Avdelingsdirektør Martin H. Bryde Florø 8. februar 2017

Presentasjon om: "Avdelingsdirektør Martin H. Bryde Florø 8. februar 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett
Avdelingsdirektør Martin H. Bryde Florø 8. februar 2017 Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd

2 Enighet på Stortinget Vekst i oppdrettsnæringen skal skje på naturens premisser. Lakselus er i dag er den beste indikatoren for å bestemme mulig kapasitetsvekst i lakse- og ørretoppdrett. Mulighet for vekst innenfor et produksjonsområde bestemmes den samlede belastningen i området. 6 % annen hvert år Våren 2015 la regjeringen frem Meld. St. 16 ( ). Formål: presentere et nytt system for justering av kapasitet på tillatelsesnivå – på lokalitetsnivå: som utgangspunkt ingen endring Meldingen isolerer et hensyn som avgjørende for vekst (distriktspolitikk, marked, osv. fjernes som vurderingsgrunnlag for om det skal være vekst. Miljøpåvirkningen avgjør vekst - Knyttes til en handlingsregel Produksjonsområder Modulbasert.

3 Hvor er vi i prosessen? Gjennomføringsfasen
Produksjonsområder Regler for å få systemet til å virke Innplassering av tillatelser mv. Videre arbeid med modell Følge opp øvrige bestillinger fra Stortinget Mål om første kapasitetsjustering i 2017 Videre arbeid med modell pågår. Høringen av nytt regelverk viste at særlig næringen er skeptisk til tre ting; kunnskapsgrunnlaget (dvs. næringens påvirkning på villfisk, fleksibilitet, juridiske innvendinger). Hvordan de faglige vurderingene av tilstanden i et produksjonsområde skal gjennomføres, har blitt endret noe i etterkant av fremleggelsen av Meld. St. 16. Stortinget ba om at et bredt forskningsmiljø skulle involveres i prosessen. Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, NINA og andre relevante institutter (Rådgivende biologer, UniResearch, Sea Lice Research Centre-SLRC (UiB), Akvakplan-niva, Norsk Regnesentral og SINTEF) er nå alle involvert i arbeidet. Det er gjennomført en prosess der kunnskapsstatus har blitt beskrevet, og forskningsmiljøene har jobbet/jobber nå sammen for å tette de kunnskapshullene som er identifisert. Gjennom dette arbeidet har forskningsmiljøene foreslått at vurderingene bør være mer nyanserte enn det en enkelt spredningsmodell vil kunne få fram. De har derfor sett hen til hvordan ICES gir sine kvoteråd for villfisk, og har foreslått en forenklet variant av dette med opprettelse av en ekspertgruppe som skal komme med et faglig råd basert på all tilgjengelig kunnskap. Departementet mener dette er en fornuftig tilnærming som støtter opp under bestillingen fra Stortinget om bredere involvering i utvikling av modellsystemet. Departementet har opprettet en styringsgruppe med en representant fra Havforskningsinstituttet, en fra Veterinærinstituttet og en fra NINA for å samordne dette arbeidet Ekspertgruppen skal komme med sin første vurdering av tilgjengelig kunnskap og overvåkningsdata fra 2016 i begynnelsen av mars., noe som vil gi grunnlag for å gi farger til produksjonsområdene for første gang. Etter at vårens overvåkning er gjennomført kan gruppen vurdere sitt råd i lys av nye overvåkningsresultater og komme med et revidert råd etter sommeren. Departementet vil deretter gjøre sin samlet vurdering av uttesting av modellsystemet med sikte på at regjeringen i løpet av høsten kan bestemme om det kan gis vekst og hvilke produksjonsområder som evt. kan få vekst.

4 Regler for implementering er fastsatt
13 produksjonsområder Regler om utnyttelse av tillatelser på tvers av områdene Regler om justering av kapasitet Unntak fra handlingsregelen Første kapasitetsjustering mest sannsynlig til høsten Ikke rødt lys i 2017 På Sjømatdagene offentliggjorde fiskeriministeren at regelverket som skal implementere havbruksmeldingen er fastsatt.

