Formålet med opplæringen er å informere om vanlige familiemønstre og samlivsformer. Det skal informeres om livsfaseseremonier. Kristne høytider, offentlige.

Presentasjon om: "Formålet med opplæringen er å informere om vanlige familiemønstre og samlivsformer. Det skal informeres om livsfaseseremonier. Kristne høytider, offentlige."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Formålet med opplæringen er å informere om vanlige familiemønstre og samlivsformer. Det skal informeres om livsfaseseremonier. Kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager skal også tas opp.

3 Mange måter å bo og leve på
1 Mange måter å bo og leve på Det er mange måter å bo og leve sammen på i Norge. Kjernefamilien med foreldre og barn er en vanlig boform. Kjernefamilien omfatter også enslige foreldre som bor sammen med barn, for eksempel etter et samlivsbrudd. Dette er vanlig og akseptert. Voksne par uten barn er også en stor gruppe. Mange har barn som har flyttet hjemmefra, andre har ikke barn. Det er vanlig for voksne i alle aldersgrupper å være aleneboende. Mange av dem er eldre, og mange er unge voksne som har flyttet hjemmefra, men voksne i alle aldersgrupper bor alene. Eldre er økonomisk uavhengige fordi de får utbetalt pensjon. Det er derfor ikke vanlig at gamle foreldre bor sammen med voksne barn og barnebarn. Ungdom flytter vanligvis hjemmefra når de er ferdig med videregående opplæring. Staten gir lån og stipend til unge som tar utdanning. Mange fortsetter likevel også å bo hjemme mens de studerer fordi de sparer penger på dette.

4 2 Kilde: ssb.no/befolkning/statistikker/familie, oppdatert 17. februar 2017 Det bor cirka 5,2 millioner personer i Norge i dag. For å få et inntrykk av bo- og familiemønstre kan det være nyttig å ta utgangspunkt i antall husholdninger. Per 1. januar 2017 er det cirka 2 350 000 husholdninger. I gjennomsnitt bor det dermed 2,19 personer i hver husholdning. Det betyr at gjennomsnittshusholdningen i Norge er liten. I cirka 40 % av husholdningene bor det bare én person. Det betyr at 17 % (av 5,2 millioner innbyggere), det vil si cirka 900 000 personer, bor alene. I 60 % av husholdningene bor det flere enn én person. Den største andelen består av foreldre og barn. Dette kalles kjernefamilien. Hovedoppgaven for kjernefamilien er å sikre omsorg og trygghet for barna. En stor andel av husholdningene med flere enn én person er par uten barn. Storfamilier der flere generasjoner og slektninger bor sammen, er ikke lenger vanlig i Norge. Mange av oppgavene som storfamilien hadde i gamle dager, løses i dag på andre måter. Barn går for eksempel i barnehage når foreldrene jobber, og ved sykdom får man gratis behandling på sykehus. Eldre mennesker som trenger hjelp for å kunne fortsette å bo hjemme, kan få hjelp fra kommunen. Alle kommuner har et system for hjemmetjeneste som har ansvar for praktisk hjelp og hjemmesykepleie. Sykehjem er et alternativ for eldre som ikke lenger kan bo hjemme fordi de trenger tilsyn og pleie hele døgnet. Selv om familien ikke bor sammen hele livet, består familien som en grunnleggende enhet i samfunnet. Vil du lese mer om familiepolitikk, se Melding til Stortinget 24 ( ) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter.

5 Samlivsformer 3 av 4 par i samliv er gift.
Gjennomsnittlig alder for ekteskap er litt over 30 år. Kilde: ssb.no/befolkning/statistikker/samboere, oppdatert 3. mars 2017 Den vanligste samlivsformen i Norge er ekteskap. 3 av 4 par i samliv, det vil si cirka 75 %, er gift. Alder ved ekteskapsinngåelse er høyere enn før. Gjennomsnittsalderen er i dag litt over 30 år. Dette gjelder både for kvinner og menn. I et samboerskap bor to voksne personer sammen uten å være gift. Samboerskap, både med og uten barn, er også en svært vanlig og akseptert samlivsform. Cirka 25 % av parene som lever sammen, er samboere. De siste årene har det blitt flere par som er samboere. Dette gjelder særlig par under 30 år. Mange par bor sammen først, før de eventuelt gifter seg. Alderen for førstegangsfødende har også økt de siste årene. Det er ikke lenger så vanlig at kvinner får barn når de er veldig unge. Kvinner vil ofte bli ferdig med utdanning og få en jobb før de får barn. Gjennomsnittsalder for første barn var 29 år for kvinner og 31,5 år for menn i (Kilde: SSB)

