Kartlegging av tilretteleggingsfeltet ved UiO

Presentasjon om: "Kartlegging av tilretteleggingsfeltet ved UiO"— Utskrift av presentasjonen:

2 Kartlegging av tilretteleggingsfeltet ved UiO
Styringsdokument møte i Utdanningskomiteen 14. februar 2017 Kartlegging av tilretteleggingsfeltet ved UiO Var sist i Utdanningskomiteen i desember, og presenterte mandatet som da ble godkjent Prosjektgruppe var da så vidt på plass. Nå har vi kommet noen skritt lenger, og jeg vil presentere status for prosjektet, og ønsker å få en godkjenning av Utdanningskomiteen for veien videre.

3 Bakgrunn og begrunnelse
UH-loven §4.3 punkt 5: Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §17: rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner Gjennom Studentparlamentet, styringsgruppen for digitalt læringsmiljø og Læringsmiljøutvalget har studenter og ansatte etterspurt større fokus på tilretteleggingsfeltet. Det er et ønske om mer felles rutiner og praksis på tvers av fakultetene, og et behov for kompetanseheving for ansatte som jobber med feltet. UiO er forpliktet av både UH-loven og Diskriminerings og tilgjengelighetsloven å tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelser. Særlig §17 som sier noe om tilrettelegging: § 17.Rett til individuell tilrettelegging i skole- og utdanningsinstitusjoner Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Diskriminering- og tilgjengelighetsloven § 13 Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier også noe om undervisning og læremidler, samt lærested, som jo også vil omfatte bygningsmassen. Dette har vi tidligere sagt at kartleggingen ikke skal omfatte. Det har vært gjennomganger av tilretteleggingsfeltet tidligere. En del felles rutiner er på plass når det gjelder eksamen. Men i årenes løp, har felles rutiner forvitret noe, og en del er personavhengig. Skriftlige rutiner, samt en kompetanseheving bør på plass for å sikre at ansatte føler seg rustet til å møte studentenes behov. Mer og lettere tilgjengelig informasjon på nett, og at det skal være tydelig hva studentene kan forvente av UiO. Eksempler? Studenter som får ulik tilrettelegging?

4 Mandat Gjøre en kartlegging av tilretteleggingsfeltet ved UiO, og på bakgrunn av denne foreslå tiltak for videre arbeid. Målet er at UiOs enheter har felles rutiner/praksis som sikrer enhetlig behandling av tilretteleggingssaker, og et system for kompetanseheving av ansatte. Informasjon skal være tydelig og tilgjengelig for studenter og ansatte Mandatet ble presentert for Utdanningskomiteen i desember. Fikk tilslutning til å starte prosjektet med en kartlegging. Har her forsøkt å oppsummere mandatet i 3 setninger. Mål: Uios studenter skal ha lik mulighet til tilrettelegging uavhengig av fakultet. Vi mener ikke at alle studenter skal få den samme tilretteleggingen, men at lik funksjonsnedsettelse skal gi lik behandling. –med bruk av skjønn. Det vil alltid være ulike grader av funksjonsnedsettelser Har en idé om hva som kan komme ut av kartleggingen, men vet at de ulike fakultetene kan ha ulike behov. Det er derfor vi ønsker å gjøre en kartlegging, for nettopp å se i hvilken retning vi skal gå når vi foreslår tiltak.

5 Mål og ønskede gevinster
Nivå Beskrivelse Suksesskriterier Formål (for UiO) Det skal være enkelt for studentene å finne den informasjonen de trenger, og det skal være tydelig hva UiO kan tilby. Det skal være tydelige retningslinjer og prosedyrer for behandling av søknader om tilrettelegging. At det det foreligger felles rutiner for saksbehandling av søknader om tilrettelegging. Oppdaterte nettsider Opplegg for kompetanseheving av ansatte Effektmål (gevinster i «linjen») Synliggjøring av behovet for utvikling og forbedring innen tilretteleggingsfeltet At informasjon om hva UiO tilbyr skal være tydelig og tilgjengelig for studenter og ansatte Resultatmål (i prosjektet) Kartlegging Levere anbefaling til tiltak for å utvikle tilretteleggingsområdet innen: Felles rutiner/praksis Kompetanseheving At prosjektet har kommet fram til forslag til videre tiltak I prosjektrammeverket, er det delt opp i formål, effektmål og resultatmål Effektmål: mer fornøyde studenter og ansatte. Kan gjøre UiO mer attraktiv for studenter med funksjonsnedsettelser. Mer forutsigbar og transparent saksbehandling for både studenter og ansatte Av personer med nedsatt funksjonsevne har 45 prosent ikke utdanning utover grunnskolen, mot 29 prosent i befolkningen for øvrig.

