Kompletthetsteoremet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Rutearket i Excel Et regneark består av en mengde ”celler” med innhold. Hver celle er plassert i en bestemt kolonne (her: C) og en bestemt rad (her: 5).
Advertisements

I.
Litt mer om PRIMTALL.
Hva er PRIMTALL?.
Å skrive en sakpreget tekst
KSYS-KURS MØTEPLASSEN 2013
Matematisk Induksjon.
23 Finn ligningen for det planet  som inneholder linja
XMLSchema.  Innledende eksempler: Tove 4. Janni 5. Huskelapp 6. Ikke glem avtalen til helgen 7. Vi har sett DTD’en til dette xml dok. Her kommer.
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
EcmaScript 5 Arrays Demonstrasjon av ny funksjonalitet støttet i IE 9.
Vi har lært å bestemme: - Nullpunkter (y=0)
Mars 2008 Ole Husby Nettlesere. Nettlesere finnes På Windows-PC-er på Mac’er på Linux på mobiltelefoner og forskjellige andre steder også.
Kompleksitetsanalyse
Forside Motivasjon Analyse Forside Motivasjon Analyse  -notasjon O og  Relasjoner Klasser Fallgruver Spørsmål Kompleksitetsanalyse Åsmund Eldhuset asmunde.
The Postmans Problem. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Mista har fått i oppdrag å vedlikeholde veiene i landsdelen. Dette er et eksempel på den klassiske.
Repetisjon kap 6,7,8.
Parameteriserte kurver
Komplekse tall Naturlige tall
Turing-testen En person stiller alle mulige spørsmål til noe som enten er en maskin eller et menneske. Hvis ingen person greier å avgjøre om det er.
Kap 10 Graf.
Repetisjon av JSP Variabler, tabeller, if-setninger, for/while-løkker
Stringmanipulasjon, RegEx og validering
Dynamiske nettsider PHP Del 2 – Kontrollstrukturer.
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Oppgave 1. Automaten aksepterer språket over alfabetet {a,b} bestående av strenger med et like antall forekomster av a og et like antall forekomster av.
Disjunktiv normalform, oppsummering Et litteral… er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. P  P Q S  R En fundamental konjunksjon.
Disjunktiv normalform, oppsummering Et litteral… er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. P  P Q S  R En fundamental konjunksjon.
HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1 Vi hadde gitt de tre setningene A: Regntøyet er hjemme eller.
En formel er i prenex normalform hvis den kan skrives som en streng av kvantorer etterfulgt av en kvantorfri del. Disse to delene omtales henholdsvis som.
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 2013 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet,
Magnus Haug Algoritmer og Datastrukturer
Partikkelfysikk Læren om universets minste byggestener
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Tautologier En tautologi er et utsagn som alltid er sant, det vil si som har T i hver linje av sannhetsverditabellen.
Høyrelineær grammatikk A  Λ A  cA A  caa S  A S  abS S  baS dvs. en kontekstfri grammatikk der hver produksjon - har høyst en ikketerminal på høyresiden,
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
Enhver frosk kysser en prinsesse som alle riddere elsker  x(F(x)   y (P(y)  K(x,y)   x (R(x)  E(x,y))))
«Hvorfor gjør vi det?» Refleksjoner om etikken – og grunnmuren
Laplace Impulsrespons
INF1800 Logikk og Beregnbarhet. Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre.
Byggeklosser i java  Klassedefinisjon  Variabel deklarasjon  Metodedeklarasjoner  En ordentlig klasse  Spesielle/kryptiske skrivemåter  løkker og.
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Vi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A  B hviss (A  B)  (B  A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.
Strenger over alfabet A Den tomme strengen Λ Konkatenering av strenger Tuppel/sekvens vs. mengde Kartesisk produkt av mengder Aritet av relasjon Språk.
Kermit kysser Askepott. Kysser(kermit,askepott) Første ordens predikatlogikk relasjonssymbol individkonstanter.
Jeg spiser det hvis og bare hvis det er godt jeg spiser det  det er godt Jeg spiser det hviss det er godt I eat it iff it is good Oversettelse Jeg spiser.
Regresjon Petter Mostad
Et bevis 1 Q → R P 2 P → Q P 3 P P 4 Q 3,2,MP 5 R 4,1,MP 6 P → R 3,5,CP 7 (P → Q) → (P → R) 2,6,CP 8 (Q → R) → ((P → Q) → (P → R)) 1,7,CP Vi oppsummerer.
Trekkstrukturer Bygges opp fra en mengde trekk f,g,h,… og en mengde atomære verdier a,b,c,… Defineres som en DAG (directed acyclic graph), det vil si en.
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
Gottlob Frege ( ) Ga den første aksiomatisering av utsagnslogikk. (Oppfant dessuten predikatlogikk og mye annet, og regnes som den moderne logikks.
Vi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A  B hviss (A  B)  (B  A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.
Mer om predikatlogikk Formalisering av norske setninger i første ordens predikatlogikk Funksjonssymboler Syntaks Gyldighet Noen gyldige formler Tillukninger.
HUMIT1731 Hypermedier Introduksjon til XSL Transformation (XSLT)
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
WFF – Well formed formula Streng av utsagnsvariabler (P,Q,R…), sannhetssymboler, konnektiver og parenteser, bygd opp etter følgende induktive regler: 
Substitusjon/Innsetting A(P/B) Setter inn vff’en B for alle forekomster av utsagnsvariabelen P i vff’en A ((Q  R)  (Q  S)) Eksempel: (Q/(S  R)) (((S.
§4. Irrasjonale og komplekse tall
Hva har bokstavene i matematikken å gjøre???
Undervisningsopplegg laget av Johan Nygaard for Vitenfabrikken i Sandnes Induksjonsbevis.
WFF – Well formed formula
  x A  A(x/t) er gyldig …
Kermit kysser Askepott
Fjerde kolonne… … i bevisene holder rede på hvilke premisser de enkelte utsagnene avhenger av. Reglene for slik ”bokføring”er som følger: Et premiss avhenger.
Kompletthetsteoremet
فصل هفتم شاخص گذاری.
Utskrift av presentasjonen:

