Menneskerettskonvensjon er til vern eller besvær? Professor Mads Andenæs, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Seminar i Kunnskapsdepartementet.

Presentasjon om: "Menneskerettskonvensjon er til vern eller besvær? Professor Mads Andenæs, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Seminar i Kunnskapsdepartementet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Menneskerettskonvensjon er til vern eller besvær? Professor Mads Andenæs, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Seminar i Kunnskapsdepartementet 2. november 2015.

2 Utdanning og menneskeretter: Menneskerettskonvensjoner til vern eller besvær? Utdanning som menneskerett. – Retten til utdanning. Menneskeretter i utdanning. – Retten til ikke å bli diskriminert mot: adgang og innhold. Utdanning til å fremme menneskerettene

3 Statsminister Erna Solberg, Utenriksminister Børge Brende, Aftp 23. oktober 2015 «Menneskerettigheter som en del av global orden» «FN-pakten la grunnlaget for erklæringen om universelle menneskerettigheter fra 1948. Et viktig resultat under FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie. Menneskerettigheter gir stabilitet, økonomisk utvikling og fred. Borgerkrigen i Syria begynte med at regimet begikk massive menneskerettighetsbrudd. Verden har i dag et omfattende menneskerettighetsregelverk med bred oppslutning og betydelig gjennomslagskraft takket være FN. Men mye arbeid gjenstår. Stater, ikke minst de store, har sjelden villet la seg binde av overnasjonale normer. Vi må fortsette arbeidet for å beskytte de universelle menneskerettighetene og sikre oppfølging fra FNs medlemsstater.»

4 Torbjørn Røe Isaksen (2010) «… liten tvil om at rettighetene har hatt enorm påvirkning også i praksis. Kanskje først og fremst fordi de gjennom å etablere en felles global standard, har vært en målestokk alle land må forholde seg til. De har også vært en appellinstans for verdens minoriteter, forfulgte og dissidenter – et ankerfeste og en påminnelse om at det faktisk finnes en standard for rett og galt som er høyere enn det enkelte lands styresett.»

5 Torbjørn Røe Isaksen (2011) «Autoritære regimer forsøker å vende menneskerettighetene mot menneskene.» Har dette noe med oss her i Norge å gjøre? 1.Norge i et internasjonalt system: eksterne virkninger av hva vi gjør i Norge. Gjelder de ikke for oss, gjelder de da for Iran, Russland og Kina? 2.Positiv verdi for oss utover dette?

6 «Rettsliggjøring»: Makt- og demokratiutredingen (1997-2003) Best lagt på hyllen: ikke mye annet minneverdig etter «55 bøker og 77 rapporter»: svakheter i norsk statsvitenskap og rettsvitenskap. Menneskerettene og rettsliggjøring. Rettsliggjøring og det politiske rom. Friheten til å bryte menneskerettene?

7 Hvordan blir menneskerettene «rettsliggjort»? «Rettsliggjøring» er vanlige vis å gjennomføre offentlig politikk. Slik vi ellers styrer: Grunnlov Lov FN-konvensjoner Håndhevelsesorganer Kikkes i kortene: av og til irriterende og arbeidskrevende

8 «Dynamisk tolkning» «Uklare regler»? Sml uhl., oppll., Grl. Hvem tolker: dere, norske domstoler, EMK og FN-organer. Hvem er de siste? Konservative og forsiktige Sammenlign med egen praksis Viktigheten av det juridiske arbeidet på nasjonalt nivå. Finansdepartementets utredningsinstruks. Lovavdelingens veiledning.

9 Forrang: Mrl., Grl. Menneskerettsloven 1999: § 3.Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning Grunnloven § 89.I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven.

10 Grunnlovens inkorporasjon § 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. § 92. Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

11 Forholdsmessighet/proporsjonalitet: («nødvendig i et demokratisk samfunn») Tre vilkår: Inngrepet må være egnet til å nå det legitime formålet, og inngrepet må være nødvendig for å oppnå formålet. Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i forhold til det som oppnås typisk at hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser (forholdsmessighet i snever forstand).