6 Ekteskap Ekteskap er en juridisk bindende avtale mellom to personer.
Forutsetninger for å inngå ekteskap i Norge er blant annet at: ekteskapet inngås av egen fri vilje. de som gifter seg, er over 18 år. den som gifter seg, ikke er gift med en annen fra før av. Personer av samme kjønn kan også gifte seg med hverandre. Både kvinner og menn har samme rett til å kreve skilsmisse. 4 Den vanligste samlivsformen i Norge er ekteskap. I 2016 inngikk 22 537 par ekteskap. Ekteskap er en juridisk bindende avtale mellom to personer og er regulert av ekteskapsloven. Ekteskapsloven gir regler for hvem som kan gifte seg i Norge. Loven gir også regler for hvordan man inngår ekteskap, og hvordan ekteskap kan oppløses (skilsmisse). Ektefellene har blant annet ansvar for å forsørge felles barn. Se «Barns rettigheter og foreldrerollen». Å inngå ekteskap skal være frivillig for begge parter. En person som er blitt tvunget til å gifte seg, kan kreve å få ekteskapet kjent ugyldig. Se også «Vold i nære relasjoner». Den som skal gifte seg, må være over 18 år. Ungdom mellom 16 og 18 år kan søke om tillatelse til å inngå ekteskap, men da må foreldrene samtykke. Det samme gjelder for norske statsborgere som skal inngå ekteskap i utlandet. Det er forbudt å inngå ekteskap med mindreårige, det vil si personer under 16 år. En person som gifter seg, må ikke være gift med en annen fra før. Bigami og polygami (flergifte) er forbudt og kan straffes med fengsel. Ekteskapsloven er kjønnsnøytral. Det betyr at to personer av samme kjønn kan inngå ekteskap med hverandre. I 2016 inngikk 278 par med samme kjønn ekteskap. Både kvinner og menn kan kreve skilsmisse. Da må enten den ene eller begge ektefellene søke om separasjon først. Hvis paret har barn sammen, blir de innkalt til mekling ved et familievernkontor (se lysbilde 6). Deretter må paret bo fra hverandre i ett år før de kan søke om skilsmisse. I denne perioden er ekteparet fremdeles formelt gift og ingen av partene kan inngå et nytt ekteskap. For mer informasjon om antall inngåtte ekteskap og skilsmisser, se SSB.

7 Samboerskap Samboerskap er ugift samliv mellom to voksne personer i et økonomisk fellesskap. Samboerskap er ikke regulert av noen lov, men samboere med felles barn har en del av de samme rettighetene som ektepar. Mange samboere har en samboeravtale som regulerer økonomiske forhold og arv. 5 Samboerskap er samliv i et økonomisk fellesskap mellom to voksne over 18 år som ikke er gift. Mange er samboere i noen år før de gifter seg (jf. lysbilde 3). Samboere med felles barn har en del av de samme rettighetene som ektepar. Dette gjelder for eksempel rett til fortsatt å bo i felles bolig hvis en av partene dør. Mange samboere har også en samboeravtale som regulerer for eksempel andel av felles formue, gjeld og arverett mellom partene.

8 Når foreldre flytter fra hverandre
Mange ektepar skiller seg og mange samboere flytter fra hverandre. Barneloven inneholder bestemmelser om omsorg for felles barn etter et samlivsbrudd. 6 Mange gifte par skiller seg. I 2016 var det 22 537 par som giftet seg, 9 345 par som skilte seg og 10 842 ble separert. (Kilde: SSB). Samlivsbrudd ved samboerskap er også vanlig. Alle foreldre med felles barn under 16 år blir innkalt til mekling ved et familievernkontor i forbindelse med separasjon og samlivsbrudd. Meklingen skal hjelpe foreldrene til å lage avtaler om for eksempel bosted for barna og samvær. Avtalene skal være til barnets beste og skal sikre at barnet har kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. De fleste bor sammen med den ene av foreldrene, men delt omsorg der barna bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene, har blitt ganske vanlig. Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på barnets mening når det gjelder for eksempel skilsmisse og hvem barnet skal bo sammen med, jf. barns medbestemmelsesrett i «Barns rettigheter og foreldrerollen». For mer informasjon om mekling, se Barne-, ungdoms og familiedirektoratets «Hva er mekling?»

