Tynning av gran- og furubestand

Presentasjon om: "Tynning av gran- og furubestand"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tynning av gran- og furubestand
Bestandstetthet Naturlig avgang Nytten av tynning Skader av sopper, snø og vind Registreringer i bestand som kan tynnes Tynningsprogram Driftsmetoder ved tynning Økonomiske beregninger Begrunnelser for å vurdere tynning Definisjoner

2 Ungskogpleie Hvorfor utføres ungskogpleie
Bestandets utvikling uten pleie Når skal ungskogpleie utføres Lønnsomhetsberegninger Prioritering av bestand Treantallet Naturlig avgang Arbeidets utførelse Arbeidsmetoder og redskapsvalg Ulike skadetyper Effekten på første tynning Landskapspleie, friluftsliv, flora og fauna

3 Foryngelse Etablering av framtidsskogen Foryngelsens økonomi
Skogbrukets miljøansvar Viktige vekstfaktorer Humus Vegetasjonstypene Foryngelseshogst Hjelpetiltak Naturlig foryngelse Såing Planting

4 Flerbrukshensyn i skogbehandlingen
Flersidig skogbruk Flerbrukshensyn i skogbehandlingen Planlegging i skogbruket Flerbrukselementer

5 Skjøtsel av lauvskog Framtidsutsikter
Lauvskogens areal, volum og tilvekst Ressursutnyttelse Lauvtrær i kulturlandskap og skogreisningsstrøk Skader av sopper, insekter, pattedyr og klima Generelt om bestandspleie Forsømte bestand Stammekvisting Forskjellige lauvtrær Stammevis blanding innen bestand Bestandsvis blanding innen skogområder Lønnsomhetsberegninger Bonitetskurver og produksjonsevne

6 Juletre- produksjon Aktuelle treslag, arter og provenienser
Produksjonsform Produksjonsareal Produksjonstekniske forhold Planting Kulturpleie Høsting Omsetning Krav til kvalitet Skader Økonomi

7 Hogst - plan, metoder og teknikk
Planlegging av foryngelseshogst Felling Vindfallhogst Kvisting Verktøybelte Arbeidsopplegg Ergonomi Førstehjelp

8 Skogsdrift med landbrukstraktor
Landbrukstraktoren Utstyr Planlegging Økonomi Valg av utstyr og metode Gjennomføring av drift

9 Innføring i skogbruk DEL I: Skogens betydning Skogbrukets aktører
Skogbruksplan Tømmeromsetning Skogdriftas økonomi Skogeierens ansvar og utfordringer DEL II: Omløpet Hogstmodenhet Foryngelseshogst Ungskogfasen Tynningsfasen

10 Ressurser og forvaltning
Skogbruk som næring Verdi av skogen din Andre verdsettingsmåter Hogstkvantum og hogstmodenhet Skattlegging av skogbruksinntekter Skogavgift og tilskudd Økonomi i foryngelsesfasen Økonomi i ungskogfasen Maskininvesteringer

11 Vedproduksjon Oppvarming Bioenergi - en miljøvennlig energi
Ved som energibærer Mål og tabeller Vedproduksjon Produksjon og utstyr Salg og markedsføring Økonomi Veiledning i bruk av ved Ildsteder

12 Tømmerdrift med slepebane
Slepebanens oppbygging Planlegging Hogstopplegg Montering av slepebanen, forankringer, maste- og endetre, barduner Forflytting Kjøring av slepebanen Ståltau, skjøting av ståltau Sikkerhet Slepebanen over bukk Slepebanevinsjen som fallbane Slepebane med forlenget rekkevidde

13 Stell og vedlikehold av motorsaga
Renhold og kontroll, daglig og ukentlig Skjøtselsskjema Motorsagkroppen funksjon og oppbygging Skjæreutstyret Sikkerhet og sikkerhetsutstyr Feilsøkingsskjema

14 Skogsdrift med snøscooter
Aktuelle områder for snøscooterdrift Fjellskogen Skogsdrift med snøscooter Planlegging Hogstopplegg Snøscooteren Tømmerdoning Snøvegen som framkomsttrasè

15 Veivedlikehold Hvorfor veivedlikehold Krav til veistandard
Sommervedlikehold Vintervedlikehold Veiopprusting Brovedlikehold Veieiers ansvar Finansiering av veivedlikeholdet Organisering av veivedlikeholdet

16 Virkesutnytting Prisforholdskurver og -tabeller for gran og furu
Hvilke bestand/skogtyper og sortiment bør prioriteres i prisperioden? Spesialtømmer, sagtømmer, massevirke. Utlegg og vrak Avsmalning Toleransegrenser for massevirke og sagtømmer Generelle regler for aptering/kapping Aptering og kapping under hogst Virkeskontrahering Merking av virke Krav til veistandard, leggeplass, snuplass og brøyting Kippetillegg