Kompletthetsteoremet Hvis A er en tautologi, så finnes et bevis for A Hvis A er tautologi, så A

Hjelperesultat Hvis Q1,Q2 ,… ,Qn “beskriver” en linje i en sannhetsverditabell som gjør A sann, da har vi Q1,Q2 ,… ,Qn |- A Hvis Q1,Q2 ,… ,Qn “beskriver” en linje i en sannhetsverditabell som gjør A gal, da har vi Q1,Q2 ,… ,Qn |- ¬A

Eksempel P R (PR)   (R P) true false P, |- ((PR)   (R P))  R

Bevis for hjelperesultatet Vi argumenterer ut fra oppbygningen av formler: Først “Basis” Sjekker at det gjelder for de enkleste formlene, dvs. utsagnsvariablene: P |- P  P |-  P R |- R  R |-  R og så “Induksjon” Sjekker at større formler “arver” dette fra de mindre formlene de er bygget opp fra.

Induksjon

A er enten sann eller gal i linjen (i sannhetsverditabellen) som Q1,…,Qn beskriver: |- A   A

AB er enten sann eller gal i linjen (i sannhetsverditabellen) som Q1,…,Qn beskriver: |-  A  (A  B) |- B  (A  B) |- A  (B  (A  B)

QED (for hjelperesultatet)

De to siste kombineres slik: Q1,…Qn-1, P |- W gir ved dt. Q1,…Qn-1 |- P  W Q1,…Qn-1,  P |- W Q1,…Qn-1 |-  P  W |- (P  W)  ((P W) W)) Q1,…Qn-1 |- (P W) W Q1,…Qn-1 |- W

og gir dermed….

QED (for kompletthetsteoremet)

Oppsummering Frege-Lukasiewicz-systemet er altså komplett fordi det (i tillegg til MP) inneholder nok til å gi oss.. Deduksjonsteoremet |- (A  B) ((A B) B)) og og dessuten teoremer som definerer/bestemmer oppførselen til Konnektivene: |- A   A |-  A  (A  B) |- B  (A  B) |- A  (B  (A  B)

For å utvide systemet til også å takle andre konnektiver, vil vi da trenge noe som gir oss For konjunksjon: |- A  (B  (A  B)) |- A  (A  B) |-  B  (A  B) For disjunksjon: |- A  (A  B) |- B  (A  B) |-  A  ( B   (A  B)) |- true |-  false For true og false

Så et annet system, Hilbert-Ackermann, med MP og aksiomene Men obs: Formler er her bygget opp fra konnektivene  og . A  B er bare en pen skrivemåte for ( A  B), og aksiomene ser egentlig slik ut: Så et annet system, Hilbert-Ackermann, med MP og aksiomene  (AA)  A  A  (A  B)  (A  B)  (B  A) ( A  B)  ( (C  A)  (C  B)) AA A A A  B A  B  B  A (A  B)  (C  A  C  B) … også komplett

Hva så med systemet for naturlig deduksjon i avsnitt 6. 3 Hva så med systemet for naturlig deduksjon i avsnitt 6.3? Også komplett? Systemet (for konnektivene ,,,, false, true) med følgende regler er komplett: MP CP Alle regler i boksen side 371, inkludert “speilbildene” av Simp, Add og DS, altså versjonene av disse med (BA) i stedet for (AB) og (BA) i stedet for (AB). Og dessuten AA false .·. A .·. AA .·. true