9 Delt omsorg etter samlivsbrudd
Case Patrick og Maria har vært gift i 10 år og har to barn på 6 og 9 år. De siste årene har Patrick og Maria kranglet mer og mer. De har nå blitt enige om at det det er best om de skilles. De har søkt om separasjon, og Patrick har flyttet til en leilighet ikke så langt fra Maria. Etter å ha vært til mekling og snakket med barna har de bestemt seg for at de skal ha delt omsorg for barna. Barna skal bo to uker hos Maria og to uker hos Patrick. Diskusjon: Hva må Maria og Patrick tenke på for at barna skal få det så bra som mulig etter skilsmissen? Hva tenker du om delt omsorg for barn etter et samlivsbrudd? 7 Ved delt omsorg bor barna halvparten av tiden hos hver av foreldrene. For at denne løsningen skal fungere, må foreldrene samarbeide godt i hverdagen.

10 Markeringer gjennom livet
Det norske samfunnet bygger på kristne og humanistiske verdier. Dette står i den norske Grunnloven. Religions- og trosfrihet er viktige verdier. Det finnes både religiøse og ikke-religiøse alternativer til seremonier ved dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. 8 Religions- og trosfrihet er viktige verdier i Norge. I Grunnloven av 1814 ble det bestemt at Norge skulle ha en statskirke og bygge på den evangelisk-lutherske religion. Norge hadde statskirke fram til Da ble stat og kirke skilt, men kirken kalles fortsatt Den norske kirke. Det norske samfunnet blir stadig mer sekularisert. Det betyr at religionens rolle har blitt mindre viktig og mindre synlig i samfunnet. Mange nordmenn definerer seg som ikke-troende og er heller ikke tilknyttet et religiøst trossamfunn. Allikevel var omtrent 70 % av befolkningen medlem av Den norske kirke i 2015 (Kilde: SSB). Tradisjonelt har det vært vanlig at markeringer som dåp, konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og gravferd har vært knyttet til kirken eller andre trossamfunn. I dag finnes det borgerlige alternativer til alle disse seremoniene, som humanistisk navnefest, borgerlig konfirmasjon, borgerlig vielse og livssynsnøytral gravferd. Borgerlig betyr at seremonien er uten religiøst innhold.

11 Barnedåp eller navnefest
Barnedåp og humanistisk navnefest er høytidelige seremonier som markerer at et barn har blitt født og har fått navn. Begge seremoniene følges ofte av en fest med familie og venner. 9 Diskusjon: Hvilke ritualer er vanlige når et barn blir født der du kommer fra? Ved en dåp i Den norske kirke, blir barnet medlem av kirken. 58 % av alle nyfødte barn i Norge ble døpt i kirken i 2015. Et alternativ til kirkelig dåp er en humanistisk navnefest som ikke er knyttet til noen religion. Både etter dåp og navnefest er det vanlig med fest med familie og venner der barnet får gaver. Noen velger også å ha en fest for barnet uten en seremoni først. Dåp eller navnefest skjer vanligvis når barnet er mellom 0 og 1 år

12 Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon
Konfirmasjon var tidligere bare knyttet til kirken. Humanistisk konfirmasjon er et borgerlig alternativ til kirkelig konfirmasjon. 10 Diskusjon: Hvilke seremonier for å markere overgang mellom barn/ungdom/voksen kjenner du til? Konfirmasjon er en seremoni som markerer at barn er på vei mot voksenlivet. Konfirmasjon skjer det året barnet fyller 15 år. Tidligere kunne man bare konfirmere seg i kirken, men i dag finnes det også et borgerlig alternativ. Som forberedelse til konfirmasjonen, både kirkelig og borgerlig, går ungdommene til undervisning som skal hjelpe dem på vei mot voksenlivet. Spørsmål knyttet til religion, etikk og moral står sentralt i undervisningen, men perspektivet er forskjellig. Det ene perspektivet er knyttet til religion, mens det andre er ikke-religiøst. På selve konfirmasjonsdagen er det først en høytidelig seremoni. Deretter er det fest der familie og venner samles, og ungdommen får mye oppmerksomhet og gaver. Det er også en del ungdommer som velger å ikke konfirmere seg.

