V Den rettslige inndelingen av fast eiendom

Hjemmelsinformasjon: Eiendommen er opprettet: Kommune: 0438 Gnr. 33 Bnr.: 2 og 4 Hjemmelsinformasjon: Eiendommen er opprettet: 901753 OPPRETTELSE AV EIENDOMMEN Hjemmelsdokumenter: 5621 29.11.1990 SKJØTE Kjøpesum: 400.000 Tinglyst navn: Marte Kirkerud

Hjemmelsinformasjon: Eiendommen er opprettet: Kommune: 0438 Gnr. 33 Bnr.: 2 og 4 Hjemmelsinformasjon: Eiendommen er opprettet: 901753 OPPRETTELSE AV EIENDOMMEN Hjemmelsdokumenter: 5621 29.11.1990 SKJØTE Kjøpesum: 400.000 Tinglyst navn: Marte Kirkerud 14.09.2006 SKJØTE Kjøpesum: 700.000 Tinglyst navn: Cathrine Holm

Pengeheftelser: 5776 13.11.1994 OBLIGASJON Beløp: 50 000 NOK KREDITOR: LANDBRUKSBANKEN 705 12.02.1996 OBLIGASJON Beløp: 278 000 NOK KREDITOR: POSTSPAREBANKEN 3078 15.9. 2006 OBLIGASJON Beløp: 600 000 NOK KREDITOR: SPAREBANKEN 1

Servitutter: 1607 09.07.1953 ELEKTR. KRAFTLINJER Rettighetshaver Nord-Østerdal Kraftlag 3045 21.09.1965 BESTEMMELSE OM VEG Rettighetshavers eiendom: gnr. 34 bnr. 14 Bestemmelse om båt/bryggeplass

Kommune: 0438 Gnr. 35 Bnr.: 1 Grunndata Utskilt fra denne eiendom: Matrikkel: 0437/35/2 900042 19.07.1870 REGISTRERING AV GRUNN Matrikkel 0438/35/3 59 14.01.1939 REGISTRERING AV GRUNN Matrikkel 0438/35/7 60 14.01.1939 REGISTRERING AV GRUNN Matrikkel 0438/35/8

Fradeling av eiendom skjer gjennom delingsforretning, tidligere kalt skylddelingforretning

Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) av 23. juni 1978 nr. 70 §1-1. Formål og virkeområde.     Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven gjelder for hele landet.

Delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70 §3-1. Delingsforretning. (1. – 3. ledd)       Ved delingsforretning etter denne lov skilles del av en eiendom ut og blir en egen grunneiendom. I en delingsforretning inngår alltid en kartforretning, jfr. 2-1 første ledd, unntatt hvor den delen som fradeles ikke var sammenhengende med resteiendommen.        Fradeling av flere parseller som skal inngå i en registerenhet, kan holdes som én forretning.      Ny grunneiendom kan ikke opprettes uten at det først er holdt delingsforretning. Kommunen må ha gitt tillatelse til deling før delingsforretning utføres, jfr. plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav h.

Delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70 §2-1. Kartforretning. (1. ledd)        Ved kartforretning etter denne lov klarlegges, justeres, merkes, måles og kartfestes grenser for grunneiendom og festegrunn.

Delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70 §3-1. Delingsforretning. (1. – 3. ledd)       Ved delingsforretning etter denne lov skilles del av en eiendom ut og blir en egen grunneiendom. I en delingsforretning inngår alltid en kartforretning, jfr. 2-1 første ledd, unntatt hvor den delen som fradeles ikke var sammenhengende med resteiendommen.        Fradeling av flere parseller som skal inngå i en registerenhet, kan holdes som én forretning.      Ny grunneiendom kan ikke opprettes uten at det først er holdt delingsforretning. Kommunen må ha gitt tillatelse til deling før delingsforretning utføres, jfr. plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav h.

Delingsloven av 23. juni 1978 nr. 70 §4-1. Registrering. (1. ledd)   Kommunen tildeler offisiell registerbetegnelse. Registerbetegnelse kan tildeles i forbindelse med utført kart- eller delingsforretning eller når registerfører for tinglysing i fast eiendom begjærer det. Registerenhet er gnr. og bnr.

