uendret standard og dekningsgrad på helse- og omsorgstjenester vil skjærings-punktet være om 15 år med 1,5 pst årlig økt standard og dekningsgrad betydelig tidligere

22 Hvordan sikre at framtidas eldre – eller skattebetalere – ikke får Svarteper?
Må vi foreta valg i tide hvilke tjenester skal framtidas velferd omfatte? hvordan skal vi finansiere dem? hvordan kan vi produsere dem mer effektivt i framtida? Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer

23 Skattene kan økes – men det vil finnes et tak
De nordiske landene har høyest skatter i forhold til BNP av alle OECD-land men ingen har passert 50 pst Da Sverige nådde 50 pst skatt som andel av BNP rundt 1990, ble velferdspolitikken lagt om Da Danmark nådde 50 pst ti år senere ble det gjennomført en massiv kommunereform

24 I framtida må kommunesektoren bli mer effektiv, eller vi må begrense veksten i velferdstjenestene
Stor forskjell i produktivitetsvekst for ulike varer og tjenester Forskjellen går ikke mellom produksjon av varer og tjenester men mellom ulike typer tjenesteproduksjon og ikke om de produseres offentlig eller privat Ny teknologi revolusjonerte telesektoren Vi må endre tjenestene slik at vi kan produsere mer/bedre tjenester til lavere kostnad

25 Velferdsteknologi – bare økt produktivitet i offentlig sektor kan gjøre de skattefinansierte velferdstjenestene bærekraftige Økt produktivitet i privat sektor gir grunnlag for økt lønn og velstand gir økte skatteinntekter, men også økte lønnsutgifter for offentlig sektor nettoeffekten for offentlige finanser er i utgangspunktet om lag null Men oljefondet vokser ikke med produktivitetsveksten finansierer en andel av velferdstjenestene i utgangspunktet er gitt, kan ikke finansiere en høyere utgiftsvekst Økt produktivitet i privat sektor gir oss økt velstand bare økt produktivitet i offentlig sektor kan gi oss økt velferd