13 Kirkelig eller borgerlig vielse
Man kan gifte seg enten ved en kirkelig seremoni eller ved en borgerlig seremoni. Etter vielsen er det vanlig med en bryllupsfest. 11 Diskusjon: Hvordan feires bryllup i din kultur? Ekteskap kan inngås enten ved en kirkelig eller en borgerlig seremoni. Prester i Den norske kirke og forstandere i registrerte trossamfunn som har vigselsrett, kan utføre vielsen. En borgerlig vielse er ikke-religiøs. Omtrent en tredjedel av vielsene i 2016 var borgerlige. Dommere i tingretten kan utføre borgerlige vielser. Man kan også gifte seg ved ambassader i utlandet eller i regi av livssynssamfunn med vigselsrett, for eksempel Human-Etisk Forbund. Etter vielsen er det vanlig med en bryllupsfest. Noen feirer med stor fest og mange gjester, mens andre feirer med bare noen få gjester. Seremoni og feiring foregår som regel på samme dag. For mer informasjon om regler for å inngå ekteskap, se Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettside

14 Kirkelig eller livssynsnøytral gravferd
Dødsfall kan markeres med en høytidelig religiøs eller ikke- religiøs gravferd. Gravferd med et religiøst innhold holdes i det trossamfunnet som den avdøde tilhørte. Noen velger en ikke-religiøs seremoni. Dette kalles en livssynsnøytral gravferd. 12 Diskusjon: Hvilke ritualer er vanlige når et menneske dør der du kommer fra? Ulike trossamfunn har ulike ritualer ved gravferd. Det er også mulig å velge en gravferd uten et religiøst innhold. Gravferd i kirken eller i en livssynsnøytral seremoni skjer vanligvis i løpet av 1 til 2 uker etter dødsfallet. I Norge må alle avdøde legges i kiste. Seremonien er høytidelig med blomster, musikk og taler om den avdøde. Når gravferden skjer i kirken, holder presten i tillegg en preken. Den avdøde kan enten bli begravet eller bisatt. Ved begravelse senkes kisten med den avdøde i jorden på kirkegården, og seremonien avsluttes der. Ved en bisettelse blir kisten med den avdøde sendt til krematoriet, og asken samles i en urne. Kremasjon har blitt mer og mer vanlig i Norge, særlig i byene.

15 Helligdager Helligdager i Norge følger kristne høytider.
Trosfrihet er en sentral verdi i det norske samfunnet. Arbeidstakere med tilhørighet i et annet trossamfunn har rett til å få inntil to dager fri i forbindelse med egne religiøse høytider. 13 Helligdager i Norge følger kristne høytider som for eksempel jul, påske og pinse. Søndager er også helligdager. Alle helligdager er offentlige fridager og markert med rødt i kalenderen. Arbeidstakere har rett til inntil to dager fri i året i forbindelse med feiring av religiøse høytider etter arbeidstakerens religion, jf. Lov om trudomssamfunn og ymist anna, § 27 a. Arbeidstakeren har rett til å få fri, men arbeidsgiveren kan kreve at fridagene jobbes inn igjen.

16 Jul og nyttår De aller fleste i Norge feirer jul.
Julaften er 24. desember og feires med god mat og gaver. Det er vanlig å feire julen sammen med familien. Nyttår feires 31. desember. 14 Diskusjon: Kjenner du til julefeiring og nyttårsfeiring fra før av? Jul er en høytid i desember som feires for å markere at Jesus ble født. Julen er den største høytiden i Norge. De aller fleste markerer den, uavhengig av om de er religiøse eller ikke. Julen har også en kommersiell side fordi mange bruker mye penger på gaver, pynt og mat. Hele desember preges av juleforberedelser, både i barnehagen, på skolen og i hjemmene med julekalender, juleverksted og andre juleforberedelser. Det er også vanlig at arbeidsgivere arrangerer julebord for sine ansatte. Julaften er 24. desember med tradisjonell julemat og julegaver. 1. og 2. juledag (25. og 26. desember) er helligdager og fridager. Familien er ofte samlet i julen. Nyttårsaften feires 31. desember med god mat og drikke og ofte med fyrverkeri. Det er vanlig at folk møtes ute ved midnatt for å ønske hverandre godt nyttår. 1. nyttårsdag er en helligdag.