12 Forholdsmessighet/proporsjonalitet I norsk lov. I EMK. I EU/EØS-retten. I folkeretten. Grunnloven? Rettsprinsipp. I matematikk er proporsjonalitet når to størrelser varierer slik at forholdet mellom størrelsene er konstant.

13 Forholdsmessighet/proporsjonalitet Tre vilkår for at en innskrenking kan rettferdiggjøres: Inngrepet må være egnet til å nå det legitime formålet, og inngrepet må være nødvendig for å oppnå formålet. Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i forhold til det som oppnås typisk at hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser (forholdsmessighet i snever forstand).

14 De tre vilkårene er kumulative: Alle vilkårene må være oppfylt: ellers er innskrenkingen ikke forholdsmessig/proporsjonal: Det holder ikke at de øvrige vilkårene er oppfylt med god margin, hvis ett vilkår ikke er oppfylt.

15 TV Vest og Rogaland Pensjonistparti mot Norge (EMD 2008) jf. Rt. 2004 side 1737: Et norsk forbud mot politisk fjernsynsreklame var et inngrep i ytringsfriheten etter EMK art. 10. Inngrepet hadde et legitimt formål, nemlig å sikre kvaliteten på den politiske debatten, og å hindre at pengesterke grupper lettere enn andre skulle få frem sitt budskap. Men EMD kom til at inngrepet ikke stod i forhold til det som skulle oppnås. Partiet hørte ikke til de gruppene som i første rekke skulle rammes av forbudet. Partiet hadde tvert imot vanskelig for å komme til orde sammenlignet med de store partiene. Staten kunne heller ikke vise at de aktuelle innslagene påvirket kvaliteten av den politiske debatten.

16 Balansering mellom retter Dersom et inngrep i en menneskerett er begrunnet i en annen menneskerett, må rettighetene avveies mot hverandre. Om ytringsfriheten etter EMK art. 10 kolliderer med privatlivets fred etter EMK art. 8, får forholdsmessighetsvurderingen karakter av en avveining mellom de to retter. Kongelige og andre kjente personer må finne seg i oppmerksomhet, men de har også krav på et privatliv, se imidlertid EMDs dom 7. februar 2012 van Hannover mot Tyskland.

17 Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway (EMD 2014) 44. In the opinion of the Court, both the majority and the minority of the Norwegian Supreme Court carefully balanced the right of freedom of expression with the right to respect for private life, and explicitly took into account the criteria set out in the Court’s case ‑ law which existed at the relevant time. In addition, de facto, the Supreme Court assessed all the criteria identified and developed in the subsequent case ‑ law, notably in Von Hannover (no. 2) and Axel Springer AG. …

18 Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway (EMD 2014) 44. 44. … The Court therefore finds reason to point out that, although opinions may differ on the outcome of a judgment, “where the balancing exercise has been undertaken by the national authorities in conformity with the criteria laid down in the Court’s case ‑ law, the Court would require strong reasons to substitute its view for that of the domestic courts” (see, Von Hannover v. Germany (no. 2, § 107 and Axel Springer AG v. Germany § 88).

19 Lillo-Stenberg and Sæther v. Norway (EMD 2014) 45. 45. In these circumstances, and having regard to the margin of appreciation enjoyed by the national courts when balancing competing interests, the Court concludes that the Supreme Court did not fail to comply with its obligations under Article 8 of the Convention. Accordingly, there has not been a violation of the said provision.

20 Skjønnsmargin og handlingsrom Større jo mer man lojalt drøfter og begrunner. Friheten til å bryte menneskerettene i norsk lov og forvaltning?

21 Fem punkter om skriving av prp/meldinger Vurdere menneskerettene. Redegjøre for hensynene, særlig når noe kan være en innskrenking. Forholdsmessighetsvurderingen/proporsjonalitet en. Inge Lorange Backer: «dette er avgjort på politisk plan», EMD-drøftelse strykes fra notatet om prp til statsråden. Konsekvensen av at Stortinget og regjering aldri vil vedta brudd på menneskerettene.

22 Vi ligger i forkant Erna Solberg og Børge Brende Kristin Clemet Rabulisme og menneskerettsmotstandere

23 FN-klageordning ØSK-komiteen. – Utredningen fra Henning Harborg Barnekonvensjonen. – Frode Elgsem (Hvem elsker nå Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen eller Finansavdelingen (alltid)?)

