Forutsetninger for skogproduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

RESSURSER, NÆRINGER OG BOSETTINGER
BIOMASSETILGJENGELIGHET
Litt mer om PRIMTALL.
SKOGFORSIKRING OG STORMEN ”DAGMAR” Informasjon fra Skogbrand, februar 2012.
Kystskogbrukets muligheter i framtida Landbruksseminar i Nordland ” Fremtidsbonden i lokalmiljøet ”
Nye internettsider for Høgskolen i Østfold Resultat fra brukerundersøkelse.
En innføring i boligmarkedet i Oslo
Tynning av gran- og furubestand
Even Mengshoel Evenstad Skog- og trenæringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Verdiskapingsanalysen utført av Norsk institutt.
1 RESULTATRAPPORT 30. april 2010 Kull I-III, alle avsluttede MB utdanninger.
Kommunen har avgjørelsesmyndighet
Finanskrisen Arbeidsledighet i reiselivsnæringen Innvirkninger på Krødsherad kommune Ordfører Olav Skinnes, Krødsherad kommune.
RT – flis i Norge Bjørn Arild Thon Ragn-Sells AS Ikke søppel!
Vestlandet mot resten av landet. Samarbeid eller rivalisering ?
Det førindustrielle Norge
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Premisser for framtidig landbruk i Oppland Honne 8.mai 2013 Merethe Lerfald Bjørnar Sæther.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Hytteutbygging og arealbruk – Noen utviklingstrekk
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
Snåsa kommune Småkraft i Indre Namdal Innlegg på planseminar Snåsa hotell torsdag 13. oktober 2011 Truls Eggen, Snåsa kommune.
Møte på Mære 16/ Av Nils T. Bjørke
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
VEFSN KOMMUNE Landbruksseminar på Helgeland - Framtidsbonden i lokalmiljøet Fru Haugans Hotell, 1.-2-februar 2011.
Elgen i Østfold-Sarpsborg - Bestandsutvikling - Beitetilstand
Norske landskap Ulf Skauli
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2011
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Jordbruksforvaltninga Boplikt
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Framtida for hest som næring potensialet og profesjonalisering
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Geografiprosjekt Våren 2009
Arbeid er førstevalget
Økonomiske virkemidler Skogkultur –etablering og oppbygging av kvalitetsskog inkl miljøhensyn –distriktsprofil –statlig tilskudd pga langsiktige tiltak,
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Treforedlingsindustri og miljø Bjørnar Sæther SGO 2300.
Kristin Granne Avdeling for opplæring og tjenester
Sørlandsbanen i Agder-fylkene - Kristiansandsområdet og jernbane
Avtale om pensjonistavlønning
kommunereform faktagrunnlag - OST - oppdatert
Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal. Namsos Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Resultatkontroll foryngelse.
Skogeierens rolle og muligheter Vårt grønne gull - Mulighetskonferanse Sarpsborg, 3. mai 2012 Ragnhild Borchgrevink Administrerende direktør Viken Skog.
Treslag Jeg kan forskjellige treslag. Gran Grana er jordklodens grønne skjerf.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Regional Utviklingsarena Skog Scandic Rock City, Namsos 5. februar 2016 Skogprosjekt Namdal Knut Sklett Prosjektleder.
Fagsamling skogbruk 2011 Helge Grenne ”Hva forventes av landbruksforvaltningen hos FM”
HOGST AV UNGSKOG Kartlegging H.kl I H.kl II H.kl III H.kl. IV Av
Skog og klima Johan C. Løken
Konjunkturrapport for arkitektbransjen 1H 2017
Vegloven § 54 "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same.
Dette er Storvik i Trøndelag
Den spektrale skogen …og byen
Utskrift av presentasjonen:

Forutsetninger for skogproduksjon 58-71 * nord fra 110 til 180/190 dagers veksttid Indre deler av landet, relativt artsfattige barskogsamfunn Gran, furu, bjørk, or og osp viktigste treslag Nord-Norge + Vestlandet bjørk og furu på store arealer, men grana øker mest i volum

Industriell utnytting av trevirke Mennesket har de siste 1000 år påvirka skoglandskapet Vikingetida Foredling av jernmalm, betydelig eksport Nyere utgravinger i skogene på Østlandet – viser at handelen med Europa var stor, foredling av mineraler ved hjelp av trevirke skapte rikdom!

VESTLANDET Båtbygging, Saltutvinning År 1100-1500, huggenbordenes gullalder overavvirkning langs kysten, innlandet rimelig uberørt av trelasteksporten År 1500-1650 Oppgangssaga kommer, store områder tilgjengelige - fløting til kysten År 1650-1870 Bergverksdrift, ex Rørosvidda, på slutten svært høg avvirkning, dimensjonshogst

Treforedlingstida Overgang fra oppgangs- til dampsager 1890 – treforedlingsindustrien vokste fram Norges skoger med stormskritt mot undergangen!!!!!!!!!! Landskogtakseringa starter Vendepunkt ca 1920, mer fokus på foryngelse og fremtidig produksjon

Bestandsskogbrukets tid fra ca 1950 fra vanskjøtsel til systematisk skogbehandling Lys og varme Tilvekst fordobla siste 70 år Bærekrafig tømmerproduksjon Hva med miljøet????

Norge 275 mill daa ¼ -del er produktiv skog (71 mill daa) Krav til produktiv skog – 0,1 m3/daa i tilvekst. Østlandet – 40% av arealet er produktiv skogsmark Vestlandet – 10% av arealet er produktiv skogsmark

50% av landarealet ligger under barskoggrensa (143 mill daa) 71 mill daa prod skogsmark 17 ” uprod skog 13 ” myr 42 ” andre areal Restriksjoner og vern Vernskoggrense 15 mill daa Oslomarka 2 mill daa Nasjonalparker/naturreservater 2 mill daa

NORGE - VOLUM FORDELT PÅ TRESLAG

NORGE - VOLUM FORDELT PÅ TRESLAG Gran – 54% Furu – 25% Lauv – 21%  Av lauv-volumet: Bjørk 68% Osp 8% Gråor 8% Eik 5%

Bonitet – se figur side 19 Landsbasis, 80% lav og middels Vestlandet, 45% lav og middels Tilvekst kontra avvirking -på 70 år doblet volumet i norske skoger. Avvirkning i % av tilvekst, store regionale forskjeller.

EIENDOMSFORHOLD: Særtrekk i europeisk sammenheng - offentlige eier så lite (skog)areal som i Norge 15% Ca 120.000 skogeiere, dvs mange små skogeiere, men de forvalter små deler hver av skogen i Norge. Gårdsskoger / kombinasjonsbruk jord-skog. 11% av skogeierne forvalter 62% av arealet.

Utvikling siste 40-50 år Akkordlønn manuell arbeidskraft kontra tømmerpris – dramatisk endring Tømmerprisen sunket drastisk i verdi sammenliknet med arbeidslønninger. Hva må da gjøres? (overhead) Rasjonalisering gjennom effektivisering av skogsdrifta

Sysselsetting i skogbruket 1950 – 33.000 skogsarbeidere 1985 – 4.350 ” jfr Kroken Overgang fra fløting til tog/biltransport Fra hest, via traktor til lassbærer Fra svans, øks og barkespade til motorsag og videre til hogstmaskiner

Verdiskapning, primærskogbruket Tømmer 3200 mill Ved 270 mill Juletrær 46 mill Sum 3600 mill

Verdiskapning, totalt Primærskogbruket 3 milliarder Tre- og trevareind 12 ” Treforedlingsind 16 ” Sum 31 ” Hvilke næringer har større betydning i Norge???