17 Påske Påske er en kristen høytid som er knyttet til fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. I dagens sekulære samfunn har påsken mistet mye av sin betydning som religiøs høytid. 15 Påsken er en kristen høytid som alltid faller i perioden mellom 21. mars og 21. april. Påsken begynner med Palmesøndag og avsluttes 2. påskedag som er mandagen uken etter. Uken mellom Palmesøndag og 1. påskedag kalles «den stille uke». Skjærtorsdag er knyttet til nattverden, Langfredag er knyttet til Jesu korsfestelse og 1. påskedag er knyttet til Jesu oppstandelse fra de døde. Påskeaften, som er en lørdag, er ikke helligdag. I dagens sekulære samfunn forbinder svært mange påsken mer med fridager, hytte- og skiturer, hagearbeid og god mat, enn med det religiøse innholdet. Påsken er også en markering av at en lang vinter er over og at våren kommer. Det er 3 ekstra helligdager i løpet av påsken. Dette gjør det mulig å reise bort i påsken. En god del drar til fjells på hyttetur for å gå på ski.

18 Kristi Himmelfartsdag og pinse
Kristi Himmelfartsdag og pinse er kristne høytider. Kristi Himmelfartsdag er den 40. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en torsdag. 1. pinsedag er den 50. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en søndag. 16 Diskusjon: Jul, påske og pinse er høytider i Norge. Hvilke høytider er sentrale i din kultur? I tillegg til påske er det to andre kirkelige høytider i løpet av våren, Kristi Himmelfartsdag og pinse. Kristi Himmelfartsdag er den 40. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en torsdag. Dagen er knyttet til fortellingen om at Jesus ble tatt opp til himmelen. Kristi Himmelfartsdag er en offentlig fridag. pinsedag er den 50. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en søndag. Pinsen er knyttet til fortellingen om grunnleggelsen av den kristne kirke. 2. pinsedag (mandag) er en offentlig fridag. I et sekularisert samfunn som det norske har disse høytidene mistet mye av sin religiøse betydning.

19 17. mai er Norges nasjonaldag
17. mai er Norges nasjonaldag og en stor festdag. Dagen feires for å markere at Norges grunnlov ble undertegnet 17. mai 1814. 17. mai feires med barnetog over hele landet, både i bygd og by. 17 17. mai feires til minne om at Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. 17. mai er en offentlig høytidsdag og kalles ofte barnas dag. Alle skolebarn går i tog med musikkorps og norske flagg. Alle pynter seg. Svært mange, både barn og voksne, har på seg bunader som viser tilhørighet til ulike landsdeler. Etter at barnetoget er ferdig, er det samling for barn, foreldre og besteforeldre på skolen eller et annet offentlig sted. Der blir det arrangert leker for barna, og det serveres kaker, pølser og is.

20 Andre merkedager 1. mai er en merkedag for arbeidere over hele verden.
Dagen markeres med demonstrasjonstog og taler. 1. mai er en offentlig høytidsdag. 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Kvinnedagen markeres med demonstrasjonstog og taler. 8. mars er ikke en fridag. Diskusjon: Betyr 1. mai noe for deg? Markeres 8. mars i ditt hjemland? 18 1. Mai 1. mai er arbeidernes internasjonale dag og markeres med politiske arrangementer over hele landet. Det arrangeres demonstrasjonstog med paroler og taler. 1. mai er en offentlig høytidsdag og fridag. 8. mars Den internasjonale kvinnedagen markeres med demonstrasjonstog med paroler. 8. mars er ikke en fridag.

21 Sankthansaften Sankthansaften er 23. juni. Dagen markerer at det er midtsommer. Sankthansaften er ikke en fridag. 19 Mange steder i landet feires Sankthans 23. juni, særlig langs kysten. Dette er en gammel tradisjon som er knyttet til markering av midtsommer. Den vanligste måten å feire Sankthans på er å tenne bål. Folk som bor ved kysten, drar ofte ut i båt eller samles på stranden. Foto: Åsmund Heimark