24 FN-klageordning: høringen Kunnskapsdepartementet (2013) positive og legger til: «Etter vårt syn er det naturlig å forvente flere saker innenfor utdanningsfeltet, som for eksempel mobbesaker og skoletilbudet til minoritetsspråklige.» Regjeringsadvokaten: «maktforskyvning, rettsliggjøring, dynamisk konvensjonsfortolkning.»

25 Siste ØSK-gjennomgang (2010) Norge i Geneve.

26 Utdanning som menneskerett. – Retten til utdanning kom med i Grunnloven i 2014. Hva er utdanning (barnehager?) ? – Flyktningers retter.

27 Grunnloven § 109 Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.

28 Menneskerettserklæringen (1948) Article 26. (1) Everyone has the right to education. Education shall be free, at least in the elementary and fundamental stages. Elementary education shall be compulsory. Technical and professional education shall be made generally available and higher education shall be equally accessible to all on the basis of merit. (2) Education shall be directed to the full development of the human personality and to the strengthening of respect for human rights and fundamental freedoms. It shall promote understanding, tolerance and friendship among all nations, racial or religious groups, and shall further the activities of the United Nations for the maintenance of peace. (3) Parents have a prior right to choose the kind of education that shall be given to their children.

29 ØSK (1966) Artiklene 13 og 14 Kvinnekonvensjonen (1981) Barnekonvensjonen (1989)

30 ØSK artikkel 13.1 1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til utdanning. De er enige om at utdanningen skal ta sikte på full utvikling av menneskets karakter og forståelse av dets verdighet, og skal styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. De er videre enige om at utdanning skal sette alle i stand til å delta på en nyttig måte i et fritt samfunn, fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og alle rasegrupper, etniske og religiøse grupper, samt fremme De forente nasjoners arbeid for å bevare freden.

31 ØSK artikkel 13.2 2. Konvensjonspartene erkjenner at for å oppnå den fulle virkeliggjørelse av denne rettighet, må følgende iakttas: a.Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og kostnadsfritt tilgjengelig for alle, b.Den utdanning som i ulike former følger etter grunnskoleutdanningen, herunder teknisk og yrkesmessig utdanning, skal ved alle egnede midler gjøres tilgjengelig for alle, særlig ved gradvis innføring av gratis undervisning, c.Høyere utdanning skal ved alle egnede midler, særlig ved gradvis innføring av gratis undervisning, gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner, d.Grunnleggende utdanning av personer som ikke har gjennomgått eller fullført hele grunnskoleutdanningen, skal i størst mulig utstrekning støttes og intensiveres, e.Det skal arbeides aktivt for utviklingen av et system med skoler på alle trinn, en tilfredsstillende stipendieordning skal opprettes, og lærepersonalets materielle vilkår skal fortløpende forbedres.

32 ØSK artikkel 13.3-4 3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. 4. Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid iakttas, og at den undervisning som gis i slike institusjoner, er i overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav.

33 ØSK artikkel 14 Enhver stat som på det tidspunkt den blir part i konvensjonen, ikke har vært i stand til innen sitt eget territorium eller andre områder som er underlagt dens jurisdiksjon, å innføre tvungen og gratis grunnskoleundervisning, forplikter seg til innen to år å utarbeide og vedta en detaljert arbeidsplan for gradvis å gjennomføre, innen et rimelig antall år som skal angis i planen, prinsippet om tvungen utdanning, gratis for alle.

34 Menneskeretter i utdanning. – Retten til ikke å bli diskriminert mot: adgang og innhold. – Barnets beste. – Ytringsfriheten. Organisasjonsfrihet. SP artikkel 18 4. The States Parties to the present Covenant undertake to have respect for the liberty of parents and, when applicable, legal guardians to ensure the religious and moral education of their children in conformity with their own convictions.

35 SP artikkel 19 1. Everyone shall have the right to hold opinions without interference. 2. Everyone shall have the right to freedom of expression; this right shall include freedom to seek, receive and impart information and ideas of all kinds, regardless of frontiers, either orally, in writing or in print, in the form of art, or through any other media of his choice.

