Rettskildestudier Dag Wiese Schartum, AFIN

Annen rettskildeforskning Empirisk orientert forskning på rettskildene Klart relevante innen forvaltningsinformatikk Forskning som ikke har som mål å finne fram til “gjeldende rett” Forskning som studerer rettskilder for eksempel ved å undersøke –rettskildeproduksjon –praktisk rettsanvendelse –omfanget av rettskilder –innholdsmessige endringer i rettskildematerialet –rettskilders innholdsmessige kvaliteter –rettskilders strukturelle kvaliteter –rettsinformasjon og -formidling Kan i stor grad sies å bygge på kunnskaper fra DRI2020 (og delvis DRI3010) Ikke egen fast metode for hvordan rettskildeforskning skal skje, men ulike “allmenne forskningsmetoder” (kvantitative og kvalitative) kan anvendes Forutsette skreddersydd metode på basis av god kjennskap til den relevante delen av rettssystemet Kan være aktuelt for å belyse hovedproblemstillinger eller delproblemstillinger

Studere rettskildeproduksjon Handler om å finne ut hvorledes en bestemt rettskilde eller en type rettskilder blir til (jf lover, forskrifter, dommer, forvaltningsavgjørelser mv.) Eksempler på problemstillinger:  Hva er forholdet mellom regelverksutvikling og systemutvikling i case X?  Hvordan ble IKT brukt ved utvikling av regelverk R?  I hvilken grad skjedde det tverrgående begrepsanalyser da regelverk R ble skrevet?  Ble Utredningsinstruksen og Lovteknikk-heftet brukt da spørsmål U ble utredet?

Handler om å gjøre kvantitative undersøkelser av et rettskildemateriale Eksempler på problemstillinger:  Er antall forekomster av bestemmelser om taushets- plikt, opplysningsplikt mv innen rettsområde R endret i løpet av tidsrom T?  I hvilken grad har omfanget av teknologispesifikk lovgivning økt i tidsrom T?  Har omfanget av informasjonssikkerhetsregelverk økt i tidsrom T? Kvantifisere rettskilder

Innholdsmessige endringer i rettskildematerialet Handler om å undersøke kvalitative endringer i rettskildematerialet Eksempler på problemstillinger:  Hvordan er lov L endret og hvordan har det virket inn på aktuelle fagsystemer?  Hvilke innholdsmessige endringer har system S gjennomgått i tidsrom T og hva var årsaker til endringene?  I hvilken grad er skjønnsmessige bestemmelser i lov L fjernet for å tilpasse L til elektronisk forvaltning?  I hvilken grad inneholder lov L bestemmelser som kan sies å gjelde informasjonsflyt, og hvordan kan disse bestemmelsene klassifiseres?

Rettskilders strukturelle kvalitet Handler om å undersøke oppbygging og sammenhenger i rettskildematerialet Eksempler på problemstillinger:  I hvilken lovstruktur inngår lov L?  Hvordan er lov L bygget opp? (jf lovarkitektur)  Hvordan er henvisningsstrukturene i lov L og mellom lovene L 1, L 2, L 3 og L 4 ?  I hvilken grad er det felles begrepsbruk i lovene L 1, L 2 og L 3 ?  I hvilken grad har lov L en struktur som legger til rette for transformering?

Rettskilders innholdsmessige kvalitet Handler om å undersøke kvalitetskrav til rettskilder og etterlevelsen av dem Eksempler på problemstillinger:  Hva er kjennetegnet på en “god lov” og hvordan kan IKT bidra til slik kvalitet?  Hva er karakteristisk for formålsbestemmelser der personvern mv inngår, eventuelt sammen med andre formål?  Hvilke kvalitetskrav er viktige for lover som skal transformeres?  I hvilken grad kan lesbarhetsindeksering av lovtekster si noe om hvor lettfattelig teksten er? (jf lix.se)

Praktisk rettsanvendelse Handler om å undersøke hvorledes rettskilder brukes av ulike aktører (profesjonelle og uprofesjonelle) Eksempler på problemstillinger: Hvordan ble rettskildematerialet i et systemutviklingsarbeid S brukt? Hvilke profesjoner deltok ved utvikling av rettslige beslutnings- system S, og hva var deres roller i spørsmål av rettslig betydning? Hvordan anvendes/forstås lov L i forvaltningsorgan F? I hvilken grad er rettslige avgjørelser automatisert i system S, og hva har vært bestemmende for graden av automatisering? Hvordan ble programkode med rettslig innhold testet i forvaltningsorgan F?

Rettsinformasjon og -formidling Handler om å undersøke hvorledes innholdet av rettskildemateriale blir formidlet, og sammenhengen mellom kilder og formidlet innhold Eksempler på problemstillinger: Hvilke typer rettslige informasjonssystemer har vi, og hva er styrker og svakheter ved dem? (for saksbehandlere, publikum o.a.) Hvordan er tilgangen til rettskilder i forvaltningsorgan F? I hvilken grad brukes “kalkulatorer” og andre verktøy for simulering av rettslige avgjørelser? Hvilken ledsagende rettsinformasjon gis når parter skal delta i selvbetjente forvaltningsrutiner? Hvordan ble nettskjema N til, og hva var bestemmende for utforming av skjemaet og av veiledningen til utfyllingen av det? I hvilken grad er det innholdsmessig forskjell på rettsinformasjon på nettside W og de rettskilder informasjonen bygger på?

Aktuelle metodiske tilnærminger Handler ofte om å sette sammen et eget metodisk opplegg ut i fra noen grunnmetoder Tekstsøk Dokumentstudier/kildekritikk Kvantifiseringer Argumentanalyser (Semi-)strukturerte intervjuer Sammenligninger av begreper mv mellom programkode og rettsregler mellom systemdokumentasjon og rettsregler Testing av systemløsning mv