Bruk av IKT i offentlig sektor DRI1 001 -041004 Dagens temaer IKT-systemet – lagdelt som en løk Rammer for offentlig databehandling Ulike typer av programsystemer IKT og endringer i forvaltningen Pensumstoff Sørgaard, P. (red) IT i offentlig sektor, kap. 2 (kompendium) Braadland, Innføring i Informasjonsteknologi. Kap. 13.1-2, DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Datamaskin-løken – de ulike lagene ? Anvendelser (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner,.. .. Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office,.. Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Ulike typer programvarer Operativsystem og systemprogrammer Samling programsystemer som styrer datamaskin Eks: ,MS Windows, UNIX/LINUX, MacIntosh Basis brukerorienterte programmer Standard hjelpeprogrammer, eks. e_post, nettlesere (Internet Explorer, Opera,..), Adobe, Kontorstøtte som tekstbehandling, regneark,(eks. Office, MS , presentasjonsverktøy (eks. .ppt), vevdesign (Dreamveaver,..) Databaseprogrammer (ACCES) Applikasjonsprogrammer: Programsystem som utfører en brukerorientert oppgave Eks: Studentweb, lånekassarutiner, skatteberegning, trygdeytelser, arbeidbostøtte, DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Hva er offentlig IKT-bruk ? Bruk av IKT i stat og kommune? - Ja – men mer ? Bruk av programsystem utviklet av det offentlige? ja, mer. Forslag til avgrensning: Bruk av IKT for å utføre oppgaver som stat eller kommune er pålagt å utføre, blant annet Tjenesteyting Forvaltnings/administrative oppgaver Demokratiske funksjoner (politikk i bred forstand) Samspill mellom offentlig virksomheter – næringslivet + andre formål Det stilles spesielle krav til offentlig databehandling. DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

IKT i offentlig sektor – hva omfatter det? Offentlig sektor omfatter A: Staten . Departementene Deres underliggende etater og virksomheter, både administative og tjenesteytende B: Kommunene og fulkeskommunene Kommunens administrasjon og politiske virksomhet Kommunens tjenesteytende virksomheter En grei oversikt finnes på http://norge.no, se spesielt http://http://norge.no/samkart/ DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Noen hovedtrekk ved statens styring av IKT-bruk Desentralisering og sektorisering Hver enkelt statlig virksomhet har ansvar for sin egen IKT-bruk Omfatter både planlegging, utvikling/kjøp og bruk Må ivareta hensyn til lover og regelverk Spesielt vurdere behov og krav til sikkerhet Hver fagdepartement har overordnet ansvar for bruk av IKT innen sin sektor Godkjenne større investeringer og utviklingsarbeider Vurdere behov for infrastrukturtiltak og andre spesielle forhold DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Offentlig sektor – private virksomheter Noen forskjeller Statlig og kommuner Regulert av lover og forskrifter Likhetshensyn, rettssikkerhet, ... Åpen: Ivareta innsyn og demokrati Noen felles standarder Konkurransehensyn ved tjenestekjøp og utsetting av oppgaver Private sektor Svært mangfoldig Fra Hydro til videosjappa Fokus å lønnsomhet, ikke rettsikkerhet og åpenhet Interne (egne) standarder, brasjestandarder Begrenset kommunikasjon utad, men økende E-handel Økende krav til elektronisk innrapportering til det offentlige DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Arbeids- og administrasjonsdep (Aad) har et overordnet samordningsansvar Generelt bidra til modernisering og effektiv bruk av IKT i staten Etablering av nødvendige fellesløsninger der dette ansees nødvendig Standardisering, f eks. innen datakommunikasjon Retningslinjer for IKT-bruk, f eks elektronisk saksbehandling etc, Overordnet sikkerhetsarbeid, bl.a. PKI-løsninger Statskonsult er Aad underliggende kompetanseorgan innen IKT Riksarkivaren forvalter arkivinstruksen mm Se norsk IT-politikk: http://odin.dep.no/mod/norsk/p30006033/bn.html eNorge: http://odin.dep.no/mod/norsk/enorge/bn.html DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Kommunenes og fylkeskommunenes bruk av IKT Hver kommune og fylkeskommune velger sin egne IKT-løsninger og IKT-organisering Det er imidlertid en del statlige pålegg som styrer kommunenes IKT-løsninger Lover og regler Pålegg om innrapportering Styring innen de enkelte sektorer Statskonsult og Kommunenes sentralforbund (KS) har en viss samordnende funksjon DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Hvordan skaffe seg oversikt og innsikt? Ulike offentlige publikasjoner: For hvert departement er det en rekke offentlige publikasjoner, blant annet Norske offentlige utreninger (NoU’er) Stortingsmeldinger (St. Mld...) Stortingsproposisjoner Odelstingspropisisjoner Rapporter Høringsnotater ,.. Se f eks. http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/index-b-n-a.html DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Datamaskin-løken – og offentlig IKT-bruk Anvendelser: sluttbrukerorientert (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner,.. .. Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office,.. Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Roller eller perspektiver for IKT i det offentlige Som ’regnemaskiner’, dvs. ren behandling av data Eks statistikk, stat/nasjonalsbudsjettet, Arkiver og databaser, biblioteker Folkeregistret, førerkortregistert, Riksarkivet,.. Automatisert saksbehandling Skatt/ligning, lånekassa, trygdeytelser,.. Kommunikasjons medium: E-post, dokumentoverføring, etter hvert SMS,. Informasjonsformidling Verdensveven : det offentlige ’vindu’ mot omverdene Styrings- og kontrollfunksjoner Innad i forvaltningen, f eks stat- kommune , dept’er- etater Offentlige og næringslivet DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Noen ulike mål for bruk av IKT Rasjonalisering og effektivisering Vekt på å automatisere manuell oppgaveutføring, eks lønn, regnskap, Men også raskere og enklere kommunikasjon IKT i saksbehandling og beslutninger Bruke IKT til å lette informasjonstilgang og utveksling Omorganisering og nye arbeidsformer Nye former for tjenesteyting Elektroniske tjenester til publikum Bedre samspill forvaltningen - næringslivet DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