36 «Gagnlege og sjølvstendige menneske»: «gode nordmenn» Majoritetens forventinger Integrering. Vår historie med den samiske minoriteten.

37 Friskoler Civitas Kristin Clemet om at de kristne skolene ikke var like opptatt av andres rett til å opprette skoler som sin egen: "De går opp i båten og trekker stigen opp etter seg.« Inge Lønnings «dobbel menneskerett». Rett til å opprette andre skoler enn de offentlige og foreldres rett til å velge dem. Foreldreretten fundert i foreldres religiøse, filosofiske eller moralske overbevisning.

38 Privatskolel. § 2 Jds høringsvar 5. januar 2015. Lovavdelingens uttalelse 23. mai 2013.

39 «integrering» I hvilken grad er integrering et lovlig hensyn ved godkjenning av religiøse privatskoler, og hvilke føringer legger konvensjonene for vurderingen?

40 Friskoleloven § 2-1 - departementet kan godkjenne frittstående skoler – tradisjonelt utgangspunkt: gir ikke noe rettskrav. Men vedtaket, også avslag, må respektere retter. I dag: i praksis som et rettskrav. Krav til grunnlag – religiøst endret til livssyn § 2-1 første ledd: «Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseiere at skolen ikkje bør godkjennast.»

41 Vi går til Grunnloven – § 109 – retten til utdanning – § 98 – forbud mot diskriminering

42 EMK og FN-konvensjonene EMK protokoll 1 artikkel 2 (retten til utdanning) og EMK artikkel 14 (diskrimineringsforbudet) SP artikkel 18 og artikkel 26 ØSK artikkel 2 nr. 2 og artikkel 13 nr. 3 BK artikkel 29

43 Konvensjonene gir ikke krav på statsstøtte til privatskoler Dersom statstilskudd gis, krever EMK (og SP) at det gis på ikke-diskriminerende grunnlag. Samme følger av Grunnloven.

44 Vilkårene for forskjellsbehandling Ikke direkte diskriminering Indirekte diskriminering: to hovedvilkår: – Forskjellsbehandlingen må være begrunnet i et legitimt formål – Forholdsmessighet Forskjellsbehandlingen må være egnet til å nå det legitime formålet, og den må være nødvendig for å oppnå formålet. den må stå i forhold til det som oppnås, typisk at hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser (forholdsmessighet i snever forstand).

45 Lovavdelingens og Rettsavdelingens uttalelse 2009 I hvilken grad er det rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til integrering i avgjørelsen av om religiøse skoler skal godkjennes? Integrering er et saklig hensyn – Forutsetter at det vurderes på lik linje for alle, uavhengig av trosgrunnlag Nærmere om vurderingen – Er den aktuelle søkergruppen mindre integrert enn andre? – Er nekting av godkjenning et egnet virkemiddel? – Kan hensynet til integrering ivaretas på andre, mindre inngripende måter? – Er forskjellsbehandlingen uforholdsmessig inngripende?

46 Lovavdelingens og Rettsavdelingens uttalelse 2009 «Utgangspunktet er at det vil være rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til integrering ved behandling av søknader om godkjenning etter privatskoleloven. Hvorvidt det vil være adgang til å avslå en søknad om godkjenning under henvisning til integreringshensyn, vil bero på en konkret vurdering av de spørsmålene …. Ettersom skolenes trosgrunnlag i seg selv ikke vil være et saklig grunnlag for forskjellsbehandling, vil det foreligge en presumsjon for at det foreligger diskriminering (evt. ulovlig forskjellsbehandling) dersom skoler med visse trosgrunnlag godkjennes mens skoler med andre trosgrunnlag ikke godkjennes. Overprøvingen kan bli svært inngående dersom avslaget bringes inn for domstolene eller internasjonale klageorganer.»

