Pengekravs-, kreditt- og panterett Forretningsjus II - JUS 103 – NMBU våren 2015 – Dag 3 Hanne Storstein, advokat MNA

Panterett Oversikt – fellestemaer Pengekravs- og kredittrett Panterett Økonomisk kriminalitet Enkeltforfølgningsrett, tvangsfullbyrdelse og konkurs

3. Panterett (og andre sikkerhetsretter) 3.1 Lover 3.2 Generelt 3.3 Personalsikkerhet (Garanti og kausjon) 3.4 Generelt om panterett 3.5 Panterettslige prinsipper og betingelser for pantstiftelse 3.6 Pantobjekter

3.1 Lover Panteloven 8. februar 1980 nr 2 (pantel./pl.) Tinglysingsloven 7.juni 1935 nr 2 (tingl.) Finansavtaleloven 25. juni 1999 nr 46 (fal.) Luftsfartsloven 11.juni 1993 nr 101 (luftl.) Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86 (tvfbl.) Dekningsloven 8.juni 1984 nr 59 (deknl.) Tvisteloven 17.juni 2005 nr 90 (tvl.) Aksjeloven 13.juni 1996 nr 44 (asl.)

3.2 Generelt om panterett og andre sikkerhetsretter Hvorfor skal dere kunne noe om sikkerhetsretter? Viktig formuerettslig område – sammenheng med pengekrav og konkurs Kreditors og debitors posisjon – i forhandlinger, ved mislighold, konkurs Regnskapsførsel og revisjon: verdsettelse, noter til årsregnskap, borevisjon i konkurs

Behovet for sikkerhet Avtaler er bindende og skal holdes – NL 5-1-1 og NL 5-1-2, men mislighold vanlig Sikkerhet for oppfyllelse ved lav kredittverdighet, risikofylt virksomhet, langsiktige avtaleforhold Tapsrisiko på kreditter Pant i eiendeler er kredittskapende ved inngåelse av kredittavtaler og selskapsfinansiering

Ulike typer av sikkerhet: Ytelse mot ytelse – samtidig overlevering - kjl.§ 10 (jf også tilbakehold av egen ytelse, kjl.§§ 42 og 54) Suksessiv levering og betaling – f.eks entreprisekontrakter (oppføring av bygg) Tilbakeholdsrett – fbkjl.§ 49 (2), håndverkertjenester, sjøl.§ 54 Motregning - tidligere gjennomgått Personalsikkerhet - garanti eller kausjon Realsikkerhet – panterett

3.3 Personalsikkerhet Personalsikkerhet - garanti eller kausjon Def.: «en eller flere personer stiller seg ansvarlig ved siden av avtaleparten» overfor kreditor To hovedkategorier personalsikkerhet: Garantier – typisk «rene» garantier avgitt av bank Kausjoner – avgitt av person eller foretak i favør av bank – finansavtaleloven kap.4

3.3.1 Garanti Hva er en garanti? et løfte om sikkerhet for en annen persons forpliktelse

Hva er en garanti? Kreditor Debitor Kontrakt (hovedforholdet) Regresskrav Garanti Garantist Garantiprovisjon Bank eller næringsdrivende

Garantiens funksjon I kredittforhold - bedre betingelser Jo større kredittrisiko det innebærer for banken å gi en kreditt, desto høyere rente vil banken kreve. Jo bedre sikkerhet som tilbys av kredittkunden, desto mindre kredittrisiko, som igjen gir lavere rente. En garanti vil bedre sikkerhetssituasjonen og medføre lavere rente for kredittkunden. For eksempel: et morselskap garanterer for datterselskapets forpliktelser. I kontraktsforhold – bedre betingelser eller en forutsetning for kontrakt Eksempel: entreprenørgarantier I virksomhet – forutsetning for lovlig drift Eksempel: løyvegarantier, eiendomsmeglergarantier med mer

Ulike typer garantier Bankgaranti - avgitt av bank til sikkerhet for kundens forpliktelse overfor tredjemann, kunden betaler banken en garantiprovisjon i vederlag Inndeling etter rettsområde, slik L&B: Lånegarantier – garantier for lån, f.eks garanti fra Eksportkreditt Norge AS Kontraktsgarantier – f.eks entreprise NS 8450 og bustadoppføringslova § 12 Husleiegarantier – f.eks garanti i stedet for forskudd, husll.§ 3-6 Skattetrekksgarantier – i stedet for særskilt skattetrekkskonto, jf sktbl.§5-12 Virksomhetsgarantier – transportløyve yrkestransportloven § 4, eiendomsmeglerloven § 2-7 med mer

Inndeling etter type (forfallstidspunkt): Selvskyldnergaranti, herunder On demand-garanti Simpel garanti, aka subsidiær garanti Tapsgaranti

Forbruker/næringsdrivende 3.3.2 Kausjon Kredittgiver Kredittkunde Hoveddebitor Kreditt Pantsikring Inntreden i sikkerhet Kausjon og Realkausjon - fal.kap.4, herunder fal.§ 57 Kausjonist Regresskrav Forbruker/næringsdrivende