IKT i det offentlige Noen ulike typer løsninger og systemer Felles infrastruktur og kommunikasjonssløsninger Administrative systemer Lønn, regnskap, arkiv Fagsystemer Trygde- skatt&ligning, lånekassa, toll,..... Brukertjenester Informasjonstjenester, elektroniske skjemaer,... Samarbeidsstøtte E-post, systemer for deling av data, kalendre,.. Samordningsløsninger Systemer som støtter samspill og arbeidsdeling på tvers i forvaltningen DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Fagsystemer Knyttet til den enkelte etats spesielle saksområde Forankret i en delegert myndighet fra Storting og departement Hjemlet i lov(er) forskrifter og annet regelverk Eks: Trygdesystemer Skatt – og ligning Tollbehandling ......... DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Den tradisjonelle forvaltningen? Back-office systemer: Databaser, andre fagsystemer Førstelinje Brukerne – hvordan hadde de det? DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Da Internett/WWW kom – e-forvaltning? Brukerne – de kunne gjøre noe Back-office systemer: Databaser, andre fagsystemer Førstelinje Brukerne ? DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

E-forvaltning fase II Brukerne – de kan gjøre mer Back-office systemer: Databaser, andre fagsystemer Førstelinje DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

E-forvaltning fase III Brukerne – de kan gjøre enda mer Back-office systemer: Databaser, andre fagsystemer Førstelinje DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

E-forvaltning fase IV- nesten sjølbetjening ? Brukerne – de kan gjøre enda mer Alt er førstelinje? DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Automatisering eller informatisering? Automatisering : Drømmen om den ultimale maskin Erstatte menneskelige arbeid (utføring og kontroll) med maskiner Datamaskiner er vel skreddersydd for dette Ønsker vi dette ? Informatisering : Utnytte datamaskinen positive egenskaper, men la menneskene behold styring og kontroll DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Datamaskin-løken – og standardisering Anvendelser: sluttbrukerorientert (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner,.. .. Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office,.. Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Noen problemer ved dagens offentlig sektor Brukerretting av informasjon og elektronisk tjenestetilbud er for svakt utviklet/koordinert Datautveksling og kommunikasjon på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem på mange områder Sikkerhet og tillit rundt elektroniske transaksjoner må bedres Fokus på kost/nytte-vurderinger og gevinstrealisering IKT utnyttes for dårlig til erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og ideutvikling Strategisk lederkompetanse på IKT-området må bedres + AJ-kommentar: Kvaliteten på offentlige data er ofte for dårlig. Men hvor god er det mulig å få den ?? DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen

Oppsummering Målene for bruk av IKT i staten Effektivisering Bedre tjenester mot brukerne (publikum) Bedre samspill med næringslivet Reorganisering av statlige virksomheter Styrke demokratiet Styrke grunnlaget for næringsutvikling generelt Men det er en rekke utfordringer : Sikkerhet og infrastruktur for digital signatur Gjenbruk av data og datautveksling på tvers – men samtidig sikre datakvalitet Bedre kommunikasjon og samvirke mellom etatene DRI1001 h04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen