ADVERB Han går inn. hvor=sted Tor skriver pent. hvordan=måte Først lytter vi. Etterpå svarer dere på spørsmål. når=tid Per løper veldig fort. hvor fort=grad / hvordan=måte Det regner. Derfor bruker jeg regntøy. hvorfor=årsak
ADVERB - betyr «til verbet» Adverb kan fortelle hvordan (måte) hvor mye (grad) hvorfor (årsak) når (tid) hvor (sted) …noe finner sted. Noen adverb sier noe om hele setningen. De fleste adverb sier mer om den handlingen eller tilstanden setningen forteller om.
Måtesadverb -forteller om hvordan noe skjer Måtesadverb -forteller om hvordan noe skjer. -mange har samme form som adjektiv har i intetkjønn. Adjektiv De er pene. Kaken er god. Han er høy. forteller om personer og ting Adverb De synger pent. Kaken smaker godt. Han hoppet høyt. Forteller om handlingen
Måtesadverb (hvordan) Langsomt, sakte – fort, raskt høyt - lavt raskt - rolig, sakte høflig – uhøflig pent, nydelig, fint – stygt, fælt sint – snilt godt, bra - dårlig
Stedsadverb Hvor går han? (-til sted) Hvor er han? (-på sted) Inn Ut Opp Ned Hjem Bort Hit Dit Inne Ute Oppe Nede Hjemme Borte Her Der
Merk! Setninger med adverb i forfeltet får inversjon, altså endring av normal ordstilling. Subjekt og verbal bytter plass i setningen. Eksempler: Han leser ei bok etterpå. Etterpå leser han ei bok. Han så på TV først. Først så han på TV.
Setningsadverb/sammenbindende adverb Disse adverbene kan binde setninger sammen, og bidrar til å skape sammenheng i en tekst. Noen tidsadverb forteller om rekkefølge av handlinger: Jeg sto opp. Jeg spiste frokost. Verb Subj Først sto jeg opp, så spiste jeg frokost.
Setningsadverb/sammenbindende adverb Merk at vi får inversjon (verbflytting) når adverbene brukes etter komma. Eksempler: Likevel, derfor, ikke, alltid, aldri, gjerne, kanskje, visstnok, muligens, sikkert, heldigvis, dessverre
Gradsadverb Så, ikke så, veldig, altfor, ganske, litt, nokså, svært, innmari, meget Rosa er veldig sulten. Jeg er ikke så sulten. De er ganske sulten.