47 Lovavdelingens uttalelse om Humanistskolen - 2013 Omfatter «religiøst grunnlag» i daværende privatskolelov § 2-1 også sekulære livssyn? Sekulære livssyn ikke er utelukket Om en skole skal godkjennes, beror på en skjønnsmessig vurdering der en rekke hensyn må trekkes inn: konsekvenser for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. To søknader kan vurderes ulikt avhengig av hva slags grunnlag skolen skal drive på. Så lenge resultatet er saklig og velbegrunnet, vil det etter vår mening ikke være i strid med Norge folkerettslige forpliktelser

48 Grunnlovsreformen 2014 Retten til utdanning er grunnlovsfestet i § 109 - Ikke ment å endre gjeldende rett Nytt diskrimineringsforbud i § 98 -Selvstendig forbud (sml. SP artikkel 26, motsatt EMK artikkel 14) -Ingen opplisting av diskrimineringsgrunnlag Foreløpig ingen praksis knyttet til § 98. Per i dag ikke grunnlag for å si at bestemmelsen skal tolkes på en annen måte enn EMK og FN-konvensjonene i disse sakene.

49 Oppsummering Krav til saklig grunn Konkret begrunnelse: egnethet, nødvendighet, forholdsmessighet. Hard jus som all annen jus på området. God veiledning i internasjonal praksis. Må bruke EMD og FN-organers praksis.

50 Rt. 2015 side 193 Musikkundervisning Steinerskolen Statstilskudd til privatskole. Diskriminerende forskjellsbehandling? ØSK artikkel 13?

51 Krl. Hva gikk galt for oss her? Vant i HR Rt. 2001, side 1006, tapte i EMD og FN: Folgerø m.fl. mot Norge (2007): KRL-faget stred mot EMP TP 1 artikkel 2. Ni mot åtte stemmer. Leirvåg mfl SP (2004): stred mot artikkel 18 (4). Det nye livsynsfaget.

52 Andakts/bønnerom «Vi har bedt ydmykt om å få bruke denne aerobicsalen til bønn en halvtime hver fredag, uttaler leder for Muslimsk Studentsamfunn, Bushra Ishaq. Dekanene Hans Petter Graver og Trygve Wyller er kritiske til en slik bruk og etterlyser en prinsipiell debatt om hvordan man skal innfri kravene til religionsutøvelse og samtidig verne det felles, sekulære rom.» http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/11/dek aner-kritiske-til-fredagsbonn-i-gymsal.html

53 «Uverdig»: De muslimske studentene får støtte fra studentprest Inger Anne Naterstad. – Det denne saken dreier seg om for meg, er en gruppe studenter som trenger mer plass. At studentene må bruke gangarealet utenfor mosallaen under fredagsbønnen fordi plassen ikke strekker til, er uverdig. – Jeg mener at vi må bruke betegnelsen sekulær i betydning allmenn tilgjengelig. Alle rom på universitetet skal være tilgjengelige for alle uansett livssyn. Universitetets lokaler brukes stadig av religiøse grupper. Slik er ikke gymsalene noe særområde. I dag brukes de til konferanser, eksamensavvikling og andre ting. Jeg forstår heller ikke hvorfor religion skal skilles ut som et særskilt problematisk område, sier hun. Naterstad stiller seg også uforstående til argumentet om at fredagsbønnen, i motsetning til tirsdagsgudstjenestene, er et religiøst hovedrituale. Den kristne gudstjenesten er hellig uansett om den arrangeres på en søndag eller en hverdag. Fredagsbønnen og gudstjenesten er ikke sammenlignbare størrelser, hevder hun.

54 Det juridiske spørsmålet Religionsutøvelse Forbud mot diskriminering Studentprest Inger Anne Naterstad bedre jurist og religionsviter enn de to dekanene.

55 Hodeplagg Hvilke grenser setter Grunnloven og internasjonale konvensjoner for adgangen til å forby bruk av religiøse plagg og symboler i skolen?

56 Hodeplagg Elever og lærere. Andre religiøse symboler i klasserommet: krusifikset i Norge. Lovavdelingens uttalelser 21. august 2007 og 23. mars 2010.

57 Grunnloven – Grunnloven § 16: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» – Grunnloven § 100 (ytringsfrihet), § 102 (retten til privatliv) og § 98 (diskrimineringsforbud)

58 Internasjonale konvensjoner - religionsfrihet EMK artikkel 9: «1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»

59 Internasjonale konvensjoner - religionsfrihet SP artikkel 18 og BK artikkel 15 – tilsvarende som EMK, og i tillegg bestemmelse om foreldres rett til å veilede barna/ sørge for oppdragelse i samsvar med egen overbevisning.