Hva hører med til en fast eiendom? Alt som er naturlig forbundet med eiendommen - vegetasjon og vekster - hus og lignende byggverk - rettigheter over annen eiendom

Begrenset rettighet, eks. veirett

Gnr.217 bnr. 117 seksjon 3 Lov 23. mai 1997 nr. 31

Lov om eiendomsregistrering av 17. juni 2005 nr. 101 Loven som først trer i kraft fra 2007, vil avløse delingsloven.

V Begrensete rettigheter i fast eiendom

Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett.       Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.

Lov um særlege råderettar over framand eigedom, lov 29. november § 1 §1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett.        Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve. Positiv servitutt

Begrenset rettighet, eks. veirett

Lov om utnytting av rettar og lunnende m. m Lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova), lov 6. juni 1975 §2. Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva.     Rett som er knytta til jordbrukseigedom kan berre utnyttast så langt det skjer i tilknyting til drifta av eigedomen som jordbruk, og så lenge eigedomen vert driven som jordbruk. Med dei unntak som går fram av lova her, kan slik rett ikkje avhendast, leigast bort eller krevjast avløyst mot vederlag. Vert gardsdrifta nedlagd og jorda teken i bruk til føremål utanom jordbruksnæringa, fell retten bort. Det same gjeld om ein eigedom ved sal eller oreigning misser så mykje av jorda at den ikkje lenger er å rekna som ei jordbruksmessig eining, eller vert delt på ein slik måte at ingen av jordpartane etter delinga er å rekna som jordbruk. Tvist etter siste punktum i andre stykket vert avgjort ved skjøn.

Lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992 nr. 59

Lov om pant av 8. februar 1980 nr. 2 §1-1. Definisjoner.        (1) Med panterett menes en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).        (2) Med underpant menes en panterett hvor rådigheten over pantet ikke blir fratatt eieren.        (3) Med håndpant menes en panterett hvor rådigheten over pantet blir fratatt eieren.        (4) Med realregister menes grunnbok, skipsregister (herunder Norsk Internasjonalt Skipsregister), luftfartøyregister og lignende rettighetsregister ordnet etter de formuesgoder som rettigheten gjelder. Verdipapirregistre og Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre.        (5) Med Løsøreregister menes Landsregisteret for rettigheter i løsøre.

Pengeheftelser: 5776 13.11.1994 OBLIGASJON Beløp: 50 000 NOK KREDITOR: LANDBRUKSBANKEN 705 12.02.1996 OBLIGASJON Beløp: 278 000 NOK KREDITOR: POSTSPAREBANKEN 3078 15.9. 2006 OBLIGASJON Beløp: 600 000 NOK KREDITOR: SPAREBANKEN 1

Tavngsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 §7-1. Innledning        Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.        Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg ved pålegg om trekk (utleggstrekk).

Tvangsfullbyrdelsesloven §11-1. Innledning        Den som har panterett i et formuesgode som er registrert i et realregister, i en registrert særlig rett i et slikt formuesgode eller i en ideell andel i et slikt formuesgode eller en slik rett, kan begjære tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk etter reglene i dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Tvangsdekning på grunnlag av panterett i registrert panterett skjer likevel etter reglene i kapittel 10. Tvangssalg gjennomføres etter reglene i avsnitt II og III og tvangsbruk etter reglene i avsnitt IV.        Den som har tinglyst utleggspant i en utinglyst rettighet i fast eiendom, kan også begjære dekning etter dette kapitlet.        Tvangsbruk kan nektes når det av særlige grunner vil påføre saksøkte eller rettighetshavere i formuesgodet vesentlig skade eller ulempe, og panthaveren må antas å være like godt tjent med å kreve tvangssalg.        Tvangsbruk kan ikke gjennomføres for andel i borettslag.        Tvangsbruk kan ikke begjæres for akvakulturtillatelser.

Kommune 0438 Gnr.: 34 Bnr.: 1 Rettighet på eiendom: 1118 30.03.1965 FORKJØPSRETT Matrikkel: 0438/34/13 5036 19.11.1993 FORKJØPSRETT Matrikkel: 0438/34/14