Ulike typer kausjoner Forbrukerkausjoner Selvskyldnerkausjoner i næring Simple kausjoner (ulike dokumenter i forbruker- og næringsforhold) Skillet forbruker/ næring er gjennomgående i kap.4, se f.eks Fal.§ 57 om definisjoner Fal.§59 om opplysningsplikt Fal.§ 60 om frarådningsplikt – sammenheng med fal.§ 47 frarådning kredittkunde Fal.§ 61 om inngåelse Fal.§ 71 om forfall

3.4 Generelt om panterett Hva er en panterett? Realsikkerhet Panteloven§ 1-1 (1) Def.: en etablert «særrett til dekning i et bestemt pantobjekt» Panterett gir blant annet salgsrett Dersom krav blir misligholdt kan panthaver søke dekning i pantets kapitalverdi a) Tvangssalg b) Panthaver overtar panteobjektet (etter takst) c) Dekning i pantets avkastning (overtar bruken)

Aktører og partskonstellasjoner Pantekrav Bank Kreditor Panthaver Kredittkunde Debitor Pantsetter Pantobjekt Rettsvern – beskyttelse av panteretten Tredjemann

Panterett kan gi en kreditor fortrinnsrett til dekning framfor andre kreditorer Prioritet for panterett i fast eiendom beror på tinglysingstidspunktet - tinglysingsloven § 20 I forhold til konkurs - tinglysingsloven § 23 Panterett gir prioritet i konkurs - deknl. § 8-14 En tinglyst panterett kan likevel – dersom vilkårene er oppfylt – omstøtes etter reglene i dekningsloven kap. 5

Viktige begreper Pantekrav og pantobjekt Rettsvern – notoritet, publisitet og legitimitet Rettighetsregister a) Realregistre har positiv og negativ troverdighet, f.eks grunnboken, skipsregisteret, luftfartøyregisteret – pl.§ 1-1 (4) b) Løsøreregisteret – pl. § 1-1(5) c) Andre registre Realregistrenes positive og negative troverdighet – tinglysingsloven §§ 27 og 20 Prioritet – «først i tid, best i rett» - pl.§ 1-13

Inndelinger typer pant etter stiftelsesmåte: Avtalepant Utleggspant Lovbestemt pant

Inndelinger typer pant etter andre begreper: Håndpant, nøkkepant og underpant – hvem har rådigheten – pl.§§ 1-1, 1-6 og 1-7 Fellespant - to eller flere gjenstander hefter for samme krav – pl.§ 1-12 Frempant – pl.§ 1-10 Helpant og delpant Tingsinnbegrepspant – pl.kap.3 løsørekomplekser Salgspant - pl.§§ 3-14 flg

3.5 Panterettslige prinsipper og betingelser for pantstiftelse Det panterettslige legalitetsprinsipp Det må angis et bestemt objekt… … som det må være hjemmel for å kunne pantsette - §1-2 Forbudet mot generalpant Ikke lov å stifte pant i alt man eier og kommer til å eie - § 1-3 (1) Kravet til omsettelighet Den pantsatte rettighet må kunne avhendes -§ 1-3 (2) Utgangspunktet er at man kan ikke overføre større rett enn man har

Det panterettslige spesialitetsprinsipp - § 1-4 (1) og (2) Pantekravet skal som hovedregel angis som et bestemt beløp eller maksimumsbeløp Åpner for opplåning på flere prioriteter Det må foreligge en gyldig avtale om pant Dvs gyldig inter partes (mellom partene) Må en pantavtale være skriftlig? Panthaver må ha etablert rettsvern for sitt pant Rettsvernsregelen følger av lovbestemmelse for type pant

L&Bs fremstilling: Stiftelse Løpetid og innhold Avvikling, bortfall og opphør

Hva omfatter panteretten? Hva er dekket som del av pantekravet? Det reelle pantekrav som er sikret inntil maksimum, jf pl.§§ 1-4 Pluss tilleggskrav, bl.a. renter og omkostninger ved inndrivelse - pl.§ 1-5 Hva inngår i pantobjektet? Eksempel: pant i fast eiendom – pl.§ 2-2

3.6 Pantobjekter Næringsforhold, blant annet Pant i fast eiendom – pl.§ 2-1 Pant i skip, luftfartøy o.a. realregistrert løsøre – pl.§3-3 Pant i løsørekomplekser – pl.§ 3-5 Fordringspant – pl.§ 4-10 Driftstilbehør – pl.§ 3-4 Varelager – pl.§§ 3-11 til 3-13 Motorvogner o.l.– pl.§ 3-8 Landbruksløsøre – pl.§3-9 Salgspant og leasing – pl.§§ 3-14 til 3- 22 Pant i fordringer – enkle krav – pl.§4-4, jf § 4-5 Pant i registrerte finansielle instrumenter - §4-1(3) Pant i aksjer – pl.§4-2a og asl.§§ 8-7 flg

Forbrukerforhold, blant annet Pant i fast eiendom – pl.§ 2-1 Borettslagsandeler – pl.§ 4-3a Salgspant og leasing – pl.§§ 3-14 til 3- 22 Pant i fordringer – enkle krav – pl.§4-4, jf § 4-5 Pant i registrerte finansielle instrumenter-§4-1 (3) Pant i aksjer – pl.§ 4-2a

DNB Merkevare Wei | 042014