60 Internasjonale konvensjoner – andre relevante bestemmelser Ytringsfrihet – EMK artikkel 10, SP artikkel 19, BK artikkel 13 Retten til privatliv – EMK artikkel 8, SP artikkel 17, BK artikkel 16 Diskrimineringsforbud – EMK artikkel 14, SP artikkel 26, BK artikkel 1

61 Når kan det gjøres inngrep i retten til å gi uttrykk for sin religion? Tre vilkår: – Hjemmel i lov – Saklig/lovlig formål -offentlig trygghet -offentlig orden, helse eller moral -andres rettigheter – Forholdsmessighet («nødvendig i et demokratisk samfunn») -Tre vilkår: -Inngrepet må være egnet til å nå det legitime formålet, og -inngrepet må være nødvendig for å oppnå formålet. Kan formålet oppnås med mindre inngripende midler? -Det tredje vilkåret er at inngrepet må stå i forhold til det som oppnås typisk at hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser (forholdsmessighet i snever forstander inngrepet egnet til å nå formålet?

62 Lovavdelingens uttalelse om niqab/burka i skolen - 2007 Forbud kan begrunnes i «andres rettigheter og friheter» - for så vidt gjelder undervisningssituasjonen. Mer usikkert i hvilken grad forbud kan begrunnes i «sosial samhandling i alminnelighet» eller likestillingshensyn.

63 Lovavdelingens uttalelse om niqab/burka i skolen - 2007 Forholdsmessighetsvurderingen: -Statene har i utgangspunkt en vid skjønnsmargin. -Hensynet til andre elever tilsier at forbud i undervisningssituasjonen må anses forholdsmessig. -«Det samme vil trolig gjelde» for voksenopplæring og på skolens område i pause o.l. -Forbud på skoleveien «vil kunne stå i et tvilsomt forhold til EMK».

64 Lovavdelingens uttalelse om hijab i skolen - 2010 Hvilke formål skal et forbud forfølge? – religiøs nøytralitet, likestilling, hindre utilbørlig press Forholdsmessighet – hvilken relevans har dommer fra Tyrkia og Frankrike for Norge? Avveining mot foreldres rett til å ta avgjørelser for sine barn, jf. SP art. 18 og BK art. 14. Forholdet til diskrimineringsforbudet Ingen klar konklusjon: «Den kan ikke helt utelukkes at et forbud mot hijab vil kunne anses legitimt og nødvendig» og «vi anser konklusjonen som svært usikker».

65 Utviklingen i EMD etter 2010 Omstridt og forskjellige syn. Rettstillingen ikke avklart. Ingen grunn til å bevege seg i EMKs randsone. Lautsi mot Italia 2011 (krusifiks-saken). Storkammeret snudde og fant ingen krenkelse. S.A.S mot Frankrike 2014 (heldekkende plagg i det offentlige rom) -«le vivre ensemble» som legitimt formål -vid skjønnsmargin Et område der statene tilkjennes en vid skjønnsmargin. NB: Betyr ikke skjønnsmargin for norske domstoler eller for anvendelsen i norsk sammenheng. Usikkerhetsmoment: Overføringsverdien av dommer mot Frankrike og Tyrkia - betydningen av ulik organisering av forholdet stat – kirke.

66 Grunnlovsreformen 2014 Betydningen av nye paragrafer som § 102 om retten til privatliv. Forholdet mellom Grunnloven og de internasjonale konvensjonene Ulik prøvingsintensitet – ingen skjønnsmargin når det gjelder unntak fra grunnlovsbestemmelsene.

67 Gym og kjønn. Adskillelse av kjønnene. Skifte av antrekk. Bekledning i dusj.

68 Utdanning til å fremme menneskerettene Statenes plikter. Konferanse om opplæring og utdanning i menneskerettigheter og demokrati, oktober 2014.

69 Konklusjoner Begynn med Grunnloven! Følg opp med menneskerettskonvensjonene. Begrunn avveiinger og skriv ut forholdsmessighetsvurderingene. Hvor relevant, som det ofte er, henvis til høyesterettsdommer, EMK-dommer og vedtak fra Europaråds- og FN-organer som Menneskerettskomiteen og ØSK-komiteen.