6 Prosjektets leveranser og avgrensning
Viktigste leveranser: Kartlegging av nåsituasjonen og ønsket situasjon Anbefalinger om tiltak det skal jobbes videre med Avgrensning: Prosjektet tar for seg de administrative rutinene knyttet til tilrettelegging (ikke innhold i undervisning og vurdering), og vil ikke ta for seg utfordringer knyttet til UiOs bygningsmasse Avgrensning: kommer altså ikke til å spørre om dette, men vil selvsagt ta imot innspill dersom det kommer opp. Men det må i så fall tas videre senere.

7 Organisering og ansvar
Styringsgruppe: Utdanningskomiteen Hanna Ekeli (prosjekteier), Prosjektgruppe: Henriette Kleivane (leder), Kirsten Brauti, Marius Fuglum, Cecilia Hoel, Marte Rognstad Interessenter: Fakulteter og enheter Studentene Studentombudet Relevante administrative nettverk Referansegrupper: Fakultetene og studentene som er de viktigste interessentene. Studentombudet er også en nyttig kilde (objektivt blikk). Også andre enheter, som f.eks. sommerskolen, mottak av internasjonale studenter i knutepunktet, personer som jobber med regelverk og klagenemnd sentralt Relevante nettverk: Nettverk for administrative studieledere Eksamensnettverket

8 Ressursbruk Henriette Kleivane (AF, prosjektleder, 50%)
Kirsten Brauti (AF, 20%) Cecilia Hoel (MN, 20%) Marte Rognstad (SV, 20%) Marius Fuglum (JUS, 20%) Prosjektleder jobber 50% med prosjektet, mens de øvrige forventes å bidra med 20% (men belastningen vil variere etter hvilke faser vi er i) Tenke helhetlig Veldig glad for at fakultetene villig har avgitt ressurser

9 Overordnet tidsplan våren 2017
Februar mars mai juni 14/2 Møte i UK: oppstart Kartlegging (februar-mai) 28/3 Møte i UK: status Utarbeide rapport (mai-juni) 19/5 Møte i UK, foreløpig rapport Møte i prosjektgruppa 15. februar for å ferdigstille bestillingen som går ut til fakultetene. 19/6 Møte i UK: endelig rapport

10 Status 2 workshops og 1 møte i prosjektgruppa Møter med UiB og HiOA
Møte med Studentombudet UiB og HiOA har sentralisert eksamenskontor, og behandler søknader om tilrettelegging til eksamen 1 sted. Men melder samtidig om noen av de samme utfordringene vi har ang. tilrettelegging i studiehverdagen og kompetanseheving. Studentombudet: ikke mange saker. Manglende saksbehandling, ikke klagerett. Lokalt regelverk på fakultet hvor det ikke er tatt hensyn til evt. behov for tilrettelegging. Studenter opplever manglende kompetanse ute på fakultet Ikke direkte i prosjektet, men har vært med på å få på plass enerom i ny etasje i Silurveien.

11 Beslutningspunkter Kartlegging Fakultetsvis kartlegging:
Studiedekan, administrativ studieleder, person(er) som jobber med tilrettelegging Kartlegging studenter: - Studentparlamentet - Kontakt via fakultet Kartlegging andre: Studentombudet Andre relevante enheter ved UiO Andre utdanningsinstitusjoner Fakultetene: brev til fakultetsdirektørene, hvor vi inviterer oss, men med en bestilling. Spørsmål vi ønsker at de har forberedt seg på på forhånd Studenter: intervju med representativt utvalg. Mulig også gjennom kanaler i tilretteleggingstjenesten. Andre relevante (det har jeg allerede sagt) Studentombudet Regelverk Sommerskolen Mottak av internasjonale studenter i Knutepunktet

12 Beslutningspunkter Tidsplan Kartlegging fra februar- mai
Status i Utdanningskomiteen i møtene i mars og mai Endelig rapport klar 19. juni I mai: foreløpig rapport Endelig rapport i juni-møtet Dersom mulig, vil prosjektgruppa begynne å jobbe med tiltak underveis. Vil i så fall endre på tidsplan i statusmøter. Når endelig rapport presenteres i juni, er det viktig for oss å få tilslutning til å jobbe videre med tiltak. –Hvis ikke vil jobben være halvgjort. Skulle gjerne vært i gang allerede, men vi ser at for å gjøre en grundig jobb, og ha mulighet for å lykkes med prosjektet, er det viktig å gjøre et godt grunnarbeid nå. Håper med karteggingen at vi kan skape en enighet om fordelene ved å Vil ta opp diskusjonssak i eksamensnettverket: bruk av enerom, hva som skal til for å innvilge. Se om det allerede kan være mulig å bli enig om felles prinsipper.

13 Oppsummering av veien videre
Neste møte 28. mars: Status for kartleggingen så langt Eventuell identifisering av områder det allerede kan arbeides med

14 "Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.“ - Albert Einstein