5 13 produksjonsområder langs kysten
Svenskegrensen til Jæren Ryfylket Karmøy til Sotra Nordhordland til Stadt Stadt til Hustadvika Nordmøre og Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag med Bindal Helgeland til Bodø Vestfjorden og Vesterålen Andøya til Senja Kvaløya til Loppa Vest-Finnmark Øst-Finnmark Endring fra høringsrunden: Det sørligste området splittet i to Grensen mellom område 9 og 8 justert noe sørover, etter ønske fra Cermaq (med tiltredelse fra andre aktører). Få innspill fra fylkeskommunene. Nordland fk mente grensene burde følge fylkesgrensene. Ikke tatt til følge. Rogaland fylkeskommune støttet det opprinnelige forslaget til områdeinndeling, fremfor det forslaget som nå er vedtatt. Blant annet av hensyn til aktørenes fleksibilitet, og fordi aktørene i Agder nok vil kunne få unntak fra handlingsregelen. Fordelene med et større prod.område var derfor etter deres syn større enn ulempene (lite sammenheng lus)

6 "Utnyttelse" av tillatelser (fleksibilitet)
Interregionalt biomassetak – 3 tilstøtende produksjonsområder Andre – 2 tilstøtende produksjonsområder Aktører som får tillatelser kun i ett område vil få anledning til å drive også i et tilgrensende område Stortinget har besluttet at fleksibiliteten som ligger i ordningen med interregionalt biomassetak skal bestå: Aktører som videreforedler en vesentlig andel av sin produserte fisk vil kunne få fleksibilitet over inntil tre tilstøtende produksjonsområder Alle andre vil få anledning til å drive i to områder. Aktører som får tillatelser i kun ett område, vil få anledning til å drive også i tilgrensende område § 33 – det vil bli fastsatt regler som åpner for dette Vurderes på konsernnivå. Aktører som har tillatelser i to områder som ikke grenser til hverandre, vil måtte forholde seg til disse.

7 Unntak fra handlingsregelen:
1. april – 30. september: Max. 0,1 hunnlus Max. 1 medikamentell behandling per produksjonssyklus Unntak betyr: tilbud om vekst uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet Må betale vederlag som alle andre Unntaksreglene bygger på oppdretters "prestasjoner" på lokalitetsnivå, og må "oversettes" til økning på tillatelsesnivå. Dette er ikke helt rett frem. Vi vil komme med regler for hvordan dette skal gjøres, herunder regler for utnyttelsen av biomasse i slike tilfeller. Johan Wildhagen, Sjømatrådet

8 Tildeling og prising Nye tillatelser og vekst på eksisterende tillatelser Både auksjon og fastpris Store deler av vederlaget skal tilfalle kommunene (og fylkeskommuner) Den nærmere fordelingen mellom økt MTB og nye tillatelser er ikke bestemt. Stortinget har imidlertid bestemt at begge deler skal tildeles i hver runde. Økt MTB tildeles til fastpris. Nye tillatelser kan tildeles på flere måter, Stortinget nevne en kombinasjon av fastpris og auksjon, samt avbetalingsordninger. Fiskeridirektoratet har levert et arbeid omulike modeller for fastsetting av vederlag, og vi arbeider med å se nærmere på dette. Hvordan vederlaget skal fastsettes bestemmes for hver runde (i forskrift). Havbruksfondet trådte i kraft 1. januar 2016.

9 Fylkeskommunenes rolle
Ved implementering av systemet Innplassering av tillatelser gjøres av Fiskeridirektoratet Ved ev. flytting av lokaliteter vil fylkeskommunene involveres Fylkeskommunen håndterer søknader på lokalitetsnivå Ved justering av kapasitet Fylkeskommunene forestår tildeling av økt kapasitet på eksisterende tillatelser (etter fastsatt forskrift) Tildeling av nye tillatelser? "Nedjustering" skjer ved forskrift Vurdering av hvilket området tillatelsen skal være hjemmehørende i går på tvers av fylkeskommunale grenser. En nærmere redegjørelse er gitt i høringsbrevet hvor det heter: For å sikre likebehandling og ensartet utforming av tillatelsesdokumentene vil Fiskeridirektoratets hovedkontor utarbeide maler for endringsvedtakene. Fiskeridirektoratets regionkontor vil skrive ut de nye tillatelsene på bakgrunn av malene og foreta omregistreringen i akvakulturregisteret. Denne oppgaven tilligger normalt fylkeskommunene, men fordi oppgaven henger nært sammen med vurderingene knyttet til hvilket produksjonsområde tillatelsen hører inn i, synes det mest hensiktsmessig at Fiskeridirektoratet også fører inn registeret hvor tillatelsen er hjemmehørende.

10 Foto: Johan Wildhagen, Norges sjømatråd